11.03.2014: Skader hos barn under fysisk aktivitet forebygges med stadig flere sikkerhetstiltak og regler. Er vi i ferd med å skape et samfunn der det tryggeste er å holde barna i ro? Norge topper statistikken i Europa hva gjelder stillesittende atferd hos barn (1) – opptil 40 timer i uken. Norske 11 – 15-åringer ligger godt under OECD-gjennomsnittet for fysisk aktivitet, og også lavere enn de andre nordiske landene (2). Kartlegging gjort av Statistisk sentralbyrå viser at det ikke er barns deltakelse i den organiserte idretten som har avtatt (3). Dette kan tolkes dithen at norske barn er blitt mindre...

25.02.2014: Til tross for uttalte politiske mål om elektronisk samhandling mellom sykehus og nasjonale helseregistre har lite skjedd i Norge. Forslag om dataregistrering i strukturert form i elektronisk pasientjournal og automatisk elektronisk overføring fra journal til kvalitetsregistre er ikke blitt fulgt opp. I denne artikkelen beskriver vi hvordan man i Ontario, Canada har lyktes med å etablere et provinsomfattende system for strukturert elektronisk patologirapportering ved kreft. I august 2013 var det et innlegg i Dagens Medisin hvor det ble argumentert for at førstegangsregistrering av pasientdata i...

26.11.2013: Currarinos syndrom (CS) (1) er en sjelden tilstand, med svært variabel klinisk presentasjon, som i en del tilfeller arves autosomalt dominant (2, 3). Frem til 2008 var det kun publisert vel 300 tilfeller (4). Orphanet (5) angir en prevalens på 1 – 9 : 100 000. Omtrent to tredeler av tilfellene er familiære. Disse har lik kjønnsfordeling. Blant sporadiske tilfeller er det en markant overvekt av kvinner (2). Tilstanden ble beskrevet i The Lancet allerede i 1837 (6), men først i 1981 publiserte radiologen Currarino og medarbeidere arbeidet som førte til at de fleste nå bruker betegnelsen...

12.11.2013: Store volumer av saltfattige glukoseoppløsninger som man tradisjonelt har gitt til syke, skadede eller nyopererte barn kan føre til hyponatremi og bør erstattes med væsker som inneholder minst 70 mmol/l natrium. Basalbehov for væske hos barn har i mer enn 50 år vært beregnet etter Holliday-Segars formel som ble publisert i 1957 (tab 1) (1). Dersom denne formelen følges, må timediuresen være 2 – 3 ml/kg for å skille ut overskuddsvæske (2, 3). En timediurese på 1ml/kg anses imidlertid oftest som tilfredsstillende for syke barn, og bruk av formelen gir risiko for et betydelig vannoverskudd. Vi...

29.10.2013: Både nyfødtomsorgen og kirurgien må ha gjort store fremskritt de siste hundre år, siden de færreste leger i våre dager vil møte en pasient som kvinnen doktor Sommerschild beskriver i sin kasuistikk (Tidsskr Nor Lægeforen 1936; 56: 14 – 6). Et tilfelle av spontan lukning av navlestrengbrokk Av Henrik Sommerschild, Molde. Navle strengbrokk er en sjelden tilstand. Hyppigheten angis å være 1 tilfelle på 10 000 fødsler. Tilstanden er en utviklingsanomali, idet den føtale ventrale spalte ikke lukker sig, men holder sig åpen svarende til navlestedet. Tilstanden konstateres ved fødselen, idet...

03.09.2013: Helseforskningsloven stiller krav til internkontrollsystem for medisinsk og helsefaglig forskning. Vi beskriver erfaringer med etablering og bruk av et slikt system for utlevering av humant diagnostisk materiale til forskningsprosjekter. Vår erfaring er at det ved systematisk gjennomgang av prosjektdokumentasjon i mange tilfeller avdekkes feil eller mangler. Helseforskningsloven (lov om medisinsk og helsefaglig forskning), som ble vedtatt av Stortinget i mai 2008, inneholder et eget kapittel om krav til organisering og utøvelse av medisinsk og helsefaglig forskning. I § 6 heter det blant annet...

28.05.2013: Rådet for legeetikk, Norsk barnelegeforening, Legeforeningen og Barneombudet mener at omskjæring uten medisinsk indikasjon hos et menneske uten samtykkekompetanse bryter med grunnleggende medisinsk-etiske prinsipper. Aktuelle religiøse grupper bør utfordres til å finne alternative ritualer som kan ha generell aksept i vår kulturkrets. American Academy of Pediatrics (AAP) publiserte i 2012 et «policy statement» som konkluderer med at de medisinske fordelene ved omskjæring er større enn ulempene (1). Rapporten er brukt til å forsvare omskjæring av gutter, også i Norge (2). 38 leger fra 16...

12.11.2012: Omskjæring av gutter skjer overalt i verden. Mange krever nå forbud mot denne egentlig unødvendige operasjonen, blant andre det nye barneombudet. Et slikt krav viser manglende sensitivitet overfor hva et forbud vil bety. I jødedommen er omskjæring et religiøst påbud. Også muslimer praktiserer omskjæring, men så vidt jeg vet er det ikke noe religiøst påbud, det må regnes som et tradisjonelt ritual. Ifølge historiske kilder skal andre semittiske folk ha praktisert omskjæring på gutter i flere tusen år – like lenge som jødene. Jeg har selv i noen måneder arbeidet i ørkenstrøk med daglige...

29.05.2012: 6. august 2010 presenterte NRK intervjuer med professorene Trond Markestad og Jan Helge Solbakk om emnet tidlig rituell mannlig omskjæring. Deres kommentarer var ikke i samsvar med medisinsk forskning og bidro trolig til en mindre saklig debatt om spørsmålet. § 11 i Legeforeningens etiske regler slår fast at «en lege bør etter sine forutsetninger medvirke til at allmenheten og myndigheter får saklig informasjon om medisinske spørsmål». Markestad og Solbakk er leger med spesielt gode «forutsetninger». Markestad er professor i medisin, spesialist i pediatri og forskningsrådgiver og...

06.03.2012: Bruk av celler og cellelinjer i klinisk medisin og forskning er helt nødvendig for å utvikle ny kunnskap og bedre medisinsk behandling. Slik virksomhet må skje på en åpen og forutsigbar måte. Det bør utarbeides retningslinjer som tydeliggjør hvordan forskere skal forholde seg ved slik forskning. Humane celler benyttes ofte i medisinsk behandling og biomedisinsk forskning. I forskningssammenheng er det oftest udødeliggjorte celler som brukes. Helseforskningsloven regulerer bruk av humant biologisk materiale til forskning, men cellelinjer er ikke eksplisitt omtalt i loven eller i forarbeidene...

04.03.2011: De fleste ungdommer med alvorlig fedme får vedvarende eller økende fedme i voksen alder. Tilstanden er forbundet med redusert livskvalitet og depressive symptomer, samt økt risiko for følgesykdommer og tidlig død. Effekten av livsstilsbehandling synes å være svært variabel. Er det på tide å tilby fedmekirurgi som et behandlingsalternativ også for ungdommer? Sykelig fedme er ikke er en selvpåført lidelse man kan «velge» seg bort fra, men en alvorlig kronisk sykdom som har vist seg vanskelig å behandle med livsstilsbehandling. Medikamentell behandling kan være et supplement, men bidrar heller...

18.02.2011: Nevralrørsdefekter kan forebygges med tilskudd av folat perikonsepsjonelt, men kvinnene følger ikke myndighetenes råd Norske helsemyndigheter har fra 1998 anbefalt at alle kvinner som planlegger graviditet bør ta folattilskudd 0,4 mg daglig fra siste måned før forventet befruktning og de 2 – 3 første månedene av svangerskapet (1). Det er godt dokumentert at folattilskudd forebygger nevralrørsdefekter (2), men også dessverre godt dokumentert at norske kvinner ikke følger myndighetenes råd (2) –  (5). Kvinner med økt risiko for å føde barn med nevralrørsdefekt (brukere av visse antiepileptika...

04.02.2011: Korsbåndsskade er en alvorlig kneskade som i stor grad rammer unge, aktive mennesker. Korsbåndsskade er minst tre ganger så hyppig hos kvinner som hos menn (1, 2). Skaden kvalifiserer for 5 % medisinsk invaliditetsgrad, og kan påvirke både livskvalitet og aktivitetsnivå hos pasienten (3). Før oppstart av registreringsarbeidet i Nasjonalt korsbåndregister (NK) ble insidensen av fremre korsbåndsskade estimert til 35 per 100 000 innbyggere, og 85 per 100 000 innbyggere for aldersgruppen 16 – 39 år (4). I Norge opereres omtrent halvparten av korsbåndsskadene, knappe 2 000 operasjoner i året (4)...

04.02.2011: Det er vanlig å presentere resultater fra metaanalyser grafisk i form av et «forest plot» (fig 1), et diagram som fremstiller til dels kompliserte statistiske sammenhenger på en visuelt enkelt forståelig måte. Vi kan se flere eksempler på dette i Larun & Malteruds artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (1). Et slikt diagram kan i engelskspråklig litteratur av og til også kalles «blobbogram» (2). Opprinnelsen til uttrykket «forest plot» er usikker. Skogen som det refereres til, kan ha å gjøre med diagrammets «skog av linjer» (3) eller, i overført betydning, at diagrammet er nyttig når vi ikke...

07.10.2010: Det er nesten 200 ganger økt risiko for pylorusstenose hos monozygote tvillinger og 20 ganger økt risiko hos søsken. Det viser en ny dansk studie. Pylorusstenose er den hyppigste årsak til operasjon av spedbarn. Inngrepet gjøres vanligvis etter 2 – 8 uker. Risikofaktorer er guttekjønn, familiær forekomst og at barnet er førstefødt. Det har vært uklart om familiær opphopning er genetisk betinget eller skyldes maternelle faktorer in utero eller felles familiære miljøfaktorer. En populasjonsbasert kohortstudie i Danmark omfattet to millioner barn født i perioden 1977 – 2008 (1). Barna ble fulgt i...

03.06.2010: Cochleaimplantater til døve barn er en mulighet til å gjøre barna tospråklige. Dette gir barna flere valg og muligheter til å realisere seg selv. Cochleaimplantat kan gi sterkt hørselshemmede og døve hørsel. For barn som er født døve eller sterkt tunghørte, er målet med cochleaimplantat å gi mulighet til å lære å forstå og oppfatte tale. Men gir det barnet et bedre liv enn det ville hatt uten implantate? Synspunktene er motstridende, ikke minst mellom medisinsk ekspertise og personer som selv er døve. I avhandlingen Etikk etter cochleaimplantering av døve barn. En undersøkelse med fokus på...

11.06.2009: Artikler i Tidsskriftet publiseres også på engelsk. Ikke for å gjøre tidsskriftet vårt engelskspråklig, men for å gjøre norske artikler tilgjengelig for flere I mars 2007 ble Tidsskriftets første engelske oversettelse av en originalartikkel publisert (1). Artikkelen var først utgitt på vanlig måte i Tidsskriftet nr. 1/2007 (2). Den ble så oversatt og publisert sammen med den norskspråklige i Tidsskriftets nettutgave. Til å begynne med var dette et prøveprosjekt som bare gjaldt originalartikler, men fra 2008 ble tilbudet utvidet til å omfatte alle artikler med engelsk sammendrag (3). I løpet av...

28.05.2009: Det er lettere å lære leger gode manerer enn å lære dem å være empatiske og medfølende I ti år nå har jeg undervist medisinstudenter i klinisk kommunikasjon. Jeg møter dem gjennom nesten hele studieløpet – fra innøving av basale ferdigheter (som å hilse på pasienten og etablere kontakt) til kurs i hvordan man formidler dårlige nyheter (1). Det er morsomt å veilede motiverte og engasjerte studenter. De forstår at dette er nødvendige ferdigheter og at kommunikasjon kan læres (2, 3). At legers atferd overfor pasientene har stor betydning, er selvsagt ikke ny kunnskap. I 1932 holdt Bergens-legen...

14.05.2009: Riktig informasjon er vanskelig. Leger må tåle å leve med usikkerhet og skal ikke alltid fortelle alt – verken til enkeltpasienter eller til befolkningen «Vi tror det er viktig med litt folkeopplysning fordi det er en alvorlig situasjon og fordi folk er usikre og redde,» sa helseminister Bjarne Håkon Hanssen da han åpnet den første pressekonferansen om den nye influensaen mandag 27.4. 2009. Så sant. Korrekt informasjon er avgjørende hvis situasjonen oppfattes som alvorlig og folk – inkludert helsedirektører og -ministre – er usikre og redde. «Situasjonen kommer ikke som julekvelden på...

30.04.2009: Mye ligger i genene. Men kodene er så komplekse at vi er langt fra å knekke dem «Jeg kan ikke forstå annet enn at dette vil revolusjonere biologien,» uttalte Craig Venter til New York Times i 1994 (1). Han snakket om å kartlegge gener og genomer. Under en høring i den amerikanske kongressen våren 2000 utdypet han videre: «Sekvensering av det humane genomet er det første, men ikke det siste, kapittel i denne revolusjonen. Det siste kapitlet vil innebære en full forståelse av livsprosessene, slik at sykdom endelig kan bli behandlet og kurert direkte der den oppstår. Vi ser for oss dagen da...

26.03.2009: Nå foreligger det en ny stadieinndeling og risikogruppering for den sjeldne barnesvulstformen nevroblastom. Norske forskere har stått sentralt i arbeidet. En så sjelden svulstform som nevroblastom forutsetter større multisenterstudier for at man skal kunne vurdere behandlingsresultatene innenfor et rimelig tidsperspektiv. I 2004 ble det dannet en internasjonal gruppe med 52 nevroblastomeksperter fra Europa, Australia, Japan, Kina og Nord-Amerika. Målsettingen var å komme frem til en felles, verdensomspennende risikoklassifikasjon. De faglige barnekreftorganisasjonene i Europa, Australia, Japan...

26.03.2009: To norske forskere har deltatt i det omfattende internasjonale arbeidet. Det ligger mye arbeid bak de to artiklene i det prestisjetunge tidsskriftet Journal of Clinical Oncology – et godt eksempel på hva som kan oppnås ved felles anstrengelser over landegrensene. International Neuroblastoma Risk Group (INRG) Task Force ledes av Susan Cohn fra Chicago og Andrew Pearson fra London. Fire komiteer med 7 – 11 medlemmer har dessuten arbeidet med spesifikke oppgaver. Det andre norske medlemmet i gruppen på 52 nevroblastomeksperter er patologen Klaus Beiske fra Rikshospitalet. Ordforklaringer...

26.03.2009: «One of the essential qualities of the clinician is interest in humanity, for the secret of the care of the patient is caring for the patient.» (Francis W. Peabody, 1927) Jeg lå på et tremannsrom på Kvinneklinikken på Ullevål og følte meg dårlig. Noen dager før var jeg blitt operert. Utgangspunktet var en rutineoperasjon som ikke hadde gått helt som planlagt. Inngrepet ble mer komplisert og langvarig enn ventet – og kirurgen fant en tumor som måtte undersøkes nærmere. Jeg hadde trodd at jeg som lege var forberedt på hva jeg skulle igjennom og at jeg hadde kontroll over mine egne forventninger...

12.03.2009: Norske leger ønsker og støtter opp om et offentlig helsevesen. Men ikke for enhver pris De norske legene og den norske stat har et tett forhold. Det store flertallet av legene får inntekt fra det offentlige – direkte som lønn eller indirekte via takster. Det alt vesentlige av helsetjenestene er offentlig finansiert. Nesten alle leger i Norge (97 %) er dessuten medlemmer av Den norske legeforening. Dette gjør relasjonen spesiell: Hver av partene – staten og legene – er nær enerådende på sitt område og har tilsvarende stor makt. Samtidig er den gjensidige avhengigheten stor. Et slikt forhold er...

26.02.2009: Kvaliteten på den enkelte lege og spesialist er ikke hovedproblemet i norsk helsetjeneste. Hvilket problem ønsker helseministeren å løse? Som fersk turnuskandidat ved Hammerfest sykehus mottok jeg et lite, rødt hefte på 32 sider i posten. Heftet var merket «YLF» og viste seg å være den aller første utgaven av et medlemsblad for Yngre legers forening. Redaktøren het Knut Eldjarn og året var 1986. Jeg leste ikke heftet særlig nøye der og da. Jeg var oppslukt og overveldet av turnustjenesten og hadde mer enn nok med den bratte læringskurven. Det var langt fra auditoriet på Rikshospitalet til...

12.02.2009: For helseministeren er Legeforeningens engasjement i spesialistutdanningen et problem «At en læge ved saadanne paa helt illegitimt grundlag hvilende avertissementer trækker patienter fra kolleger, som virkelig har hjemmel til at opptræde som specialister, kan i og for sig være galt nok; men værre er det, at vi læger, naar et saadant uvæsen taales, ogsaa som stand betragtet vil komme til at tabe i det oplyste publikums agtelse og sympati. [...] Skjønt lægeforeningen ikke har noget middel til ganske at afskaffe saadant skrigende uvæsen, har den dog i sin magt at træffe bestemmelser, der i hvert...

29.01.2009: For første gang er redaksjonskomiteens funksjoner og oppgaver nedfelt skriftlig. Vi publiserer nå en arbeidsbeskrivelse på nett Tidsskrift for Den norske legeforening har hatt en redaksjonskomité siden 1938 (1). Hva slags rolle og hvilke oppgaver komiteen skal ha, har imidlertid ikke vært nedfelt skriftlig. Komiteen arbeider derfor i tråd med sedvane, men både arbeidsform og oppgaver utvikler seg etter hvert som redaktør og komitémedlemmer ser nye behov. Redaksjonskomiteen er et rådgivende organ for redaktøren og redaksjonen. I Legeforeningens lover heter det: «Redaktøren har ved sin side en...

15.01.2009: Hva er livsnødvendige helsetjenester? Når er det krise? «Det er i ferd med å utvikle seg til en medisinsk katastrofe – une catastrophe sanitaire,» advarte Patrick Pelloux i et åpent brev til Frankrikes president Nicolas Sarkozy 30.12. 2008. Han skrev ikke om situasjonen i Gaza eller i Kongo, men om sykehussenger i Paris-området. Hva hadde skjedd? Frankrike er kjent for å ha et av verdens beste helsevesener og kom ut helt på topp da WHO foretok en rangering i 2001. Alt er selvsagt ikke idyll. Utgiftene øker raskere enn budsjettene, og det er samtidig gjennomført en arbeidstidsreform (35...

01.01.2009: Leserne ønsker at Tidsskriftet skal utvikles og bli bedre. Det fordrer at redaksjonen og forfatterne hele tiden er innstilt på endring «Citius, altius, fortius» (raskere, høyere, sterkere) er mottoet for de olympiske leker. Dagens toppidrettskultur er kanskje ikke noe godt ideal, men det er ingenting å si på den olympiske drømmen – ønsket om å utvikle seg og bli bedre. Et årsskifte er en anledning til å formulere målsettinger for utvikling – også i Tidsskriftet. Det er særlig to områder vi har tatt tak i etter tilbakemeldinger fra lesere og bidragsytere: For det første vil vi forsøke å utvide...

18.12.2008: Langtidsoverlevelsen blant barn som er operert for medfødte hjertemisdannelser er dramatisk bedret siden tidlig i 1990-årene. Hvert år fødes det mer enn 500 barn med hjertemisdannelser i Norge. I sin doktoravhandling ved Universitetet i Oslo har barnelege Leif Torvald Eskedal studert overlevelse blant 1 753 barn operert ved Rikshospitalet i perioden 1990 – 2002, med en gjennomsnittlig oppfølgingstid på åtte år. Til forskjell fra de fleste andre land har Norge kontinuerlig overvåking av både kort- og langtidsoverlevelse. – Vi fant at blant barn operert for alvorlige hjertemisdannelser var...