08.04.2011: Azitromycin i engangsdose er en vanlig, enkel og effektiv behandling av ukomplisert genital chlamydiainfeksjon, men fører til utvikling av resistente bakterier. Norske anbefalinger bør endres. Både Smittevernhåndboka og nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten anbefaler en engangsdose på 1 g azitromycin eller doksycyklin i sju dager for behandling av infeksjon forårsaket av Chlamydia trachomatis (1, 2). En metaanalyse fra 2002 viste samme effektivitet av azitromycin og doksycyklin (3), men doksycyklin brukes lite fordi azitromycin er så enkelt å ta...

18.03.2011: Hennatatoveringer er blitt svært populære, og det kan synes som om forekomsten av kontaktallergi øker. Vi har hatt flere pasienter med slike plager og vil gjerne gi en kort oversikt over fenomenet for at allmennleger og hudleger skal kunne stille riktig diagnose og gi adekvate råd til sine pasienter. Materiale og metode Denne oversikten er basert på flere artikler funnet ved ikke-systematiske søk i PubMed med søkeordene «henna», «paraphenylendiamin» og «allergic contact dermatitis». Dessuten bygger den på egne kliniske erfaringer. Tilstanden illustreres ved en kasuistikk (ramme 1, fig 1, fig 2...

04.03.2011: Pasienter med trykksår (decubitus) representerer en pasientgruppe som ofte har behov for mye pleie, tilrettelegging og annen medisinsk behandling. Helsepersonell må tidlig identifisere pasienter som står i fare for å utvikle trykksår og sette inn forebyggende tiltak. Dersom trykksåret allerede har oppstått, må såret vurderes for videre behandling. I denne artikkelen redegjør vi for klassifisering og forekomst, etiologi og patofysiologi, forebyggende tiltak og operativ behandling av trykksår. Materiale og metode Artikkelen er basert på ikke-systematiske søk i de elektroniske søkebasene Medline...

18.02.2011: Takk for interessen for oversiktsartikkelen (1). Sammenfallende resultater fra ulike undersøkelser er avgjørende når råd til befolkningen utformes. Som Juzeniene & Moan skriver, finnes det ikke fullgode dyremodeller for induksjon av malignt melanom, og dyrestudiene gir motstridende resultater om effekten av UV-B- og UV-A-stråling. Solarier gir begge typer stråling (1). Randomiserte, kontrollerte studier av solarier og risiko for melanom krever lang forsøkstid med mange forsøkspersoner og er uaktuelt av etiske grunner. Råd baseres på epidemiologiske studier, med den usikkerheten det innebærer...

21.01.2011: Når et medisinsk fakultet står uten professor i et klinisk fag, må man søke pragmatiske løsninger. I 2009 sluttet den siste og eneste professoren i hudsykdommer ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo (1). Årsaken var at sykehuset ikke ville akseptere omfanget av hans avtalepraksis på fritiden – omfanget var i strid med sykehusets interne regler om bierverv. Det ble gjort forsøk på å finne en minnelig løsning, blant annet å redusere hans overlegestilling til 50 % for å få «regnestykket til å gå opp». En slik løsning ble avvist av ledelsen. Resultatet ble at legen sluttet. Dermed sto...

21.01.2011: En kvinne var i mange år plaget av tilbakevendende urticaria ledsaget av feber, og senere ledd- og muskelsmerter. Noen bakenforliggende årsak ble ikke funnet. Etter 13 års sykdom ble det påvist en sjelden tilstand. En 52 år gammel, tidligere frisk kvinne oppsøkte sin fastlege på grunn av tilbakevendende generalisert utslett. Hun brukte ingen medisiner. Hun var ikke plaget av kløe, og utslettet etterlot ikke arr. Episodene varte den første tiden bare noen få timer, og imellom disse var hun helt frisk. Fastlegen henviste pasienten til privatpraktiserende hudlege som stilte diagnosen kronisk...

21.01.2011: Systemisk behandling, oftest med tetrasykliner, gjerne i kombinasjon med lokalbehandling, er nødvendig ved moderat til alvorlig akne. Ved manglende effekt, særlig ved alvorlig og arrdannende sykdom, bør pasienten henvises til hudlege for vurdering av systemisk behandling med isotretinoin. Acne vulgaris er en sykdom i talgkjertlene som skyldes mikroorganismen Propionibacterium acnes, talgkjertelhyperplasi og overproduksjon av talg (1). Den rammer 80 – 85 % av alle tenåringer og forsvinner som regel før 25 års alder. De mest alvorlige tilfellene ses hos gutter i alderen 17 – 19 år. Det er...

07.01.2011: Lokalbehandling av acne vulgaris er særlig aktuelt ved mild og moderat sykdom. Ved komedoakne anbefales lokale retinoider, for eksempel adapalen, på grunn av disse midlenes keratolytiske egenskaper. Ved mild papulopustuløs akne kan lokale retinoider kombineres med et antibakterielt middel, for eksempel benzoylperoksid. Acne vulgaris er en svært vanlig hudsykdom, særlig blant unge. I aldersgruppen 12 – 24 år er 25 – 85 % affisert, men tilstanden kan forekomme i alle aldersgrupper (1). Kjennskap til patofysiologi og karakteristiske kliniske kjennetegn er viktig for å kunne velge riktig...

16.12.2010: Ungdom med mye akne har oftere psykososiale vansker enn ungdom med ingen eller lite akne. Suicidaltanker er dobbelt så vanlig. Akne er en vanlig tilstand blant unge. Erfaring tyder på at akne kan påvirke etableringen av sosiale relasjoner og gi lavt selvbilde, men dette er lite undersøkt blant vanlig ungdom. For noen år siden ble det rapportert en mulig sammenheng mellom systemisk behandling med isotretinoin og selvmordstanker. I en stor tverrsnittsundersøkelse blant ungdom i Oslo i 2004 ble over 4 700 18- og 19-åringer bedt om å fylle ut et fire siders spørreskjema (1). 80 % av dem deltok...

23.09.2010: Ingen regel uten unntak – det er ikke alltid påkrevd med randomiserte forsøk for å fremskaffe overbevisende dokumentasjon om hvorvidt et tiltak er effektivt Leger foreslår og iverksetter en rekke tiltak, både som klinikere og samfunnsmedisinere. Ofte er det betydelig usikkerhet knyttet til konsekvensene og legene er gjerne uenige seg imellom – noen sverger til behandling A, mens andre er overbevist om at B er best. En av grunnene til dette kan være at behandlingene som tilbys, har liten eller moderat virkning – eller kanskje ingen. Noen pasienter blir bedre, andre blir det ikke. Da er det...

23.09.2010: Vitamin D er nødvendig for god beinhelse (1). I flere studier er lav ultrafiolett (UV) eksponering, lavt vitamin D-inntak og dårlig vitamin D-status forbundet med økt risiko for en rekke sykdommer som multippel sklerose, diabetes, revmatoid artritt, hypertensjon, koronar hjertesykdom og kreft (1) –  (7). Økologiske studier har knyttet geografisk variasjon i kreftrisiko og kreftdødelighet til variasjon i vitamin D-nivå pga. forskjeller i soleksponering (3). Det er også funnet at årstiden diagnosen ble satt – en indikator for soleksponering og vitamin D-produksjon i huden – er en prognostisk...

23.09.2010: Infantile hemangiomer er godartede karderiverte tumorer. De opptrer hos 8 – 12 % av alle barn (1). Vanligvis kommer de til syne i løpet av de første ukene etter fødselen. Behandling må vurderes hvis hemangiomet truer vitale funksjoner som syn og luftveier eller det er systemisk affeksjon. I flere nyere artikler er det beskrevet effekt av betablokkeren propanolol for denne pasientgruppen (1, 2). Vi gir her en oversikt over dagens litteratur omkring behandling av infantilt hemangiom med dette midlet og kommer med et eksempel fra vår kliniske praksis. Materiale og metode Grunnlaget for artikkelen...

23.09.2010: Kawasakis sykdom har ukjent årsak. En kraftig immunrespons genereres i personer som sannsynligvis er genetisk disponert for tilstanden. Sykdommen rammer først og fremst barn, men er beskrevet hos i alt 81 voksne (1). Immunresponsen er knyttet til vaskulitt i mellomstore arterier og gir symptomer fra en rekke organer. Det er først og fremst immunrespons og inflammasjon i koronararteriene som gir varig organaffeksjon i form av utvikling av aneurismer eller stenoser, med koronar iskemi som følge. Immunologisk er Kawasaksi sykdom interessant både med tanke på patofysiologien og med tanke på...

23.09.2010: Legemidler med selektiv effekt på molekylære prosesser ved inflammasjon og kronisk sykdom bør ikke omtales som biologiske legemidler. En slik betegnelse er lite dekkende, sier intet om virkningsmekanismer og tilslører risikoen for bivirkninger. Økt innsikt i molekylære og immunologiske prosesser ved sykdom og moderne bioteknologiske produksjonsmetoder har ført til en lang rekke nye legemidler mot bl.a. autoimmune inflammatoriske sykdommer og kreft. Mest kjent er ulike TNF-α-hemmere, bl.a. infliximab og etanercept. Slike midler hemmer selektivt spesifikke reaksjoner i den inflammatoriske...

09.09.2010: Podokoniose kalles også mossy foot, mikrokrystallsykdom, endemisk og non-filarial elephantiasis. Den er mest prevalent i Øst- og Sentral-Afrika. Man antar at 1,5 millioner mennesker i Etiopia har sykdommen. Den forekommer hyppigst i høytliggende områder og blant landarbeidere. Sykdommen skyldes at man går barbeint i jord av vulkansk opprinnelse, særlig rød leirjord, som inneholder silisiumforbindelser. Mikroskopiske silikatpartikler trenger inn i huden og forårsaker en betennelsesreaksjon i lymfeårer som obstrueres. Progredierende lymfeåreskade med spredning til leggene forekommer. Lårene er...

01.07.2010: I Tidsskriftet nr. 9/2010 er det en interessant artikkel om operativ behandling av pilonidalcyster fra en kirurgisk synsvinkel (1). Som det beskrives i artikkelen synes lidelsen å være knyttet til hår som på en eller annen måte havner under huden, og det skal være hyppigere forekomst blant annet hos sjåfører. Jeg har også hørt betegnelsen «kuskesykdom» pga. forekomst blant italienske kusker i middelalderen. Siden sykdommen er beheftet med hyppig residiv, er det overraskende at forfatterne ikke er mer opptatt av rådgivning og tiltak for å hindre at det havner enda mer hår «under» huden og...

01.07.2010: Som svar på vår artikkel om kirurgisk behandling av pilonidal sykdom, oppfordrer Jon Langeland i sitt innlegg til en mer konservativ terapi med bruk av hårlaserbehandling. Han hevder det vil «spare pasientene for plagsomme, ressurskrevende og av og til mutilerende kirurgisk behandling samtidig som det kunne være god helse- og samfunnsøkonomi». Vi stiller oss noe mer reservert til metodene beskrevet av Langeland for den aktuelle sykdomsgruppen vi omtaler (1). I vår oversiktsartikkel «Kirurgisk behandling av pilonidal sykdom» er det et hovedpoeng at den omtalte operasjonsteknikken (Bascoms kløft...

20.05.2010: Mer samarbeid, klare mål og god personalpolitikk må til for å styrke norsk dermatologisk forskning. Det medisinske fakultet i Oslo er uten professor i hudsykdommer, Trondheim og Tromsø har vært uten professor lenge, og om få år kan dette også gjelde Bergen. Siden 2000 har seks leger fra hudavdelingen i Oslo tatt doktorgrad, men alle har senere gått over i annen virksomhet, de fleste til privatpraksis. Ved de andre hudavdelingene har forskningsaktiviteten vært svakere, og også her preges bildet av at forskningskompetente hudleger slutter. Målt i antall dermatologiske vitenskapelige artikler...

06.05.2010: Kirurgi er beheftet med mye komplikasjoner. Operasjonsindikasjonene må derfor vurderes nøye I dette nummer av Tidsskriftet omtaler Rushfeldt & Søreide kirurgiske behandlingsalternativer ved pilonidal sykdom (1), en vanlig tilstand som oftest rammer unge menn. Det finnes en rekke kirurgiske metoder, og kunnskapsgrunnlaget er svakt når man skal finne den optimale. I artikkelen presenteres alternativene, og ved elektiv operasjon er det sannsynlig at en asymmetrisk hudplastikk med primær lukning av såret gir minst risiko for residiv og best resultat. Denne sykdommen har kanskje ikke høy status i...

06.05.2010: Akutte abscesser og kronisk betennelse i hudganger som oppstår i glutealkløften, betegnes gjerne som «pilonidal sinus», «sakral cyste» eller «tvilling» på folkemunne. Mer riktig er nok betegnelsen «pilonidal sykdom» («pilonidal disease») fra engelsk litteratur. At tilstanden har fått tilnavnet «tvilling» på folkemunne, henspeiler nok på tidligere tanker om at dette skulle være et medfødt anlegg eller rester av embryologisk vev. «Pilonidal» betyr enkelt oversatt «nøste eller rede av hår». Henvisningen til hår gjenspeiler de funn som ofte gjøres ved kirurgi eller også mikroskopi av kirurgisk...

17.12.2009: Opprettelsen av store sykehusavdelinger med ansvar for forskjellige fagområder skaper mange problemer, også språklige. Hva skal slike avdelinger hete? Navnevalget har konsekvenser for avdelingens troverdighet og legitimitet. Da Oslo universitetssykehus ble dannet i januar 2009, sto man foran et omfattende arbeid med å etablere en helt ny organisasjonsstruktur. Det er nå bestemt at sykehuset fra 1.1. 2010 skal bestå av ti klinikker, hvorav Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi skal ta seg av organtransplantasjon, nyremedisin, gastroenterologi, abdominalkirurgi, hematologi, hud- og...

03.12.2009: I 1977 ble homoseksualitet fjernet som psykiatrisk diagnose i Norge. I debatten i forbindelse med avdiagnostiseringen ble skjevhetene i det medisinske kunnskapsgrunnlaget påpekt (1). Senere er forbindelseslinjene mellom fordommer, sykeliggjøring og seksuell orientering blitt ytterligere synliggjort (2). Den forskningsbaserte kunnskapen om lesbiskes helse er fortsatt ganske begrenset, og metodiske problemer gjør det vanskelig å trekke konklusjoner om helsetilstanden for denne minoritetsgruppen av kvinner (3, 4). Ensidig vektlegging av minoriteters problemer kan bidra til å forsterke risiko- og...

05.11.2009: Venøs insuffisiens er svært vanlig og bidrar til et symptomspekter som varierer fra mindre asymptomatiske telangiektasier og ektatiske vener, via åreknuter med spreng og tyngdefornemmelse, til sår, smerter og uførhet. Behandlingen er ressurskrevende og forbruker opp mot 2 % av helsebudsjettet for somatisk behandling i tillegg til indirekte utgifter som sykepenger, privat behandling, kompresjonsstrømper og liknende (1). Terminologien ved beskrivelse av venøs insuffisiens brukes forskjellig. Internasjonalt benyttes ofte betegnelsen kronisk venøs insuffisiens. Begrepet er imidlertid ikke klart...

05.11.2009: Paraneoplastiske tilstander har vært omtalt flere ganger i Tidsskriftet de senere årene (1)- (4). Disse tilstandene kan være multisymptomatiske, ofte spesialitetsovergripende, og derfor vanskelig diagnostiserbare. Gran og medarbeideres interessante kasuistikk illustrerer dette. Kasuistikken viser et pasientforløp der svært mange sykehusspesialiteter var involvert. Det var ikke mangel på tilgang til spesialister og avansert diagnostikk som hindret at diagnosen ble stilt på et tidligere tidspunkt, men mangel på at noen så alle symptomene og prøveresultatene i en bredere sammenheng, for eksempel...

24.09.2009: I 1829 beskrev Napoleons tidligere sjefskirurg, baron Dominique-Jean Larrey (1766–1842) hvordan sår invadert av fluelarver hadde en rask tilhelningstid uten infeksjoner (2). Klinisk bruk av fluelarver ble første gang beskrevet av sanitetsoffiserene Zacharias og Jones under den amerikanske borgerkrigen (2). Ved å tilføre larver til infiserte traumatiske sår observerte de at larvene fjernet nekrotisk vev og at sårene grodde raskere. Den amerikanske legen William Baer (1872–1931) regnes som grunnleggeren av moderne larveterapi (2). Under første verdenskrig observerte han to soldater som var blitt...

27.08.2009: Årsakene til tumor på hånden kan være mange, og det er derfor viktig at de som vurderer dette, innehar tilfredsstillende kompetanse slik at det blir håndtert riktig. Otto Inge Molværs sykehistorie er et godt eksempel på en medisinsk problemstilling som ikke er blitt tilfredsstillende vurdert og behandlet. Som han angir har dette medvirket til lang behandlingstid innen flere spesialiteter med en betydelig økonomisk kostnad både for pasient og helsevesen. Diagnostikk Ved vurdering av tumor på hånden må man i første omgang skille mellom godartede og ondartede forandringer. Dette er avgjørende i...

11.06.2009: Interleukin-31 (IL-31) er oppregulert ved atopisk dermatitt og hos NC/Nga-mus, en dyremodell for sykdommen. Injeksjoner med antistoff mot IL-31 demper musenes kloring. Reduksjon av kløe og kloring står sentralt ved behandling av atopisk dermatitt. I en studie med 30 NC/Nga-mus fikk ti mus et monoklonalt anti-IL-31-antistoff injisert intraperitonealt sju ganger i løpet av fem uker, ti fikk albumin intraperitonealt, og ti fikk ingen behandling (1). Musene fikk implantert en magnet subkutant i baklemmene og ble to ganger per uke plassert i et observasjonskammer. Bevegelser under kloring induserte...

11.06.2009: Noen medikamenter kan føre til utvikling av massiv epidermal nekrose. Tilstanden kan være dødelig og mekanismen bak har til nå i stor grad vært ukjent. Ved å undersøke celler og blemmevæske fra hudlesjoner til pasienter med Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, har en taiwansk forskergruppe funnet ut at både væsken og cellene er cytotoksiske (1). Mikromatriseanalyser av genuttrykk fra cellene viste at granulysin, som er et kraftig cytolytisk protein som utskilles fra immunceller, var høyt uttrykt. Nivået av granulysin var essensielt for cytotoksisiteten. Mus som fikk...

28.05.2009: Pasienter med multiple primære maligne melanomer i hud kan ha mutasjon i gener som regulerer cellesyklus. Slike mutasjoner er særlig hyppig når nær familie har hatt melanom. Risikoen for kutant malignt melanom er høyere når nære familiemedlemmer eller pasienten selv har hatt malignt melanom tidligere. Dette kan skyldes både ikke-genetiske og genetiske faktorer. Mutasjoner i to gener som regulerer cellesyklus disponerer for melanom: CDKN2A-genet, som koder for tumorsuppressorproteinene p16 INK4a og p14 ARF, og CDK4-genet, som i mutert form fører til tap av CDK4-proteinets evne til å binde p16...

28.05.2009: Biobanken med DNA fra pasienter med malignt melanom er et samarbeid mellom flere forskningsmiljøer. Artikkelen utgår fra et samarbeid mellom melanommiljøene ved Haukeland universitetssykehus og Oslo universitetssykehus ved Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Med bistand fra Kreftregisteret er det etablert en biobank med DNA fra pasienter med multiple primære maligne melanomer i hud. Sentrale i prosjektet er professorene Anders Molven og Lars Akslen ved Gades institutt og Haukeland universitetssykehus. Deres grupper har studert biologiske markører og genmutasjoner ved flere kreftformer. Fra...