03.09.2018: «Det som ofte tiltrekker meg i tegninger og bilder, er sammenstillingen av noe kjent som de fleste kan relatere seg til, med noe ukjent. I arbeidet mitt forsøker jeg å la dette spillet komme til uttrykk – å forfølge en histories surrealistiske logikk, en sprekk i virkeligheten. Hvordan kommunisere noe man egentlig ikke kan vise? Det var hovedutfordringen med denne forsidens tema. Informasjonsgrafikk kan med sitt rene og enkle språk brukes til å løse komplekse oppgaver. Jeg tok to enkle og velkjente symboler, som i seg selv ikke har noe med hverandre å gjøre, og kombinerte dem med en...

21.08.2018: Ifølge Reseptregisteret brukte nesten 150 000 nordmenn antikoagulerende legemidler i 2017 (drøyt 50 000 brukte warfarin og nesten 100 000 direktevirkende perorale antikoagulantia). For bare tre år siden var situasjonen omvendt – flere brukte warfarin (nesten 70 000) enn de «nye » midlene (60 000). Det er altså ingen grunn til ikke å lære seg de vanskelige navnene på de direktevirkende perorale antikoagulasjonsmidlene (dabigatran, rivaroksaban og apiksaban). Samtidig kunne vi kanskje en gang for alle fase ut betegnelsen «blodfortynnende legemidler »: Midlene fortynner ikke blodet, de hemmer...

26.06.2018: «Bildet ble til på en varm sommernatt i atelieret mitt i Brooklyn, og det hang en sødme, en eim av søt, oppskåren frukt i luften», sier John Orth, som har laget forsiden til denne utgaven av Tidsskriftet. Han er kunstner og musiker bosatt i New York og fullførte nylig sin Master of Fine Arts i skulptur ved Virginia Commonwealth University. «Mens jeg danderte et stilleben av granatepler, sitroner, lime, epler og appelsiner innimellom lag av glass, begynte modellen min og jeg å snakke om livene våre og sommeren som lå foran oss. Artikkelen, som er utgangspunkt for dette forsidebildet, hadde satt...

12.06.2018: Første gang ordet «science» dukket opp i en av Donald Trumps twittermeldinger var 13.9.2012: «Wake Up America! See article: 'Israeli Science: Obama Birth Certificate is a Fake'.» Seks år senere har forholdet mellom politikk og vitenskap sjelden vært mer aktuelt: I 2017 forbød Trump-administrasjonen bruk av ordene «vulnerable», «entitlement», «diversity», «transgender», «fetus», «evidence-based» og «science-based» i dokumenter fra helsemyndighetene ved Centers for Disease Control and Prevention. Selv om fake news-presidenten representerer en ny æra for løgnaktig omgang med fakta og forakt for...

28.05.2018: I år er det 40 år siden norske kvinner fikk rett til selvbestemt abort. Vi presenterer resultatene fra et forsøksprosjekt som viser at kvinnene var svært fornøyde med hjemmeabort iverksatt hos avtalespesialist. På verdensbasis er situasjonen en annen: 25 millioner aborter årlig – 45 % av alle aborter – er utrygge. Det medfører betydelig økt morbiditet og mortalitet for kvinner. De fleste utrygge aborter skjer i lavinntektsland i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Restriktivt lovverk spiller en betydelig rolle, men det er ikke vist at restriktivt lovverk fører til færre aborter.

08.05.2018: Ifølge Nasjonalbibliotekets ordsøketjeneste N-gram skjøt bruken av begrepet «unødvendig innleggelse» fart i norske aviser fra 2000 og ble nesten tidoblet frem mot 2009. Da kom samhandlingsreformen, hvor man anslo at det årlig var rundt 400 000 unødvendige innleggelser i norske sykehus. Om en innleggelse er unødvendig eller ikke, kan kun avgjøres retrospektivt. Men språket former hvordan vi tenker og handler i presens. Kanskje noen pasienter må legges inn «unødvendig», for å forhindre at en «nødvendig innleggelse» glipper og blir en unødvendig feilbehandling?

17.04.2018: Gjennom historien har kirurgien vært et arbeid med hånden – et håndtverk. «Jeg er opptatt av forholdet mellom teknologi og kropp – mellom en kald, steril skalpell eller en robotarm med kikkhullsoptikk og det varme, menneskelige kjøttet», sier Bente Jørgensen, som har illustrert denne forsiden av Tidsskriftet. I Michelangelos maleri strekker Gud hånden ut og skaper Adam. Selv om kirurger kanskje ikke lenger har gudelignende status, er det å legge seg på operasjonsbordet et spørsmål om hengivelse: Jeg legger min kropp i dine hender.

19.03.2018: Antibiotikaresistens er et økende problem globalt og blant de mest alvorlige fremtidige trusler mot folkehelsen. Når vi nå kanskje nærmer oss en postantibiotisk tidsalder, bærer vi med oss kunnskapen om at antibiotika aldri var en «magic bullet» – en vidunderkur som kunne ta knekken på mikroorganismer uten å skade kroppen selv. Surgeon General i USA William H. Stewart (1921–2008) er etter en tale i 1967 gjentatte ganger blitt tillagt sitatet «It is time to close the book on infectious diseases, and declare the war against pestilence won». Imidlertid sa aldri Stewart dette (1)...

05.03.2018: For en tid tilbake gjennomgikk en som står meg nær, sin andre hjertetransplantasjon, sier Lauren Davis. Hun har illustrert forsiden av denne utgaven av Tidsskriftet. Davis kommer fra USA og er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo. – Ofte er vi ikke bevisst våre egne kropper, men i arbeidet med tegningen ønsket jeg å hedre den jobben kroppen ubevisst gjør når den beveger seg gjennom verden. Hjertetransplantasjonen har gjort meg bevisst på livets skjørhet og kroppens begrensninger. Se mer av Davis' kunst her: http://www.lrndvs.com/

19.02.2018: En studie vi presenterer i denne utgaven av Tidsskriftet viste store fylkesmessige forskjeller i forskrivning av astmamedisiner til barn. Forskjellene var uttalte også mellom nabofylker som Hordaland og Rogaland. Det er liten grunn til å tro at sykdomsforekomst kan forklare denne forskjellen. Så hvem får for lite og hvem får for mye medisin?

05.02.2018: «Da jeg fikk vite at temaet var selvmord, tenkte jeg: Nei, ingenting er meg fjernere.» Bettina Krieg, den 36 år gamle Berlin-baserte kunstneren som har illustrert forsiden av dette nummeret, har jobbet mye med temaene liv, kraft og kontroll. «Jeg tok feil. I arbeidet med tegningen er det blitt klarere for meg hvor nært liv og død henger sammen: Der det er lys, er det skygge. Ser man på tegningen, vet man ikke hvor den begynner og hvor den ender. Ingen streker er like – som en seismograf overførte armen og hånden min rytmen og bevegelsen til papiret. Er bildet de svarte tusjstrekene som skriver...

22.01.2018: Sæl er den som sjølv mun eige livsens hugnad og heider. For ofte hev menn ille råder aust or barmen hjå andre. Klinisk etikk-komiteer jobber etter en annen etikk enn Håvamåls regler, men hvordan jobber de egentlig?

08.01.2018: Flere studier har vist at vi leger mener vi ikke lar oss påvirke av kontakt med legemiddelkonsulenter. Vi mener kolleger lettere lar seg influere av legemiddelindustriens markedsføringsstrategier enn oss selv. Men forskning viser at vi blir påvirket av kontakt med legemiddelkonsulenter og at dette kommer til uttrykk blant annet gjennom endret forskrivningspraksis. Forslag til nyttårsforsett: "I år betaler jeg lunsjen min selv."

12.12.2017: Hva står fast når alt er i bevegelse? I 2017 var det som om vi på nytt ble minnet om tidens uforutsigbarhet. Kan historien være den trygge havnen vi kan søke til når det stormer i verden? Tja. Om vi kan lære noe av historien, må det være at ting har vært annerledes – og at ting kan bli annerledes.

28.11.2017: I 2015 vedtok FN 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Ett mål er spesifikt rettet mot helsearbeid, nemlig «å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder». De resterende målene viser likevel hvor nært knyttet helse er til andre store globale utfordringer som migrasjon, klimaendringer, likestilling, tilgang til rent vann, rettferdig fordeling, byutvikling og utvikling av infrastruktur – for alle. Det er nesten så man kan bli fristet til å si at alt henger sammen med alt. Men først og fremst handler det om politikk – også her hjemme.

13.11.2017: «As tuberculosis was the disease of the sick self, cancer is the disease of the Other», skrev Susan Sontag i essayet Illness as Metaphor som ble utgitt første gang i 1978. Hun ønsket å bryte ned skammen og stigmaet som var knyttet til kreft. I dag er nok ikke kreft skambelagt på samme måte, men kanskje knytter vi andre forestillinger til sykdommen? Hvordan er det å være den som overlevde og «vant kampen», men som opplever at kreftene ikke strekker til?

31.10.2017: Verdens eldste standardiserte eksamensordning var sannsynligvis den kinesiske embetsmannseksamenen. Den ble innført under Sui-dynastiet, i år 605. Formålet var å velge ut de beste kandidater til høye stillinger i byråkratiet. Over 1 400 år senere strever vi fortsatt med å lage eksamener som på en rettferdig nok måte avgjør hvem som skal stryke eller stå.

16.10.2017: Et håndleddsbrudd er ikke det samme for en kontorarbeider i Stavanger som for en fisker på Sørøya. Behandlingstilbudet må tilpasses lokale forhold og den enkeltes livssituasjon. Likevel må vi spørre oss hvorfor behandlingen varierer så mye mellom sykehusene.

02.10.2017: Gode vaner starter i barndommen, heter det. Høy bruk av antibiotika hos barn kan muligens øke risikoen for helseproblemer senere i livet, for eksempel overvekt. Sammenhengen er ikke klarlagt. Det er uansett gledelig at vi nå er nærmere målet om redusere antibiotikabruken blant norske barn.

18.09.2017: Selv om vi ennå ikke kan forbli evig unge, opplever i det minste den eldre befolkningen å ha bedre helse enn i 1980- og 90-årene. «Alle skal med», sa et av partiene i valgkampen. Får vi alle med eller er det noen som stikker av med gevinsten?

04.09.2017: Politikerne ønsker seg «pasientens helsetjeneste». Men man kan neppe skape et godt helsevesen for pasientene om helsearbeiderne ikke vil jobbe der. I helsepolitikken kan vi lett få inntrykk av at alle er enige. De valgene vi tar – eller ikke tar – er uttrykk for hvilke verdier vi ønsker å fremme.

21.08.2017: Æskulaps slange og stav representerer både helbredelse og ødeleggelse. Ofte kan grensen være tynn. Helsebyråkratiet skal sikre at god helsepolitikk blir virkeliggjort, men kan også hemme faglig yrkesutøvelse og god kvalitet. Den politiske retningen vi velger, har betydning for helsevesenets helbredelse – eller ødeleggelse.

26.06.2017: "Alle Dinge sind Gift, und nichts ist ohne Gift; allein die Dosis machts, daß ein Ding kein Gift sei", skrev den sveitsiske legen og alkymisten med det klingende navnet Philippus Theophrastus Aureolus Bombastus von Hohenheim - kjent som Paracelsus - allerede i 1538. Lærdommen kan vi fortsatt slutte oss til.

06.06.2017: «Life changes fast. Life changes in the instant. You sit down to dinner and life as you know it ends.» skrev den amerikanske forfatteren Joan Didion i boken , etter at mannen døde brått ved middagsbordet. Ved hjerneslag kan livet bli snudd på hodet. Tidlig behandling er avgjørende for prognosen.

23.05.2017: Illustrasjon © Helene Brox Finnes det et nordisk kosthold? Og har det spesifikke helseeffekter? Eller må vi nøye oss med barnelærdommen om at den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter, tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille, både får mange fine venner og like fine tenner som en krokodille?

02.05.2017: Illustrasjon © Åge Peterson «Norge – Noreg, du herlige land! Vårt dyre, tvidelte bindestreksland! Kløyvd og delt, frå hei til strand», skrev historikeren Hans Fredrik Dahl. I medisinen kaller vi det uønsket variasjon.

30.03.2017: Illustrasjon © Vanessa Baird Mennesker skaper kategorier. Og kategorier skaper mennesker. Sorgen er gammel. Diagnosen er ny.

21.03.2017: Illustrasjon © Sylvia Stølan Det finnes langt mindre forskning på når medikamenter burde seponeres enn når de skal forskrives. Et trygt, men ikke-kunnskapsbasert tegn på at medisinlisten er moden for revisjon, er når det ikke er plass til mer i dosetten.

07.03.2017: Illustrasjon © Roham Fayazi Fra vidundermedisin til trussel mot verdens-befolkningen – forestillinger om frelse og dommedag har fulgt antibiotika siden de først ble identifisert. Verktøyene for å styre klar av undergangen har vi.

16.02.2017: Illustrasjon © Scott Leighton Mitokondrielle sykdommer er en betegnelse på en gruppe relativt sjeldne lidelser knyttet til kroppens energiomsetning. Disse organellene spiller muligens en større rolle enn antatt ved flere sykdommer. Må vi på sikt redefinere det vi kjenner som mitokondriesykdommer?