13.01.2020: Tuberkulose er den infeksjonssykdommen som tar flest liv i verden (1), men forekomsten i Norge er synkende og blant verdens laveste (2). I 2017 ble 261 pasienter med tuberkulose meldt til Folkehelseinstituttet, hvorav 89 % var utenlandsfødte (2). Median alder var 30 år. 90 % av pasientene fullførte tuberkulosebehandlingen (3), og Norge nådde dermed Verdens helseorganisasjons mål om at 90 % eller flere skal fullføre behandlingen (4). Forskrift om tuberkulosekontroll anbefaler at tuberkulosemedikamenter gis som daglig direkte observert behandling (DOT) til alle pasienter, men det gjøres...

13.01.2020: Å høre eller lese om personer med epilepsi som dør brått og uventet, skremmer både epilepsipasienter og pårørende. Vi mener likevel det er riktig å informere om denne risikoen. Hvorvidt vi bør informere pasienter med epilepsi og deres pårørende om risikoen for plutselig død, har de siste årene vært et hett diskusjonstema i fagmiljøet. Mange nevrologer kvier seg for å gi denne type informasjon fordi slike dødsfall tross alt forekommer svært sjelden, og det kan skape unødig frykt. På den annen side kan kunnskap bidra til å skjerpe etterlevelsen av iverksatt behandling og gi pasienter i faresonen...

13.01.2020: Helseforetaksmodellen er nå 18 år, men skaper fortsatt store problemer for god klinisk praksis. Den må avskaffes – og Legeforeningen må bidra til det. Helseforetaksmodellen ble innført i 2001. Den representerte et klart brudd med en tillitsbasert organisasjonsmodell og vi fikk en kontroll- og effektivitetsmodell isteden (1). Det skjedde uten de vanlige utredninger, høringer og forankring hos helsepersonellet. Fokus ble flyttet fra omsorg, kvalitet, behandlerautonomi og lege–pasient-relasjoner over til produksjon, kontroll, kvantitet, dokumentasjon, redusert behandlerautonomi og nedvurdering av...

06.01.2020: Flere studier har vist en lavere fødselsrate blant kvinner med epilepsi sammenlignet med kvinner generelt (1, 2). Det er holdepunkter for at både epilepsien per se og epilepsibehandlingen kan gi fertilitetsproblemer. Epilepsi, spesielt høyresidig temporolimbisk epilepsi, kan gi endokrine forstyrrelser ved å påvirke hypotalamus og derved den reproduktive helsen (3, 4). Også enkelte antiepileptiske legemidler kan ha endokrine bivirkninger som kan svekke fertiliteten (5). For å få bedre kunnskap om risikoen for fosterskader knyttet til bruk av de enkelte antiepileptiske legemidlene i...

03.01.2020: Det vil alltid være risiko knyttet til transfusjoner, inkludert dannelse av blodtypeantistoffer. Denne kasuistikken underbygger at man bør følge anbefalingene i Gjør kloke valg når transfusjon vurderes. En ung kvinne fikk påvist jernmangelanemi med hemoglobin 7,0 g/dl (11,7–15,3 g/dl) trolig på grunn av glutenintoleranse. For øvrig var hun frisk. Hun hadde blodtype B RhD-positiv og negativ antistoffscreening. På grunn av anemi fikk hun transfusjon med et erytrocyttkonsentrat. ABO- og RhD-typing gjøres før en pasient får transfusjon (1). Videre utføres antistoffscreening for å kartlegge om...

09.12.2019: Enteral ernæring til premature barn kan økes noe raskere enn det som er vanlig i Norge. Dette viser en britisk studie. Svært premature (gestasjonsalder < 32 uker) eller små (vekt < 1 500 g) nyfødte barn får gradvis økende enteral tilførsel av melk inntil fullt volum er oppnådd. En raskere daglig volumøkning reduserer risikoen for sepsis, fordi perioden med parenteral ernæring blir kortere. Men observasjonsstudier har gitt mistanke om at rask volumøkning kan føre til nekrotiserende enterokolitt i spedbarnas umodne tarm. I en britisk studie ble rundt 2 800 spedbarn (< 32 uker eller < 1 500 g) på...

18.11.2019: Julian Gill-Peterson Histories of the Transgender Child 262 s. Minneapolis, MN: University of Minnesota Press, 2018. Pris USD 25 ISBN : 978-1-5179-0467-8 Kjønnskreative barn, dvs. barn som uttrykker kjønn på en måte som bryter samfunnets forventninger, har alltid vært her. Vi har bare ikke ønsket å åpne øynene våre for dem. Det er hovedargumentet i en gripende og gjennomarbeidet historisk studie av medisinens møte med transbarn fra starten av 1900-tallet til rundt 1980. Histories of the Transgender Child tar utgangspunkt i flere medisinske arkiv, særlig Johns Hopkins og University of...

18.11.2019: En hurtigtest for sigdcellesykdom hos nyfødte er et godt alternativ til ordinær screening i lavinntektsland. Sigdcellesykdom skyldes en medfødt genfeil som påvirker dannelsen av hemoglobin. Sykdommen inngår ikke i nyfødtscreeningen i Norge, men på verdensbasis er det ingen annen diagnose som stilles oftere gjennom screeningprogram for nyfødte. I lavinntektsland er nyfødtscreening basert på tørket blod på filterpapir vanskelig å gjennomføre, fordi det forutsetter at man har logistikk for forsendelse av prøver, laboratorier som kan analysere prøvene og et system for å kommunisere prøveresultatet...

15.11.2019: Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139. doi: 10.4045/tidsskr.19.0411. I Tidsskriftet nr. 17/2019 på s. 1652 skal forfatteromtalen av Liv Irene Nøstvik være: Liv Irene Nøstvik er sykepleier og daglig leder i Norsk Tourette Forening. Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

12.11.2019: Tourettes syndrom er en nevrologisk tilstand som debuterer i barnealder og kjennetegnes av motoriske og vokale tics (1). Tics er ufrivillige, raske, gjentatte, urytmiske motoriske bevegelser eller plutselige, utilsiktede vokale lyder. Tics forekommer ofte hos barn og er som regel forbigående. Diagnosen Tourettes syndrom brukes når minst to motoriske tics og ett eller flere vokale tics har vært til stede, men ikke nødvendigvis samtidig, i mer enn ett år. Ved Tourettes syndrom debuterer tics vanligvis ved 5–6 års alder og er mest intense i 10–12-årsalderen (1). De fleste befolkningsbaserte...

04.11.2019: Alvorlig sykdom hos spedbarn forekommer heldigvis sjelden i Norge i dag. Uspesifikke symptomer og funn hos denne pasientgruppen kan gjøre diagnostikken vanskelig, og en bred tankegang er avgjørende for ikke å overse aktuelle sykdommer. Denne kasuistikken illustrerer utfordringene vi møtte under diagnostisering og behandling av et ni dager gammelt spedbarn. En ni dager gammel jente kom direkte til barnemottaket ved en av landets universitetsklinikker etter at foreldrene hadde kontaktet barselavdelingen. Jenta hadde ikke diet ordentlig på 13 timer og klynket og virket irritabel. Foreldrene hadde...

07.10.2019: Antall barn som diagnostiseres med autismespekterforstyrrelser har økt sterkt siden 1990-årene, både i Norge og andre høyinntektsland. Med tall fra norske helseregistre er det anslått at 0,9 % av barn har fått diagnosen ved 12 års alder (1). Tilsvarende andeler fra Stockholm, Sverige er høyere, 1,7 % i aldersgruppen 6–12 år og 2,5 % i aldersgruppen 13–17 år (2). I Danmark er andelen med autisme 1,5 % ved ti års alder (3), og i USA er den 1,5 % hos åtteåringer (4). Autismespekterforstyrrelser (heretter betegnet med kortformen autisme) karakteriseres av tre kjernesymptomer: Vedvarende svikt i...

07.10.2019: Diabetisk ketoacidose er en kjent komplikasjon til nyoppstått diabetes mellitus. I denne kasuistikken presenterer vi et tilfelle med uvanlige komplikasjoner. En tidligere frisk gutt i begynnelsen av tenårene hadde kastet opp og vært slapp en ukes tid. Han hadde også hatt hyppig vannlatning. Da han ble økende sløv, oppsøkte familien legevakten. Legevaktlegen mistenkte diabetisk ketoacidose, og et umålelig høyt blodsukker støttet diagnosen. Etter undersøkelsen på legevakten hovnet gutten plutselig opp på halsen og høyre side av ansiktet. Det var ikke tilhørende ømhet, rødme/varme eller påvirkede...

23.09.2019: Selvpåførte og aksidentelle akutte forgiftninger er en vanlig årsak til innleggelse i barne- og ungdomsavdelinger (1–3). Studier viser at ungdom som skader seg selv har langt høyere risiko for å begå selvmord enn i befolkningen for øvrig (1). Av ungdom som har vært innlagt én gang grunnet akutt forgiftning, vil 15–19 % reinnlegges med ny forgiftning (1, 3). Riktig oppfølging etter første innleggelse er derfor viktig for å hindre ytterligere risikoatferd og i verste fall selvmord. Det er gjort få norske prevalensstudier som spesifikt viser antall barn og ungdom som legges inn i barneavdelinger...

23.09.2019: Å våkne opp på legevakten kan være en vekker. Det er bare fyll. Slik har vi ofte tenkt når ungdom og unge voksne blir brakt overstadig beruset til legevakt eller akuttmottak, ute av stand til å stå på beina og ute av stand til å gjøre rede for seg. Vi har tatt oss av dem til de har kommet seg igjen, og så har vi sendt dem hjem. Ulseth og medarbeidere har gjort en studie av ungdom innlagt med akutt forgiftning ved Sørlandet sykehus, som nå publiseres i Tidsskriftet (1). Halvparten av forgiftningene var rusrelaterte, og de fleste skyldtes alkohol. Til forskjell fra pasientene som oppga...

23.09.2019: En tidligere frisk jente i barneskolealder oppsøkte øyelege på grunn av lesevansker og stadig flere «leksefeil» som skyldtes raske, små, horisontale øyebevegelser som oppsto ved fiksering av blikket når hun skulle konsentrere seg. Klinisk undersøkelse viste bilateral, rask, horisontal nystagmus ved fiksering på nært hold, som forsvant ved fiksering på avstand. Pasienten hadde verken dobbeltsyn eller andre øyemotilitetsforstyrrelser. MR-undersøkelse viste en kontrastladende oppfylning tilsvarende høyre sideventrikkels bakhorn, best forenlig med plexus chorioideus-papillom, vurdert i samarbeid...

09.09.2019: Smertefulle prosedyrer er ofte nødvendige i forbindelse med utredning, diagnostikk og ved enkelte typer behandling. Det er kjent at smertefulle erfaringer i barneår kan påvirke smerteopplevelse i voksen alder (1, 2). Angst og smerter ved tidligere prosedyrer kan også påvirke negativt ved neste inngrep (3). Helsepersonell som jobber med barn, er derfor blitt mer fokusert på å redusere smerte, dempe angst og unngå psykiske traumer i forbindelse med prosedyrer. Et optimalt sederende middel er angstdempende, smertelindrende og effektivt. Det har kort halveringstid, raskt innsettende effekt og få...

09.09.2019: Pasienter med epilepsi har høy forekomst av komorbiditet, blant annet av autoimmune sykdommer, hjertesykdommer og psykiske lidelser. De har også økt risiko for tidlig død. Kan en systemisk dysfunksjon være involvert i sykdomsprosessen? Personer med epilepsi har økt forekomst av en rekke somatiske og psykiatriske tilstander sammenlignet personer uten epilepsi (1). En norsk studie viste at nær 80 % av barn med epilepsi hadde minst én komorbid tilstand. Hos 55 % av barna forelå en medisinsk tilstand, hos 43 % en nevropsykiatrisk tilstand og hos 41 % en nevrologisk tilstand i tillegg til...

09.09.2019: Til tross for forsikringer om endring ligger emnet for prøveforelesningen fremdeles for tett opp til emnet i doktorgradsavhandlingen. En doktorgradskandidat skal vise sine pedagogiske evner med en prøveforelesning over et oppgitt emne. Kandidatene skal demonstrere sine evner til å sette seg inn i et emne på kort tid og presentere en god forelesning på studentnivå. I forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo (1) står det i § 18.1: «Etter at fakultetet har funnet avhandlingen verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten prøveforelese. Prøveforelesningen er en...

23.08.2019: I Afrika sør for Sahara blir nesten hvert fjerde barn under fem år med ikke-blodig diaré behandlet med antibiotika. Diarésykdommer rammer mange barn og forårsaker over ½ million årlige dødsfall globalt, de fleste i Afrika. Anbefalt behandling er enkel: rehydrering, sinktilskudd og ernæringsstøtte. Antibiotika anbefales kun ved blodig diaré, mistanke om kolera eller sepsis. Uhensiktsmessig bruk av antibiotika kan forverre symptomene og gi økt resistens. I en fersk studie tok man sikte på å estimere forekomsten av slik feilaktig behandling (1). Studien var en metaanalyse av opplysninger samlet...

24.06.2019: Premature barn er sårbare for alvorlig rotavirusgastroenteritt. Det er anbefalt å vaksinere de premature barna mens de ligger på sykehus, slik at de ikke blir for gamle til å vaksineres og blir utsatt for smitte med rotavirus ute i samfunnet. Rotavirusvaksinen gir ikke full beskyttelse livet ut, og viruset vil fortsatt sirkulere i samfunnet selv om vaksinen er innført i barnevaksinasjonsprogrammet. Det anbefales å vaksinere premature barn som ligger på sykehus i 6–12-ukers alder, så lenge ingen kontraindikasjoner er til stede. Praksis med tidlig hjemreise fra nyfødtavdelingen gjør at...

27.05.2019: Vår gode venn og kollega Arild Leknessund døde så altfor tidlig 26. februar 2019. Han ble bare 47 år gammel. Arild ble født og vokste opp i Bergen. Etter militærtjeneste kom han i 1993 til Tromsø for å studere medisin. I 2001 begynte han som assistentlege på Barne- og ungdomsavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge, som ble et viktig sted for ham. Her hadde han hele sin yrkeskarriere. Etter at han ble syk i mai 2018 og gjennomgikk en stor operasjon, var det å komme tilbake på jobb noe av det første han snakket om. Dessverre ble det aldri slik. Bare 9 måneder etter at han fikk diagnosen...

27.05.2019: Barn med medfødt eller tidlig utviklet sensorinevrogent hørselstap har økt risiko for andre nevroutviklingsavvik, blant annet synsvansker, kognitive og motoriske vansker. Systematisk kartlegging og oppfølging av barn med påvist sensorinevrogent hørselstap er viktig for å kunne avdekke slike problemer på et tidlig tidspunkt. Medfødte eller tidlig utviklede sensorinevrogene hørselstap skyldes enten arv, miljøfaktorer eller en kombinasjon. Ved opptil 60 % av tilfellene finner man en genetisk årsak, hvorav ca. 30 % er en del av et syndrom og ca. 70 % er ikke-syndromale, dvs. at hørselstapet er den...

21.05.2019: Forekomsten av alvorlig medfødt hjertefeil i Japan økte med 14 % etter ødeleggelsen av atomkraftverket i Fukushima i 2011. Enkelte studier tyder på at forekomsten av medfødte hjertefeil økte etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, men studiene har vært sterkt kritisert. I en ny studie har man undersøkt forekomsten av medfødt hjertefeil etter ødeleggelsen av atomkraftverket i Fukushima i Japan 11. mars 2011, som ble forårsaket av jordskjelv og en påfølgende tsunami (1). Studien er basert på landsomfattende data om operasjoner for medfødte hjertefeil i Japan innsamlet gjennom årlige spørreundersøkelser...

08.05.2019: Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139: 713–7. I Tidsskriftet nr. 8/2019 på s. 715 skal det stå: I alt hadde 775 (55 %) barn fått intramuskulære injeksjoner med botulinumtoksin A. Av disse var 461 gutter ( 59 %) og 314 jenter ( 41 %) (p = 0,548). Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

03.05.2019: Daglig applikasjon av peanøttproteiner på huden kan desensibilisere barn med peanøttallergi. Allergi mot peanøtter er en vanlig form for matvareallergi. Studier fra USA og europeiske land har vist en forekomst på 0,5–2 % av befolkningen. I en internasjonal multisenterstudie ble 356 peanøttallergiske barn i alderen 4–11 år randomisert til epikutan immunterapi, dvs. daglig epikutan applikasjon av peanøttproteiner, eller placebo (1). Perorale provokasjonstester med peanøttproteiner ble gjort før og etter 12 måneders behandling, der man registrerte laveste mengde peanøttprotein som utløste...

03.05.2019: Knut Wester ber om at Norsk barnelegeforening må legge fram dokumentasjon for at triaden subduralt blod, retinablødninger og hjerneskade er « ensbetydende med filleristing». Dette er en fordreining av vårt synspunkt. Vi har signert en konsensusuttalelse basert på gjennomgang og vurdering av tilgjengelig evidens (1). Uttalelsen, støttet av en rekke internasjonale fagmedisinske organisasjoner, legger stor vekt på differensialdiagnostiske overveielser. Styret i Norsk barnelegeforening består av valgte representanter. Fordi pediatri er et bredt fagfelt, har foreningen et titalls interessegrupper...

24.04.2019: Cerebral parese er en samlebetegnelse på en gruppe tilstander som skyldes en hjerneskade som oppstår under svangerskapet eller i løpet av de to første leveårene (1). Hvert år får 2–3 barn per 1 000 levendefødte diagnosen (2). Basert på de dominerende symptomene klassifiseres cerebral parese i subtypene spastisk, dyskinetisk og ataktisk cerebral parese (3). De spastiske subtypene (unilateral og bilateral spastisk cerebral parese) utgjør nærmere 90 % (4). Reduksjon av spastisitet er derfor et viktig behandlingsmål i klinisk praksis (4–6). I løpet av de siste 20–30 årene er intramuskulære...

08.04.2019: Vi må sammen jobbe for et samfunn der barn og unge fritt kan uttrykke sin kjønnsidentitet. Som leger som jobber med barn og unge med kjønnsinkongruens, står vi ofte i etisk utfordrende situasjoner, ikke minst fordi vi mangler forskningsbasert kunnskap om kjønnsbekreftende behandling. Vi vil rose Tidsskriftet som det siste året har tatt opp temaet kjønnsinkongruens (1). I denne artikkelen ønsker vi som treffer barn og unge som opplever kjønnsinkongruens, å dele våre erfaringer for å belyse noe av kompleksiteten knyttet til utredning og behandling. I den nylig reviderte diagnosemanualen fra...

08.04.2019: For 22 år siden intervjuet jeg Oliver Sacks i Oslo og skrev en oppsummering av møtet og mitt inntrykk av mannen. Etter å ha lest hans selvbiografi On the Move har jeg fått nye tanker ikke bare om nestoren, men også om eget liv og spesielt om det å være doktor. En eldre kollega sa for mange år siden at han lærte mer medisin av enkelte skjønnlitterære bøker enn av faglitteratur. Etter hvert som jeg er blitt eldre, kjenner jeg meg igjen i dette og tenker at skjønnlitteratur gjør det lettere å gjenkjenne og forstå de menneskene man møter som doktor. Enkelte forfattere som selv er leger, skriver...