23.10.2003: – har sin egen årstid. Noen bærer vinteren gjennom alle landskap. Selv ved sommerens festdekkete bord er det som om vinteren har slått rot – for bestandig. Andre igjen har fått våren plantet i sine grønne hjerter. Se dem, det er vår overalt – i smil og i blafrende kjoler! Selv bærer jeg høstens umiskjennelige preg. Som liten gutt åpnet jeg denne blå og merkverdige dør, og siden har jeg båret høsten som en synlig plakat gjennom verden. Jeg bar stive abbor som liten gutt, rammet inn av høst og fallende tårer. Overalt merket jeg høstens blå vind, gjennom alle gater hager stier fulgte den meg med...

09.10.2003: Det har hersket tvil om det er flere misdannelser hos barn unnfanget ved intracytoplasmatisk spermieinjeksjon enn hos barn født etter tradisjonell in vitro-fertilisering. Oldereid og medarbeidere viser at det ikke synes å være signifikant forskjell mellom gruppene (1). Mikroinjeksjon er godkjent som prøveordning i Norge, og metoden skal evalueres i forbindelse med den nye bioteknologiloven. En tredel av barn født ved hjelp av ulike prøverørsmetoder er unnfanget ved bruk av denne metoden, i Norge rundt 2 000 barn (per 2002). Bioteknologiloven regulerer assistert befruktning, forskning på...

25.09.2003: For å kunne etablere grunnleggende tillit og respekt, må behandlere møte pasienters psykotiske opplevelsesverden med en viss åpenhet, skriver Vigdis Eidissen i sin kronikk Makt og avmakt i behandling av psykoser (1). Denne opplevelsesverdenen kan være forvirrende, uforståelig og lite tilgjengelig. Gjennom sitt bildespråk har svenske Carl Fredrik Hill (1849 – 1911) gitt oss et enestående innblikk i hvordan tanker, følelser og sanseopplevelser endret seg da han ble psykotisk. Hill har etterlatt seg 3 500 tegninger fra perioden etter at han ble innlagt, samt en rekke malerier fra tiden før han...

11.09.2003: – Mor døde da jeg var 20 år. Med henne forsvant veggene i tilværelsen, så jeg bestemte meg for å male rom. Jeg måtte ha en ramme rundt livet mitt. I 30 år har jeg malt rom, og det kommer jeg til å gjøre så lenge jeg lever. Det gir meg noe hele tiden, sier kunstner Ida Lorentzen (f. 1953) (1). – Det er i rommet vi mennesker lever. Gulvet er plattformen vi står på. Veggene er begrensningen. Døren det autoritære og maskuline. Den kan lukkes. Brått. Er den åpen, aner vi neste rom. Bordet forbinder jeg med det kvinnelige, myke. Det ønsker oss velkommen. Stolen er jeget. Den er laget, tilpasset deg...

28.08.2003: Disse tre har studert medisin i Trondheim i to uker. Bildet vekker en rekke minner. Kanskje først og fremst om min egen forventning da jeg begynte på medisinstudiet i september 1945. Universitetet hadde da vært stengt i nesten to år. I tillegg kom gleden over at krigen endelig var over. Det er ikke alltid forventninger blir innfridd, men for meg ble de det. I vel 20 år hadde jeg gleden av å møte de nye medisinstudentene på studiets første dag. Det var trangt om plassen ved Institutt for allmennmedisin i Oslo. Studentene satt som sild i tønne på gulvet, stod langs veggene og lyttet med åpne...

14.08.2003: I Tidsskriftet nr. 15 – 17/2003 har vi en temaserie om arbeidsmedisin. I artikkelen om arbeidsskader i Oslo analyserer Gravseth og medarbeidere registrerte skader behandlet ved Legevakten i Oslo. Det viser seg at håndverkere stadig er en høyrisikogruppe. Det vanligste skadestedet ved alvorlige skader er «byggeplass», og ulykker skjer oftest ved fall fra stillas og stiger. Fall kan medføre store skader og dødsfall. Selv fall fra en meters høyde kan forårsake livsvarige skader. Stillaser mangler ofte tilfredsstillende rekkverk eller tilstrekkelig fundamentering. Stiger kan mangle sikring mot...

26.06.2003: En frosk med det engelske navn Dumpy treefrog (Pelodryas caerulea) tar livet med ro etter et tilfredsstillende måltid. Den er et bilde på sommerferien slik mange ønsker den, med god mat, eksotiske reisemål og naturopplevelser. Men som forsideportrett skylder vi den en presentasjon. Dette er en stor frosk, opptil 11 cm lang, beskrevet i ca. 1770 under James Cooks utforskning av Australia. Hovednæringen er insekter, larver og smådyr. Når tilgangen på mat er god, har den en tykk hudfold over øynene og ned langs siden av forkroppen. Særlig hunnen kan bli temmelig korpulent slik at hudfolden dekker...

12.06.2003: Christian IV (1577 – 1648) er kjent for sitt alkoholiserte og utsvevende liv, og blir ofte forbundet med tapet av Jämtland og Härjedalen til Sverige. I biografien om ham tegner Lars Roar Langslet et mer nyansert bilde av en fargerik og raus person som var svært kunnskapsrik og hadde vidtrekkende interesser. Han var prosjektmakeren, preget av rastløs handlekraft og ubendig vitalitet i arbeid og fest (1). Under et sjøslag ble han en gang truffet av splinter fra en istykkerskutt kanon og ble liggende livløs på dekket. Mannskapet trodde han var død. Plutselig skal han ha reist seg med blodet...

28.05.2003: Fire medisinstudenter har vært på reise til Sør-Sudan. I dette nummer av Tidsskriftet får vi et innblikk i forholdene i landet (s.1556 – 7). Reisen var ledd i forberedelsene til årets humanitære aksjon «Utrydd Guineaorm!». Calista Ophilia Croos, som ledet Medisinstudentenes humanitæraksjon 2001, var i høst på eget initiativ i Sør-Sudan. Med kamera over skulderen besøkte hun en rekke landsbyer sammen med et team fra Carter-senteret. Teamet underviste befolkningen i hvordan man kan unngå å bli smittet av orm ved å filtrere drikkevannet. Forebygging er det eneste som hjelper og har gitt gode...

15.05.2003: Det er ikke lett å være kaptein på en skute, særlig ikke når det er orkan i kastene og mannskapet strides. Legeforeningen har de siste årene vært i farefulle og stormfulle farvann, men skuta har ikke gått på grunn. Fastlegereform, statlig overtakelse av sykehus, strid om avdelingsledelse på sykehus, NAVO-forhandlinger og organisasjonsdebatt er bare noen av de mange helsepolitiske skjærene. Det siste året har vært preget av intern uro, nesten mytteristemning i enkelte kretser, omkring forholdet mellom sentralstyret og generalsekretæren. Det er i slike tider at navigering er nødvendig og...

30.04.2003: Ole-Jacob Berge er for tiden turnuslege ved Sykehuset Innlandet. Hans tilværelse med pensel, palett og legelisens kan du lese om i Livet er mer… side 1243. Om bildet Paresis, som ble laget mens han var medisinstudent, forteller han: «Det ble malt i en periode hvor jeg var veldig usikker på mitt studie- og yrkesvalg. Etter utplassering ved et sentralsykehus var det lite tiltalende å jobbe som lege – i hvert fall i sykehus. Arbeidet virket rutinemessig, som å skyve pasienter på samlebånd, hvor man fulgte algoritmiske utrednings- og behandlingsregimer. Det kreative virket totalt fraværende. Jeg...

10.04.2003: «Fargen er hele tiden så naturlig tilstede overalt at vi ikke legger merke til den. Derfor er det viktig at noen passer på den, tar vare på den. Det er vel også malerens viktigste oppgave,» sier Irma Salo Jæger (1). Ha en fargerik påske.

03.04.2003: Fotografiet av James Watson og Francis Crick med deres orginale DNA-modell er blitt et symbol på vitenskapelige oppdagelser og en markering av starten for den bioteknologiske industri. Det ble tatt nærmest ved en tilfeldighet i Cambridge våren 1953. En ung fotograf, Antony Barrington Brown, ble tipset av en venn om at noen ved Cavendish Laboratory hadde gjort en stor oppdagelse (1, 2). Han hev seg på sykkelen med kamerautstyret på slep i en tralle for å ta bilder som kunne følge artikkelen som vennen skulle sende til TIME Magazine . Ifølge Barrington Brown selv ble han vennlig mottatt på...

20.03.2003: «Det er noe forførende med vann. Under vann befinner man seg på siden av vår egen tilværelse. Overjordisk, underjordisk . . . en slags magisk verden. Stemningen er innovervendt, langsom, meditativ, vektløs og samtidig opplever jeg lekenhet og fart. Lydene blir dumpere, man kan høre sin egen puls, det suser i ørene. Det betar meg fullstendig, og dette vil jeg prøve å formidle,» sier Heidi Wexelsen Goksøyr om sin serie fra under vann. idet jeg glir langs bånn i et interferens av lys er kroppen et speil under bølger. nå stiger den mot overflaten. i blinde holder jeg lyset inni meg. sånn kysser...

06.03.2003: Forsidebildet er malt av engelske Margaret Mee (1909 – 88). Motivet er en bromelia (Neoregelia margaretae) fra regnskogen i Amazonas. Mee oppdaget flere nye arter av Bromeliaceae og Orchidaceae under 15 ekspedisjoner i årene 1956 – 83. Hun brukte gjerne en halvt overbygd kano for å ta seg frem i flomskogsbeltene i høyvannssesongen. De fleste av blomstene hun malte, vokste i høye trær, som epifytter. Ofte var bildene hennes oppdragsarbeider til vitenskapelige bøker, som Flora Brasilica og The Bromeliads. De ble også sterkt etterspurt som de kunstverk de er. Hun malte med gouache – ved hjelp av...

20.02.2003: Øst for Hegra i Nord-Trøndelag, like nord for riksveien mot Meråker, er det et felt med helleristninger. Stopp der. Gjennom hundrevis av år i en fjern fortid har det her vært hogd bilder i fjellet – gjennom bronsealder og tidlig jernalder, altså før 500 – 600 år f.Kr. Noen av bildene skjønner vi umiddelbart hva forestiller, f.eks. båter og hester, selv om fortolkningen kan være komplisert. Men så er det altså fotsålene. Fotsåler var et yndet motiv i nordisk bergkunst. Her er det særlig mange av dem. Spredt utover. På forsidebildet er de like over skipet. Men hvorfor fotsåler? Hva betyr...

06.02.2003: på sykehuset, kommer tankene. Velmente blomster på nattbordet. Et bilde på veggen skal muntre opp. Kvistene i vinduet minner om at det er vår ute. Men foran sykehusvinduet, mellom deg og våren, er det en rutete gardin. Kanskje er det et gitter? Mellom innenfor og utenfor, mellom det å være syk og det å være frisk. Det er når intet skjer på sykehuset at tiden blir lang. Når kvelden og natten er kommet. Når dagens mange ukjente rutiner er blitt færre. Man får ikke sove. Bare fjerne lyder avleder fra alt som surrer rundt i hodet. Kai Fjell (1907–89) etterlot seg noen bilder som kommenterer...

23.01.2003: Forsidebildet er laget av Henri de Toulouse-Lautrec, verdenskjent for sine skildringer av nattelivet i Paris på slutten av 1800-tallet. Au Moulin Rouge viser en overbygd promenadegang rundt dansegulvet hvor folk kunne sitte og drikke eller rusle rundt og følge med på det som skjedde. I bakgrunnen sitter Toulouse-Lautrec selv med bowlerhatt, for øvrig sees flere av hans venner og navngitte danserinner. Toulouse-Lautrec led av osteogenesis imperfecta og ble bare 152 cm høy. Han var betydelig funksjonshemmet, med tung overkropp hvilende på tynne, skjøre bein. Uførheten hang som en skygge over ham...

09.01.2003: Leserne av Tidsskriftet bor overalt i landet. Nesten ethvert postbud kjenner bladet. På plastomslaget står det dr.med., stud.med., ass.lege, overlege eller andre yrkestitler. Men uansett lege. Vi – en fotograf og en lege – har startet et prosjekt der vi ønsker å finne ut hvem som faktisk er der ute i denne legeverdenen. Vi vil ikke bruke mange ord, men fremstille legen der han eller hun var, slik vi så dem. I legens omgivelser – i et enkelt fotografi i sort og hvitt. Vi forteller når det ble tatt og skriver noen setninger om hva som skjedde akkurat da. Ikke mer – nettopp fordi vi håper at...

10.12.2002: Julen er tid for godhet, trygghet, omtanke og varme. Tid for vakker musikk og for bildekunst som stemmer sinnet til harmoni, slik som vårt forsidebilde, et utsnitt av et glassmaleri i St. Vituskatedralen i Praha. I vår kulturkrets er julen tid for å ta frem og å understreke de kristne verdier om å respektere våre medmennesker, være snille mot hverandre og å tenke på andres behov, ikke utelukkende på vårt eget ve og vel. Det er bare så forstemmende at julens poengtering av mildhet og nestekjærlighet stiller dem som ikke følger formaningene i et klarere lys, gjør dem mer synlige, fremhevet...

30.11.2002: Forsidebildet er fra en operasjonssal i Groote Schuur Hospital i Cape Town i Sør-Afrika. Det viser ikke en pågående operasjon – personene er dukker. Det var her kirurgen Christiaan Barnard (1922 – 2001) utførte verdens første hjertetransplantasjon fra menneske til menneske i terapeutisk øyemed. Operasjonen begynte om kvelden 2. desember 1967 og kunne avsluttes ni timer senere. Transplantasjonen var teknisk sett vellykket. Pasienten, som preoperativt var nesten død på grunn av dårlig hjertefunksjon, våknet opp til nytt liv med hjertet fra en ung pike som hadde fått irreversibel hjerneskade i en...

20.11.2002: For mange år siden så jeg på en vegg i det gamle patologiinstituttet ved Charité-sykehuset i Øst-Berlin et gulnet fotografi som jeg la merke til – det var tatt i 1899 og viste skrivebordet til tysk medisins store sønn, patologen, samfunnsrefseren, politikeren, historikeren, samleren, antropologen m.m. Rudolf Ludwig Carl Virchow (1821 – 1902). Nå, i november 2002, så jeg bildet igjen. Det var på samme sted. Men den tidligere så medtatte instituttbygningen like ved Berlinmuren er blitt omgjort til et lekkert medisinhistorisk museum, og der hang bildet. Høsten 2002 har det vært arrangert en...

10.11.2002: Få himler med øynene. Damer besvimer ikke mer. Men vi kan se på folk om de er blide, sure, lei seg eller sinte. Bortsett fra at du altså skal frykte en tålmodig manns vrede. Kroppsspråk som er undertrykt, gir feil kommunikasjon. Og de mange blide fjes vi kan møte i Østen eller i Afrika, gjenspeiler neppe en tilsvarende sorgløs tilværelse. Man kan fundere: Hvilke av våre uttrykksformer er naturlige, dvs. iboende egenskaper, og hva er sosialt tillært? Den antikke læren om de fire grunnelementene luft, ild, jord, vann med de tilhørende fire kroppsvæskene blod, gul galle, svart galle og slim (1)...

30.10.2002: Den greske kolonien Akragas på Sicilia, nå italienske Agrigento, fostret filosofen Empedokles (ca. 494 – ca. 434 f.Kr.). Hans navn er knyttet til læren om de fire elementer, grunnprinsippet for hvordan verden er bygd opp: luft, ild, jord, vann . Elementene kan blande seg på ulik måte på grunn av to motsatt virkende krefter, tiltrekning og frastøtning, symbolisert ved kjærlighet og hat. Alt etter som disse kreftene skifter i styrke, forandrer verden seg kontinuerlig. Forsidebildene viser de fire elementene (Ar, Fogo, Terra, Agoa) slik de er illustrert ved hjelp av blåglaserte fliser ved...

20.10.2002: De fleste vil vel være enige med meg i at forsidebildet er både pent og koselig. Innenfor kunsthistoriefaget skal det visstnok ikke være helt stuerent å gi uttrykk for slike subjektive oppfatninger, fordi disse avhenger av betrakteren, ikke av kunstverket. Det har puristene selvsagt rett i. Men jeg tillater meg likevel å synes at bildet er pent. Hvorfor er det pent? Det kan skyldes temaet. Mor og barn – motivet utstråler i seg selv opprinnelighet, ro, harmoni og intimitet og gir en positiv estetisk opplevelse. Det har også sterke kulturelle overtoner ved sine hentydninger til motivkretsen...

10.10.2002: Utenfor biblioteket i Drammen står det en bronsefigur av en musiker. Skulptøren Nina Sundbye (f. 1944) har i dette arbeidet fra 1979 formidlet noe abstrakt – den svakt skjelvende tonen som formes av buestrøket mens kunstneren lytter, bortvendt, konsentrert, ikke i denne verden. Den lydløse skulpturen kan høres. For meg er kunstverket så godt, så treffende at jeg blir litt betenkt. Assosiasjonene går til noe av musikkens særpreg som kunstart, særpreg som jeg ikke uten videre liker. Jeg innrømmer med en gang at dette har sammenheng med noen egne opplevelser, og da skylder jeg leserne å fortelle...

30.09.2002: Kjære leser, har ikke også du lagt merke til at det ofte er slik at når en kunstner er på sitt beste, er motivet hentet fra eget liv. F.eks. i litteraturen: En glitrende roman er gjerne den som egentlig handler om forfatteren selv. Men en glitrende forfatter er den som kan skrive flere glitrende bøker – også om temaer utenfor vedkommende selv. Dette gjelder selvsagt også i bildende kunst. Selvbiografisk stoff kan være lett å gjenkjenne hos mange kunstnere – eventuelt oppblandet med stoff som kunstneren har vært så opptatt av at det nærmest går inn som en del av biografien. Her et eksempel...

20.09.2002: Ved University of Wisconsin-Madison, USA, er det et meget interessant kunstmuseum, opprettet i 1970 (1). Elvehjem Museum of Art er oppkalt etter universitetets president 1958 – 62 Conrad A. Elvehjem (1901 – 62), som for medisinere vel er mest kjent som en av de store blant vitaminforskere. I saler og gallerier finnes både gamle mestere og unge avantgardister, og det meste er påfallende severdig. Hermed altså være anbefalt hvor man skal gå hvis man kommer til den vakre by Madison. Et kriterium for hva som er god kunst, må være at den setter tanker i gang hos betrakteren. Mange av kunstverkene...

10.09.2002: Jeg har en gang hatt et forhold til en spilleautomat. Da jeg var fersk student, hadde jeg julejobb som hjelpemann på lastebil. Vi kjørte epler fra Svelvik til Oslo. En kafé i Asker som vi pleide å passere ved lunsjtid, hadde en tiøresautomat i gangen. Etter å ha fått et vel innøvd rapp fra min sjef, sjåføren, spyttet den ut 90 øre, hvilket var hva en kanne med kaffe til to kostet. Det var ikke pent. Moralen sviktet den gang. Jeg har ennå dårlig samvittighet når jeg passerer Asker. Det blir litt annerledes hvis vi på ærlig vis forsøker å få automater til å spytte ut penger, men noe kan svikte...

30.08.2002: Da Gunnel Svedberg disputerte på et arbeid om psykiatriske behandlingsmetoder i den første delen av 1900-tallet (1), forflyttet hun seg tilbake til en tid da psykiatrien var temmelig annerledes enn i dag. Vel hadde man enkelte beroligende medikamenter som i noen grad kunne dempe utagerende pasienter, men psykiatriske sykehus var ofte preget av uro og uforutsigbar atferd. Åpenbart sterkt lidende pasienter kunne rase ut, med betydelige pleieproblemer som følge. Dette skapte blant annet frykt hos personalet, noe som igjen virket inn på holdningene overfor de syke. Datidens bruk av tvangsmidler må...