05.11.2009: Gener som oppreguleres av flere ulike vekstfaktorer fra beinmargsmiljøet og som påvirker ulike prosesser i kreftcellene, kan bli angrepspunkter for nye behandlingsregimer. Hvert år rammes ca. 300 nordmenn av myelomatose (beinmargskreft). Sykdommen kan ikke helbredes, og halvparten av pasientene dør 3–5 år etter diagnose. Unn-Merete Fagerli har funnet frem til gener som kan ha betydning for sykdomsutviklingen. – Gener som oppreguleres av flere ulike vekstfaktorer kan være «knutepunkt» for ulike prosesser og dermed viktige for sykdomsutviklingen. De kan også være gode angrepspunkter for...

05.11.2009: En mann med psoriasis utviklet forhøyet nivå av lever- og muskelenzymer, proksimal muskelsvakhet, erytrodermi og nedsatt allmenntilstand. Histologisk undersøkelse av muskelbiopsi viste imidlertid ingen sikre tegn på polymyositt eller dermatomyositt. En mann i slutten av 50-årene hadde hatt psoriasis og keratosis palmoplantaris i mange år. Han hadde i flere år blitt behandlet med acitretinkapsler (Neotigason 25–50 mg daglig) og det ble ved rutinekontroll påvist stigning av leverenzymer. Serumkonsentrasjonen av γGT steg i løpet av to år fra 100 U/l (normalt 15–115 U/l) til 300 U/l. Ved kontroll...

22.10.2009: Dagens diagnostisering av hjernesvulster kan bli sikrere og mer effektiv ved bruk av matematiske modeller. Der det er mistanke om hjernesvulst, blir pasienten normalt henvist til MR-undersøkelse. Bildene gir en indikasjon på svulstens alvorlighetsgrad, noe som er viktig når man skal avgjøre den videre behandling. Men metodene som ligger til grunn for dette, har mange usikkerhetsmomenter og avhenger mye av den som tolker bildene, mener Kyrre Eeg Emblem. I sin avhandling Combined structural, microvascular and functional mapping of brain tumors for improved diagnosis and treatment planning har...

08.10.2009: Det redaksjonelle arbeidet i Tidsskriftet likner mye på det som gjøres i de store internasjonale tidsskriftene Tidsskrift for Den norske legeforening har som medlem i Committee on Publication Ethics (COPE) og International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE, den såkalte Vancouver-gruppen), tett kontakt med de store internasjonale medisinskvitenskapelige tidsskriftene (1). Som medisinsk redaktør i Tidsskriftet fikk undertegnede anledning til å arbeide som «editorial fellow» i New England Journal of Medicine (NEJM). Der har de i ca. fire år hatt en ordning med årsengasjement for en...

24.09.2009: Resistens mot et protein som hindrer koagulasjon kan forklare hvorfor pasienter med blodkreft har økt risiko for blodpropp. Økt blodkardanning har betydning for prognosen. Pasienter med blodkreft har økt risiko for å få blodpropp. Helene Negaard har undersøkt blodprøver fra pasienter med ulike blodkreftsykdommer for å identifisere faktorer som kan forklare dette. – Pasienter med blodkreft hadde økt tendens til blodpropp, spesielt pasienter med akutt myelogen leukemi. Tendensen til blodpropp ble redusert under behandlingen. Risiko for blodpropp kunne knyttes til ervervet resistens mot aktivert...

24.09.2009: Lungekreft er den tredje hyppigste kreftform i Norge, med over 2 500 nye tilfeller årlig. I Norge er fem års relativ overlevelse 9,7 % for menn og 14,2 % for kvinner (1). På verdensbasis er det estimert at 15 % av lungekrefttilfellene hos menn og 53 % av lungekrefttilfellene hos kvinner ikke skyldes røyking, og dette tilsvarer ca. 25 % av alle lungekrefttilfeller (2). I den vestlige verden er ca. 15–20 % av lungekrefttilfellene ikke tobakksassosiert. Dersom man ser på lungekreft hos aldri-røykere separat, utgjør det den sjuende vanligste kreftdødsårsaken på verdensbasis. I Norge dør flere...

27.08.2009: Pasienten i kasuistikken ovenfor ble omfattende utredet for muskelsymptomer og hudsymptomer. Etter hvert ble det satt i gang behandling med glukokortikosteroider og til slutt stilte man den sjeldne diagnosen hypomyopatisk dermatomyositt. Selv om denne spesifikke diagnosen er svært sjelden, vil en assosiasjon av muskel- og hudsymptomer føre til at differensialdiagnosen dermatomyositt vurderes. Ved polymyositt og dermatomyositt er det observert økt forekomst av malignitet. Malignitet må også has i mente ved andre revmatologiske symptomer. Ved denne kasuistikken med omfattende...

13.08.2009: Norske menn som behandles for testikkelkreft får sjelden tilbakefall, men mange får plager pga. cellegiftbehandlingen. Spesielle genvarianter kan beskytte mot plagene. Norske menn har høy risiko for å utvikle testikkelkreft, men mer enn 95 % blir helbredet. I avhandlingen Long term outcome after treatment for testicular cancer har Jan Oldenburg studert langtidseffekter hos pasienter som ble behandlet for testikkelkreft ved Radiumhospitalet i perioden 1970 – 97. – Vi har sett på forekomsten av sene tilbakefall. I vårt materiale fikk 1,3 % av pasientene sene tilbakefall, og dette er lavt...

13.08.2009: Nevroendokrine svulster er sjeldne, og det oppdages under 200 nye tilfeller årlig i Norge. I en nylig publisert oversiktsartikkel er det imidlertid beskrevet en 72 % økning i insidens i Norge fra perioden 1994 – 97 til perioden 2000 – 04 (1). Gjennomsnittlig overlevelse er fem år ved nevroendokrine svulster, men overlevelse kan være lang, selv ved metastatisk sykdom. Prevalensen av denne kreftformen er derfor høyere enn insidensraten skulle tilsi. Nevroendokrine svulster kan utvikles i en rekke anatomiske lokalisasjoner, og vanligst er karsinoider i tarmsystemet eller lungebronkier, mens en...

25.06.2009: Overvektige kvinner som er lite aktive fysisk, som hadde lav fødselsvekt og fikk første menstruasjon i ung alder, har ofte høye østrogennivåer. Dette gir økt risiko for brystkreft. Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. I Norge er brystkreft også vanligste dødsårsak hos kvinner i alderen 35 – 55 år. Antall nye brystkrefttilfeller øker parallelt med økende forekomst av overvekt og lite fysisk aktivitet i befolkningen. I avhandlingen Metabolic profile, physical activity, estradiol and breast cancer har Aina Emaus undersøkt faktorer som påvirker brystkreftrisiko og overlevelse. –...

28.05.2009: Pasienter med multiple primære maligne melanomer i hud kan ha mutasjon i gener som regulerer cellesyklus. Slike mutasjoner er særlig hyppig når nær familie har hatt melanom. Risikoen for kutant malignt melanom er høyere når nære familiemedlemmer eller pasienten selv har hatt malignt melanom tidligere. Dette kan skyldes både ikke-genetiske og genetiske faktorer. Mutasjoner i to gener som regulerer cellesyklus disponerer for melanom: CDKN2A-genet, som koder for tumorsuppressorproteinene p16 INK4a og p14 ARF, og CDK4-genet, som i mutert form fører til tap av CDK4-proteinets evne til å binde p16...

28.05.2009: Biobanken med DNA fra pasienter med malignt melanom er et samarbeid mellom flere forskningsmiljøer. Artikkelen utgår fra et samarbeid mellom melanommiljøene ved Haukeland universitetssykehus og Oslo universitetssykehus ved Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Med bistand fra Kreftregisteret er det etablert en biobank med DNA fra pasienter med multiple primære maligne melanomer i hud. Sentrale i prosjektet er professorene Anders Molven og Lars Akslen ved Gades institutt og Haukeland universitetssykehus. Deres grupper har studert biologiske markører og genmutasjoner ved flere kreftformer. Fra...

28.05.2009: Pasienter som brukte religiøs tro i mestringen av kreft i terminalfasen benyttet mer aggressive behandlingsformer i den siste uken av livet enn andre pasienter. En prospektiv amerikansk studie omfattet 345 pasienter med kreft i avanserte stadier. Pasientene ble vurdert med et validert spørreskjema som måler grad av religiøs mestring (1). De ble deretter fulgt opp til død, i gjennomsnitt 122 dager etter inklusjonstidspunktet. Pasienter med høyere grad av religiøs mestring enn gjennomsnittet for gruppen benyttet i større grad respirasjonsstøtte (justert OR 2,8) og livsforlengende behandling...

14.05.2009: Forekomsten av primært lymfom i sentralnervesystemet hos norske pasienter med aids er redusert i perioden 1989 – 2003, men er økt hos andre. Prognosen er ikke blitt bedre. Dette viser Ingfrid Salvesen Haldorsen i avhandlingen Primary central nervous system lymphoma in Norway, 1989 – 2003. Incidence, clinical features, histopathological findings, imaging characteristics, treatment, and outcome in a 15-year national material. Studien er basert på data fra Kreftregisteret. – I løpet av perioden var det 127 nye tilfeller av primært lymfom i sentralnervesystemet i Norge. Selv om...

16.04.2009: Risiko for prostatakreft blir ikke redusert ved bruk av vitamin E, vitamin C eller selen som kosttilskudd. Det viser to store randomiserte studier fra USA. I en randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie der 14 600 mannlige amerikanske leger ble fulgt i ti år, ga tilskudd av 400 IU vitamin C hver annen dag og 500 mg vitamin C daglig ingen effekt på forekomsten av prostatakreft (1). En annen randomisert, placebokontrollert studie omfattet 35 500 menn fra USA, Canada og Puerto Rico. Her var konklusjonen at 200 µg selen daglig alene eller i kombinasjon med 400 IU vitamin E heller ikke...

16.04.2009: En metabolitt kalt sarkosin er høyere i urin og plasma fra prostatakreftpasienter enn blant friske menn. Forskere har ved å benytte kromatografibasert massespektroskopi nå isolert 1 126 metabolitter fra prøver fra prostatavev, serum og urin (1). De identifiserte 87 metabolitter hvis mengde var forskjellig hos menn med prostatakreft sammenliknet med friske menn. Nivået av metabolitten sarkosin (N-metylglysin) var høyere jo mer avansert kreftsykdommen var, og kunne påvises i urin og plasma. Forskergruppen gjorde så celleforsøk og viste at ved å hemme danningen av sarkosin ble prostatakreftceller...

16.04.2009: Studier i cellelinjer kartlegger nye biologiske mekanismer som styrer spredning av kreft og som har betydning for respons på behandling. Moderne kreftbehandling er basert på kunnskap om det biologiske grunnlaget for vekst og spredning av kreftsvulster. Åse Bratland ved Tumorbiologisk avdeling, Radiumhospitalet, har brukt cellelinjer for å kartlegge nye signalmekanismer som styrer spredning av kreftceller. – Vi har studert metastasegenet Com1. I cellelinjer som uttrykker Com1 hemmes cellevekst av vitamin D3. Com1 er også høyt uttrykt i hjernemetastaser fra kreftpasienter. Vi tror at dette genet...

26.03.2009: De fleste pasienter med amyotrofisk lateral sklerose (ALS) dør av respirasjonssvikt, ofte ved CO₂-narkose. Respirasjonssvikt debuterer gjerne som anstrengelsesdyspné, døsighet, morgenhodepine, svekket konsentrasjonsevne eller utmattelse (fatigue). Etter hvert utvikles det hviledyspné, ortopné, svekket hostekraft og sekretstagnasjon. Mekanisk ventilasjon kan gis invasivt via trakeostomi eller ikke-invasivt via maske, og kan lindre symptomer og forlenge livet. Både American Academy of Neurology, European Federation of Neurological Sciences, European ALS Consortium og uavhengige eksperter...

12.03.2009: Paraneoplastiske nevrologiske sykdommer (PNS) er en samlebetegnelse for en gruppe tilstander som rammer nervesystemet sekundært til kreftsykdom i et annet organ, og som sannsynligvis er mediert via autoimmune mekanismer. Samlet forekommer disse tilstandene hos under 1 % av alle kreftpasienter, og er hyppigst ved svulster i lunger, thymus, bryst og indre genitalia (1). Sammenhengen mellom visse former for nevrologisk sykdom og kreft har vært kjent i mange tiår, men først i slutten av 1980-årene lyktes man å vise at mange pasienter med paraneoplastiske nevrologiske sykdommer har spesifikke...

12.02.2009: Forhøyet verdi av prostataspesifikt antigen (PSA) er en grunn til å henvise til urolog for mistanke om prostatakreft, men verken denne eller andre markører er spesielt godt egnet til å påvise sykdom tidlig. Prostata vokser med alderen hos de fleste menn. Dette kan gi vannlatingsplager. Prostataveksten er ofte godartet, men kan også være et tidlig tegn på begynnende kreftutvikling. Peder Gjengstø har gått gjennom et klinisk materiale som omfattet 872 pasienter der det var mistanke om tidlig prostatakreft. Han har studert PSA-verdi og verdi av andre markører, vekst av prostata og hvor mange...

29.01.2009: Det er få eksempler på at vanlige kreftformer kan gå spontant tilbake og forsvinne. Norske forskere tror at slik regresjon kan forekomme ved brystkreft i et tidlig stadium. I diskusjonen om mammografiscreening har begrepet «overdiagnostikk» stått sentralt. Det dreier seg om svulster med ondartet histologi og godartet sykdomsforløp. I slike tilfeller får kvinnen behandling, men ingen vet om behandlingen er nødvendig eller ikke (1). Nå har forskere sammenliknet forekomst av brystkreft hos kvinner i aldersgruppen 50 – 64 år i Akershus, Oslo, Rogaland og Hordaland før og etter innføring av...

29.01.2009: Kreftceller som overlever kjemoterapi, har annen proteinrespons enn genetisk identiske celler som dør av medikamentet. Studier av en cellepopulasjon kan skjule fysiologiske særtrekk ved de enkelte celler. Lite er kjent om et medikaments effekt på enkeltcellenivå. Nå har forskere fra USA og Israel studert effekten av et kjemoterapimedikament, camptothecin, på humane kreftcellers proteinrespons (1). Ved hjelp av retrovirus konstruerte de et bibliotek på 1 200 cellekloner fra lungekarsinomceller. I hver av disse celleklonene knyttet man opp et gen for fluorescerende protein til et spesifikt...

01.01.2009: En amerikansk forskningsgruppe har i musestudier undersøkt om sår og sårtilheling påvirker tumorvekst i brystet. Stikk eller kirurgiske prosedyrer blir benyttet i forbindelse med diagnostisering og behandling av brystkreft. Dette medfører sår og sårtilheling i brystet. Resultater fra museforsøk tyder på at sårtilheling fører til akselerert tumorvekst (1). Mus med brystkreft ble påført sår i brystregionen eller på ryggen, og tumorveksten ble sammenliknet med svulster hos kontrollmus uten sår. Forskerne fant at sår i brystet førte til akselerert vekst av svulsten. Sår lenger unna svulsten hadde...

01.01.2009: Tilskudd av folat, vitamin B₆ og vitamin B 12 endrer ikke forekomsten av kreft. Det viser en stor randomisert studie med amerikanske kvinner. B-vitaminer er viktige for DNA-syntese og metylering, og det kan derfor tenkes at de spiller en kreftforebyggende rolle. Den amerikanske WAFAC-studien (Women’s Antioxidant and Folic Acid Cardiovascular Study) ble opprinnelig designet for å undersøke effekten av kombinert B-vitamintilskudd på risikoen for nye kardiovaskulære hendelser hos kvinner over 42 år som enten hadde kardiovaskulær sykdom eller flere kardiovaskulære risikofaktorer. 5 442 kvinner ble...

01.01.2009: Gapet mellom behov og tilgjengelige ressurser (fig 1) (1) fører til daglige prioriteringer på ulike nivåer i helsevesenet. Disse avgjørelsene kan medføre at pasienter nektes potensielt nyttig diagnostikk og behandling. Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, de regionale helseforetakene og Legeforeningen har derfor med rette igjen satt prioriteringer på dagsordenen (2) –  (4). Avveininger rundt fordelingen av helsetjenester befinner seg i et komplekst samspill mellom fag og politikk. Klein og andre har påpekt at profesjonsinteresser kan...

01.01.2009: Indikasjoner og resultater etter leverreseksjon ved Rikshospitalet ble for noen år siden presentert for Tidsskriftets lesere (1). I de senere år er mulighetene for kirurgisk fjerning av maligne leversvulster blitt større. Flere svulster eller affeksjon av begge leverlapper behøver ikke lenger bety at pasienten er inoperabel. De aksepterte kriteriene for inoperabilitet er derfor få ved moderne indikasjonsstilling (2). Fjerning av en større del av leveren kan imidlertid representere en utfordring og innebærer oftest reseksjoner utover de standardiserte formelle høyresidige (segment 5, 6, 7 og 8)...

04.12.2008: Adjuvant behandling med tamoksifen har ikke effekt på østrogenreseptorpositive svulster som også uttrykker apolipoprotein D. Uttrykk av proteinet i primærsvulsten er også assosiert med dårligere prognose hos pasienter over 70 år. Prognostiske og prediktive faktorer som tumorstørrelse, spredning til aksillære lymfeknuter og hormonfølsomhet, benyttes for å velge den best mulige behandlingen til kvinner med brystkreft. Hormonfølsomme svulster kan behandles med antiøstrogene medikamenter som tamoksifen. I avhandlingen Apolipoprotein D and androgen receptor in breast cancer – determination methods...

04.12.2008: Forekomsten av nevroendokrine svulster øker både i Norge og USA. Nevroendokrine tumorer ble tidligere kalt karsinoider. Disse svulstene utgår fra nevroendokrine celler, er relativt sjeldne og produserer ofte substanser som gir opphav til spesifikke kliniske symptomer som ved karsinoid syndrom. Det gastromedisinske miljøet i Trondheim har lenge drevet forskning innen nevroendokrinologi. Vi ønsket derfor å kartlegge forekomsten av nevroendokrine tumorer (1). Et samarbeid med Yale University gjorde at forekomsten av slike tumorer i Norge og USA kunne sammenliknes. Data ble samlet fra...

04.12.2008: Alvorlig hypertensjon i svangerskapet er forbundet med redusert risiko for testikkelkreft hos sønnen. Grunnlaget for testikkelkreft legges i fosterlivet, og forstyrrelse i balansen mellom østrogener og androgener antas å utgjøre en risikofaktor. Ved preeklampsi endres nivåene av både kjønnshormoner og humant choriongonadotropin (HCG). Nå har forskere fra Sverige og Italia undersøkt om det er en sammenheng mellom føtal eksponering for svangerskapshypertensjon og preeklampsi og risiko for testikkelkreft (1). Studien omfattet 293 menn med testikkelkreft identifisert ut fra det svenske...

04.12.2008: I Norge har det siden 1951 vært obligatorisk å rapportere krefttilfeller til Kreftregisteret. Korrekte og komplette data i Kreftregisteret er vesentlig for kreftforskningen og ved evaluering av behandling, screening og forebygging. Datamaterialet i Kreftregisteret har i alle år vært basert på tre kilder. Siden 1998 har Kreftregisteret dessuten hatt tilgang til sykehusenes pasientadministrative system for ytterligere komplettering og kvalitetskontroll (1) (ramme 1). Den viktigste kilden for registreringen er patologilaboratoriene, som sender kopier av svar på biopsi, cytologi...