11.03.2024: Folk som bor nær en park eller innsjø har lavere forekomst av angst og depresjon, viser en studie fra Wales. Sammenhengen mellom klima og helse får stadig mer oppmerksomhet. En forskningsgruppe fulgte 2,3 millioner voksne i Wales i ti år (1). De vurderte hvor deltakerne bodde i forhold til grøntarealer, som parker, innsjøer og strender, opp mot forekomsten av angst og depresjon. Personer med grønne omgivelser rundt boligen sin hadde 20 % lavere forekomst av angst og depresjon. Tilgang til grøntareal innenfor en 1 600 meters radius ga 7 % lavere forekomst av slike lidelser. Forekomsten økte med...

26.02.2024: Behandling med ultralydveiledet kalkskylling er ikke mer effektivt enn narrebehandling, viser norsk-svensk studie. Kalkavleiringer i skulderens seneapparat, ofte omtalt som kalkskulder, ses hos rundt 20 til 40 % av pasienter med skuldersmerter, men er også påvist hos personer uten skulderplager. Fjerning av kalk, gjerne veiledet med ultralyd, regnes som kausal behandling. Behandlingen har vist gode resultater i flere kohortstudier, men har aldri vært testet mot narrebehandling. Det har derfor vært usikkert hvor stor reell effekt metoden har hatt. Nå har forskere fra fem norske og ett svensk...

26.02.2024: Umiddelbar behandling av hepatitt C-infeksjon er mer effektivt enn en tradisjonell henvisningsbasert praksis. Til tross for store fremskritt i behandlingen av pasienter med hepatitt C-infeksjon, ligger mange land etter skjema for å oppnå WHOs mål om eliminasjon av hepatitt C innen 2030. Dette skyldes blant annet behandlingsmodeller som ikke er tilpasset de mest marginaliserte pasientene, særlig rusmiddelbrukere. Forskere fra Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus publiserte nylig en randomisert kontrollert studie i tidsskriftet Clinical...

23.02.2024: Et konstruert molekyl som hemmer to tyrosinfosfataser i intracellulære signalveier, kan bli et viktig legemiddel mot kreft. Pasienter med kreft har i mange år blitt behandlet med kirurgi, cellegift og/eller bestråling. Etter hvert kom forsøk på immunterapi – av og til med suksess (som ved melanom), men ofte med skuffende resultater. Et enda nyere behandlingsprinsipp har vært å påvirke molekylære signalveier mellom cellemembranen og kjernen i kreftcellene, dvs. signalveier som fortrinnsvis er mindre viktige i normale celler. Et problem er at kreftcellene muterer, slik at behandlingen oftest...

02.02.2024: Vedvarende sympatikusaktivitet øker utmattelsen av antigenspesifikke T-celler. CD8-positive T-celler spiller en hovedrolle i immunresponsen mot kreftceller og virusinfiserte celler. Hvis målet for immunreaksjonen ikke elimineres, blir T-cellene utmattet. Denne utmattelsesreaksjonen kan være gunstig ved vanlige immunreaksjoner fordi den hindrer at en autoimmun reaksjon oppstår. De CD8-positive T-cellene mister gradvis sin effektorfunksjon. Noen av dem får stamcellefunksjon og kan differensiere til nye utmattelsesceller, som har mange immunhemmende reseptorer. Legemidler som hemmer denne...

26.01.2024: I over en tredjedel av ulykker der traumeteam ble etablert var den skadde personen i ruspåvirket tilstand, viser en norsk studie. I arbeidet med å forebygge ulykker må det legges større vekt på betydningen av rusmidler, mener forskerne. Inntak av rusmidler øker risikoen både for å være involvert i ulykker og for å dø av skadene. Til tross for dette blir ikke traumepasienter i Norge rutinemessig screenet for inntak av alkohol eller andre rus- og legemidler. I en nylig publisert studie i tidsskriftet Injury har man kartlagt bruken av rusmidler og legemidler ved alle typer ulykker der man...

25.01.2024: Tarmfloraen kan omdanne karbonbasert nanomateriale til butyrat ved hjelp av fermentering, viser ny musestudie. Karbonbasert nanomateriale er et lett materiale som er sterkere enn stål. Slike partikler er påvist i tarm hos mennesker og kan potensielt ha negative helseeffekter. En nylig publisert studie viser hvordan karbon fra slike forbindelser brytes ned og forbrukes i tarmen (1). Karbonbasert nanomateriale ble gitt oralt til mus, og tarmbakterier ble etter en viss tid samlet og analysert. Kromatografi viste forhøyede nivåer av butyrat, og ved hjelp av isotopmerket karbon ble nanomaterialet...

11.01.2024: I en ny randomisert studie viser det psykedeliske stoffet psilocybin lovende effekt hos pasienter med depresjon. Fleinsopp har i århundrer vært brukt både som rusmiddel og i religiøse ritualer, og det aktive stoffet psilocybin har fått økt oppmerksomhet den siste tiden. I en ny studie ble om lag 100 voksne pasienter med moderat til alvorlig depresjon randomisert i to grupper og gitt enten en enkeltdose psilocybin eller niacin som aktiv placebo (1). Alle fikk støttende psykoterapi. Pasientene hadde en MADRS-skår (Montgomery Aasberg Depression Rating Scale) på 28 eller høyere. Pasienter med...

05.01.2024: Det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner om effekten av en enkeltdose med det psykedeliske stoffet psilocybin mot anorexia nervosa. Spiss fleinsopp er den eneste hallusinogene soppen som er vanlig i Norge. Den inneholder tryptaminet psilocybin, som kan gi hallusinasjoner via selektive serotoninreseptorer. Effekten av psilocybin mot anorexia nervosa er nylig undersøkt i en fase 1-studie (1). Anorexia nervosa er en alvorlig psykiatrisk lidelse med lav kroppsvekt, forstyrret kroppsbilde og strengt innskrenket fødeinntak. Pasienter med anorexia nervosa har betydelig økt risiko for å dø av...

08.12.2023: Mødredødeligheten i Niger sank betydelig etter innføringen av systematiske tiltak mot postpartumblødning. Postpartumblødning er en viktig årsak til fødselsrelatert mødredødelighet, særlig i lavinntektsland. I en nylig publisert studie ble effekten av en ny tiltakspakke for å redusere postpartumblødning i Niger vurdert (1). Tiltakene, som ble innført i 2014, bestod blant annet av behandling med misoprostol og uterustamponade med ballong på alle sykehus og helsesentre i Niger. Analysene omfattet nesten 1,4 millioner fødsler. Tiltakene viste effekter allerede året etter at de ble innført, og...

01.12.2023: Lorundrostat, en aldosteronsyntasehemmer, senker effektivt blodtrykket hos pasienter med ukontrollert hypertensjon, viser ny studie. Hypertensjon er den fremste årsaken til kardiovaskulær sykdom og død. Hemming av renin-angiotensin-aldosteron-systemet er en hjørnestein i behandlingen av hypertensjon. Overproduksjon av aldosteron bidrar til hypertensjon både i klassisk hyperaldosteronisme og i fedmerelatert hypertensjon. Antiandrogene og progesteronrelaterte bivirkninger begrenser bruken av aldosteronantagonister, slik som eplerenon og spesielt spironolakton. Ved å hemme syntesen av aldosteron...

14.11.2023: Provokasjonsforsøk med perorale penicilliner er trygt å gjennomføre hos pasienter med lav risiko for penicillinallergi, viser ny studie. Feilaktig diagnostisert penicillinallergi kan gi dårligere behandling, økt forbruk av bredspektret antibiotika, økt antibiotikaresistens og økt dødelighet ved alvorlige infeksjoner. Færre enn 5 % av pasientene med merkelappen penicillinallergi har en reell allergi. Standard allergologisk utredning består av hudtesting og ofte måling av spesifikk IgE før provokasjonsforsøk med perorale penicilliner, men dette tilbudet er begrenset pga. lang ventetid...

30.10.2023: Høy og ustabil utendørstemperatur forverrer psykiske lidelser og fører til flere selvmord, ifølge en ny oversiktsartikkel. Menneskeskapte klimaendringer skaper flere og kraftigere hetebølger. Er det en sammenheng mellom utendørstemperatur og psykisk helse? Dette spørsmålet er forsøkt besvart i en oversiktsartikkel basert på 114 kvalitative og kvantitative studier (1). Temperatursvingninger og hetebølger økte risikoen for selvmord og selvmordsatferd og for akutthenvendelser for psykisk sykdom. Én grads økning i gjennomsnittlig daglig temperatur var assosiert med 1,7 % flere selvmord, og under...

23.10.2023: Norsk anestesipersonell etterlyser tiltak for å redusere utslippet av anestesigasser som skader klima og miljø. Helsesektoren står for store mengder utslipp av klimagasser. Hva kan gjøres for å endre dette? Nesten 700 anestesileger og anestesisykepleiere svarte på en spørreskjemaundersøkelse om klimaendringer og bærekraftig anestesipraksis (1). De aller fleste mente at helsesektoren må redusere sitt klimafotavtrykk. 84 % mente at helseinstitusjonene er ansvarlige for å redusere klimafotavtrykket, og 57 % mente at helsepersonellet også har et slikt ansvar. 12 % oppga at det er lagt opp til...

20.10.2023: Forskerne bak en ny studie publisert i JAMA fraråder behandling med ryggmargsstimulering utenfor godt planlagte kliniske studier. Hvert år behandles nærmere 50 000 mennesker på verdensbasis med epidural ryggmargsstimulering på grunn av kroniske smerter. Behandlingen består av en strømførende ledning som stimulerer baksiden av ryggmargen. Ledningen er koblet til et batteri som plasseres subkutant. En av de vanligste indikasjonene for ryggmargsstimulator er vedvarende radikulopati etter ryggoperasjon. Selv om behandlingen har vært tilgjengelig i Norge i over 40 år og bruken er økende, finnes det...

29.09.2023: Donanemab, et monoklonalt antistoff mot amyloide plakk, forsinker utviklingen av Alzheimers sykdom, viser ny studie. Få eller ingen behandlinger har vist overbevisende effekt mot Alzheimers sykdom. I en nylig publisert studie ble 1 736 personer med tidlig symptomatisk Alzheimers sykdom randomisert til å få enten donanemab, et monoklonalt antistoff mot amyloide plakk, eller placebo intravenøst hver fjerde uke i 72 uker (1). Alle hadde amyloide plakk og tau-proteinpatologi i varierende grad. Blant de 1 320 som fullførte studien, hadde donanemab-gruppen signifikant større endring i sykdomsskår...

29.09.2023: Pasienter med lav inntekt får mindre behandling og dårligere effekt av behandlingen enn pasienter med høy inntekt, viser nederlandsk studie. Behovet for psykisk helsehjelp øker. Hvordan påvirker sosioøkonomiske faktorer denne hjelpen? Dette spørsmålet er studert i en nederlandsk studie med nesten en million personer behandlet i spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern (1). Pasientene med lavest inntekt hadde over dobbelt så høy risiko for å starte behandling i psykisk helsevern, og de hadde oftere en alvorlig psykisk lidelse enn rike pasienter ved behandlingsstart. Kontrollert for behov...

04.09.2023: En modell basert på kunnskap om hvilke aminosyrer som oftest endres ved spontane mutasjoner, kan forbedre monoklonale antistoffer til bruk mot virusinfeksjoner. Kunstig intelligens (KI) kan brukes til å finne mønstre og sammenhenger som vi vanskelig ellers ville ha sett. Et eksempel er algoritmer som kan estimere sannsynlige endringer i proteiner som følge av spontane genmutasjoner, basert på rekkefølgen av aminosyrer. Slike mutasjoner kan både endre et proteins stabilitet og funksjon og forbedre dets nyttige egenskaper. I naturen oppstår mutasjoner tilfeldig, og når de medfører bedret...

10.08.2023: Spironolakton har effekt mot akne hos kvinner og kan være et godt alternativ til antibiotika og ved residiv etter isotretinoinbehandling. Akne er en vanlig tilstand, ofte med negative psykososiale følger. Behandlingen kan bestå av ulike lokale midler, men ved mer uttalte tilfeller gis det systemisk behandling, enten antibiotika eller isotretinoin, over flere måneder. Spironolakton, en mineralkortikoidantagonist, er indisert for behandling av blant annet hypertensjon og hjertesvikt, men blir også brukt utenfor godkjent indikasjon mot akne hos kvinner pga. dets antiandrogene egenskaper. Effekten...

26.06.2023: Dokumentasjonen for bruk av SGLT2-hemmere og GLP-1-analoger ved type 2-diabetes er styrket, viser en stor metaanalyse. Hjerte- og nyresykdommer er vanlige følgetilstander ved type 2-diabetes. Oppfølgingen av pasienter med type 2-diabetes har i de senere år skiftet fra at man kun så på glukosenivå til at man nå også vurderer risikoreduksjon. I en nylig publisert systematisk oversikt og metaanalyse undersøkte man effekt og sikkerhet til legemidler brukt ved type 2-diabetes. Studien omfattet også nye legemidler som tirzepatid, en agonist for både GLP-1-reseptor og GIP-reseptor, og...

26.06.2023: Kunstig fremkalt takykardi i mus ga angstreaksjoner avhengig av omgivelsene. Vi sanser eksterne stimuli (som lys) og interne stimuli (som dehydrering) og kan respondere med henholdsvis glede og væskeinntak. Ved et angstanfall øker hjertefrekvensen. Kan takykardi også sanses som annen intern sansing og «snakke til» hjernen, slik som dehydrering og sult gjør? En slik mulig virkning av hjertefrekvens på følelser har vært diskutert i nesten et århundre og er nylig studert eksperimentelt i en musemodell (1). Musehjerters myocytter ble infisert med et hjertespesifikt bærervirus som brakte med seg...