11.09.2008: Preeklampsi er en viktig risikomarkør for utvikling av nyresvikt. Det viser en norsk registerstudie. Preeklampsi er karakterisert ved forhøyet blodtrykk og proteinuri i siste del av svangerskapet. Kvinner som har hatt preeklampsi, har økt risiko for hjerte- og karsykdom (1). Norske forskere har tidligere vist at kvinner med preeklampsi fikk utført nyrebiopsi hyppigere enn kvinner uten denne tilstanden (2). Ingen har imidlertid undersøkt risikoen for nyresvikt etter preeklampsi. Nå har forskerne koblet data fra Medisinsk fødselsregister og Norsk nefrologiregister. De viser at blant 570 000...

11.09.2008: Artikkelen er skrevet av fem norske forskere. Studien utgår fra et samarbeid mellom Nyreforskningsgruppen ved Haukeland Universitetssykehus (Bjørn Egil Vikse og Bjarne Iversen), Medisinsk fødselsregister (Lorentz M. Irgens og Rolv Skjærven) og Norsk nefrologiregister (Torbjørn Leivestad). Registerforskning i Bergen er samlet i én effektiv forskningsgruppe som benevnes Locus for registerepidemiologi. Nyreforskningsgruppen ved Haukeland Universitetssykehus er aktiv innen registerforskning på nyresykdommer primært ved Norsk nyrebiopsiregister og basalforskning innen nyrefysiologi og patofysiologi...

28.08.2008: Prematur fødsel har betydning for funksjonsnivået i voksen alder. Dette fremgår av en ny norsk studie, den mest omfattende i sitt slag. Moderne perinatalmedisinsk behandling redder livet til stadig flere premature. Oppfølgingsstudier der man har fulgt barna frem til skolealder har imidlertid vist økt forekomst av nevrologiske funksjonshemninger og vansker i forhold til atferd, konsentrasjon og læring. Det er begrenset kunnskap om hvordan de klarer seg som voksne. En ny norsk studie omfattet 903 402 barn født i Norge i perioden 1967 – 83 uten tegn til misdannelser og etter en svangerskapslengde...

28.08.2008: Artikkelen er skrevet av tre norske forskere. Førsteforfatter Dag Moster er barnelege ved Haukeland Universitetssykehus og forsker ved Locus for registerepidemiologi, Universitetet i Bergen. Rolv Terje Lie er professor i medisinsk statistikk ved Universitetet i Bergen og forsker ved Medisinsk fødselsregister. Trond Markestad er professor i pediatri ved Universitetet i Bergen og forskningskoordinator ved Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Forskergruppen har bred kompetanse innen klinisk nyfødtmedisin, registerepidemiologi og medisinsk statistikk, og har lang erfaring i å benytte...

14.08.2008: Bruk av det rytmestabiliserende midlet dronedaron kan forverre en alvorlig hjertesvikt. Det viser en randomisert studie der norske leger står sentralt. Amiodaron er brukt i behandlingen av mange typer arytmier bl.a. ved atrieflimmer, men har betydelige og alvorlige bivirkninger. Det beslektede midlet dronedaron, ennå ikke på markedet i Norge, inneholder ikke jod og har derfor ikke jodrelaterte bivirkninger som bl.a. thyreoideadysfunksjon. Fordi preparatet har elektrofysiologiske egenskaper som er svært lik amiodaronets, kan det ha potensiell verdi hos pasienter med arytmier og alvorlig...

14.08.2008: Artikkelen er skrevet av forskere fra København, Århus, Glasgow, Marseille, Maastricht og Oslo. Studien ble planlagt i 2001, da studiegruppen hadde fått tilbud fra Sanofi om å delta i en mulig multisenterstudie for å vurdere indikasjoner for dronedaron. Preparatet ble testet på pasienter med hjertesvikt for å finne ut om det kunne ha en gunstig effekt på død av arytmi og på livslengde. Studien startet 12.6. 2002 og ble stoppet 16.1. 2003. Etter anmodning fra legemiddelfirmaet gikk styringskomiteen med på å vente i to år med å publisere data siden preparatet ikke var på markedet...

26.06.2008: Forskere i Bergen har i samarbeid med en amerikansk forskningsgruppe funnet en helt ny innfallsvinkel til behandling av livmorkreft. Livmorkreft er den vanligste formen for kreft i underlivet, med mer enn 600 nye tilfeller hvert år i Norge. Nå har man funnet at en del pasienter med denne krefttypen har genforandringer i vekstfaktoren FGFR2 (1). Ved å hemme FGFR2 i kreftceller avtok veksten av kreftcellene. Dette kan bety at en ny, målrettet behandling er aktuell for pasienter med livmorkreft med disse genforandringene. – De fleste pasientene kan kureres med en operasjon, men om lag en firedel...

26.06.2008: Artikkelen er et eksempel på et samarbeid mellom spesialister innen genforskning og leger med ansvar for pasientbehandling. Det pågår nå et samarbeid med et legemiddelfirma for å videreutvikle medisinen slik at effekten av FGFR2-hemming hos pasienter med langtkommet livmorkreft kan studeres. Det vil ta tid å utvikle et nytt medikament, men dette kan være et viktig funn for å finne frem til mer effektiv behandling for kvinner med kreft i livmorslimhinnen. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus, Institutt for klinisk medisin og Gades institutt...

12.06.2008: Hovedmålet for prosjektet Tidlig intervensjon ved psykose (TIPS) er å undersøke om tidlig oppdagelse kan bedre forløpet av sykdommen. TIPS-prosjektet ble startet i 1996 for å undersøke om det er mulig å få førstegangs psykotiske pasienter tidligere til behandling og om tidligere behandling fører til bedre behandlingsresultat. Prosjektet er et samarbeid mellom de psykiatriske behandlingsenhetene i Rogaland fylke (370 000 innbyggere), Ullevål sektor i Oslo (190 000 innbyggere) og Roskilde Midt-sektor i Danmark (100 000 innbyggere). Forskningsgruppen ledes av professor Per Vaglum ved Avdeling for...

12.06.2008: Målrettet intervensjon overfor pasienter med psykose medfører lavere nivå av tilbaketrekningssymptomer. Det viser en norsk studie. Pasienter med schizofreni har et blandet symptombilde. I tillegg til psykotiske symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjoner blir mange preget av mangel på motivasjon, interesseløshet og nedsatt uttrykk for affekt, såkalte negative symptomer. Høy grad av negative symptomer fører til tilbaketrekning fra sosiale og praktiske aktiviteter. Disse symptomene er en viktig årsak til uførhet i pasientgruppen. Mange studier har vist at lang varighet av ubehandlet...

29.05.2008: Sigmund Freuds kliniske teorier er blitt bekreftet vitenskapelig 100 år etter at de ble lansert. Freud introduserte begrepet overføring i 1895 og publiserte den første kliniske beskrivelsen av overføringsfenomener ti år senere. Innflytelsesrike teoretikere hevder at den pågående samhandling mellom pasient og psykoterapeut er betydelig influert av pasientens tidligere relasjoner og følelsesmessige erfaringer. Vektlegging av temaer og konflikter som oppstår i den terapeutiske relasjonen, overføringen, vil derfor belyse den «sanne natur» av problemene som pasienten har i sine relasjoner utenfor...

29.05.2008: De norske forskningsresultatene vekker internasjonal oppsikt. Planleggingen av FEST-studien startet i 1989. Pilotstudien og opptrening av de sju terapeutene tok fire år. Hovedstudien startet i 1994, og etterundersøkelsene ble avsluttet i 2005. Per Høglend er forskningsleder og arbeider med langtidsresultatene. Forskergruppen består i tillegg av ti medarbeidere og fire samarbeidspartnere. Ordforklaringer Overføring er et uttrykk lansert av Sigmund Freud (1856 – 1939) for å betegne det forhold i psykoterapi at pasienten overfører følelser som tidligere gjaldt f.eks. foreldre eller andre viktige...

15.05.2008: Norske forskere står sentralt i å utforske forholdet mellom arv og miljø ved psykiske lidelser. I det psykiatriske diagnosesystemet DSM-IV har man innført en akseinndeling, slik at for eksempel affektive lidelser og spiseforstyrrelser hører under akse 1, mens personlighetsforstyrrelser er under akse 2. Mange pasienter fyller kriteriene for flere diagnoser – også på tvers av aksene. Systemet er kontroversielt og nå under revisjon. Tvillingstudier skiller seg fra tradisjonelle epidemiologiske metoder ved at man kan undersøke både miljømessige og genetiske risikofaktorer for sykdommer. Ved...

15.05.2008: Den norske infrastrukturen gjør det mulig å gjennomføre epidemiologiske studier av høy kvalitet. Prosjektet «Akse 1- og akse 2-lidelser hos norske tvillinger» er et samarbeid mellom Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Psykiatrisk institutt og Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, og Universitetet i Richmond, Virginia. Professor Ted Reichborn-Kjennerud leder arbeidet i Norge, mens professor Kenneth S. Kendler er sjef for den amerikanske gruppen. Resultatene så langt og muligheten for nye undersøkelser har vakt stor internasjonal interesse. Datasettet er det eneste...

01.05.2008: Forskere ved Rikshospitalet har utviklet en ny type kreftvaksine som er virksom mot B-cellelymfomer og myelomatose hos mus. Det er stor interesse for å utvikle kreftvaksiner. Bakgrunnen for dette er at kreftceller ofte uttrykker nye, unike molekyler som immunsystemet kan reagere på og dermed forkaste svulsten. Slike kreftspesifikke antigener er imidlertid meget svake og utløser derfor utilstrekkelige immunsvar. Håpet er at nye og potente kreftvaksiner kan indusere mye sterkere immunsvar enn kreftcellene selv, og at slik immunaktivering kan føre til eliminasjon av kreftcellene. Norske forskere...

01.05.2008: Artikkelen i Blood har bare to forfattere. Arbeidet er utført i professor Bjarne Bogens forskergruppe ved Immunologisk institutt, Rikshospitalet, og Universitetet i Oslo. De er del av et nyetablert senter for fremragende forskning som heter Center for Immune Regulation. Gruppen, som består av vel 20 personer, forsker på en ny form for samarbeid mellom T-celler og B-celler, på hvordan T-celler forkaster svulster og på utvikling av nye vaksinemolekyler (troybodies og vaccibodies) mot kreft. Professor Inger Sandlie ved Institutt for molekylær biovitenskap ved Universitetet i Oslo har deltatt i...

17.04.2008: Det har ikke vært rutine å gi kjemoterapi i forbindelse med leverreseksjon av metastaser fra kolorektal kreft. Nå viser en ny studie at rutinene bør endres. Kolorektal kreft er samlet den nest hyppigst forekommende kreftsykdommen i Norge. I 2005 ble det diagnostisert 3 450 nye tilfeller. Spredning til lever vil skje hos 40 – 50 % av pasientene. Selv om kirurgisk fjerning av levermetastaser er mulig hos en rekke pasienter, er femårsoverlevelsen kun 35 %, og 80 % av pasientene vil få residiv. Postoperativ adjuvant kjemoterapi er vist å bedre overlevelse etter tykktarmskreft i Dukes’ stadium C og...

17.04.2008: Halfdan Sørbye er den eneste norske forskeren blant de 19 forfatterne. Studien har vært ledet av den franske leverkirurgen Bernard Nordlinger og gjennomført av EORTC – med deltakelse fra 16 land og 70 sentre. Haukeland Universitetssjukehus var nest største senter i studien. Studien i Norge har vært ledet av Halfdan Sørbye ved Kreftavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus i samarbeid med kirurgene Arild Horn i Bergen og Karl Søndenaa og Jon Arne Søreide i Stavanger. Ordforklaringer EORTC: The European Organization for Research and Treatment of Cancer er en internasjonal organisasjon som...

03.04.2008: En sjelden, arvelig sykdom gir innsikt i patogenesen til autoimmune sykdommer. Det viser en ny studie der en norsk forsker har stått sentralt. Autoimmunt polyendokrint syndrom type 1 (APS1) er en monogent arvelig sykdom karakterisert ved binyrebarksvikt, hypoparatyreoidisme og mukokutan candidiasis. I tillegg får mange prematur ovariesvikt. Syndromet skyldes mutasjoner i det autoimmune regulatorgenet AIRE som regulerer proteinekspresjon i medullære epiteliale celler i thymus. AIRE-genet promoterer uttrykk av mange proteiner som vanligvis ikke finnes i thymus, bl.a. insulin. Dermed kan umodne...

03.04.2008: Studien er gjort innenfor rammen av EU-prosjektet EurAPS, med forskere fra Europa og Australia ledet av professor Olle Kämpe i Uppsala. Register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssjukehus ledes av professor Eystein Husebye. De arbeider sammen med et nasjonalt nettverk av endokrinologer med eksperimentelle og kliniske studier av polyendokrine syndromer og primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom). ROAS er et pasientregister med blodprøvebank. Formålet er å være et redskap for forskning og økt kunnskap om autoimmune sykdommer (1)...

13.03.2008: Økt hodeomkrets ved rutinekontroll avslører først og fremst hydrocephalus. Barn med intrakraniale svulster får langt mer dramatiske symptomer. Det viser en norsk studie. Det har vært allment antatt at spedbarn med intrakraniale ekspansive tilstander som hydrocephalus og svulster ikke nødvendigvis får typiske trykksymptomer, men at de kompenserer med økning i hodestørrelse – altså at trykket utvider skallens volum i stedet for å gi uttalte trykksymptomer. Denne antakelsen er grunnlaget for at man i så godt som alle vestlige land måler hodeomkretsen regelmessig ved spedbarnskontrollene det...

13.03.2008: Studien begynte som en studentoppgave ved Universitetet i Bergen. I 2001 ønsket medisinstudent Sverre Morten Zahl å skrive den obligatoriske særoppgaven innen nevrokirurgi. Knut Wester ble hans veileder. Ideen til oppgaven fikk Wester etter å ha vært på et seminar om nytten av rutinekontroller av spedbarn. Der fremholdt en engelsk foredragsholder at rutinemålinger av hodeomkretsen ikke hadde noen verdi. Wester syntes det hørtes underlig. Et litteratursøk viste at denne svært vanlige rutinen faktisk ikke var basert på kliniske fakta i det hele tatt. Zahl og Wester ble møtt med stor velvilje da...

28.02.2008: Hjerneslagpasienters funksjonelle status seks måneder etter slaget har stor betydning for langtidsoverlevelsen. Til tross for at hjerneslag er en av de store folkesykdommer i flere land, vet man forholdsvis lite om langtidsoverlevelse. Norske og skotske forskere har gjennomført en studie av 7 710 pasienter med iskemisk hjerneslag. De har sett på hvilken måte det funksjonelle utfallet av slaget påvirker langtidsoverlevelsen (1). Pasientene ble registrert i tre forskjellige kohorter mellom 1981 og 2000, og fulgt opp i opptil 19 år. Alle pasienter hadde en kontroll seks måneder etter hjerneslaget...

28.02.2008: Artikkelen i BMJ er basert på samarbeid mellom norske og skotske forskere. Forskerne analyserte data fra tre britiske kohorter med slagpasienter: Oxfordshire Community Stroke Project, First International Stroke Trial og Lothian Stroke Register. Førsteforfatter Karsten Bruins Slot er doktorgradsstipendiat ved Medisinsk divisjon, Ullevål universitetssykehus. Sammen med andreforfatter Eivind Berge er han ansvarlig for Third International Stroke Trial (IST-3) i Norge. I denne studien ser man på effekten av å starte med intravenøs trombolytisk behandling innen seks timer hos pasienter med akutt...

14.02.2008: Pasienter med sykelig fedme kan ha lave serumnivåer av flere vitaminer sammenliknet med friske personer. Det viser en norsk studie. Fedme er forbundet med lave konsentrasjoner av vitamin D i serum. Det er også funnet lavere nivåer av andre vitaminer hos overvektige, men pasienter med uttalt fedme har vært lite undersøkt. I en norsk studie har man sammenliknet serum- og blodnivåer av en rekke vitaminer hos 110 pasienter med sykelig fedme og hos 58 friske kontrollpersoner (1). Pasientene hadde signifikant lavere serumnivåer av vitaminene A, B₆, C, D og E enn kontrollpersonene, mens blodnivåer av...

14.02.2008: Vitaminstatus før og etter vektreduserende behandling er tema for et doktorgradsprosjekt ved Aker universitetssykehus. Flere studier har vist at vitaminmangel etter fedmeoperasjon kan gi kliniske komplikasjoner, men det finnes ikke standardiserte retningslinjer for hvilke tilskudd man bør anbefale pasientene etter operasjon, eller for hvilke vitaminprøver som bør tas på hvilke tidspunkter. Norske pasienter kan derfor gis ulik oppfølging, selv om de har fått utført samme inngrep. For å vurdere risikoen for mangeltil-stander etter inngrepene trengs kontrollerte studier hvor vitaminnivåer...

31.01.2008: I årene 1977 – 87 fikk 1 104 pasienter ved Rikshospitalet erstattet aortaklaffen med en norsk hjerteventil. 25-årsresultatene bekrefter at ventilen er svært slitesterk. I 25 år har et team ved Rikshospitalet fulgt opp 1 104 pasienter som i perioden 1977 – 87 fikk operert inn en Medtronic-Hall-hjerteventil ved Rikshospitalet. Den mekaniske ventilen, som er laget av titan med lokk av karbon, ble utviklet av daværende professor Karl Victor Hall i samarbeid med den amerikanske ingeniøren Bob Kaster og den norske industrilederen og fysikeren Arne Vøien. Etter laboratorietesting og dyreforsøk ved...

31.01.2008: Artikkelen i Circulation er skrevet av tre norske forskere. Ved Hjerte-lunge-klinikken ved Rikshospitalet er det omfattende aktivitet, og man har et stort pasientmateriale innen hjertekirurgi og kardiologi. Artikkelen springer ut fra dette miljøet, der man gjennom flere år har samarbeidet over spesialitetsgrensene.

17.01.2008: De fleste lårhalsbrudd med feilstilling bør behandles med protese. Det viser en norsk studie publisert i BMJ. Omtrent 6 000 personer brekker lårhalsen hvert år i Norge. De fleste (ca. 80 %) er kvinner og gjennomsnittsalderen er over 80 år. En meget langvarig diskusjon i det ortopediske miljøet har vært om lårhalsbrudd med feilstilling skal behandles med protese eller osteosyntese med skruer eller nagler. Ortopeder ved Ullevål universitetssykehus har gjennomført en studie med 222 pasienter som ble randomisert til enten hemiprotese eller to parallelle skruer (1). Pasientene ble rekruttert ved...

17.01.2008: Artikkelen i BMJ er skrevet av tre ortopeder ved Ullevål universitetssykehus. Forskergruppen driver klinisk forskning på hoftebrudd ved Ortopedisk senter, Ullevål universitetssykehus. Gruppen, som ledes av professorene Lars Nordsletten og Jan Erik Madsen, er allerede er i gang med en ny, randomisert studie der man sammenlikner en sementert hemiprotese med en usementert hemiprotese. Neste studie vil være å sammenlikne hemiprotese og totalprotese, men den vil bare omfatte de relativt sett friskeste pasientene.