23.08.2016: Teknologiske nyvinninger har gjort det mulig å utvinne genetisk informasjon raskt, billig og med høy kvalitet. I tråd med dette argumenterer Helsedirektoratet nå for at undersøkelse av pasienters genom bør danne utgangspunktet for persontilpasset medisin. Så sent som ved siste tusenårsskifte ble det antatt at mennesket trengte nærmere 100 000 gener for at kroppen skulle kunne utøve sine komplekse funksjoner. Overraskelsen var derfor stor da genomsekvenseringen i 2001 viste at vi kun har rundt 35 000 proteinkodende gener til rådighet (1). Men også dette estimatet var satt for høyt – nyere...

05.07.2016: Gulfeber er en livstruende infeksjonssykdom som kan forebygges med vaksinering. Men vaksineproduksjonen er for liten, og i sjeldne tilfeller kan vaksinen ha alvorlige bivirkninger. Siden desember 2015 har det vært et større utbrudd av gulfeber i Angola (1). Gulfeber gir primært uspesifikke symptomer som feber, muskelsmerter, hodepine, kvalme og oppkast som går over innen én uke. Omtrent hver 7. person utvikler deretter en ny sykdomsfase med høy feber, icterus, blødninger og nyresvikt. Omkring 50  % av de som utvikler sekundærfasen dør av sykdommen. Sykdommen skyldes et virus som overføres ved...

03.05.2016: Norge er blant landene i Europa med færrest blodgivere og har de siste årene vært avhengig av å importere plasmaprodukter. Legemiddelbruk er en årsak til at blodgivere avvises. Vanligvis er legemiddelbruk forenlig med blodgivning, og unødvendig karantene eller avvisning kan i de fleste tilfeller unngås. I 2013 hadde Norge 97 825 blodgivere. Dette var en nedgang fra 2011 på drøyt 2 000. Antall nye blodgivere gikk også ned (1). En undersøkelse av Europarådets medlemsland i 2009 viste at kun Estland hadde færre blodgivere i forhold til befolkningsstørrelse enn Norge (2). Norge er ikke selvforsynt...

03.05.2016: Postnatal profylakse med anti-RhD-immunglobulin har redusert immuniseringsfrekvensen for RhD-negative gravide med RhD-positivt foster med 80 %. Hemolytisk sykdom hos foster og nyfødt er blitt en sjelden dødsårsak. Imidlertid utvikler fortsatt noen fostre alvorlig anemi pga. RhD-immunisering og trenger transfusjon. RhD-typing av fosteret i blodprøve fra RhD-negativ mor og antenatal profylakse til gravide med RhD-positivt foster gjør det mulig å redusere RhD-immunisering ytterligere. Hydrops foetalis og alvorlig icterus hos nyfødt ble første gang beskrevet av en fransk jordmor hos et tvillingpar...

05.04.2016: Makrofager nær innløpet til lymfeknuter reagerer raskt og stimulerer både det medfødte og adaptive immunforsvaret. Denne prosessen kan visualiseres. Subkapsulære sinusmakrofager i lymfeknuter fanger opp antigener som kommer med lymfestrømmen. Disse makrofagene er blitt sammenlignet med både fluepapir og landminer, siden de etter å ha tatt opp antigener raskt kan «eksplodere» og dø (pyroptose). I en ny studie ble makrofagene observert med mikroskopi mens de raskt dør og slipper ut en reseptor (pattern recognition receptor) for det aktuelle antigenet, i denne studien et virus som brukes som...

23.02.2016: Zikaviruset, som til nå har vært lite studert, kan være forklaringen på markant økt forekomst av mikrokefali hos nyfødte i Brasil. Zikaviruset ble første gang beskrevet i 1947 i Uganda, men først i 2007 ble det rapportert om større utbrudd forårsaket av zikavirus. Viruset er utbredt i store deler av Afrika, Asia og Oseania (1), men i løpet av det siste året er også store deler av Latin-Amerika blitt rammet (2). Dette utbruddet har særlig vakt oppsikt i Brasil, der det er antatt å være forklaringen på en dramatisk økt forekomst av mikrokefali hos nyfødte (2). Vanlige symptomer på...

26.01.2016: Tidsskr Nor Legeforen 2015; 134: 2188 – 91 I Tidsskriftet nr. 23 – 24/2015 er det kommet til andre opplysninger. På s. 2191, første avsnitt, skal det stå: Det var først i 1973 at Norge, som det første land i Skandinavia, fikk en egen transplantasjonslov og innføring av begrepet hjernedød. Finland fikk imidlertid en slik lov i 1971. Dette er rettet på nett.

20.10.2015: Hos noen pasienter danner influensa A(H1N1)-vaksinen antistoffer som reagerer med reseptoren for hypokretin, et nevropetid i hypothalamus som regulerer søvn og våkenhet. Etter ett års bruk av influensa A(H1N1)-vaksinen hos over 30 millioner mennesker i Norge og resten av Europa kom det inn rapporter om vaksineassosiert narkolepsi, særlig hos unge mennesker. Dette skyldes antakelig autoimmune mekanismer. Det viser en nylig publisert studie (1). Omfattende bioinformatikkanalyser viste flere likheter i en sekvens på 12 aminosyrer mellom influensavirusets og vaksinens nukleoprotein og den...

20.10.2015: Komplementsystemet er sentralt i infeksjonsforsvaret, men det deltar også i den generelle vevshomøostasen. Ved flere sykdommer skjer det en uhensiktsmessig aktivering av systemet, derfor er hemming av komplementsystemet blitt et interessant behandlingsalternativ ved flere ulike tilstander. Komplementsystemet tilhører vårt medfødte immunapparat. Det beskytter oss mot infeksjoner ved å gjenkjenne mikrobestrukturer. De senere års forskning har imidlertid vist at komplementsystemet spiller en sentral rolle også i den generelle vevshomøostasen, i nært samarbeid med en rekke biologiske systemer, og...

06.10.2015: I oktober 2014 var spredningen av ebola fortsatt dramatisk, og det hastet med å ferdigstille en vaksine. Et internasjonalt samarbeid ledet av norske forskere ved Folkehelseinstituttet ble etablert, og gir håp om enda raskere vaksineutprøvinger ved senere epidemier. En studie publisert i The Lancet (1), omtalt i dette nummeret, har fått oppmerksomhet for en utradisjonell studiedesign og for å ha blitt gjennomført på kort tid under en pågående epidemi. Det gikk under et år fra første vaksinasjon med denne vaksinen i fase 1-studie til publikasjon av resultater fra fase 3. Normalt tar dette åtte...

06.10.2015: Sykehus med liberal transfusjonspraksis under operasjon har høyere dødelighetsrater de første 30 dagene etter inngrepet. Rundt 48 000 pasienter ble inkludert i en retrospektiv observasjonsstudie der sammenhengen mellom transfusjon ved operasjon og postoperative komplikasjoner ble undersøkt (1). Pasientene som ble transfundert, hadde høyere risiko for infeksjoner og andre komplikasjoner. De hadde også en høyere absolutt risiko for død (3,6 %). Risikoen for postoperativt hjerteinfarkt var imidlertid lavere for pasientene som ble transfundert, sammenliknet med dem som ikke ble transfundert...

22.09.2015: Norsk laboratoriekodeverk er et nytt felles kodeverk som skal sikre at alle norske laboratorier benytter likelydende navn og analysekoder ved rekvirering og svar på laboratorieundersøkelser. Norsk forening for klinisk farmakologi har nå utviklet en egen nettside for å ivareta oversikten over sine analysenavn og -koder. Helsedirektoratet arbeider for tiden med å utvikle og implementere et felles kodeverk for alle medisinske analyser og undersøkelser som utføres i norske laboratorier (1). Dette kodeverket, med navnet Norsk laboratoriekodeverk (NLK), skal sørge for at alle laboratorier benytter...

08.09.2015: Transfusjon gir økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag etter operasjon. Blodoverføring kan være livreddende, men er også forbundet med risiko for komplikasjoner. I en studie publisert i BMJ ble data fra flere enn 1,5 millioner pasienter som hadde gjennomgått større kirurgiske inngrep analysert retrospektivt (1). Pasienter som ble transfundert operasjonsdagen eller dagen etter, ble sammenliknet med pasienter som ikke ble transfundert. Det ble kontrollert for komorbiditet, røyking, overvekt og andre mulige konfunderende faktorer. De som ble transfundert, hadde høyere risiko for hjerteinfarkt...

16.06.2015: Den sjeldne sykdommen paroksysmal nattlig hemoglobinuri (PNH) har en anslått insidens på 1,3 tilfeller per million innbyggere per år (1). Pasientene klassifiseres i gruppene klassisk paroksysmal nattlig hemoglobinuri (uten annen beinmargssykdom), sekundær paroksysmal nattlig hemoglobinuri (assosiert med beinmargssykdommer som aplastisk anemi og myelodysplastisk syndrom (MDS)) og subklinisk paroksysmal nattlig hemoglobinuri (assosiert med beinmargssykdom) (2). Årsaken er en mutasjon i genet fosfatidylinositolglykan A ( PIG-A) i hematopoetiske stamceller. Mutasjonen fører til defekt syntese av...

05.05.2015: Vi ser henne stadig i mediene, smilende og pent kledd. Gladnyheter fra Universitet i Tromsø, Norges arktiske universitet, presenteres på en profesjonell måte. Men hva gjør egentlig en rektor? Jeg rekker knapt å stille spørsmålet før det fosser ut et velregissert miniforedrag om saken. – Noe av min jobb er å fortelle hva Universitetet i Tromsø driver med. Særlig er det artig å presentere våre særegne arktiske problemstillinger. Jeg har nylig sittet som representant fra akademia i en «vismannsgruppe» sammen med en med bakgrunn i handel fra Finland og en fra Sverige med politisk bakgrunn. Vårt...

21.04.2015: Et antistoff hos pasienter med paraneoplastisk cerebellar degenerering påvirker kalsiumbalansen i purkinjeceller i cerebellum. Dette viser en ny norsk studie. Paraneoplastiske nevrologiske sykdommer, ofte omtalt som nevrologiske fjerneffekter av kreft, er sjeldne og opptrer i under 1 % av alle kreftformer. Mange av pasientene får nevrologiske symptomer mens kreften ennå ikke er erkjent. I slike tilfeller kan påvisning av en paraneoplastisk nevrologisk sykdom føre til at kreften oppdages på et tidlig stadium. Ved paraneoplastisk cerebellar degenerering har pasientene oftest underliggende ovarie...

10.03.2015: I en norsk studie var det ingen forskjeller i cytokinnivåer mellom unge pasienter med kronisk utmattelsessyndrom og friske kontrollpersoner. Årsaken til kronisk utmattelsessyndrom (chronic fatigue syndrom, CFS), ofte omtalt som myalgisk encefalopati (ME), er ukjent. Hyppig forekommende symptomer er muskelsmerter, leddsmerter, sår hals og ømme lymfeknuter. Lavgradig kronisk inflammasjon er foreslått som en mulig patofysiologisk komponent. I en ny norsk studie har man undersøkt cytokinnivåer hos ungdom med kronisk utmattelsessyndrom og friske kontrollpersoner, for å se om det er forskjeller...

09.12.2014: Forstyrrelser i tarmfloraen kan være involvert i patogenesen ved en rekke lidelser, men det er fortsatt uklart hvordan slike tilstander bør behandles Arbeidet med å kartlegge det humane mikrobiomet har revitalisert en eldgammel interesse for tarminnholdets beskaffenhet. Gjennom sin metabolske aktivitet kan tarmfloraen påvirke alle substanser som inntas oralt eller inngår i den enterohepatiske sirkulasjonen. Mikrobene hjelper oss med å bryte ned tungt fordøyelig mat, modifiserer medikamenter og fremmedstoffer og produserer en lang rekke signalmolekyler som kan påvirke både intestinale og...

09.12.2014: Han kom til verda på den gamle Kvinneklinikken. Seinare trakka han rundt i sjukehuskorridorane som portør og medisinstudent, før han til slutt enda opp som sjukehusdirektør. Rikshospitalet har spela ei stor rolle i livet til professor emeritus Jacob B. Natvig. No får han sine årlege hjartekontrollar der. «A man who cannot do a mistake, cannot do anything» er ein leveregel 80-åringen har hatt med seg gjennom eit langt og over gjennomsnittet aktivt yrkesliv. – Eg trur at ein må vere villig til å leve med ei viss usikkerheit, seier han ettertenksamt. – Sjølv er eg ikkje uforsiktig akkurat, men...

11.11.2014: Induksjon av regulatoriske T-celler gir toleranse for autoimmun encefalomyelitt og diabetes hos mus. Den ideelle behandlingen av autoimmune sykdommer vil være å skape toleranse overfor autoantigener, mens immunresponsen mot andre antigener forblir intakt. En amerikansk forskergruppe har presentert hvordan dette kan gjøres hos mus (1). Forskerne brukte mus med autoimmun encefalomyelitt eller diabetes (EAE- og NOD-mus). Først induserte de apoptose av immunceller ved hjelp av systemisk bestråling eller antistoffer, deretter ble de kjente autoantigenene injisert. De apoptotiske immuncellene...

28.10.2014: I 1914 disputerte Olav Hanssen på den første norske avhandlingen om et transfusjonsmedisinsk emne. Transfusjon var den gang nesten ukjent som behandlingsmulighet. I 2014 er transfusjon en mangeartet basisaktivitet ved alle somatiske sykehus, avhengig av både frivillige blodgivere og internasjonal mangemilliardindustri. Alternativer til transfusjon er på vei inn, men trolig vil helsetjenesten også i 2114 være avhengig av å kunne transfundere blod- og plasmaprodukter fra blodgivere. I 1914 disputerte Olav Hanssen (1878 – 1965) ved Rikshospitalet på en monografi om transfusjon ved anemi (1) (fig...

02.09.2014: Allogen stamcelletransplantasjon (ASCT) er et potensielt kurativt behandlingstilbud til pasienter med maligne blodsykdommer som leukemier og lymfomer og enkelte ikke-maligne sykdommer som aplastisk anemi der det er små eller ingen utsikter til kurasjon ved konvensjonell behandling og med kort forventet overlevelse uten transplantasjon (1). De første forsøkene med allogen stamcelletransplantasjon i Norge ble gjort i midten av 1970-årene, og i 1985 ble det etablert et behandlingsprogram ved Rikshospitalet (2). Behandlingsrasjonalet baserer seg på først eradikering av pasientens maligne sykdom og...

05.08.2014: En kvinne i 40-årene ble innlagt som øyeblikkelig hjelp med dårlig allmennstilstand, akutt oppstått kvalme, oppkast, nakkesmerter og hodepine. Ved innleggelsen ble det påvist betydelig leukocytose, med totalt leukocyttall > 600 · 10⁹/l (3,5 – 10,0 · 10⁹/l). Videre utredning med blod- og beinmargsutstryk viste henholdsvis 95 % (0 %) og 50 – 70 % (1 – 2 %) blaster. Morfologisk og væskestrømscytometrisk undersøkelse var forenlig med akutt lymfatisk leukemi. Symptomene var som ved hyperviskositet (1). Parallelt med tumorlyseprofylakse og induksjonsbehandling ble det utført to terapeutiske...

27.05.2014: Akutt promyelocyttleukemi (APL) blei truleg først omtala av den norske legen Lars K. Hillestad, som i 1957 skreiv om tre pasientar med akutt leukemi med progredierande utvikling, omfattande koagulasjonsdefekt og rask død (1). Tilstanden er i dag kjend som ei undergruppe av akutt myelogen leukemi (2, 3), men skil seg biologisk og klinisk frå andre tilfelle av denne sjukdomen (4) –  (6). Akutt promyelocyttleukemi er eit av dei få tilfella av maligne sjukdomar der såkalla skreddarsydd behandling retta mot det maligne onkoproteinet sterkt bidreg til ein kurativ effekt. I artikkelen blir biologiske...

13.05.2014: En gutt i tiårsalderen ble innlagt på sykehus med blåfiolett utslett, redusert allmenntilstand og migrerende smerter i flere ledd. Ved uklar sykdom er det viktig å tenke bredt, ta biopsi av uvanlige hudlesjoner og ikke slippe taket når kart og terreng ikke stemmer overens. En tidligere frisk gutt i tiårsalderen, opprinnelig fra Midtøsten var henvist fra fastlegen til en halvakutt vurdering i barnepoliklinikken. Tre uker tidligere hadde han fått et rødlig utslett på ryggen, som etter noen timer ble mer blålig. Han anga smerter i venstre kne, men også at han hadde skadet dette kneet kort tid før...

29.04.2014: Kolesterolkrystallers aktivering av komplementsystemet kan være viktig for danningen av aterosklerose. Aterosklerose er en inflammatorisk prosess, og bidraget fra celler fra det medfødte immunforsvaret er viktig i danningen av aterosklerotiske plakk. Når kolesterolmengden i karveggen øker, kan dette medføre danning av krystaller via utfelling. Det er nylig vist at kolesterolkrystaller gir en kraftig immunrespons og er en viktig bidragsyter tidlig i aterogenesen hos forsøksmus (1). Via aktivering av det intracellulære proteinkomplekset kalt inflammasomet blir interleukin-1β (IL-1β) frigjort...

25.03.2014: Muciner i luftveisslimet regulerer cilienes funksjon, inflammasjon og det medfødte immunforsvaret. Slimet i luftveiene fanger hver dag opp milliarder av partikler og mikrober. Et lag av slim ligger som en tynn brem over de spesialiserte epitelcellene som kler luftveiene. På overflaten av epitelcellene sitter flimmerhår – såkalte cilier – som er bevegelige og bidrar til å frakte slimet opp til svelget der det enten blir hostet opp eller svelget ned i magesekken. Tidligere tenkte man seg at slimet lå på toppen av et tynt lag med væske som ciliene beveget seg i. I stedet for et væskelag har det...

11.02.2014: Influensa tar årlig livet av rundt 800 nordmenn. Siden sykdommen lar seg diagnostisere med høy grad av presisjon og dessuten kan forebygges ved vaksinering, burde det være mulig å redusere sykeligheten og dødeligheten ved effektive tiltak. Et sentralt spørsmål i så måte er hva som kan anses som effektive tiltak og – mer spesifikt – i hvor stor grad vaksinering av helsepersonell skal gjelde som ett av disse tiltakene. Helsepersonell har høyt jobbnærvær – 76  % av norske leger angir at de går på jobb selv om de er syke (1). Legges amerikanske studier til grunn (2), er det rimelig å anta at dette...

11.02.2014: I 1917 var det krig, og nye behandlingsmetoder ble introdusert. I Tidsskriftet nr. 13/1917 (Tidsskr Nor Lægeforen 1917; 37: 573 – 8) ble det referert til en enkel metode for direkte blodtransfusjon. Denne hadde fått oppmerksomhet fordi resultatene var gode ved hemoragi og anemi etter sepsis, og forfatterne ville at metoden skulle få større anvendelse, men «reserveres for desperate tilfælder». A. Fullerton, G. Dreyer og H. Bargett: Direkte transfusion av blod med beskrivelse av en simpel metode. Operation. Denne viser sig tydelig av de 3 illustrationer, som vi har tillatt os at gjengi...

12.11.2013: Mangelfull forståelse for borreliosens manifestasjoner og utilstrekkelig innsikt i vitenskapens vesen har gitt opphav til en bitter konflikt mellom skolemedisinere og «alternative» grupperinger. Striden er destruktiv for alle involverte, inklusive helsepersonell, pasienter og pårørende, og det er nødvendig å få den avsluttet. Det bør vi kunne oppnå ved å høyne aktørenes refleksjonsnivå og intensivere forskningsinnsatsen. Avstanden synes å øke mellom klassisk skolemedisin og «alternative» bevegelser hva angår forståelsen av sykdom forårsaket av Borrelia burgdorferi. Der skolemedisinere fremstår...