Forfatterinformasjon fra siste artikkel
E-post: dr.heuser@gmail.com
Nevrologisk avdeling
Oslo universitetssykehus
Forfatterbidrag: idé, utforming/design, litteratursøk, utarbeiding og revisjon av selve manuset samt godkjenning av innsendte versjon.
Kjell Heuser er ph.d., spesialist i nevrologi, forskningsgruppeleder og overlege.
Artikler av Kjell Heuser
Behandling av status epilepticus hos voksne
- Kjell Heuser,
- Morten Horn,
- Christian Samsonsen,
- Line Bédos Ulvin,
- Ketil Berg Olsen,
- Kjersti Nesheim Power,
- Gyri Veiby,
- Ellen Molteberg,
- Bernt Engelsen,
- Erik Taubøll
11.03.2024:
Denne kliniske oversikten tar for seg behandling av status epilepticus, en tilstand der et epileptisk anfall varer lenge og medfører betydelig risiko for hjerneskade og død. Internasjonale retningslinjer anbefaler bruk av benzodiazepiner som førstelinjebehandling, og disse bør administreres raskt og...
Tid til kontroll som kvalitetsmål ved håndtering av kramper
- Morten Andreas Horn,
- Maren Ranhoff Hov,
- Kjell Heuser,
- Erik Taubøll
12.06.2023:
Tid er hjerne er like viktig ved pågående kramper som ved cerebrovaskulær sykdom. Det trengs et tidsmål for å øke fokus på effektiv krampebehandling. Vi har foreslått tid til kontroll (TTK). Krampeanfall som ikke gir seg spontant, vil utvikle seg til status epilepticus, med økt risiko for sykelighet...
Epilepsi – rom for bedre pasientbehandling
- Kjell Heuser,
- Oliver Henning,
- Karl O. Nakken
22.05.2023:
Epilepsi kan være en vanskelig diagnose å stille, og både over- og underdiagnostikk forekommer. I tillegg er det potensial for å bedre både den farmakologiske og kirurgiske epilepsibehandlingen. Epilepsi er en klinisk diagnose først og fremst basert på en grundig anfallsanamnese, der pasient og...
Temporallappsepilepsi
- Oliver Henning,
- Kjell Heuser,
- Vilde Stangeby Larsen,
- Eli Berit Kyte,
- Hrisimir Kostov,
- Pål Bache Marthinsen,
- Arild Egge,
- Kristin Å. Alfstad,
- Karl O. Nakken
30.01.2023:
Temporallappene er de deler av hjernen som hyppigst er sete for epilepsiutvikling. Anfall som utgår fra disse områdene, kan arte seg svært forskjellig. Av og til er de så spesielle at de ikke blir gjenkjent som epileptiske. Hos dem som har påvist hippocampussklerose og ikke får anfallskontroll med...
Covid-19 og epilepsi
- Kjell Heuser,
- Toni Christoph Berger,
- Oliver Henning,
- Sigrid Svalheim,
- Jørn Mandla Sibeko,
- Karl O. Nakken,
- Erik Taubøll
28.06.2021:
Kan covid-19 forårsake epilepsi eller øke anfallstendensen hos dem som har epilepsi? Og er det trygt for personer med epilepsi å ta vaksine mot covid-19? Epilepsiforbundets rådgivningstjenester har fått en markant økning i henvendelser etter utbruddet av pandemien. Først og fremst etterlyser...
Nye veier å gå for bedre epilepsibehandling
- Kjell Heuser,
- Rune Enger,
- Toni Berger,
- Erik Taubøll
28.06.2021:
Takk til Nakken og Brodtkorb for en flott oversikt om nye medisiner mot epilepsi (1) . Det konkluderes med at de nye legemidlene ikke har innfridd forventningene og at det fortsatt ikke er oppnådd anfallsfrihet hos mer enn rundt to tredjedeler av pasientgruppen. Som forfatterne riktig beskriver...
Hva skyldes feberkramper?
- Kjell Heuser,
- Karl O. Nakken,
- Inger Sandvig,
- Erik Taubøll
12.01.2016:
Feberkramper rammer 2 – 5 % av barn i alderen fra seks måneder til fem år. Krampene har vanligvis ingen negative konsekvenser for barnets utvikling, men kan i sjeldne tilfeller være debutsymptomet på epilepsi. Man antar at genetisk disponerte barn har en lavere anfallsterskel enn andre, og at...
Gliacellenes rolle ved epilepsi
- Kjell Heuser,
- Karolina Szokol,
- Erik Taubøll
11.02.2014:
I Tidsskriftet nr. 1/2014 s. 38 skal det i linje 3 – 4 i figurteksten stå: Glutamat frisatt ved synaptisk aktivitet blir tatt opp via glutamat transportører lokalisert i astrocyttmembranen. Vi beklager feilen. Den er rettet på nett.