10.09.2009: De fleste søvnlidelser kan behandles effektivt. Likevel lider 10–15% av alvorlige og langvarige søvnproblemer Søvnen er svært viktig for god helse. Alle som har opplevd en natt med dårlig søvn, vet hvordan det kan påvirke humør, konsentrasjon og yteevne neste dag. Tidsskriftet vil i dette og de neste to numrene dekke ulike aspekter ved fenomenet – fra basale søvnreguleringsmekanismer til utredning og behandling av de viktigste søvnsykdommene. Søvnsykdommer deles inn i seks hovedkategorier: insomni, søvnrelaterte pusteforstyrrelser (søvnapné m.fl.), døgnrytmeforstyrrelser, narkolepsi/andre...

26.03.2009: De fleste pasienter med amyotrofisk lateral sklerose (ALS) dør av respirasjonssvikt, ofte ved CO₂-narkose. Respirasjonssvikt debuterer gjerne som anstrengelsesdyspné, døsighet, morgenhodepine, svekket konsentrasjonsevne eller utmattelse (fatigue). Etter hvert utvikles det hviledyspné, ortopné, svekket hostekraft og sekretstagnasjon. Mekanisk ventilasjon kan gis invasivt via trakeostomi eller ikke-invasivt via maske, og kan lindre symptomer og forlenge livet. Både American Academy of Neurology, European Federation of Neurological Sciences, European ALS Consortium og uavhengige eksperter...

26.03.2009: Tobakksrøyking induserer legemiddelmetaboliserende enzymer. Røykere har derfor høyere dosebehov enn ikke-røykere av for eksempel klozapin, olanzapin og teofyllin. Ved røykeslutt oppheves denne induksjonen, med fare for bivirkninger dersom dosen ikke reduseres. Legemiddelinteraksjoner oppstår som oftest når to legemidler kombineres. Næringsmidler, naturmidler, rus- og nytelsesmidler kan imidlertid også påvirke effekten av legemidler. Et aktuelt eksempel er tobakksrøyking, som kan påvirke både farmakodynamikk og farmakokinetikk av legemidler (1) –  (3). Den farmakodynamiske effekten er primært...

12.03.2009: Det er en svak sammenheng mellom luftforurensning og lungefunksjon blant ti år gamle skolebarn i Oslo, særlig hos jenter. Sammenhengen ble bare funnet for luftstrømmens utpustingshastighet, ikke for utpustingsvolumet. – Liknende kjønnsforskjeller er påvist i andre studier. Våre resultater kan tyde på at trafikkrelatert luftforurensning hovedsakelig påvirker de mindre luftveiene. Dette kan forklares med at slik forurensning inneholder store mengder av de minste partiklene, sier Bente Oftedal. I sin avhandling Residential outdoor air pollution exposure: assessment of exposure and asthma-related...

12.03.2009: Forbindelser som fører til intracellulær frigjøring av nitrogenoksid kan være effektive mot Mycobacterium tuberculosis. Reaktive nitrogenforbindelser spiller en viktig rolle i organismens forsvar mot mykobakterielle infeksjoner. Bisykliske nitroimidazoler kan omdannes til biologisk aktive metabolitter som kan generere reaktive nitrogenforbindelser, som nitrogenoksid. Nå har amerikanske forskere undersøkt effekten av slike metabolitter på Mycobacterium tuberculosis (1). Den baktericide nitroimidazolen PA-824 omdannes til tre primærmetabolitter, hvorav hovedmetabolitten er den korresponderende...

26.02.2009: En ung mann med helårsrhinitt plages gjentatte ganger av akutt dyspné. Han får diagnosen astma, men til tross for behandling med terbutalin og budesonid blir han over tid gradvis verre. Først to år etter første dyspnéanfall kommer man frem til en løsning på problemene. En 39 år gammel mann oppsøkte legevakten med akutt tungpust som oppsto samme kveld mens han satt hjemme. Han hadde tidligere vært frisk bortsett fra at han det siste året hadde hatt plagsom rhinitt. Det er beskrevet fra legevakten at han hadde både inspiratorisk og ekspiratorisk stridor. Det var ingen tegn til infeksjon. Han...

26.02.2009: I omkring 15 % av nyoppståtte astmatilfeller hos voksne er eksponering i arbeidet vesentlig for utvikling av sykdommen (1). Korrekt diagnose er en forutsetning for å kunne igangsette adekvate tiltak når astma opptrer som følge av eksponering i arbeidet. I tilfeller som skyldes sensibilisering mot allergener i arbeid, vil tidlig intervensjon kunne bedre prognosen vesentlig. Dette forutsetter at legene kan identifisere tilstanden og evner å iverksette nødvendige tiltak. Går det mer enn et år etter symptomdebut før sanering av de aktuelle allergener, vil imidlertid mer enn halvparten av...

29.01.2009: Utredning av tungpust er en vanlig, men av og til utfordrende problemstilling både i allmennpraksis og ved indremedisinske poliklinikker og avdelinger. Denne sykehistorien viser at utredningen kan være komplisert og at samarbeid mellom ulike spesialiteter er nyttig. En mann i 60-årene ble vurdert ved lungepoliklinikken på et lokalsykehus etter at han de siste to-tre måneder hadde hatt betydelig tungpust, både ved anstrengelse og i hvile. Grunnet tendens til ankelødemer hadde han brukt vanndrivende medisiner en tid forut for konsultasjonen. For øvrig brukte han ingen faste medisiner. Han var...

29.01.2009: Kvinner i fruktbar alder som har uregelmessig menstruasjon, har mer astma, mer allergi og dårligere lungefunksjon enn kvinner med regelmessig menstruasjon. Francisco Gómez Real har i sin avhandling undersøkt hvorvidt kvinnelige kjønnshormoner kan forklare individuell predisposisjon for astma. 8 588 europeiske kvinner i alderen 25 – 54 år deltok i studien i perio-den 1990 – 2002. – Et overraskende funn var at kvinner i fertil alder med uregelmessig menstruasjon hadde mer astma og allergi, og dårligere lungefunksjon. Vi fant at også kvinner i overgangsalderen er utsatt, særlig dersom de er...

29.01.2009: Karsinoid hjertesykdom er en komplikasjon til nevroendokrine svulster, særlig de som oppstår i tynntarmen. Pasienter med karsinoid hjertesykdom har ofte utbredte levermetastaser og samtidig det «karsinoide syndrom» forårsaket av tumorproduserte sirkulerende vasoaktive substanser som serotonin, takykiner og bradykiner (1). Karsinoid hjertesykdom oppstår hos 35 – 70 % av pasienter med karsinoid syndrom (2, 3), og er karakterisert av plakkliknende fibrotiske subendotellesjoner (1). Lesjonene fører til endokardial fortykkelse både i veggen og i klaffene, med retraksjon og fiksering av klaffene som...

18.12.2008: Barn født av mødre som røyker i svangerskapet, har økt risiko for luftveisinfeksjoner og ørebetennelse. Fedme hos mor under svangerskapet er også forbundet med økt risiko for luftveisplager hos barna. Dette viser Siri Eldevik Håberg i avhandlingen Early life exposures and respiratory health in infancy. Med utgangspunkt i Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa) har hun studert hvordan påvirkning i fosterlivet og like etter fødsel kan ha betydning for barns risiko for ørebetennelse, infeksjon i nedre luftveier og andre luftveisplager frem til 18 måneders alder. – Vi vet jo at det er en...

06.11.2008: Luftveisplager, spesielt tung pust og hoste, gir økt risiko for en for tidlig død av hjerte- og lungesykdommer. Luftveisplager, som piping i brystet, tung pust eller hoste kan være tegn på lunge- og luftveissykdom eller hjertesykdom. Anne Frostad har undersøkt om det er sammenheng mellom slike symptomer og dødelighet. Datagrunnlaget er befolkningsstudien i Oslo, som ble utført i juni 1972, hvor over 17 500 personer i alderen 15 – 70 år svarte på et spørreskjema. Halvparten oppga at de hadde luftveisplager. – Vi har undersøkt sammenhengen mellom luftveisplager og generell dødelighet, død på...

06.11.2008: En ny vaksine mot lungekreft viser lovende resultater og gir lite bivirkninger. Man tror at den kan være spesielt effektiv i kombinasjon med cellegift og strålebehandling. Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv hos både menn og kvinner i Norge. I avhandlingen New diagnostic and therapeutic approaches in non-small cell lung cancer har Paal Fr. Brunsvig ved Onkologisk avdeling, Radiumhospitalet, undersøkt nye behandlingsmetoder for pasienter med ikke-småcellet lungekreft. – Vi har utviklet en ny kreftvaksine, telomerasepeptid. Høyt nivå av telomerase er karakteristisk for mange ulike...

23.10.2008: En viktig mekanisme for utvikling av silikose er nå klarlagt. En norsk forskerlinjestudent har stått sentralt i arbeidet. Silikose er en kronisk lungesykdom som skyldes lengre tids innånding av kvartsholdig støv. Silisiumkrystaller deponeres i lungene utenfor rekkevidde for den mukociliære transport og fagocyteres av makrofager som utskiller proinflammatoriske cytokiner og faktorer som kan indusere fibrose. Mekanismen for hvordan silisiumkrystaller og andre krystaller aktiverer immunceller er lite kjent. Ny forskning har nå bidratt til å kaste lys over dette (1). NALP3 er et medlem av familien...

23.10.2008: Artikkelen er skrevet av åtte forskere fra USA, Tyskland og Norge. Artikkelen er et samarbeid mellom University of Massachusetts Medical School, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Ludwig-Maximilians Universität. Hoveddelen av arbeidet ble gjort i USA. Eivind Ottersen Samstad er forskerlinjestudent ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, og den eneste norske forfatteren på artikkelen. Hans veileder er Terje Espevik. Samstad var våren 2008 ved University of Massachusetts Medical School med veiledning fra Eicke Latz, som...

28.08.2008: Snusbruken øker, og kanskje særlig blant medisinstudenter? Og skadevirkningene av dagens forbruksmønster vil først bli erkjent etter 2020 Mens forekomsten av røyking faller drastisk blant ungdomsskoleelever, er det samtidig en klart økende snusbruk blant unge. Øverland og medarbeidere viser i en artikkel i dette nummer av Tidsskriftet at snusbruken har økt med 6 % hos guttene og 300 % hos jentene fra 2004 til 2007 (1). I en annen artikkel viser Lund og medarbeidere at kvinnelige studenter oftere enn jevnaldrende kvinner bruker snus. De spår en økning i snusbruken, særlig hos kvinner (2). Det...

28.08.2008: De som var studenter i Norge i 1960-årene og deler av 70-årene hadde sin formative ungdomstid i en periode da røyking var allment akseptert i de fleste sosiale sammenhenger (1). En undersøkelse ved Universitetet i Oslo i 1969 viste at bare 28 % av de mannlige og 31 % av de kvinnelige studentene rapportere at de ikke røykte regelmessig eller hadde vært røykere (2). I dag er røyking desimert, sosialt deklasserende og avnormalisert (3). Bruken av snus, derimot, er økende, har gjennomgått en statusheving og er i ferd med å normaliseres på mange sosiale arenaer hvor røyking representerer et...

28.08.2008: I 2006 røykte 24 % av den norske befolkning tobakk daglig og 11 % røykte av og til (1). I 2000 ble rundt 6 % av norske leger regnet som dagligrøykere (2, 3). Selv i Sverige, som har Europas laveste prevalens av røyking, regnes fortsatt dette som et betydelig helseproblem (4). For befolkningen som helhet er derfor røykeavvenning det helseforebyggende tiltak som har størst potensial (5). En betydelig del av befolkningen er i løpet av et år i kontakt med lege, og legene har derfor ansvar for og anledning til å forebygge røykerelatert sykdom. Røykfrie leger har et større engasjement til å drive...

28.08.2008: Røykevanene i den voksne befolkningen i Norge har endret seg i løpet av de siste 30 – 40 årene. I 1973 røykte 51 % av mennene daglig og 32 % av kvinnene (1). I 2006 var det 24 % dagligrøykere blant både menn og kvinner. Mens nedgangen hos menn var nokså jevn i hele denne tidsperioden, kom nedgangen hos kvinnene, alle aldersgrupper sett under ett, først etter 1998. At nedgangen hos kvinner ikke var synlig i totaltallene tidligere, skyldtes en kohorteffekt. Innen de forskjellige aldersgruppene var nedgangen temmelig parallell for begge kjønn (2). Nedgangen i røyking har ikke vært like entydig i...

28.08.2008: Heilt sidan Statens tobakksskaderåd (no Sosial og helsedirektoratet, Avdeling tobakk) starta sine landsrepresentative røykjevaneundersøkingar i 1973, har talet på vaksne menn som røykjer dagleg gått gradvis nedover. Det året var 52 % av mennene daglegrøykjarar. I 2006 var dette redusert til 24 % (1). Sidan det var få røykjarar blant middelaldrande og eldre kvinner tidleg i 1970-åra, låg talet på kvinnelege daglegrøykjarar på same nivå nokså lenge (31 – 34 %), sjølv om analysar av spesifikke alderskohortar viste at røyking var på retur også blant kvinnene (2). Blant ungdom og unge vaksne har...

28.08.2008: De siste årene er det publisert en serie nye, longitudinelle, populasjonsbaserte studier som tyder på selv lavfrekvent bruk av cannabis kan gi økt risiko for psykose og schizofreni, også kontrollert for andre risikofaktorer. Den hittil grundigste oversikten ble nylig publisert i The Lancet (1). I gjennomsnitt var det 40 % økt risiko (oddsratio 1,4) for psykose etter bruk av cannabis noen ganger. Ved mer omfattende bruk økte oddsratioen til 2,1. I Norge har det vært liten oppmerksomhet rundt disse funnene. Cannabis ble introdusert i Vesten i 1960-årene. I introduksjonsfasen var bruk av stoffet...

29.05.2008: En enkel poengberegning basert på astmatisk besvær innen første to leveår kan forutsi astma hos ti år gamle barn. Det viser Chandra Sekhar Devulapalli i sin avhandling Inhaled corticosteroids in children: use and effects of early treatment on asthma and lung function. Prevalence of asthma and the impact of severity in early life on later asthma in childhood, som utgår fra Universitetet i Oslo. Beregningsmetoden Devulapalli utviklet er basert på lett tilgjengelige kliniske data og ingen laboratorietester og er derfor lett å ta i bruk. Studien viste en høy risiko for å utvikle astma samt...

17.04.2008: Hvert år meldes mer enn 2 000 nye tilfeller av lungekreft i Norge til Kreftregisteret, i 2006 hele 2 322 (1). Nesten alle pasienter som er helbredet for lungekreft er operert, og prognosen er best for dem som opereres i tidlig sykdomsstadium. I et nylig publisert populasjonsbasert materiale fra Kreftregisteret (3 211 pasienter) var total femårsoverlevelse for opererte 46% (2). Tilsvarende tall for ikke-opererte er ca. 3%. I 2002 redegjorde vi i Tidsskriftet for en serie pasienter meldt til Kreftregisteret med lokalisert lungekreft uten lymfeknutespredning – med andre ord en teknisk operabel...

03.04.2008: Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en langsomt progredierende sykdom. Den hyppigst kjente årsak til sykdommen er røyking (1). Nær 10 % av den voksne befolkningen i Norge er rammet, og prevalensen øker kraftig med stigende alder (2). Som følge av redusert lungefunksjon har pasientene lav livskvalitet. Det anslås at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved kronisk obstruktiv lungesykdom er dobbelt så høye som utgiftene ved astma, og de er raskt økende (3). Behandling verken reverserer eller hindrer utvikling av sykdommen, men kan mildne symptomene, redusere antall akutte forverringer og deres...

03.04.2008: Ny forskning viser at undergrupper av astma kan knyttes til spesifikke gener involvert i inflammasjonsrespons. Dette er kunnskap som kan bidra til bedre individuell behandling. Forekomst av astma øker i de fleste vestlige land og er nå den hyppigste årsak til sykehusinnleggelser hos barn. Astma er en inflammatorisk lungesykdom hvor både miljø og arv er av betydning. I avhandlingen Asthma and allergy in childhood: genetics of the inflammatory reaction viser Monica Cheng Munthe-Kaas ved Barneavdelingen, Ullevål universitetssykehus hvordan gener involvert i inflammasjonsrespons er assosiert med...

15.11.2007: Et kort, desentralisert kurs om kronisk obstruktiv lungesykdom og spirometri for primærleger kan gi økt bruk av spirometri i allmennpraksis. Spirometri er nødvendig for å stille diagnosen kronisk obstruktiv lungesykdom i tidlig fase. Vi ønsket å undersøke om et kurs blant allmennpraktikere kunne føre til økt bruk av denne metoden (1). Personalet ved fem kommunelegekontorer i Ofoten-regionen gjennomgikk i tidsrommet desember 2002–januar 2004 et tre x tre timers kveldskurs om kronisk obstruktiv lungesykdom og spirometri. Innen to dager etter første sesjon ble det gitt fire timers praktisk...