17.09.2018: Selv sosiale konstruksjoner som utdanningslengde påvirkes av et urettferdig, genetisk lotteri. I mai 1927 falt dommen i saken Buck versus Bell i USAs høyesterett: «Carrie Buck er en tilbakestående hvit kvinne. Hun er datter av en tilbakestående mor i samme institusjon, og mor til en uekte, tilbakestående datter ... Tre generasjoner av idioter er nok» (min oversettelse). 21 år gamle Buck, som hadde vært en ivrig skolepike før fosterforeldrene tok henne ut av skolen for å hjelpe til hjemme, ble sterilisert. Hun trodde hun skulle fjerne blindtarmen (1). Det forrige århundrets tvangssterilisering...

17.09.2018: Bruk av rusmidlet khat kan gi kronisk leversykdom, spesielt hos menn, ifølge en studie fra Etiopia. Tygging av blader fra khatplanten ( Catha edulis) brukes som rusmiddel, særlig blant menn på Afrikas horn, i Øst-Afrika og på den arabiske halvøy. Ved tygging av khatblader frigjøres alkaloider som fører til eufori og våkenhet, lignende effekten av amfetamin. Kasuistikker tyder på at khat kan gi akutt hepatitt og kronisk leverskade, noe som ble undersøkt nærmere i en pasient-kontroll-studie fra Etiopia, utført av norske og etiopiske forskere (1). I studien ble bruk av khat kartlagt gjennom...

17.09.2018: Energidrikker er risikoprodukter som ikke bør inngå i barn og unges kosthold. På grunn av skadevirkningene bør salg av energidrikker til barn og unge forbys. Omsetningen av koffeinrike energidrikker i Norge nådde nye høyder i juni 2018, med nær 3 millioner liter solgt på én måned, en økning på 400 000 liter fra mai måned, og over 60 % økning siden juni 2015 (1). Produktene blir mer og mer utbredt blant barn og unge. I aldersgruppene 10–12 år, 13–15 år og 16–18 år oppgir henholdsvis 19 %, 53 % og 70 % at det hender de drikker energidrikk (2). I 2015 var de tilsvarende andelene 8 %, 32 % og 62 %...

04.09.2018: Kjemsex er bruk av psykoaktive stoffer i forbindelse med sex. Som leger bør vi hjelpe folk til å beskytte seg mot helserisiko. Kjemsex betegner bruk av narkotiske stoffer i forbindelse med sex. Fenomenet, som særlig har blitt beskrevet i europeiske og amerikanske storbyer blant menn som har sex med menn, har fått økt oppmerksomhet i mediene og i forskningslitteraturen de siste tre årene. Leger bør ha kjennskap til praksisen fordi den medfører visse helserisikoer, pasienten kan ha vanskelig for å snakke om det og leger kan spille en konstruktiv rolle i skadereduserende arbeid. Den første norske...

03.09.2018: Nye kreftlegemidler som har dokumentert effekt og markedstilgang i Norge, men som venter på vurdering i Beslutningsforum, setter onkologer i utfordrende etiske situasjoner. Kreftbehandling som har kommet i de siste årene, for eksempel presisjonsmedisin og immunterapi, kan omvandle uhelbredelig kreft til kronisk sykdom. Med slik behandling kan en del pasienter leve i flere år, samtidig som de får opprettholdt arbeidsevne og vedlikeholdt livskvalitet. Beslutningsforum skal sørge for likebehandling og rett prioritering, men systemet lider av at det tar lang tid før sakene er ferdigbehandlet. Og...

03.09.2018: Rusavhengige pasienter i legemiddelassistert rehabilitering behandles i utilstrekkelig grad for hepatitt C. Infeksjon med hepatitt C-virus rammer i vestlige land hovedsakelig personer som har injisert rusmidler, og forårsaker høy dødelighet som følge av levercirrhose og hepatocellulært karsinom. Nye direktevirkende antivirale legemidler kurerer infeksjonen hos de aller fleste uten bivirkninger. WHO har som mål å eliminere virushepatitt som folkehelseproblem innen 2030. I mitt doktorgradsarbeid har vi gjennom kobling av Reseptregisteret og Meldesystemet for smittsomme sykdommer studert omfanget...

01.09.2018: Helsetjenesten trenger leger som ledere. Vi har behov for både klinikere og leger med annen erfaring til å ta på seg lederoppgaver. Forskningen om betydningen av medisinsk ledelse preges av metodologiske svakheter, men funnene indikerer at ledere med medisinsk bakgrunn har positiv innvirkning på helsetjenesten (1–5). Leger som ledere kan også bidra positivt gjennom sin medisinske kunnskap og ved å fremme engasjement og delaktighet i legegruppen (4). På den annen side kan leger som først og fremst vektlegger eget fag og utøver autoritære former for ledelse ha en negativ virkning på...

21.08.2018: Forskning gir i liten grad svar på om fysisk trening er bra for personer med alvorlige psykiske lidelser. Det er gjort for få studier av høy metodisk kvalitet. Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Rådet for psykisk helse utarbeidet en kunnskapsoppsummering om effekten av fysisk trening for personer med alvorlige psykiske lidelser (1). Et systematisk litteratursøk ga 3 696 referanser, hvorav 61 artikler ble lest i fulltekst. Kun to systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet ble vurdert med vår sjekkliste og inkludert i vår oversikt (2). Disse så på effekten fysisk trening hadde for...

20.08.2018: Høyintensitetstrening bedrer ikke kognitiv funksjon hos pasienter med demens. Det viser en ny studie. Effekten av trening på kognitiv funksjon hos pasienter med demens er uviss, og det er behov for randomiserte, kontrollerte studier. I en ny studie publisert i tidsskriftet BMJ, ble nesten 500 personer med mild til moderat demens randomisert til enten et treningsopplegg eller vanlig oppfølging (1). Gjennomsnittsalderen var 77 år. Gruppen som ble randomisert til treningsprogram, fikk trening opptil halvannen time to ganger per uke over fire måneder. Treningen besto av fem minutters oppvarming...

26.06.2018: Det er ikkje så sikkert at det er nevrovitskapen som vil berge psykiatrien. Faget vil truleg stå seg på samstundes å halde fast på andre perspektiv på korleis menneskelege røynsler fører til plager og funksjonssvikt. 8. februar. Torsdag morgon, standard opplegg. Frukost, kaffi, siste nytt frå tidsskrifta. I New England Journal of Medicine skriv dei at prazosin ikkje hjelper mot posttraumatisk stressliding (1). Trudde dei verkeleg at ein α 1-antagonist skulle hjelpe veteranar med å kome til rette med opplevingar på slagmarka? I JAMA Psychiatry Online First rapporterer dei at ruslidingar...

26.06.2018: 22. juli 2011 ble vårt land rammet av de verste terrorhandlingene i nyere norsk historie. Først ble en bombe detonert i regjeringskvartalet. Åtte mennesker ble drept, ti innlagt i sykehus med alvorlige skader og 92 behandlet ved Legevakten i Oslo. Menneskene som oppholdt seg i eller nær regjeringskvartalet opplevde krigslignende scener med skadede og døde. Enkelte hadde problemer med å komme seg ut fra sammenraste bygninger. Deretter fulgte massakren på Utøya. Hendelser som innebærer menneskelig ondskap, som en terrorhandling, gir større risiko for utvikling av psykiske symptomer enn for...

26.06.2018: Den subjektive opplevelsen av en terrorsituasjon kan være mer avgjørende for psykologiske langtidseffekter enn objektive mål for trusselnivå og skadeomfang . I alle nasjonale og internasjonale rapporter hvor man evaluerte forskjellige etaters innsats etter terrorangrepene 22. juli 2011, kom helsevesenet godt ut. Særlig gjaldt det traumebehandlingen. Ringerike sykehus ble endog rost på lederplass i British Medical Journal, og Ullevål sykehus' innsats for de alvorligst skadede er blitt berømmet (1). Nå ser det ut til at også Oslo kommunale legevakt levde opp til kravene om akutt skadebehandling...

26.06.2018: Halvårlig utdeling av azitromycin til alle barn under fem år i afrikanske landsbyer førte til færre dødsfall, men slik praksis kan gi økt resistensutvikling. Azitromycin er effektivt mot infeksjonssykdommer som malaria, pneumoni og bakterielle tarminfeksjoner, som er vanlige dødsårsaker i Afrika sør for Sahara. Det er derfor blitt foreslått at regelmessig azitromycinbehandling av alle barn i utsatte områder kan redusere dødeligheten. Denne hypotesen ble nylig testet i en studie fra Malawi, Niger og Tanzania (1). Rundt 1 500 landsbyer med 200–2 000 innbyggere ble klyngerandomisert til tilbud om...

26.06.2018: De siste 60 årene er insidensen av melanom mer enn tidoblet, mens dødeligheten «bare» er femdoblet. Dette til tross for at behandlingen er nokså uforandret. Økt eksponering for UV-bestråling har vært ansett som dominerende årsak til insidensøkningen, men dokumentasjonsgrunnlaget er svakt. I perioden 2006–15 ble antall føflekkfjerninger nesten doblet. Vi mener tallene tyder på en overdiagnostikk av melanom. Malignt melanom (ICD-10-kode C43), i det følgende kalt melanom, er en kreftform som utvikler seg fra pigmentproduserende celler (melanocytter). Melanomer forekommer hyppigst i huden, men...

26.06.2018: Det finnes gode argumenter på begge sider av dødshjelpdebatten, men det blir misvisende og for lettvint å bruke den gamle hippokratiske eden som grunnlag for en avvisning av dødshjelp. I dødshjelpdebatten blir legeeden ofte presentert som en yrkesfaglig plikt til å være motstander av dødshjelp. I 2012 uttale daværende leder for Rådet for legeetikk, Trond Markestad, at dødshjelp er «i strid med den gamle hippokratiske ed» og dermed med legeetikken (1). Leder og nestleder konstaterte noen år senere at den «hippokratiske legeed forplikter legen til å ikke gi aktiv dødshjelp» (2). På spørsmål om...

12.06.2018: Beslutninger om å innføre nye metoder og ny teknologi i helsetjenesten bør bygge på metodevurderinger, der nytten av tiltaket, tilstandens alvorlighetsgrad og ressursbruken vurderes. I 1998 vedtok Stortinget enstemmig å innføre landsdekkende mammografiscreening i Norge, og fra 2004 har alle norske kvinner i alderen 50–69 år med to års mellomrom fått tilbud om å få utført mammografi (1). Marit Solbjør presenterer i Tidsskriftet resultater fra en studie av dokumenter og referater fra debatten om mammografiscreening i Stortinget våren 1998 (2). Et samlet storting var positivt innstilt til å...

11.06.2018: Den nye diagnosen kjønnsinkongruens er en anerkjennelse av transpersoners rett til selv å bestemme hvem de vil være. Forståelsen av kjønn og kjønnsidentitet er i endring i Norge og internasjonalt. Det må ses som et uttrykk for det når diagnosegruppen «kjønnsidentitetsforstyrrelser», herunder «transseksualisme» og «andre kjønnsidentitetsforstyrrelser», forsvinner fra diagnosemanualen ICD-11 som lanseres i disse dager. I stedet kommer diagnosen «kjønnsinkongruens», som favner også de som verken definerer seg som mann eller kvinne, de som har en ikke-binær kjønnsidentitet. Diagnoseendringen er et...

28.05.2018: Berit Austveg Abort En etisk argumentasjon. 176 s, ill. Oslo: Humanist forlag, 2017. Pris NOK 299 ISBN 978-82-8282-151-3 Berit Austveg har en mangslungen yrkeserfaring, blant annet innen global og reproduktiv helse. Tanken bak denne utgivelsen er ny i norsk sammenheng: en etisk argumentasjon for abortrettigheter. Forfatteren mener ja-siden i abortdebatten vil være tjent med flere verdibaserte argumenter. Hun søker å få frem verdiene som ligger til grunn for abortrettighetene. Boken bør være egnet for et bredt publikum. Vi får først en oversikt over abortlovgivning og -statistikk i norsk og...

28.05.2018: Etterspørselen etter helsetjenester vil påvirkes av økende levealder og et voksende antall eldre i befolkningen. Behovet for helsetjenester vil imidlertid ikke bare gjenspeile antallet i hver aldersgruppe (1–3). Alvorlige og fatale lidelser fører til intensiv bruk av helsetjenester, uavhengig av pasientens alder. Etter hvert som levealderen øker, vil også gjennomsnittsalderen for dødsfallene øke, og den spesielt store helsetjenestebruken i tiden før død vil forskyves til senere alderstrinn. Enkelte forskere har hevdet at det ikke er alder i seg selv, men individenes gjenstående levetid som...

25.05.2018: Såkalte levende nettverksmetaanalyser kan gi raskere svar på spørsmål om effekt av behandlinger slik at man unngår unødvendig forskning. Hva er beste og raskeste måte for å integrere nye enkeltstudier i allerede eksisterende systematiske oversikter? Hvordan kan vi sikre at den forskningen som stadig akkumuleres, raskt blir del av den kunnskapen vi allerede har? Nettverksmetaanalyser er en metode som har fått økt oppmerksomhet i forskning på medisinsk effekt. I såkalte levende nettverksmetaanalyser søker man fortløpende å inkludere direkte og indirekte ny kunnskap for å kunne få sikre svar...

04.05.2018: Et nytt legemiddel mot sørøstasiatisk leverikte gir færre bivirkninger og nesten like god effekt som det som tidligere har vært eneste behandlingsmulighet. Leverikte er en samlebetegnelse på parasittsykdommer forårsaket av trematoder som setter seg i lever og galleveier hos pattedyr. Sørøstasiatisk leverikte skyldes Opisthorchis viverrini, som kan forårsake alvorlig leversykdom, muligens også kreft i galleveiene. Sykdommen er utbredt i Thailand, Kambodsja og Laos med anslagsvis 10 millioner infiserte mennesker. Vanligste smittemåte er inntak av fisk. Den eneste tilgjengelige behandlingen mot...

17.04.2018: Ved forebyggende risikokartlegging i helsetjenesten kan man tidligere identifisere personer med kronisk sykdom og risiko for helse- og funksjonsfall. Tverrfaglig innsats og oppfølging kan da forebygge økt behov for helsehjelp. Risikokartlegging kan også brukes til å planlegge omfordeling av ressurser etter befolkningens behov. Norge har gode helseregistre og derfor gode forutsetninger for å ta i bruk metoden. Forebyggende risikokartlegging (predictive risk stratification) innebærer en systematisk analyse av helsedata fra hele eller deler av befolkningen for å dele dem inn i hvor stor risiko de...

17.04.2018: Hva skjer når de som hjelper, blir et mål for krigføringen? Kunduz Trauma Center var et høyspesialisert traumesykehus i Kunduz i Afghanistan, drevet av Leger uten grenser. Sykehuset åpnet i 2011 og tilbød gratis traumebehandling. Tidligere måtte hardt skadede pasienter reise den lange og farlige veien til Kabul eller Pakistan for å få nødvendig helsehjelp. Oppstarten var beskjeden, men etter hvert ble traumesenteret et velfungerende sykehus med nedslagsfelt for over én million mennesker. 3. oktober 2015 bombet USA sykehuset i over én time. Ifølge Leger uten grenser ble 42 mennesker drept den...

17.04.2018: Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1). Studien fikk voldsom oppmerksomhet både her hjemme og i utlandet: «Fjerner tvilen rundt effekten av det kontroversielle legemiddelet», skrev Norsk helseinformatikk (28.2.2018), «Pop more happy pills» skrev The Sun på forsiden (22.2.2018), og både Reuters (21.2.2018) og The Guardian (22.2.2018) meldte at «legemidlene virker»...

23.03.2018: Direktevirkende antivirale legemidler mot hepatitt C gir helt nye muligheter for å utrydde en «stille epidemi» som i stor grad rammer en marginalisert gruppe i samfunnet. Helsevesenet må imidlertid nå langt flere rusavhengige med behandling, og det må utarbeides strategier for å redusere omfanget av reinfeksjon. Det er akutt behov for koordinerte tiltak som må forankres i en nasjonal handlingsplan. Infeksjon med hepatitt C-virus (HCV) forårsaker stadig økende mortalitet som følge av levercirrhose og hepatocellulært karsinom (1). I vestlige land rammer viruset hovedsakelig personer som har...

19.03.2018: De som genetisk sett har lett for å bli overvektige, har særlig nytte av et sunt kosthold for å gå ned i vekt. Det viser en ny studie. Overvekt skyldes et samspill mellom gener og miljø. I en ny studie som nylig er publisert i tidsskriftet BMJ, ble 14 000 personer fulgt over 20 år (1). Genetisk predisposisjon for overvekt ble fastslått på grunnlag av 77 enkeltnukleotidpolymorfismer. Kostholdsregistreringer ble omregnet til en skår som gikk fra sunt til usunt i henhold til anerkjente skåringsinstrumenter. Analysene viste at personer med genetisk økt risiko for overvekt hadde særlig nytte av et...

19.03.2018: Norsk helsevesen har i mange år gjennomført strenge tiltak for å hindre spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA). I 2015 ble det rapportert inn 2 233 tilfeller av MRSA (43 per 100 000 personår) til Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS), en tydelig økning fra 2014. To tredeler av tilfellene representerer kolonisering (1). Selv om forekomsten av MRSA i Norge er økende, er andelen MRSA av alle S. aureus som påvises i kliniske prøver fortsatt lav: henholdsvis 0,7 % i blodkulturer og 1,2 % i sårprøver (1). Lovkrav og faglige anbefalinger knyttet til håndteringen av...

19.03.2018: Tor Jørgen Melien Forsvarets sanitet Helse for stridsevne 1941–2016. 517 s, ill. Oslo: Dreyers forlag, 2016. Pris NOK 399 ISBN 978-82-8265-175-2 Denne historiske fremstillingen av Forsvarets sanitet ble gitt ut i forbindelse med 75-årsjubileet i 2016. Den følger også den øvrige saniteten i Forsvaret, den sivile helsetjenesten og det vekslende samspillet mellom disse. Forfatteren er historiker og offiser. Innledningsvis omtales forskningsstatus på feltet – med Marinens og Hærens sanitet fra middelalderen til starten av den annen verdenskrig som bakgrunn. Den videre fremstillingen er delt i tre...

05.03.2018: Gunnar Tellnes Helsefremmende samhandling Natur og kultur som folkehelse. 210 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2017. Pris NOK 299 ISBN 978-82-450-1696-3 Gunnar Tellnes er professor i samfunnsmedisin i Oslo. Han har invitert 18 fagfolk til å skrive kortfatta om forskjellige tema som kvar for seg kan påverke helse. Sidan temaet er helsefremjande samhandling, går han ikkje inn i klassisk medisin, der biologiske og psykiske tilstandar hjå den einskilde skal diagnostiserast og behandlast. Dyktiggjering og helseforbetring skjer best i grupper, i samhandling, påstår han. Artiklane har røter i akademia...

05.03.2018: Av 68 legemidler godkjent av de europeiske legemyndighetene hadde kun halvparten dokumentert effekt på pasienters overlevelse eller livskvalitet. Det viser en ny studie. I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet BMJ, undersøkte forskere om legemidler som var blitt godkjent av de europeiske legemiddelmyndighetene (EMA), hadde dokumentert effekt på pasienters overlevelse eller livskvalitet (1). I perioden 2009–13 ble 48 kreftlegemidler med til sammen 68 ulike indikasjoner godkjent, hvorav 17 hadde indikasjon hematologisk kreftsykdom og 51 solide svulster. Hver tiende indikasjon ble...