28.05.2018: Berit Austveg Abort En etisk argumentasjon. 176 s, ill. Oslo: Humanist forlag, 2017. Pris NOK 299 ISBN 978-82-8282-151-3 Berit Austveg har en mangslungen yrkeserfaring, blant annet innen global og reproduktiv helse. Tanken bak denne utgivelsen er ny i norsk sammenheng: en etisk argumentasjon for abortrettigheter. Forfatteren mener ja-siden i abortdebatten vil være tjent med flere verdibaserte argumenter. Hun søker å få frem verdiene som ligger til grunn for abortrettighetene. Boken bør være egnet for et bredt publikum. Vi får først en oversikt over abortlovgivning og -statistikk i norsk og...

28.05.2018: Møtet med en liten enhet i rolige omgivelser kan forklare de gode resultatene etter prøveprosjektet med medikamentell abort hos avtalespesialist. Syv etasjer opp med heis over et av Oslos trafikale knutepunkt, inn en dør uten glass, møter man et lyst og overraskende hyggelig lokale. En stram sort skinnsofa hvisker design, og på glassbordet foran hviler Tara og Interiørmagasinet. Det er uventet langt fra sterilt, helhvitt legekontor. Overlyset fra takvinduene hviler over inngangspartiet, og det er stille etter en antatt hektisk dag med pasienter og konsultasjoner. Ut fra et av kontorene som...

28.05.2018: Provosert abort er en av de vanligste behandlingene innenfor reproduktiv helse. På verdensbasis er abortantallet synkende, mens antallet utrygge aborter er økende (1). I Norge har abortantallet per år vært relativt stabilt, med 13 977 provoserte aborter i 1998 og 13 169 i 2016, samtidig som det fra 2006 har vært en betydelig nedgang i provoserte aborter blant yngre kvinner (2). Frem til 1998 ble alle aborter i Norge utført som et kirurgisk inngrep, men i 1998 ble tilbudet om medikamentell abort innført (3). Fra 1998 har det vært en tilnærmet total omlegging av abortbehandlingen til...

28.05.2018: Takk til Bjørn Backe for å løfte frem og invitere til debatt om de nye retningslinjene for svangerskapsdiabetes (1). Han representerer i denne debatten en kritisk stemme fra spesialisthelsetjenestens rekker, og vi håper nå at andre vil kjenne sin besøkelsestid og delta i debatten. Både Legeforeningen (2) og Norsk forening for allmennmedisin (3) har levert grundige faglige argumenter og forslag til endring av retningslinjen, uten at dette har blitt tatt hensyn til. Det allmennmedisinske fagmiljøet har blant annet formidlet bekymring for et svakt kunnskapsgrunnlag og den massive sykeliggjøringen...

28.05.2018: De fleste svangerskapsavbrudd skjer nå ved medikamentell abort og ikke med utskrapning fra uterus. Hvem bør kunne tilby slik behandling? I 2009 henvendte Norsk gynekologisk forening seg til Helse- og omsorgsdepartementet med ønske om at avtalespesialister i gynekologi skulle kunne tilby svangerskapsavbrudd. Helsedirektoratet fikk oppdraget med å evaluere et prøveprosjekt. Studien av Devold Pay og medarbeidere, som nå publiseres i Tidsskriftet, er en del av en slik evaluering (1). Studien viser at de fleste kvinnene som fikk medikamentelt indusert svangerskapsavbrudd hos avtalespesialist, var...

08.05.2018: Christopher J. Hartman, Louis Kavoussi Handbook of surgical technique A true surgeon’s guide to navigating the operating room. 136 s, tab, ill. Philadelphia, PA: Elsevier, 2018. Pris EUR 55 ISBN 978-0-323-46201-3 Forfatterne har ment å lage en kort, konsis og enkel innføring i kirurgiske grunnferdigheter. Målgruppen er nybegynnere og uerfarne deltagere i en kirurgisk arbeidshverdag, hvor man deltar i mindre eller større kirurgi. Det fremgår at hovedmålgruppen er medisinstudenter, men turnusleger og leger i starten av utdanning i kirurgiske fag vil også ha noe nytte av boken. Omslaget er mykt...

07.05.2018: Kvinner med zikavirusinfeksjon under svangerskapet fikk i 7 % av tilfellene barn med nevrologiske misdannelser, som oftest mikrokefali. Det viser en studie fra de franske områdene i Amerika. Etter et utbrudd med zikavirusinfeksjon i Sør-Amerika i 2015 ble det klart at viruset kan forårsake misdannelser hos fosteret, særlig i form av mikrokefali. Men det er uklart hvor stor risikoen er. I en ny studie fra de franske områdene i Amerika ble 546 gravide kvinner med PCR-bekreftet zikavirusinfeksjon fulgt opp for å registrere hvor mange av fostrene som fikk misdannelser (1). Av 555 fostre var det...

17.04.2018: Svangerskapsdiabetes gir økt risiko for type 2-diabetes, høyt blodtrykk og iskemisk hjertesykdom, viser stor britisk studie. I en retrospektiv, registerbasert studie i Storbritannia ble over 9 000 gravide kvinner diagnostisert med svangerskapsdiabetes, sammenlignet med rundt 37 000 gravide uten svangerskapsdiabetes (1). Blant dem med svangerskapsdiabetes var risikoen for type 2-diabetes senere i livet mer enn 20 ganger større (justert insidensraterisiko 21,96; 95 % KI 18,31–26,34). Risikoen for hypertensjon og iskemisk hjertesykdom var henholdsvis doblet (IRR 1,85; KI 1,59–2,16) og tredoblet...

17.04.2018: Nye retningslinjer for svangerskapsdiabetes vil føre til massiv sykeliggjøring av gravide – og gi marginal helsegevinst. Vi fikk i fjor nye retningslinjer for svangerskapsdiabetes (1). De bygger på en WHO-rapport (2) om at risikoen for å føde et stort barn øker med økende verdier av både fastende blodsukker og blodsukker etter glukosebelastning. For den gravide er svangerskapsdiabetes ufarlig, medfører ikke symptomer og er begrenset til svangerskapet. Svangerskapsdiabetes er en risikofaktor for stort barn (makrosomi), og metaanalyser av fem randomiserte, kontrollerte studier viser at mosjon...

19.03.2018: Menopausal hormonbehandling med oppstart før 60 års alder har overveiende positive helseeffekter. Det viser nye studier. Nå bør retningslinjene endres slik at flere kvinner kan få hormonbehandling lenger. Women's Health Initiative var en stor amerikansk studie som ble initiert av National Institute of Health i 1991. Over 27 000 kvinner i alderen 50–79 år ble randomisert til hormonbehandling eller placebo. Kvinner med intakt uterus ble behandlet med en kombinasjon av konjugerte østrogener (conjugated equine estrogens, 0,625 mg) og gestagen (medroksyprogesteronacetat, 2,5 mg). Hysterektomerte...

19.03.2018: En kvinne i midten av 30-årene og hennes partner var til in vitro-fertilisering (IVF) på grunn av primær infertilitet. Etter vanlig utredning fant man ingen sikker forklaring på parets barnløshet, bortsett fra at kvinnen i perioder hadde uregelmessige menstruasjonsintervaller og at sædkvaliteten var moderat redusert. Kvinnen ble ikke gravid ved det første forsøket på in vitro-fertilisering. Ett overtallig embryo ble imidlertid fryst ned, og det ble bestemt at man skulle benytte dette embryoet ved neste forsøk. Ved fryseforsøket ble kvinnen behandlet med aromatasehemmeren letrozol for å fremme...

05.03.2018: I Nepal skjer fremdeles rundt halvparten av fødslene uten at trent fødselshjelper er til stede. Mødreventehjem, der mødre med risikosvangerskap kan bo den siste tiden før termin, kan gi flere av dem praktisk mulighet til å føde på sykehus. Tiltaket er særlig nyttig for unge førstegangsgravide. Er det medisinsk forsvarlig å føde hjemme? Dette har nylig vært et debattert tema i Tidsskriftet (1). Jeg ønsker her å komme med noen perspektiver fra landsbygda i Nepal. Sett herfra er problemstillingen ganske annerledes. Dødeligheten for mødre og barn er på vei ned i de fleste lav- og...

19.02.2018: En gravid kvinne fikk i tredje trimester hodepine, svimmelhet og tungpustenhet. Mange friske gravide opplever slike symptomer i moderat grad i løpet av et svangerskap. Men i dette tilfellet skulle symptomene vise seg å skyldes alvorlig, livstruende sykdom. En kvinne i 30-årene, opprinnelig fra et afrikansk land, var gravid med sitt syvende barn da hun i svangerskapsuke 32 ble innlagt i sykehus grunnet hodepine, svimmelhet og tungpustenhet. Hun hadde tidligere alltid vært frisk, hadde bodd i Norge i over ti år og snakket noe norsk. Hennes tidligere svangerskap og fødsler hadde vært upåfallende...

19.02.2018: Den nye nivalente vaksinen mot humant papillomvirus er mer effektiv og like trygg som den gamle firevalente vaksinen. Den nye nivalente vaksinen mot humant papillomvirus (HPV) er svært lik den gamle firevalente vaksinen, men dekker flere HPV-typer. Vaksinen gir beskyttelse mot både HPV 31, 33, 45, 52 og 58 i tillegg til HPV 6, 11, 16 og 18. I en studie som nylig er publisert i The Lancet, ble rundt 14 000 kvinner i alderen 16–26 år fulgt opp i seks år (1). Omtrent 7 000 fikk den nye nivalente HPV-vaksinen og omtrent 7 000 fikk den firevalente vaksinen. I gruppen som fikk den nivalente vaksinen...

19.02.2018: En ny metode for å undersøke for kromosomfeil har mindre risiko for abort og er godkjent i Norge. Likevel er det fortsatt uklart om – og når – den kan tas i bruk. Ikke-invasiv prenatal testing (non-invasive prenatal testing, NIPT) er en metode hvor man analyser cellefritt føtalt DNA i mors blod. Metoden kan brukes til å undersøke ulike tilstander i fosterlivet (1). I september 2016 ble ikke-invasiv prenatal testing innført i Norge for fosterdiagnostikk av rhesusblodgruppe, men fortsatt er det uklarheter rundt finansieringen av rhesusprofylakse. I mars 2017 godkjente Helse- og...

22.01.2018: Effekten av screening for livmorhalskreft blant kvinner over 60 år avhenger av kvinnenes screeninghistorikk, viser ny studie fra Sverige. I vurderingen av screening for livmorhalskreft hos eldre kvinner har man inntil nå ikke tatt hensyn til tidligere deltagelse og funn ved screening. En gruppe svenske forskere gikk derfor gjennom en landsdekkende kohortstudie for å kartlegge insidensen av livmorhalskreft hos svenske kvinner over 60 år, og for å koble dette mot kvinnenes screeninghistorikk og eventuelle funn mens kvinnene var i 50-årene (1). Kvinner som ikke gjennomførte screening i 50-årene...

08.01.2018: Visse naturlige dreperceller undertrykker immunresponser og kan bidra til utvikling av mors toleranse overfor fosteret. Det er uklart hvordan gravide blir tolerante overfor fosteret, som jo har paternelle antigener. Kan NK-celler – naturlige dreperceller – bidra til denne immuntoleransen? I en studie med blodceller fra gravide kvinner kunne NK-celler med Tim-3-reseptor på overflaten produsere antiinflammatoriske cytokiner som TGF-β1, IL-10 og IL-4, mens proinflammatoriske cytokiner, som TNF-α, ble nedregulert (1). Hos kvinner med normalt svangerskap økte mengden av Tim-3-reseptor på NK-celler...

02.01.2018: Systematisk populasjonsbasert registrering av helserelaterte hendelser er avgjørende for å kunne utvikle verktøy som kan sette oss i stand til å forbedre helsevesenet og de enkelte helsetjenestene, og for å gi grunnlag for forskning. I et fødselsregister står det oppført data om gravide kvinner, for eksempel demografiske data, sykdomshistorie, svangerskapskontroller og behandling under svangerskapet. Det blir også registrert data angående fødselen og det nyfødte barnet i en periode på opptil syv dager etter fødselen (1). Flere nordiske land etablerte fødselsregistre i epidemiologisk øyemed for...

12.12.2017: Kristian Løvås, Eystein Sverre Husebye Endokrinologi En medisinsk lærebok. 2. utg. 245 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 569 ISBN 978-82-05-50222-2 Denne utgivelsen er primært beregnet på medisinstudenter, men den er også skrevet for allmennpraktikere og utdanningskandidater i indremedisinske fag. Den er logisk og tradisjonelt bygd opp – med en innledende presentasjon av endokrinologiens historie, etterfulgt av generelle og grunnleggende prinsipper for hormonell regulering, diagnosesetting og behandling. Deretter presenteres de endokrine sykdommene etter en felles mal...

28.11.2017: Bare halvparten av alle aborter i verden utføres av kvalifisert personell og med bruk av anbefalte metoder. De minst trygge abortene utføres i lavinntektsland og i land der abort er forbudt. I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet The Lancet, basert på data fra 61 land, ble antall aborter i verden i perioden 2010–14 beregnet til å være 55 700 000, altså over 55 millioner (1). Av disse ble ca. 55 % klassifisert som trygge, dvs. at de ble utført av kvalifisert helsepersonell og med metoder som er anbefalt for den aktuelle svangerskapslengden. Kun ett av disse kriteriene var oppfylt ved...

30.10.2017: I år er det 50 år siden norske kvinner fikk tilgang til p-pillen. P-pillen ble registrert i Norge med prevensjon som indikasjon i 1967. I USA hadde den da vært registrert som prevensjonsmiddel i syv år, og flere europeiske land var også tidligere ute enn Norge. Den norske sendrektigheten skyldtes en ikke usunn skepsis hos våre helsemyndigheter mot eventuelle ukjente langtidsvirkninger av et medikament som hadde en så inngripende virkning på kvinnekroppen. Det var kjent fra dyreforsøk fra sent i 1930-årene at progesteron injisert i høye doser hemmet ovulasjonen, men at det ikke var virksomt...

27.10.2017: Uttalt tretthet og slitenhet er vanlig både under og etter avsluttet kreftbehandling. Mellom 15–35 % av voksne kreftoverlevere har kronisk tretthet. Kronisk tretthet hos kreftoverlevere påvirker sosial yteevne, funksjonsnivå og arbeidsevne på en negativ måte, og kan medføre betydelig redusert livskvalitet. Uttalt tretthet, utmattelse og slitenhet (fatigue) er et av de vanligste symptomene ved onkologisk behandling (1–3). Hos de fleste vil denne trettheten gradvis forsvinne etter avsluttet behandling, men ikke alle opplever bedring. Opptil 35 % av alle som har gjennomgått kurativ...

16.10.2017: Forekomsten av genital klamydiainfeksjon i Norge har vært stabil gjennom flere år: I 2015 ble det diagnostisert 488 tilfeller per 100 000 innbyggere, nær tilsvarende nivå som i toppåret 2008 (496/100 000) (1). Pasienter med klamydia er som regel asymptomatiske, og både opportunistisk testing og smitteoppsporing er antatt viktige tiltak for å forebygge komplikasjoner og hindre smittespredning (2–4). Kunnskapsgrunnlaget for disse tiltakene er imidlertid omdiskutert, og effekten antakelig lavere enn man har antatt (5–7). Effekten av organisert screening er også omdiskutert (8), og i Nederland ble...

18.09.2017: Statens helsetilsyn utga i desember 1996 rapporten Faglige krav til fødeinstitusjoner (1). Hensikten var å gi en oversikt over hvilke faglige krav som skulle være gjeldende for fødeinstitusjonene. I rapporten ble det anbefalt at fødsler skulle foregå på tre nivåer: kvinneklinikk, fødeavdeling og fødestue (inkludert forsterket fødestue med beredskap for akutte keisersnitt). Det ble stilt minimumskrav til antall fødsler på hvert fødenivå og lagt vekt på god risikovurdering og seleksjon av kvinnen til rett nivå. Rapporten ble lagt til grunn for stortingsmeldingen En gledelig begivenhet (2)...

18.09.2017: Våren 2015 ble en ny test innført i screeningprogrammet mot livmorhalskreft. Cytologisk vurdering av celleprøver fra livmorhalsen blir erstattet med testing for høyrisiko humant papillomavirus. I første omgang er den nye testen blitt innført i fire fylker under randomiserte og kontrollerte forhold. Allerede i 2007 viste den første store randomiserte studien at testing for høyrisiko humant papillomavirus (HPV) er et likeverdig alternativ til cervixcytologi som screeningtest (1). HPV-basert screening har 23 – 27 % høyere sensitivitet for forstadier til livmorhalskreft i forhold til cytologi, og...

04.09.2017: Hysterektomi er en av de vanligste gynekologiske operasjonene. De vanligste indikasjoner for hysterektomi er blødningsforstyrrelser, myomer, smerter, descens og endometriose. I Norge ble det i 2013 utført totalt 4 632 hysterektomier (1), hvorav ca. 75 % antas å være på benign bakgrunn. Livstidsrisiko for at en kvinne får fjernet livmoren på grunn av godartet årsak er tidligere angitt å være ca. 12 % (2), men er sannsynligvis noe lavere i dag med flere alternative behandlingsmetoder. Siden tidlig på 2000-tallet har det vært en nedgang i antall hysterektomier i hele Norden (3). Tendensen har...

21.08.2017: Ei kvinne i 30-åra vart akuttinnlagt grunna dyspné og brystsmerter. Årsaka til symptoma skulle vise seg å vere ein uvanleg manifestasjon av ein sjeldan sjukdom. Ei kvinne i byrjinga av 30-åra, som tidlegare stort sett hadde vore frisk, vart innlagt akutt ved hjarteavdelinga under diagnosen brystsmerter. Ho hadde den siste tida hatt gradvis aukande funksjonsdyspné. Den siste veka før innlegginga hadde ho hatt respirasjonsavhengige brystsmerter med utstråling mot hals og kjeveregion. I tillegg hadde ho fleire gonger dei siste vekene hatt febertoppar. Ho hadde gjennomgått ein spontanabort om lag...

21.08.2017: Ved eggdonasjon møtes arv og miljø. Begge har en biologisk forklaring. Mye tyder på at det intrauterine og postnatale miljøet, men også oppvekstmiljøet, utløser epigenetiske, kjemiske reaksjoner som forandrer genuttrykket hos barnet. Den sosiale mor som bærer barnet intrauterint, påfører barnet en biologisk likhet med seg selv, som er av betydning for barnets psykiske helse og intellekt. Den nye stortingsmeldingen om bioteknologi ble lagt frem 16. juni i år (1). Forbudet mot eggdonasjon ble opprettholdt. Dette var et ledd i en politisk strategi. Assisterende sjefredaktør i Tidsskriftet...

21.08.2017: En ny blodtest av gravide utfordrer dagens fosterdiagnostikk og gjør at vi må vurdere alternative måter å organisere fosterdiagnostikken på. Her presenteres seks ulike alternativer som tar hensyn til de grunnleggende etiske utfordringene og eksisterende muligheter for regulering. Fosterdiagnostikk er «undersøkelse av føtale celler, foster eller en gravid kvinne med det formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret» (Bioteknologiloven §4 – 1). Teknologier for fosterdiagnostikk har vært blant de mest...

10.08.2017: Intimkirurgi omfatter ulike typer inngrep som utføres på eller i nær tilknytning til de ytre genitalia, uavhengig av indikasjonen for inngrepet. Det vanligst utførte intimkirurgiske inngrepet er labiaplastikk, som er forminsking av de indre kjønnslepper (labia minora). Labiaplastikk er ingen ny behandlingsmetode, men det har vært økende oppmerksomhet omkring prosedyren i de senere år. Dessuten er det en pågående samfunnsdebatt om intimkirurgi både i Norge og internasjonalt. Prosedyren ble opprinnelig beskrevet som behandling av funksjonelle plager, men den ble tidlig også benyttet i estetisk...