19.03.2018: Tegnefilmen Snehvit og de syv dvergene hadde premiere i 1937. De syv dvergene har veldig ulike personligheter, og en nærmere gjennomgang indikerer også ulike medisinske diagnoser. Eventyret om Snehvit er velkjent for de fleste. Den amerikanske animasjonsfilmen Snehvit og de syv dvergene var verdens første helaftens tegnefilm. Filmen var basert på brødrene Grimms eventyr Schneewittchen fra 1812 og ble produsert av Walt Disney. Disney ble tildelt en Æres-Oscar og syv(!) ministatuetter for filmen. Dvergene var navnløse i brødrene Grimms originale eventyr, men fikk egne navn og personligheter i...

19.03.2018: Erik Simonsen, Bo Møhlred. Grundbog i psykiatri 2. utg. 1 069 s, tab, ill. København: Hans Reitzels Forlag, 2017. Pris DKK 650 ISBN 978-87-412-6219-2 Psykiatri er et omfangsrikt fag, og den nye utgaven av Grundbog i psykiatri dekker det meste, fra nevrobiologi og psykofarmakologi til sykdomsklassifikasjoner og grunnleggende psykodynamiske begreper. Den retter seg mot alle med interesse for faget, men er nok i hovedsak beregnet på leger som er eller skal bli spesialister i psykiatri. Det er seks hoveddeler, som omhandler grunnleggende nevrobiologi og utviklingspsykologi, undersøkelse og...

15.03.2018: Antidepressive legemidler ved depresjon er mer effektive enn placebo, hevder forfatterne av en ny, stor studie. Men hva er den kliniske betydningen? Effekten av antidepressive legemidler har lenge vært omdiskutert. En ny megastudie som nylig er publisert i tidsskriftet The Lancet (1), viste at antidepressiver er mer effektive enn placebo. Internasjonalt har dette ført til en rekke medieoppslag der man mener at debatten om legemidlenes effekt nå kan legges død. Stemmer det? 522 studier fra perioden 1979–2016 med flere enn 116 000 pasienter og 21 ulike antidepressive legemidler ble inkludert...

05.03.2018: Veileder i akuttpsykiatri (VAP) Sykehuset Østfold og Akershus universitetssykehus. Mobilapplikasjon. Oslo: Sykehuspartner, 2017. Gratis til alle plattformer Veileder i akuttpsykiatri (VAP) er en mobilapplikasjon (app) utviklet av og for leger. Målgruppen er leger i spesialisering i vaktsituasjoner i akuttpsykiatrien. Dette er ofte leger med mindre erfaring, og lett tilgjengelig informasjon er derfor en god idé. VAP krever ingen innlogging og er gratis – dette er et pluss. Når du åpner Veileder i akuttpsykiatri, får du tilgang til informasjon delt i seks hovedtemaer: ICD-10-inndeling...

05.03.2018: I beskrivelsen av symptomene ved delirium brukes flere engelske ord som ikke er lette å oversette til norsk. Hva skal vi kalle awareness, arousal, alertness, attention og consciousness? De fleste deliriumforskere benytter kriteriene i diagnosesystemet Diagnostic and Statistic Manual (DSM-5) (1). Det er særlig ett av punktene som er vanskelig å oversette. Originalversjonen er slik: «A disturbance in attention (i.e., reduced ability to direct, focus, sustain, and shift attention) and awareness (reduced orientation to the environment)». Forstyrrelse av attention og awareness er tillagt økende...

05.03.2018: En kvinne i 60-årene hadde symptomer forenlig med frontotemporal demens og kom på sykehjem. Ved fornyet vurdering ett år senere viste det seg at årsaken til hennes symptomer var en annen. Kvinnen ble frivillig innlagt i akuttpsykiatrisk avdeling etter intoksikasjon med benzodiazepiner, noe som var gjort i suicidal hensikt. Hun hadde hatt vedvarende angst og depresjon de siste fem årene og var blitt fulgt opp av fastlegen. Hun forklarte suicidforsøket ut fra at hun i etterkant av time hos fastlegen følte at hun ikke ble forstått, og hun opplevde ikke noe håp om bedring av sine plager. Ved...

05.03.2018: Det finnes veldokumenterte behandlingsmetoder for pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Pasienter som bor i distriktene, mottar ikke dette tilbudet. Helsedirektoratet må ta diskrimineringen av disse pasientene på alvor. Emosjonelt ustabil («borderline») personlighetsforstyrrelse er en alvorlig psykisk lidelse med høy mortalitet, selvskading og selvdestruktiv atferd. Tilstanden er forbundet med en lang rekke negative livshendelser, som tidlig uførhet, familieproblemer, inngripen fra barnevern, vold, ulykker, rusmisbruk, høy frekvens av andre psykiske lidelser, sosial...

05.03.2018: Helsepersonell kan for lite om delirium, og majoriteten av tilfella vert aldri oppdaga. No blir det arrangert ein internasjonal dugnad for å redusere forvirringa. 14. mars 2018 har fleire internasjonale organisasjonar gått saman om å markere verdas deliriumdag, for å auke medvitet om delirium i helsetenesta og mellom folk flest (1). Når ein følgjer opp pasientar etter ei sjukehusinnlegging, er det mange som treng å snakke om at dei var forvirra under opphaldet. Mange plagast av at dei oppførte seg «dårleg». Delirium har tre kjenneteikn. Det representerer ei forstyrring i klarleik og merksemd...

05.02.2018: Her drøftes grunnlagsforståelse og tendenser 15 år etter artikkelen Modeller og trender i psykiatri – bør nevrobiologi danne en felles basis? I 2002 skrev jeg i en artikkel sammen med Alv A. Dahl at nevrobiologien kunne danne en felles basis for psykiatrifaget (1). Dette var på et tidspunkt da psykiatrien i flere tiår hadde lidd under spliden mellom forskjellige leire av sosialpsykiatriske, psykologiske og rent biomedisinske retninger, med lite gjensidig dialog og anerkjennelse leirene imellom. Hovedanliggendet var at ny biologisk innsikt burde kunne nyansere en reduksjonistisk biomedisinsk...

05.02.2018: I 1934 introduserte den ungarske psykiateren László Meduna konvulsjonsterapi som behandlingsform. På Rønvik asyl i Bodø benyttet de metoden som behandling av schizofreni fra 1938, og da «vi har hatt meget gode resultater av denne behandling, kunde det være av interesse å meddele litt om denne terapi's prinsipper og våre egne resultater», skrev Egil Rian i Tidsskriftet nr. 3/1939 (Tidsskr Nor Lægeforen 1939: 59: 128–38). Konvulsjonsterapi av schizofreni. Av Egil Rian, Bodin. Komplikasjoner. Metoden må stort sett sies å være uten risiko for pt. Meduna har fremkalt over 1 000 anfall uten en...

05.02.2018: Myndighetene har de siste tiårene lagt ned et betydelig arbeid i å forebygge selvmord (1). Spesielt har tiltak i spesialisthelsetjenesten vært et viktig satsingsområde (2). Til tross for dette arbeidet viser tall fra Dødsårsaksregisteret at de nasjonale selvmordsratene ikke har sunket de siste 15 år (3). I 2015 tok 590 mennesker livet sitt i Norge, 109 var menn under 35 år. Det er et stort problem at vi i liten grad når unge menn i psykisk krise med eksisterende hjelpetiltak. Kun 13 % er i kontakt med spesialisthelsetjenesten, og kun 23 % hadde søkt hjelp fra primærhelsetjenesten siste måned...

05.02.2018: Ambulante akutteam kan senke terskelen for å oppsøke hjelp og forkorte responstiden innen psykisk helsevern. Her presenteres erfaringer fra Jæren DPS og noen forslag til grunnleggende krav til akutteam. I Norge ble de første akutteamene i psykisk helsevern etablert rundt år 2000 etter inspirasjon fra de engelske «crisis resolution team». I 2012 var det etablert i alt 61 slike team. I Helsedirektoratets veileder er målsettingen med akutteam å redusere bruk av tvang, unngå unødvendige innleggelser og bidra til økt tilgjengelighet og brukermedvirkning (1). I veilederen oppfordres det til videre...

05.02.2018: Det er ikke alltid lett å se tegnene på selvmordsfare hos unge menn. Etterlattes erfaringer ved selvmord hos unge menn er en kvalitativ studie med 61 nære pårørende og venners erfaringer etter selvmord hos ti unge menn (1). I artikkelen diskuteres det om fremtidens handlingsplaner for selvmordsforebygging bør ha et bredere perspektiv enn dagens sykdomsmodell. De etterlatte i studien vurderte ofte at faren for selvmord hos mennene var liten, på grunn av deres tilsynelatende høye mestringsevne og fravær av tegn på alvorlig psykisk lidelse. Flere av de avdøde hadde hatt relasjonskonflikter forut...

22.01.2018: Mitt faglige forbilde og min gode venn Henrich Bille døde plutselig under sykkeltur i Drammensmarka siste søndag i august, bare 66 år gammel. Henrich ble født 4. juni 1951 og døde 27. august 2017. Etter ti år i allmennpraksis der jeg etter hvert forsto at det var mye jeg ikke forsto, bestemte jeg meg for å ta et sykehusår ved Modum Bads Nervesanatorium for å oppnå spesialiteten. Der ville forsynet at jeg skulle komme under vingene til Henrich, i et team på fire som drev gruppebehandling av pasienter med spiseforstyrrelser og ulike personlighetsproblemer. Året ble til 18 måneder, og jeg nøler...

22.01.2018: Bruk av antidepressive legemidler hos barn og unge øker risikoen for type 2-diabetes, ifølge ny studie. Rundt én av 20 norske barn og unge er plaget med depresjon, og bruken av antidepressiver er stigende (1). Flere studier har vist økt risiko for type 2-diabetes hos voksne som bruker antidepressiver. I en amerikansk studie publisert i tidsskriftet JAMA Pediatrics ble rundt 120 000 personer mellom 5 og 20 år inkludert (2). Barna kom i stor grad fra familier med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Alle hadde brukt antidepressiver av ulike slag: To av tre hadde brukt enten en selektiv...

22.01.2018: Voksne med utviklingshemning har flere helseutfordringer knyttet til kostholdet. For mange er overvekt og følgesykdommer et stort helseproblem. Nylig ble det avdekket mange helserelaterte avvik i den kommunale tjenesteytingen til gruppen. Problematikken er kompleks, og bedring av ernæringsarbeidet må på dagsordenen for at gruppen skal få oppfylt sin lovfestede rett til et helsefremmende kosthold. Mennesker med utviklingshemning er en sårbar gruppe, med kognitive vansker og nedsatt mestringsevne. De har redusert forventet levetid, noe som bør ses i sammenheng med overhyppighet av overvekt og...

22.01.2018: Regjeringen må ta initiativ til en handlingsplan for å utrydde hepatitt C. Hjemløse, personer med rus- og avhengighetslidelser, innsatte og sexarbeidere blir stigmatisert og marginalisert over hele verden. Flere overlappende risikofaktorer og negative livshendelser forsterker sosiale eksklusjonsmekanismer og gjør at gruppene også i høyinntektsland har ekstremt høy sykelighet og dødelighet (1). Kvinner er spesielt utsatt. Sosial eksklusjon dreper. Hepatitt er blant de største problemene (2). Injiserende rusbrukere har særlig høy risiko, og etter få år vil de aller fleste bli eksponert for...

22.01.2018: Politi og helsepersonell er i mange høve dei første som kjem i kontakt med personar som av ulike årsaker kan vere ustabile og i krise. Begge yrkesgruppene har eit særskilt vern mot trugsmål, men det ser likevel ut til å bli handtert ulikt. Kvifor er det slik? Eg er spesialist i psykiatri. Samtidig som at jobben er kjekk, utfordrande og interessant opplever eg diverre at den til tider også er skremmande. Eg har vore redd på jobb, fleire gonger enn det eg synest er greit. Det har auka på etter at eg blei spesialist i psykiatri og fekk vedtakskompetanse til å fatte tvangsvedtak i samhøve med...

08.01.2018: Alderisme kan defineres som fordommer fra en aldersgruppe mot en annen. Det er et videre begrep enn aldersdiskriminering. I 1969 fant den amerikanske legen Ronald Neil Butler (1927–10) opp et nyord på engelsk. Han kalte det «age-ism» og beskrev det som en form for intoleranse overfor eldre mennesker (1, 2). Ordet ble raskt tatt opp i norsk med den direkte oversettelsen «alderisme». Allerede i 1972 er det registrert digitalt i Nasjonalbiblioteket (bokhylla.no) (3). Noe vanlig ord i norsk er det imidlertid ikke blitt. Det finnes ennå ikke i allmennordbøkene, men jeg har likevel inntrykk av at...

08.01.2018: Bruk av tvang i form av beltelegging er en alvorlig frihetsberøvelse og autonomikrenkelse. I denne kasuistikken forteller vi om en pasient som ble beltelagt for å få gjennomført livsnødvendig dialyse. Hvor langt kan man gå for å hjelpe en alvorlig syk pasient som motsetter seg behandling? Problemstillingen reiste vanskelige juridiske og etiske spørsmål. Pasienten var en kvinne i 40-årene med en meget kompleks sykehistorie, både sosialt, somatisk og psykiatrisk. Hun hadde opplevd mange psykiske traumer både i oppvekst og som voksen. I årene før vi ble kjent med henne, hadde hun hatt flere...

12.12.2017: Ole Jacob Madsen Den terapeutiske kultur 2. utg. 222 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2017. Pris NOK 399 ISBN 978-82-15-02861-3 «Norges Fotballforbund avsatte tidenes mest framgangsrike landslagssjef, Egil Drillo Olsen, og erstattet ham med Per-Mathias Høgmo som, i motsetning til systemteoretikeren ”Drillo”, viet spillernes ”indre liv” atskillig interesse og introduserte dem for mindfulness.» Sitatet er fra baksideteksten på Ole Jacob Madsens bok og gir et signal om hans kritiske innfallsvinkel til utviklingen av psykologien fra fag til overordnet, fagoverskridende paradigme. Den terapeutiske...

12.12.2017: Et epileptisk anfall som har opphør av aktivitet eller atferd som det mest fremtredende trekk, klassifiseres som anfall med atferdsstans. International League Against Epilepsy (ILAE) har nylig lansert en ny anfallsklassifikasjon (1). Den norske grenen av foreningen, Norsk Epilepsiselskap, har påtatt seg oppgaven med å implementere den nye klassifikasjonen i Norge. Underveis i arbeidet støtte vi på et problem – hvordan skulle vi oversette «behavioural arrest», dvs. en type fokalt anfall der pasienten plutselig stopper opp i sin aktivitet, «som om bildet fryses»? Vi var usikre på om vi hadde et...

28.11.2017: Endringene i den nye psykisk helsevernloven gir pasientene mer innflytelse på helsehjelpen de får. Innskrenket adgang til bruk av tvang hilses velkommen, men kan by på noen utfordringer. For leger og annet helsepersonell er bruk av tvang uløselig knyttet til håndteringen av personer med alvorlig psykisk sykdom. En påstått overdreven bruk av innleggelse og behandling ved tvang har møtt til dels betydelig kritikk. Det helsepolitiske mantraet om å redusere tvangsbruken i psykiatrien bifalles av offentligheten og fagfolk i feltet (1). I endringene i loven om psykisk helsevern som trådte i kraft 1...

13.11.2017: «Kronisk suicidal» og «kronisk suicidalitet» er uklare begreper som etter vår mening ikke bør brukes. Disse to uttrykkene er nokså nye. Nils Retterstøl ga en definisjon i boken Selvmord fra 1995: «De ‘kronisk suicidale’ er en gruppe mennesker som over lengre tid tar livet av seg ved sitt levesett: våghalsene som stadig tar risikoer og opplever den ene ulykken etter den andre («accident proneness»), alkohol- og medikamentmisbrukere som i det lange løp forkorter sitt liv med mange år, og også mennesker som forsømmer å la seg behandle for sine legemlige lidelser. Til de «kronisk suicidale» regnes...

13.11.2017: Flere hevder at det ikke er mulig å forutsi selvmord og at selvmordsrisikovurderinger kan være skadelige. Vi er uenige i disse påstandene. I 2008 kom Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (1). Det var en milepæl i det selvmordsforebyggende arbeidet i Norge. Retningslinjene er imidlertid blitt kritisert bl.a. fordi noen mener at selvmordsrisikovurderinger ikke er nyttige og at de kan være til skade (2, 3). Det påstås også at det ikke er mulig å forutsi et selvmord, selv ikke blant mennesker med høy risiko (3), og at dette er vist i flere studier (4–7). Slike...

30.10.2017: Per Jørgensen, Søren Bredkjær, Jan Mainz et al. Den kompetente psykiater Inspiration til læger under uddannelse som psykiater. 222 s, tab, ill. København: FADL’s Forlag, 2017. Pris DKK 200 ISBN 978-87-7749-923-4 Denne utgivelsen er først og fremst rettet mot den som skal bli spesialist i psykiatri. Den kompetente psykiater er ment som et supplement til den formaliserte spesialistutdanningen og tar spesielt opp hvordan feltet psykisk helse er organisert i Danmark og utfordringer knyttet til ledelse og samarbeid i helsevesenet. Den er i fire bolker. Det hele starter med en kort introduksjon om...

30.10.2017: Vi liker å tro at medisinske fremskritt er fremkommet på en rasjonell og vitenskapelig måte. Så er ikke alltid tilfellet. Mange av våre mest brukte legemidler er blitt oppdaget ved ren slump. Det gjelder blant annet flere midler mot epilepsi. Mange store fremskritt i medisinen har berodd på rene tilfeldigheter, det gjelder for eksempel Alexander Flemings oppdagelse av penicillinet i 1928. Dette er bare ett av mange eksempler på legemidler som er blitt oppdaget ved ren slump, slik som når man finner uventede effekter av et middel som var ment å virke på noe helt annet (1–3). Slik er det også...

16.10.2017: Eskild Colding-Jørgensen, Troels Wesenberg Kjærred. Klinisk neurofysiologi 240 s, tab, ill. København: Munksgaard, 2017. Pris DKK 325 ISBN 978-87-628-1669-5 Klinisk nevrofysiologi er en av de minste spesialitetene i Norge. Det er få medisinerstudenter og yngre leger som i løpet av sin utdanning får med seg at vi holder på med noe av det mest spennende som finnes – elektrofysiologi av hjernen, perifere nerver og muskler med alle de viktige bruksområdene det har i nevrofag, pediatri og neonatologi, på intensivavdelinger og operasjonsstuer. En grunn til at faget og teknikkene er forholdsvis...

16.10.2017: Jørgen G. Bramness, Tom Vøyvik Rasjonell bruk av angst- og sovemedisiner 208 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2017. Pris NOK 349 ISBN 978-82-15-02628-2 Presentasjonen av forfatterne bringer leseren rett inn i problemkomplekset: Jørgen Bramness er psykiater og epidemiolog. Hans utgangspunkt er at benzodiazepiner og z-hypnotika, brukt på riktig måte, er gode og effektive medisiner. Tom Vøyvik har mangeårig erfaring med personer som har en problematisk bruk av medisinene. Det er mellom disse to ståstedene forskrivende leger arbeider. Benzodiazepiner er effektive, gode og formålstjenlige...

02.10.2017: Sigmund Karterud, Theresa Wilberg, Øivind Urnes Personlighetspsykiatri 2. utg. 533 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 799 ISBN 978-82-05-49462-6 Ordet «personlighet» (gresk: persona) var betegnelsen på masken skuespillerne i de greske tragedier brukte på scenen. Siden da har personlighetsbegrepet utviklet seg i tråd med økende kunnskap, både om normalitet og patologi. Forfatterne har arbeidet med temaet i flere tiår, og nå foreligger en ny utgave. Den forrige ble utgitt i 2010. Denne utgaven er oppgradert med akkumulert forskningsbasert kunnskap de siste 6 – 7 årene. Her...