08.09.2015: Den viktigste differensialdiagnosen til epilepsi hos unge voksne er psykogene ikke-epileptiske anfall. Slike anfall kan ytre seg svært forskjellig, og det er som regel sammensatte bakenforliggende årsaker. Optimal behandling av de rammede fordrer tett samarbeid mellom nevrologien og psykiatrien. Psykogene ikke-epileptiske anfall (psychogenic, non-epileptic seizures, PNES) er epilepsiliknende anfall som ikke skyldes epilepsi. Dette er den viktigste differensialdiagnosen til epilepsi hos ungdom og voksne (1, 2). Etiologi Etiologien er kompleks. Man antar at både psykogene faktorer (angst...

16.06.2015: Diagnosen epilepsi kan nå stilles etter kun ett uprovosert epileptisk anfall. Dette gir bedre muligheter for å komme tidlig i gang med behandling hos særlig anfallsutsatte pasienter. Epilepsi er et paraplybegrep som omfatter en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er epileptiske anfall. Innenfor fagfeltet epileptologi har det i mange år vært vanskelig å oppnå internasjonal enighet om helt grunnleggende temaer, som en klinisk definisjon av epilepsi. International League Against Epilepsy (ILAE) har kommet frem til en todelt definisjon. Den teoretiske...

21.04.2015: Det er viktig å holde seg oppdatert ved å lese fagartikler. Enda viktigere er det å huske det man leser En student spurte meg nylig i en fullsatt sal: «Må vi lese hele kapitlet til eksamen?» Han skjønte ikke vitsen med å lese alt, siden det meste uansett ville bli glemt. Hva handlet det om, det siste sammendraget du leste? Hvem var førsteforfatter? Og hva sto i diskusjonen? Klarer du å svare på dette, er det imponerende. Mange klarer det ikke. Artikler man leser, kan glemmes fort. Det er dessuten en formidabel oppgave å holde styr på alt som kommer på trykk. Har det da i det hele tatt noe for...

11.11.2014: Mange hodepinepasienter har bedre objektiv søvnkvalitet enn friske personer uten hodepine, men opplever likevel redusert subjektiv søvnkvalitet. Hodepine kan både lindres og utløses av søvn. Det er funnet reduserte smerteterskler hos hodepinepasienter og hos friske etter søvndeprivasjon. I doktorgradsarbeidet mitt ønsket vi å sammenlikne subjektiv og objektiv søvnkvalitet, smerteterskler og affektive symptomer hos pasienter med tensjonshodepine og migrene med personer uten hodepine. Migrenepasientene ble også delt inn etter tid for anfallsstart: under søvn/ved oppvåkning (søvnmigrene) eller på...

17.06.2014: En kvinne i 80-årene ble funnet på gulvet i sitt hjem. Hun var hypoterm, forvirret og hadde smerter i nakken. Ambulansepersonalet observerte rykninger i høyre bein. Pasienten fikk forbigående respirasjonsstans med ledsagende bevissthetstap og ble innlagt ved medisinsk avdeling. Grov nevrologisk undersøkelse ved innkomst viste normale funn. Hun løftet på armer og bein og gikk med støtte. Nakkefunksjonsundersøkelse er ikke beskrevet i journalen. EKG viste rask atrieflimmer. Hun ble undersøkt med CT av hodet, blodprøver, urinstiks, blodgass, rytmeovervåkning og EEG for mistanke om infeksjon...

12.11.2013: Mer forskning på klinisk relevans av ikke-medikamentell smertebehandling vil kunne ha stor betydning for mange Smerter i en eller annen form er meget vanlig i befolkningen (1). Smerter kan være invalidiserende, men det er ofte ingen sammenheng mellom grad av påvisbar skade og smertenivå. Lette og kortvarige smerter kan til en viss grad anses som ufarlige, subjektive helseplager som vi alle er mer eller mindre sensitive for (2). Disse krever oftest ingen behandling, mens pasienter med moderate og sterke smerter som påvirker daglig funksjon, kan ha stor glede og nytte av adekvat behandling. Det...

06.08.2013: Utredning av sjeldne medfødte nevromuskulære sykdommer kan være vanskelig. Selv om muskelbiopsi og nevrofysiologisk utredning gir viktig informasjon, kan det være genetiske undersøkelser som gir fasiten – noen ganger etter pasientens død. Tidlig i 1990-årene fikk et ubeslektet foreldrepar en datter. Moren hadde et friskt barn fra et tidligere forhold. Svangerskap og fødsel var normale, fødselsvekt 3 010 g. Jenta hadde litt sitringer i beina etter fødselen, men var for øvrig klinisk upåfallende. Seks uker gammel ble hun akutt dårlig og innlagt i den lokale barneavdelingen med rask og hvesende...

11.06.2013: Allerede i en babylonsk tekst fra år 1050 f.Kr. er det beskrevet en person med epilepsi som utviklet psykose (1). Sammenliknet med den generelle befolkning er det i en rekke studier funnet økt forekomst av psykiatriske lidelser blant personer med epilepsi (2, 3). Omvendt er det også funnet økt forekomst av epilepsi blant personer med psykiatriske sykdommer (4, 5). Mens det i faglitteraturen har vært stor oppmerksomhet rundt den bidireksjonale sammenhengen mellom epilepsi og depresjon, har sammenhengen mellom epilepsi og psykose vært mindre påaktet – dette til tross for at epilepsirelaterte...

11.06.2013: Elektroencefalografi (EEG) er først og fremst nyttig i diagnostikken av epilepsi og andre hjernesykdommer (1), men det er flere grunner til at EEG også er en viktig undersøkelse i psykiatrisk praksis. For det første er det komorbiditet mellom alvorlig psykiatrisk sykdom og epilepsi. Depresjon rammer mange pasienter med epilepsi (2, 3). Samtidig har pasienter med depresjon tre til sju ganger økt risiko for å utvikle epilepsi (4). Det er også påvist en tilsvarende relasjon mellom schizofreni og epilepsi (5). Epileptiske anfall kan også imitere psykiatrisk sykdom eller utløse episoder med...

07.05.2013: Fremkalt respons-undersøkelser (evoked potentials, EP) er nevrofysiologiske undersøkelser som gir diagnostisk informasjon om ledningsevnen i viktige ledningsbaner i sentralnervesystemet. Prinsippet er å registrere elektriske svarpotensialer fra ulike deler av nervesystemet etter stimulering av adekvate sanseorganer eller nervebaner, inkludert synsbanene, hørselsbanene, det sensoriske og det motoriske system. Klinisk nytteverdi er kartlagt for mange sykdommer (1, 2). Med kognitive responser (event related potentials, ERP) bedømmes oppmerksomhet og mer kompliserte kognitive prosesser. Fremkalte...

05.03.2013: Til tross for at epilepsi sannsynligvis er underdiagnostisert blant eldre (1, 2), er både insidens og prevalens av epilepsi nå høyere blant dem som er over 65 år enn i noen annen aldersgruppe (3, 4). Den økte forekomsten av hjerneslag og nevrodegenerative sykdommer i befolkningen har gjort epilepsi til en av de vanligste nevrologiske tilstandene hos eldre (5, 6). En fersk amerikansk studie av personer over 65 år viste en årlig insidensrate på 240/100 000 innbyggere (7), mens den i den generelle befolkningen er estimert til 33 – 52/100 000 (8, 9). En norsk studie med 1 053 sykehjemsbeboere...

05.02.2013: Ved konvensjonell nevrografi, som brukes i klinisk praksis, måles funksjonen til hele perifere nerver. Denne rutineundersøkelsen beskriver kun funksjonen til de raskeste, tykke myeliniserte fibrene, men gir ingen informasjon om tynne nervefibre (Aδ-fibre og C-fibre). Majoriteten av nervefibrene i kroppen er umyelinsierte tynne C-fibre. Disse fibrene har mange undergrupper: To hovedgrupper er de efferente nervefibrene som tilhører det autonome nervesystemet og de afferente nervefibrene som medierer temperatur, kløe og smerte (fig 1). Ulike typer smertefibre beskrives nedenfor. I tillegg finnes...

05.02.2013: I løpet av de siste 30 år har intraoperativ nevrofysiologisk monitorering utviklet seg fra å være en interessant undersøkelsesmetode til å bli en akseptert og vanlig benyttet metode for å beskytte pasienten mot nevrologiske skader under operasjoner (1). Spesielt ved skolioseoperasjoner og nevrokirurgiske operasjoner er intraoperativ nevrofysiologisk monitorering blitt rutine ved mange sentre. I denne artikkelen gir vi en oversikt over muligheter og begrensninger ved bruk av intraoperative nevrofysiologiske metoder, spesielt anvendelse ved ortopediske og nevrokirurgiske operasjoner...

05.02.2013: Oppmerksomhetssvikt, økt impulsivitet og hyperaktivitet (AD/HD; attention deficit/hyperactivity disorder) kan påvises hos anslagsvis 5 % av barn i skolealder (1) etter kliniske kriterier i DSM-IV (2). Tallene er imidlertid usikre, og forekomsten er 1 – 18 % i ulike studier (1, 3, 4). Denne variasjonen kan tyde på at de diagnostiske kriteriene anvendes ulikt. Diagnosen forutsetter at symptomene både fører til nedsatt funksjonsevne og at de ikke kan forklares av en annen sykdom (2). Barn med AD/HD får ofte diagnostisert søvnforstyrrelser og andre nevrologiske sykdommer (3, 5). Det er ved EEG...

22.01.2013: Det var et gjennombrudd for diagnostisk klinisk nevrofysiologi da Dawson og Scott i 1949 kunne rapportere vellykket måling av nerveaksjonspotensialer fra elektroder plassert utenpå huden (1). I 1956 kunne Simpson påvise lokal reduksjon av nerveledningshastighet ved karpaltunnelsyndrom (2). Det nevrofysiologiske utstyret gjennomgikk en betydelig teknologisk utvikling de neste tiårene, og måling av nerveledningshastighet (nevrografi) ble raskt – og er fortsatt – den viktigste laboratorieundersøkelsen i diagnostikken av karpaltunnelsyndrom (3). Selv om nevrografi ble anbefalt og benyttet av de...

22.01.2013: Elektromyografi (EMG) og nevrografi er viktige undersøkelsesmetoder ved utredning av nevromuskulære sykdommer. Perifere nerver og muskulatur er eksitable vev hvor endringer i membranpotensialet er viktig for deres funksjon. Ved de aller fleste sykdommer i muskulatur og perifere nerver skjer det endringer i den elektrofysiologiske funksjonen som kan registreres ved de nevnte metoder. EMG og nevrografi er dynamiske undersøkelser som avslører typer av funksjonsforstyrrelser, og de kan i tillegg gi opplysninger som også indikerer strukturelle forandringer. Ved enkelte nevromuskulære sykdommer er...

22.01.2013: Tynnfibernevropati affiserer enten selektivt eller i overveiende grad de tynne nervefibrene, dvs. de umyeliniserte C-fibrene og de tynne, myeliniserte A-deltafibrene. Nevropatien kan omfatte både efferente (autonome) og afferente tynnfibre, og klinisk ytringsform vil gjenspeile hvilke fibre som er affisert. En affeksjon av de tynne nervefibrene ses ikke kun ved tynnfibernevropati, men også ved nevropati generelt. Tynnfiberskaden er størst hos de pasientene som også har en tykkfibernevropati (1). Forekomst av tynnfibernevropati er ikke kjent (2). Dette skyldes hovedsakelig at diagnosen baseres...

22.01.2013: Ved å lukke øynene, holde for ørene eller nesen, kan vi alle enkelt, og for en kort stund, få et lite glimt inn i en tilværelse med bortfall av viktige sanser. Men sansning er mer enn bare de fem sansene som vi bruker til å få informasjon om den ytre verden. Det er også sansningen av vår egen kropp og dens bevegelser; det som danner grunnlaget for følelsen av vårt fysiske selv. Det var dette Charles Bell (1774 – 1842) kalte den sjette sansen (1). Denne sansen er senere, med noe varierende innhold, blitt benevnt propriosepsjon, kinestese og proprioseptiv sans (2). Takket være denne sansen vet...

08.01.2013: «Koma» stammer fra gresk og betyr dyp søvn. Betegnelsen forekommer først hos Hippokrates (ca. 460 – 370 f.Kr.) og siden hos Galen (129 – 199 e.Kr.) (1). Betegnelsen dukker opp igjen hos Thomas Willis (1621 – 75). Han klassifiserte tilstanden i letargi (gr. lethe = glemsomhet) og argos (gr. = doven) med årsak i cortex og koma med årsak under cortex (altså subkortikalt) (1). Med von Economos (1876 – 1931) påvisning av lesjoner i hypothalamus hos pasienter som døde etter encephalitis lethargica (2), og den senere påvisning av det ascenderende retikulære aktiveringssystemet (3), ble det klart at...

08.01.2013: Klinisk nevrofysiologi er et fag i utvikling, hvor nye metoder bidrar til å bedre diagnostikk og behandling innen en rekke ulike felter av medisinen Leger innenfor mange kliniske spesialiteter behandler pasienter med behov for klinisk nevrofysiologisk diagnostikk. I en stadig eldre befolkning med økt forekomst av diabetes, ofte med komplikasjoner fra nervesystemet, og nevrologiske sykdommer, vil dette behovet øke. Leger flest vil være kjent med betydningen av EEG ved utredning av anfallssymptomer som gir mistanke om epilepsi (1) og nevrofysiologisk utredning av nevropatier som for eksempel...

08.01.2013: EEG er en lett tilgjengelig undersøkelse som kan utføres på pasienter i alle aldersgrupper. EEG registreres vanligvis med overflateelektroder med fast plassering etter internasjonale retningslinjer (1). Den registrerte aktiviteten kommer fra hjernebarken i storhjernen (2, 3) (se illustrasjon). I ramme 1 gis en oversikt over ulike typer EEG (4) –  (6). RAMME 1 EEG-typer Standard EEG Pasienten er avslappet og våken. Registreringslengden er 20 minutter og det gjøres vanligvis samtidig videoopptak. For å fremprovosere epileptiform patologi brukes hyperventilering og fotostimulering. Standard EEG...

27.11.2012: En lav andel av Norges befolkning får analgetika på blåresept. Pasienter med kronisk ikke-malign smerte får i dag ikke den behandling de har krav på, samtidig som bruken av opioider ikke er adekvat I Norge er det, av grunner vi ikke kjenner, høyere forekomst av kronisk moderat til sterk smerte enn i de fleste europeiske land (1). I en studie fra 2006 lå vi desidert høyest. 30 % av nordmennene rapporterte slike smerter, mot bare 12 % i de landene som lå lavest (1). Leddsmerter var vanligst (40 %), deretter kommer muskel- og skjelettsmerter (30 %), smerter etter skader eller operasjon (20 %)...

12.11.2012: En mann i 50-årene var gjentatte ganger innlagt i sykehus med akutt innsettende bukdistensjon og spørsmål om ileus, men hadde hver gang normal avgang av luft og avføring. Røntgen oversikt abdomen var upåfallende. Det var normale funn ved blodprøver, øvre og nedre endoskopi, røntgenundersøkelse av tynntarmen og CT- og MR-undersøkelse av abdomen. Petidin hadde frapperende effekt: Buken «klappet sammen» nærmest umiddelbart som en punktert ballong, men uten luftavgang. For å belyse mekanismene nærmere ble pasienten undersøkt med elektromyografi av bukveggen og mellomgulvet under anfall (øverst til...

17.04.2012: I Tidsskriftet nr. 4/2012 skriver Ragnhild Ørstavik (1) om en ny tvillingstudie fra Stanford University, som viste at miljøet hadde en større betydning enn gener (2). Camilla Stoltenberg ved Nasjonalt Folkehelseinstitut er ifølge innlegget ikke enig med de amerikanske forskerne (1). Jeg synes derimot at studien høres plausibel ut. Allerede foreliggende studier viser at autister har skyhøye kvikksølvverdier målt i håret, en nedsatt evne til å skylle ut tungmetaller, og ofte positiv effekt av en kvikksølvutledende behandling (3, 4). Adams og medarbeidere (5) og Vojdani og medarbeidere (6) har...

17.04.2012: Vi beskriver en kvinne med en akutt innsettende alvorlig tilstand som krevde langvarig respiratorbehandling. Da sederingen ble trappet ned, våknet hun tilsynelatende ikke. En kvinne i slutten av 60-årene ble akutt syk med feber og tørrhoste. Etter en uke ble hun innlagt i lokalsykehus med feber opp mot 39 °C og C-reaktivt protein på 208 mg/l (referanseverdi < 4 mg/l). På røntgen thorax ble det påvist bilaterale lungefortetninger. Tilstanden ble oppfattet som pneumoni og behandlet med erytromycin intravenøst. Hun hadde ved innleggelsen hematuri med normalt kreatininnivå (74 µmol/l). Pasienten...

20.09.2011: 16. desember 2010 avsa Høyesterett dom i en sak om krav om erstatning som følge av nakkeslengskade etter en bilkollisjon. Domstolen stadfester de fire vilkår som må være oppfylt for at det skal foreligge årsakssammenheng. Dommen viser at det er behov for en balansert fremstilling av hva som er allment akseptert medisinsk viten til enhver tid og viktigheten av at domstolene foretar en fordomsfri vurdering av bevisene i den enkelte sak. Høyesterett avsa 16.12. 2010 en dom i en sak der det ble krevd erstatning som følge av nakkeslengskade etter en kollisjon (1). Saken dreide seg om person A, som...

09.08.2011: Myasthenia gravis er en prototyp på en autoimmun sykdom der antistoffer, hovedsakelig mot acetylkolinreseptor, reduserer signaloverføringen fra nerve til muskel (den nevromuskulære transmisjonen) og fører til muskulær trettbarhet og svekkelse. Ptose på ett eller begge øyne, gjerne kombinert med dobbeltsyn, forekommer tidlig i sykdomsforløpet hos majoriteten. Klinisk diagnostikk består i å påvise trettbarheten i den affiserte muskulaturen, klassisk ved ptosetest der pasienten kikker kontinuerlig oppover. Acetylkolinesterasehemmerne pyridostigmin, neostigmin og edrophonium, som øker...

18.03.2011: Da en for øvrig sprek, ung kvinne gradvis mistet kraften i ett bein, var det naturlig å mistenke at hun hadde arvet samme sykdom som hadde ført til gangvansker i flere slektsledd. Molekylær diagnostikk viste at dette var en annen sykdom enn antatt. En eksakt molekylær diagnose gir både muligheter og utfordringer. En tidligere frisk kvinne i slutten av 30-årene merket redusert kraft i venstre ankel under trening. Hun hadde ikke vært utsatt for noe relevant traume. Tilstanden progredierte gradvis, og etter to år var leggen blitt synlig tynnere, og hun var moderat hemmet ved gange og betydelig...

07.10.2010: Smerter er et stort problem for mange pasienter. Kunnskap om smertemekanismer er viktig for klinikere som ønsker å gi god smertebehandling. En inngående forståelse av smertefysiologi er også viktig for å kunne drive god forskning innen området. I denne artikkelen beskriver vi kjente sentralnervøse mekanismer for hemming av smerte. Materiale og metode Gjennomgangen er basert på et ikke-systematisk søk i PubMed med et skjønnsmessig utvalg av artikler basert på forfatternes erfaringer gjennom egen forskning på smertefysiologi. Historikk Opplevelsen av smerte er avhengig av både eksterne og...

06.05.2010: Elektrisk aktivitet som oppstår i relasjon til stimuli bør betegnes som «hendelsesrelaterte potensialer». Dette bør være den norske betegnelsen for både «evoked potentials» (EP) og «event-related potentials» (ERP). Marius Kalsås Worren har reist spørsmålet om hvilken norsk betegnelse som bør brukes for elektriske potensialer som oppstår i forbindelse med kognitiv prosessering av stimuli og som registreres på skallens overflate (1). På engelsk betegnes dette nevrofysiologiske fenomenet som «event-related potentials» (ERP) (2). Det engelske begrepet brukes også i norske publikasjoner (3, 4)...