02.09.2014: Rask kognitiv forverring og akutt funksjonssvikt kan ha flere årsaker. Ved korrekt diagnose, behandling og rehabilitering kan man gjenvinne opprinnelig funksjonsnivå. En aldrende hjerne med vaskulære endringer er sårbar ved interkurrent sykdom. En gift kvinne i midten av 70-årene med tidligere godt funksjonsnivå innlegges fra legevakten med 2 ukers sykehistorie med gradvis økende forvirring, irritabilitet, uvelhet, redusert kraft i høyre hånd og generelt nedsatt bevegelighet. De siste to dager var det tilkommet synsfeltutfall mot høyre. Fra tidligere hadde hun hypertensjonsbehandling med...

02.09.2014: Forskning kan av og til oppleves som monotont og omstendelig. Da kan jeg finne motivasjon i å tenke stort og pompøst om det vitenskapelige puslespillet, selv om min egen brikke er liten og beskjeden. 5 μl klar væske suges opp i en pipettespiss. Det er nesten ikke til å tro at noe så lite kan romme noe interessant. Det ser ut som en hvilken som helst liten vanndråpe. Men jeg vet hvor den kommer fra. Dråpene kommer fra liv der fingrene ikke lenger vil skrive. Der kroppen ikke kommer i gang når det er blitt grønn mann. Der fanget ikke har ro til å ta imot barnebarnet med billedboken. Jeg kjenner...

02.09.2014: Herpes zoster innebærer økt risiko for hjerneslag de første seks månedene etter utbruddet. Forskere har analysert data fra britiske allmennleger for perioden 1987 – 2012 og identifiserte over 6 500 personer med herpes zoster som senere fikk et hjerneslag (1). Deltakerne fungerte som sine egne kontrollpersoner – slaginsidensen i perioden etter zosterutbruddet ble sammenliknet med slaginsidensen senere. Forekomsten av hjerneslag var signifikant økt i perioden etter utbruddet. Det var høyest risiko de første fire ukene, med en aldersjustert insidensrate på 1,63 (95 % KI 1,32 – 2,02). Risikoen...

19.08.2014: Både norske og europeiske retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag har som mål at slagpasienter behandles likeverdig. Men i Norge har ikke alle pasienter tilgang til en slagenhet, og kvaliteten på de enkelte enheter varierer. Behandlingskjeden ved mistanke om hjerneslag bør starte med en effektiv blålystransport. Kliniske tegn på transitorisk iskemisk atakk (TIA) er å regne som «hjernens ustabile angina». European Stroke Organisation (ESO) regner TIA og hjerneslag som likevektige grunner for akutt hjelp og utredning. Umiddelbar nevroradiologisk diagnostikk er avgjørende...

05.08.2014: Forbigående åpning av skalletaket bedret overlevelsen etter hjerneslag med intrakranial trykkstigning, men pasientenes funksjons-nivå et halvt år senere var dårlig. Iskemisk infarkt i a. cerebri media kan utvikle seg til malignt hjerneinfarkt med et hjerneødem som forskyver deler av hjernen nedover mot det store nakkehullet og truer vitale hjernestammefunksjoner, såkalt herniering. I en nylig publisert studie ble om lag 100 pasienter over 61 år med denne type hjerneslag randomisert til enten konservativ behandling eller nevrokirugi innen 48 timer fra symptomdebut (1). Den konservative...

05.08.2014: Duchennes muskeldystrofi er den vanligste formen for muskelsykdom i barnealder, og en av de mest alvorlige. Sykdommen er progredierende, arvelig og rammer nesten utelukkende gutter (1). Ved inngangen til 1990-årene var gjennomsnittlig levealder for pasientgruppen knapt 20 år (1, 2). De siste 20 år har imidlertid behandlingen og oppfølgingen endret seg mye, slik at barn som får diagnosen i dag kan ha håp om å overleve og ha etter forholdene god livskvalitet inn i 30 – 40 års alderen (1, 3). I denne artikkelen gir vi en oversikt over sykdommen, med vekt på nyere kunnskap om behandling samt...

01.07.2014: Er demens forbeholdt mennesker eller kan gnagere også rammes? Vi trenger dyreforsøk for å lære prinsippene om hvordan hjernen fungerer, men vi må ikke glemme at slike forsøk bygger på dyremodeller. Demens slik det er definert i dagens medisinske litteratur, er fremdeles unikt for mennesket. En forsker som studerer atferden til hunder, aper, rotter, snegler, gullfisk eller andre dyr, kan oppdage at dyrene oppfører seg som om de er i stand til å tenke over fremtiden. Det å oppføre seg som om man har en slik evne, og det faktisk å besitte evnen er ikke det samme. Dyr klarer ikke å tenke over...

01.07.2014: Det er økt forekomst av medfødte misdannelser hos barn født av kvinner med epilepsi sammenliknet med barna til kvinner i den øvrige befolkningen (1). Det kan være flere mulige årsaker til dette, blant annet genetiske faktorer, epileptiske anfall under graviditeten og teratogene effekter av antiepileptika (1). Flere tidligere studier av antiepileptikaassosierte føtopatier har hatt begrenset verdi fordi de har vært retrospektive og basert på små og selekterte pasientgrupper (2) –  (4). Det er derfor nokså beskjeden kunnskap om den teratogene risikoen knyttet til enkeltpreparater. Særlig gjelder...

01.07.2014: En kvinne i 40-årene ble innlagt ved universitetssykehus med to ukers sykehistorie med økende hodepine, gangvansker og nedsatt allmenntilstand. Hun hadde mange års sykehistorie med uveitter og nevrologiske symptomer bak seg, men på tross av omfattende utredning var diagnosen fortsatt usikker. En kvinne i 40-årene ble innlagt fra lokalsykehuset for utredning av økende hodepine, gangvansker og nedsatt allmenntilstand. Symptomene hadde forverret seg de siste to ukene, men hun hadde en lang sykehistorie bak seg. I forbindelse med utredningen ble pasientens tidligere sykehistorie gjennomgått...

01.07.2014: En ung jente ble innlagt med brudd i underekstremitetene etter en trafikkulykke. Ved innleggelsen var hun våken, klar og orientert, men i påvente av operasjon ble hun vanskeligere å få kontakt med. Selv om det ikke var erkjent skade på luftveier eller lunger, hadde hun flere oksygenmetningsfall og trengte tilførsel av oksygen. En tidligere frisk jente i tenårene ble innlagt etter at hun som fotgjenger var blitt påkjørt av en personbil. Ved innleggelse hadde hun lett amnesi for hendelsen, men var våken, klar og orientert, Glascow Coma Scale (GCS) 15. Vitale variabler var normale – puls 95 slag...

17.06.2014: En kvinne i 80-årene ble funnet på gulvet i sitt hjem. Hun var hypoterm, forvirret og hadde smerter i nakken. Ambulansepersonalet observerte rykninger i høyre bein. Pasienten fikk forbigående respirasjonsstans med ledsagende bevissthetstap og ble innlagt ved medisinsk avdeling. Grov nevrologisk undersøkelse ved innkomst viste normale funn. Hun løftet på armer og bein og gikk med støtte. Nakkefunksjonsundersøkelse er ikke beskrevet i journalen. EKG viste rask atrieflimmer. Hun ble undersøkt med CT av hodet, blodprøver, urinstiks, blodgass, rytmeovervåkning og EEG for mistanke om infeksjon...

13.05.2014: En kvinne tidlig i 30-årene ble innlagt i sykehus med akutte pareser i venstre kroppshalvdel. CT-angiografi viste okklusjon av høyre a. cerebri medias hovedstamme, og det ble startet intravenøs trombolytisk behandling. Under pågående infusjon ble hun sendt til Oslo universitetssykehus for endovaskulær behandling. Det ble utført vellykket embolektomi, med rekanalisering av arterien og rask klinisk bedring. Angiogrammene viser venstre fremre kretsløp før (venstre) og etter (høyre) prosedyren. National Institutes of Health Stroke Scale (NIHSS) ble skåret til 11 poeng ved innkomst (moderat...

08.04.2014: Blodtrykksmedisiner brukt i akuttfasen av et hjerneinfarkt ga ikke høyere overlevelse eller færre senkomplikasjoner. Høyt blodtrykk er en kjent risikofaktor for iskemisk hjerneslag, og blodtrykkssenkende medikamenter er veletablert forebyggende behandling. I en studie fra Kina er effekten av medikamentell senking av blodtrykket i akuttfasen av hjerneinfarkt undersøkt. Studien omfattet over 4 000 pasienter med hjerneinfarkt synlig på CT eller MR innen 48 timer fra symptomdebut. De som hadde systolisk blodtrykk over 220 mm Hg, alvorlig hjertesykdom eller som hadde fått trombolytisk behandling...

08.04.2014: I dag er godt over halvparten av de nye legene kvinner. Kvinnene har i løpet av et århundre erobret medisinen, men den akademiske medisin er fortsatt mannsdominert. I 2006 var det flere kvinner enn menn som tok medisinsk doktorgrad, mens andelen kvinner i professor I- og professor II-stillinger var henholdsvis 20 % og 10 % (1). Helt opp til våre dager er det eksempler på at kjønn spiller en rolle ved vurderingen av akademiske kvalifikasjoner (2). I Tidsskriftet er det tidligere beskrevet diskriminering av en kvinne ved ansettelse av reservelege ved Kvinneklinikken ved Rikshospitalet i 1914 (3)...

25.03.2014: Et barn i skolealder ble innlagt etter en episode med forbigående afasi og hemiparese. Det ble gjort MR av hodet med angiografisekvenser som viste innsnevring av øvre deler av begge arteria carotis interna. På MR-bildet så man at stenosen fortsatte videre og omfattet proksimale deler av a. cerebri media (svarte piler). Rundt de trange partiene så man mange, små kollaterale blodkar (hvite piler). Moyamoya er en sjelden sykdom i hjernens blodkar og innebærer en progressiv stenosering av toppen av a. carotis interna og de avgående arteriene fra Willis’ arterielle sirkel (1). Det oppstår en...

11.03.2014: Antallet eldre i befolkningen øker (1), og aldring er en sentral risikofaktor for å utvikle demens av Alzheimers type (2). Det er forventet at forekomsten av sykdommen vil bli fordoblet de neste 20 år. For eldre kan en depresjon medføre nedsatt hukommelse og redusert oppmerksomhet (3) samt svikt i eksekutive funksjoner, dvs. evnen til å planlegge, regulere og iverksette sammensatte kognitive operasjoner (4). Hos eldre med depresjon kan kognitiv svikt være fremtredende (5), tidvis slik at pasienten oppleves å ha en demenssykdom, kalt «depresjon med demensliknende atferd». Svekkede...

25.02.2014: Få hjerneslagpasienter med språkvansker får tilbud som er i tråd med nasjonale retningslinjer. Rehabiliteringen starter gjerne for sent og behandlingsintensiteten er for lav. En hovedårsak er en uavklart ansvarsdeling mellom helse- og utdanningssektoren, noe som er et særnorsk fenomen. Etter min mening bør alt ansvar for språk- og kommunikasjonsvansker hos voksne overføres til helsevesenet. Språkvansker (afasi) på grunn av hjerneslag er en alvorlig funksjonsnedsettelse som medfører enda mer redusert livskvalitet og deltakelse i aktiviteter enn hjerneslag uten afasi (1). En firedel av...

25.02.2014: Angiotensinreseptorblokkeren candesartan har god effekt som anfallsprofylakse hos pasienter med migrene. Dette viser to norske studier. Migreneforebyggende medisiner brukes for lite. Dette kan skyldes begrenset effekt, bivirkninger og kontraindikasjoner. Vår forskningsgruppe var den første som viste at angiotensinreseptorblokkeren candesartan er bedre enn placebo som migreneforebyggende medisin (1). Candesartan er etter dette blitt tatt i bruk mot migrene i mange land, til tross for at det ikke er blitt gjort studier som bekrefter effekten. I en ny placebokontrollert studie har vi sammenliknet...

11.02.2014: Frontotemporal demens rammer ofte unge mennesker. Kan denne snikende sykdommen forklares ut fra våre gener? Nylig omtalte NRK en 38 år gammel mann som fikk diagnosen frontotemporal demens (1). Lenge skjønte ikke kona at han var syk, fordi han fungerte på jobb og ikke var preget av dårlig hukommelse. Men han var endret – der han før likte svart, likte han plutselig hvitt, og han gikk fra å like krim til å se på Barne-TV. Og han sluttet å gå ut med venner. De tidlige symptomene på demens kan være vanskelige å fange opp, særlig hos unge mennesker (2). Pasienter med frontotemporal demens kan...

11.02.2014: Et sommerfugl-gliom er et gliom som involverer begge hjernehalvdelene ved at det vokser gjennom corpus callosum, nervebanene som krysser midtlinjen i storhjernen. Når svulsten vokser symmetrisk i de to hjernehalvdelene, får man et karakteristisk bilde som minner om en sommerfugl. Differensialdiagnoser ved sommerfugllesjoner i corpus callosum er lymfom i sentralnervesystemet, tumefaktiv multippel sklerose og toksoplasmose. Figuren viser kontrastforsterkede T₁-vektede MR-bilder av et sommerfugl-gliom med kraftig perifer kontrastoppladning og sentral nekrose, typisk for et glioblastom. Sommerfugl...

11.02.2014: Antall eldre over 65 år vil stige betraktelig, og det forventes en kraftig økning av demensrammede de nærmeste årene. Vi har ikke god oversikt over hvor mange som faktisk har demens i Norge eller hvor mange som vil bli rammet i fremtiden. Slik oversikt er nødvendig for å planlegge fremtidige helse- og omsorgstjenester for befolkningen. På verdensbasis rammes en ny person av demens hvert fjerde sekund, og i 2010 ble det anslått at 36 millioner hadde demenssykdom (1). Anslaget for 2013 er 44 millioner, men det er knyttet usikkerhet til disse tallene. Noen forskere mener estimatene dreier seg kun...

11.02.2014: Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) er en nevrodegenerativ sykdom som rammer øvre og nedre motornevroner (2). Sykdommen forårsaker progredierende pareser og medfører død etter få år grunnet respirasjonssvikt. Frontotemporal demens (FTD) er en nevrodegenerativ lidelse karakterisert av kognitiv svekkelse, atferdsforandringer, språkforstyrrelser og personlighetsendringer. Sykdommen medfører progredierende degenerering av nevroner i frontallappen og/eller i fremre temporallapp (3). Amyotrofisk lateral sklerose ble tidligere betraktet som en ren motorisk lidelse som ikke påvirket mentale funksjoner...

28.01.2014: I et foredrag publisert i Tidsskriftet nr. 11/1934 tas det til motmæle mot datidens «gjengse opfatning av nevrologien som den slette prognoses og den håpløse terapis spesielle disiplin». Ragnar Forsberg gjør rede for den «rivende utvikling i løpet av de to siste decennier» på området tumor cerebri. Men først må man få orden på terminologien (Tidsskr Nor Lægeforen 1934; 54: 561 – 73). Nyere resultater innen den cerebrale diagnostikk. Foredrag, holdt i Sarpsborgs og Drammens lægeforeninger. Av Ragnar Forsberg, reservelæge. I centralnervesystemet finnes der et stort antall forskjellige...

28.01.2014: Valproat er et potent antiepileptikum med særlig effekt ved generaliserte epilepsier. Det er også godkjent indikasjon ved bipolar lidelse. De senere år er det kommet solid dokumentasjon på at bruk av valproat i svangerskapet gir økt risiko for medfødte misdannelser, kognitiv svikt og autisme hos barnet. Det gikk ikke mange år etter thalidomidtragedien i 1962 før man fant at også barn eksponert for antiepileptika i svangerskapet hadde økt forekomst av medfødte misdannelser sammenliknet med ikke-eksponerte barn (1). Dessverre har det lenge hersket usikkerhet om hvor utbredt dette problemet...

28.01.2014: Ammoniakk er svært toksisk for hjernen. Norske forskere har funnet ut hvorfor. Ammoniakk er nødvendig for danningen av aminosyrer, men er også et toksisk avfallsprodukt. Hvis nivået av ammoniakk i blodet blir for høyt, slik som ved leversvikt, kan det føre til kramper, koma og i verste fall død. Ammoniakk dannes også ved nedbrytningen av nevrotransmittoren glutamat og kan spille en rolle ved epilepsi hos barn. En norsk forskergruppe har i samarbeid med amerikanske forskere vist at ammoniakk hemmer transporten av kalium i gliaceller i hjernen. Dette fører til opphopning av kalium i væsken rundt...

28.01.2014: Ny forskning tyder på at skadelige stoffskifteprodukter «vaskes vekk» fra hjernen når vi sover. Alle virveldyr sover. Hvis ikke, dør de. Men vi vet ikke hvorfor vi må sove. Ny forskning viser en mulig mekanisme (1, 2). I to studier ble det funnet at en stor del av cerebrospinalvæsken tar en «omvei» gjennom hjernevevets intercellulærrom. Hos mus skjer dette spesielt under søvn og anestesi. Fluorescerende stoffer ble infundert i cisterna magna. Sporstoffene strømmet gjennom hjernevevet i mye større grad hos sovende dyr enn hos de våkne. Søvn økte også utvaskingen av radioaktivt merket...

28.01.2014: Antitrombotisk behandling og/eller kateterbasert lukking kan forebygge residiverende cerebrovaskulære episoder hos pasienter med åpent (eller patent) foramen ovale og transitorisk iskemisk anfall (TIA)/embolisk hjerneinfarkt. De norske retningslinjene for kateterbasert lukking er basert på systematiske oversikter (1), og forebyggende behandling praktiseres noe ulikt. Vi presenterer her en ung pasient med embolisk hjerneinfarkt og åpent foramen ovale. Deretter diskuterer vi diagnostikk og behandling på generelt grunnlag ut fra oppdatert internasjonal litteratur, inkludert nyere resultater fra...

14.01.2014: Epilepsi er kanskje den mest komplekse funksjonsforstyrrelsen i hjernen. Til tross for økende kunnskap om tilstanden og et mangfold av tilgjengelige medikamenter, opplever en tredel av pasienter gjentatte og invalidiserende anfall (1). Per i dag er nær alle antiepileptika rettet mot nevroner, i hovedsak mot kanaler og reseptorer i cellemembranen. Ny kunnskap om gliaceller (fra gresk gloios; klebrig substans) har imidlertid ført til økt forståelse av epilepsi og åpnet døren for helt nye behandlingsstrategier. Formålet med denne artikkelen er å oppsummere tilgjengelig kunnskap om gliaceller og...

14.01.2014: Nevrofysiologisk er epileptiske anfall karakterisert ved nevronal hypereksitabilitet og hypersynkroni, dvs. anfall som forårsakes av hyperirritable nevroner med tendens til å fyre samtidig (synkront). Unormale elektriske utladninger i én eller et fåtall celler er imidlertid ikke tilstrekkelig til å utløse et epileptisk anfall. Til dette trengs aktivering av et hypereksitabelt cellenettverk i hjernen. Epilepsi anses derfor i dag å være en nettverkssykdom (1). Det er fundamentale fysiologiske forskjeller i epileptogenesen mellom fokale og generaliserte epilepsier, noe som forklarer forskjellene...

10.12.2013: Utmattelse i akuttfasen av hjerneslag predikerer dårligere fysisk helse, men ikke mental helse, 18 måneder senere. Dette er hovedfunnet i en norsk kohortstudie som fulgte opp 95 personer med førstegangs hjerneslag i 18 måneder (1, 2). Hensikten var å undersøke om utmattelse i akuttfasen etter gjennomgått hjerneslag predikerer selvrapportert fysisk og mental helse 18 måneder senere. Pasientene ble rekruttert ved to akuttsykehus i østlandsområdet. Pasientene besvarte spørsmål i standardiserte intervjuer mens de var innlagt og i løpet av de første to ukene etter hjerneslaget. Selvrapportert...