12.06.2012: Når man under en akutt operasjon innser at pasienten ikke kan kureres og har svært kort forventet levetid, reises viktige spørsmål om avslutning av behandling. Vi drøfter her kliniske og etiske aspekter ved en slik situasjon, særlig om det bør være et mål at pasienten får anledning til å gjenvinne bevisstheten. Å avslutte livsforlengende behandling som enten er nytteløs eller bare forlenger en døende pasients lidelse, vurderes av de fleste ikke bare som klinisk og etisk akseptabelt, men i mange tilfeller som det eneste riktige i begge henseende. Når livsforlengende behandling avsluttes, kan...

29.05.2012: Møter med «det hellige» hører til hverdagserfaringer i medisinen og omsorgsyrker. Vi drøfter her hvordan bevisstheten om dette kan tilbakeføres til vår yrkespraksis. Den sekulære humanismen inneholder selvmotsigelser som sannsynligvis ikke kan mestres med mindre «det hellige» får plass som en motvekt til det ensidig formålsrasjonelle i klinisk og samfunnsmedisinsk praksis. En kvinne i 80-årene var på EMs kontor og fortalte opprørt om hva som hadde hendt henne siden hun var uteblitt fra konsultasjoner. Hun hadde brukket lårhalsen seks måneder tidligere, fått satt inn en hemiprotese og vært til...

15.05.2012: Sosiale medier er viktige for å motta og spre kunnskap og for å bidra i samfunnsdebatten, men leger må være bevisste på at de ikke bryter lover eller etiske regler. Sosiale medier som Facebook, Twitter, Eyr, blogger og andre Internett-fora gir gode muligheter for å skape og opprettholde faglige og sosiale nettverk. Rådet for legeetikk ser det som positivt at leger og medisinstudenter er aktive i slike fora, fordi dette er viktige måter å motta og spre kunnskap og bidra i samfunnsdebatten på – ikke minst om medisinske spørsmål. Imidlertid er det viktig at leger og medisinstudenter ikke kommer i...

30.04.2012: Bruk av mobiltelefon på sykehus og legekontorer virker forstyrrende, kan være en hygienisk risiko og innebærer flere etiske og juridiske problemer. Rådet for legeetikk er blitt spurt av Rådet for sykepleieetikk om hvordan rådet ser på bruk av mobiltelefon i arbeidssituasjoner, særlig i forhold til å ta bilder av medisinske tilstander. Bakgrunnen for forespørselen er at Rådet for sykepleieetikk har fått en henvendelse om det er tillatelig at sykepleiestudenter tar bilder av sår, brudd og liknende på privat mobiltelefon. Rådet for legeetikk oppfordrer arbeidsgivere til å utarbeide retningslinjer...

17.04.2012: Verdier danner et underforstått grunnlag i det personlige møte mellom pasient og lege. At alle mennesker har samme verdi, uavhengig av egenskaper og prestasjoner, er ingen selvfølge. Det kan ikke bevises logisk. I FNs menneskerettighetserklæring anses grunnleggende verdier som intuitive og selvinnlysende. Andre betrakter verdier som tillærte og formidlet gjennom kultur og religion (1). I Vesten har den kristne skapelseslæren hatt avgjørende innflytelse på menneskesynet. Den opprinnelige begrunnelse for dette menneskesynet finner vi i Første Mosebok (2). I en knapp og majestetisk form utmeisles...

27.03.2012: En lege som gir råd til besluttende myndigheter, har et ansvar for å avveie hensynet til den enkelte pasient mot samfunnets økonomi. En lege sendte inn en klage til Rådet for legeetikk om en kommunes praksis med å sette pleietjenester for enkeltpasienter ut på anbud. Grunnen til at rådet valgte å behandle klagen, var at kommunens rådgivende lege, dvs. kommuneoverlegen, hadde en rolle i beslutningen. I sitt tilsvar til rådet hevdet kommuneoverlegen at Rådet for legeetikk ikke kunne behandle en klage mot ham, fordi han ikke er en frittstående forvaltningsenhet, og fordi rådet ikke har mandat til...

13.12.2011: Den medisinske utvikling og endrede normer gjør at pasienter i økende grad får rett til behandlingstilbud som er etisk omstridte. Noen leger opplever at det å utføre eller henvise til slik behandling, innebærer en krenkelse av deres moralske integritet. Hvilke reservasjonsønsker bør respekteres av samfunnet, og hvordan bør helsetjenesten håndtere reservasjonsretten? Helsepersonell har lovfestet rett til å reservere seg mot å utføre og assistere ved provosert abort. I praksis respekteres også fastlegers reservasjon mot henvisning til abort. Rådet for legeetikk har støttet adgangen til...

29.11.2011: Leger bør utvise stor varsomhet og sensitivitet i møte med tidligere og nåværende pasienter og respektere deres grenser og integritet. Det er en god regel å la pasientens initiativ styre eventuell kontakt. Dilemmaer knyttet til det å etablere private relasjoner til pasienter er tidligere diskutert i Tidsskriftet (1). Legeforeningens råd for legeetikk har nylig behandlet en klage fra en pasient som hadde avsluttet langvarig terapi hos en psykiater og der psykiateren senere tok kontakt med vedkommende ved to anledninger. Klager hadde gått i intensiv psykoterapi hos psykiateren over flere år og...

06.09.2011: Nye medier har mange fordeler, men skaper også utfordringer. Helsepersonell bør ta bevisste valg når de bruker nye medier. På grunn av den raske teknologiske utviklingen anbefales forsiktighet og gjentatt etisk refleksjon. Ved Sunnaas sykehus har klinisk etikk-komité og informasjonsenheten laget etiske retningslinjer for bruk av sosiale medier. Nye medier gir muligheter for bedre informasjonsutveksling samt styrking av pasientrelasjonen, men også utfordringer med tanke på taushetsplikten og forsvarlighetskravet (1) –  (4). Utviklingen kan neppe stoppes. Helsevesenet bør delta i den og ha en...

23.08.2011: Legeyrket er krydret med etiske problemstillinger. Mulighetene innen dagens medisin gir stadig nye utfordringer. Ligger det en motsetning i å gå inn for screening av gravide på Downs syndrom og samtidig behandle barn med Downs syndrom ved hjelp av de mest moderne teknikker for leukemi eller komplekse hjertefeil? Et sted i Sør-Tyskland, i begynnelsen av 1970-årene Jeg gjør siviltjeneste i en antroposofisk landsby for voksne med handikap. Landsbybeboerne (kalt «die Dörfler», ikke pasienter eller klienter) bor sammen med «normale» familier. De er en blanding av mennesker med mange slags mentale...

01.07.2011: Spørsmål om tro kommer ofte opp ved sykdom. Det er viktig for pasienter å kunne samtale med sin lege om dette. Men er bønn under legekonsultasjon etisk akseptabelt? Sykdom og død aktiverer ofte eksistensielle spørsmål og trosspørsmål som det er viktig for pasienter å kunne samtale med legen om. Rådet mener det generelt er viktig å fange opp og imøtekomme pasienters åndelige behov. Dette er temaer som har sin naturlige plass i et fortrolig lege-pasient-forhold, og som skal behandles med varsomhet og respekt. Ved siden av å gi rom for dette i en legekonsultasjon, kan det også være aktuelt å...

03.06.2011: Etiske regler for leger setter klare grenser for legers private forhold til sine pasienter. Hvordan skal disse reglene oppfattes når lege-pasient-forholdet er avsluttet for flere år siden? § 7 i kapittel I i etiske regler for leger lyder: «En lege må ikke utnytte en pasient hverken seksuelt, økonomisk, religiøst eller på annen måte. En pasients samtykke fritar ikke legen for ansvar. En lege må ikke innlede et seksuelt forhold til en person han/hun er lege for.» (1). En lege, spesialist i psykiatri, henvendte seg nylig til Rådet for legeetikk med spørsmål om hvordan denne regelen skal oppfattes...

20.05.2011: Forsikringsselskaper og andre instanser utenfor helsevesenet har ikke lov til å be om, motta, besitte eller bruke informasjon som er fremkommet ved genetiske undersøkelser eller systematisk kartlegging av arvelig sykdom i en familie. Rådet for legeetikk mener at dagens regelverk er uklart og inkonsekvent. Inntil nærmere avklaring foreligger kan forsikringssøkere unnlate å opplyse om behandling som er basert på prediktiv testing. Rådet for legeetikk ble for en tid tilbake bedt om å vurdere hvordan en forsikringssøker som fikk medikamentell behandling pga. en arvelig sykdomsdisposisjon påvist...

21.01.2011: I denne artikkelen drøftes de faglige, etiske og juridiske problemstillingene som oppstår når en ikke-samtykkekompetent eldre pasient med terminal nyresvikt og utbredt urolithiasis nekter å få utført hemodialyse og få fjernet urinstein. Drøftingen skjer i lys av pasientrettighetsloven kapittel 4 A og Beauchamp & Childress’ fire helseetiske prinsipper. En mann i 70-årene ble lagt inn fra alderspsykiatrisk avdeling pga. dialysetrengende nyresvikt med s-kreatinin 1 355 µmol/l og urinstoff 49,3 mmol/l. Han hadde metabolsk acidose med pH 7,19, BE –21,9 og HCO₃ på 6,3. Han hyperventilerte og hadde...

07.10.2010: Ved intime undersøkelser av barn er det viktig at legen tar forholdsregler, spesielt når foreldrene ikke er til stede, slik at barnet ikke skal få negative opplevelser og for å unngå at det i ettertid oppstår beskyldninger og misforståelser. En mor innklaget familiens fastlege til Rådet for legeetikk fordi han foretok rektal eksplorasjon på datteren på 13 år uten at moren selv eller en annen voksen person var til stede. Moren viste til hva som er vanlig praksis ved for eksempel gynekologiske undersøkelser. Moren hadde bestilt legetime for datteren bl.a. på grunn av mageplager av flere ukers...

23.09.2010: Alle leger har moralske oppfatninger som påvirker deres praksis. Noen overbevisninger kan innebære et ønske om å reservere seg mot eller fraråde bestemte medisinske prosedyrer. I paternalistisk medisin vil leger tendere mot å gi egne moralske verdier stor vekt. Reservasjonsretten kan være viktig for legers helse, idet det å handle på tvers av dyp overbevisning er en stor belastning. Og respekt for legers autonomi er i seg selv viktig. På den annen side kan legers rett til å reservere seg føre til ulikhet, ineffektivitet og diskriminering og være i strid med plikten leger har til å gi medisinsk...

12.08.2010: De siste årene er markedsføringen av legetjenester blitt mer aggressiv, og den er ofte i strid med Legeforeningens etiske regler. Rådet for legeetikk har i de senere år sett at det er blitt en mer aggressiv markedsføring av legetjenester. Ofte er den i strid med kapittel III i Legeforeningens etiske regler, der det stilles strenge krav til nøkternhet og objektivitet (1). I kapittel III § 1 heter det: «Avertissement og annen informasjon om legetjenester kan bare inneholde opplysninger om virksomhetens lokalisering, åpningstid og administrasjon, praksistype, spesialitet og tittel, diagnostiske...

25.03.2010: Av og til oppstår det uenighet om pris når en legepraksis skal selges. Noen ganger blir Legeforeningen involvert, noen ganger omtales slike saker også i mediene. Som regel blir de involverte parter enige, men ikke alltid. Legeforeningen blir fra tid til annen involvert i saker der det har oppstått uenighet om pris ved salg av en legepraksis. Slike saker har en tendens til å lokke frem mindre sympatiske sider ved oss. Saken dreier seg om overtakelse av en privat spesialistpraksis. Spesialist A ønsket å avslutte sin yrkeskarriere, og spesialist B ble av det regionale helseforetak tildelt en del...

11.03.2010: En journal skal kunne leses av pasienten, så legen må være varsom i valg av ord for ikke å støte. I journalføringen bruker leger ofte uttrykket «angivelig» for å poengtere at det som er journalført, bygger på pasientens egne opplysninger. De oppfatter ordet som nøytralt – det innebærer gjerne at legen verken kan bekrefte eller avkrefte om det som fortelles er sant eller ikke. «Visstnok» anvendes på liknende måte. En pasient som fikk kopi av sin sykehusjournal, ble oppbrakt og følte seg krenket over at ordet «angivelig» var brukt om noe hun hadde fortalt under opptaket av anamnesen. Hun...

25.02.2010: Leger som tar på seg oppgaver som sakkyndig i medisinske spørsmål, må klarlegge sin rolle overfor pasienten. Fra pasienter får Rådet for legeetikk ofte klager på leger som har fungert som sakkyndig for forsikringsselskap, NAV og andre instanser. Klagen skyldes av og til at pasienten er misfornøyd med legens medisinske vurdering. Slike klager tar rådet ikke stilling til, jf. Reglement for Rådet for legeetikk § 2, som sier at «Rådet behandler ikke saker som gjelder den faglige delen av medisinsk virksomhet…». Ofte gjelder imidlertid klagen legens måte å opptre på. Slike klager har gjerne som...

11.02.2010: Rådet for legeetikk mottar ofte klager på leger for brudd på etiske regler for leger med hensyn til utforming av legeerklæringer. I behandlingen av slike saker hevder legen av og til at en uttalelse ikke var ment som en legeerklæring. Rådet mener imidlertid at definisjonen på en legeerklæring må tolkes vidt. Under behandling av en yrkesskade sendte NAV en konkret forespørsel om trygdesøkers ryggproblemer til fastlegen. Legen sendte da et kort brev til NAV der han bl.a. skrev: «Han har tidligere kun søkt lege for en episode med svært kortvarige ryggplager i 1996. Det ble raskt behandlet av...

28.01.2010: Rådet for legeetikk behandlet en klage fra en mann som ble innlagt til tvungen observasjon i et psykiatrisk sykehus. Innleggende lege vurderte mannen på bakgrunn av informasjon fra de pårørende og ved å se til ham mens han sov. Saken ble behandlet både i kontrollkommisjonen, hos Fylkeslegen og i Rådet for legeetikk. Legen fikk kritikk fra alle instanser for ikke å ha foretatt en personlig undersøkelse av pasienten. Dette er et ufravikelig krav ved tvangsinnleggelse. Utgangspunktet for saken var en telefonhenvendelse fra pasientens kone til legen der det fremkom stor bekymring for pasientens...