26.06.2003: Allergier og allergiske sykdommer har vist en signifikant økning i den vestlige verden de siste tiårene. Diagnostikk ved matvarereaksjoner er svært tid- og ressurskrevende og er blitt en nedprioritert og lite tilgjengelig del av medisinen. Forekomsten av reaksjoner på mat, og særlig matvareallergier, er høyest de første leveårene, og dette skaper ofte store problemer for foreldre til små barn. Siden tilgjengeligheten til adekvat diagnostikk er dårlig, må ofte fortvilte foreldre stole på egendiagnostikk og egenbehandling. Flere undersøkelser viser at subjektiv oppfatning av matvarereaksjoner...

26.06.2003: Dersom en lovbryter ansees å ha hatt en bevissthetsforstyrrelse da den straffbare handling ble begått, kan dette ha betydning for straffesakens utfall. I norsk straffelov (1) reguleres bestemmelsene om bevissthetsforstyrrelse i paragrafene 44, 45 og 56. I § 44 sies det at den som av retten oppfattes som psykotisk, bevisstløs eller høygradig utviklingshemmet i tiden for handlingen, skal fritas for straff uten videre bevisføring. Dette er kalt «det medisinske prinsipp». Ett viktig unntak gjøres i § 45: Bevisstløshet som er en følge av selvforskyldt rus (fremkalt ved alkohol eller andre midler)...

26.06.2003: Antikoagulasjon er livsnødvendig behandling for mange pasienter. Samtidig er det et problem at det terapeutiske vindu for behandlingen er smalt. Det er en krevende oppgave å holde antikoagulasjonsnivået innenfor de anbefalte intervaller målt som INR (International Normalised Ratio) (1). Internasjonalt anbefales INR-intervall fra 2,0 til 3,0 ved atrieflimmer, dyp venetrombose og lungeemboli. Ved mekaniske hjerteklaffer og ved forebyggende behandling etter hjerteinfarkt er anbefalte verdier høyere, fra 2,5 til 3,5 (2). I enkelte undersøkelser har høyere verdier vært brukt, for eksempel ved...

12.06.2003: Frafall fra behandling og tilbakefall etter utskrivning er relativt vanlig når det gjelder heroinavhengige. Opioidantagonister «blokkerer» reseptorene slik at tilførsel av en agonist som heroin vil være uten effekt. Dette kan styrke en beslutning om å avstå fra bruk og gjøre at eventuelle tilbakefall får færre konsekvenser. Revia tabletter med 50 mg naltrekson er nå registrert i Norge. Naltrekson er en opioidantagonist som ble beskrevet allerede i 1988 (1). En ajourført oversikt er nylig utarbeidet (2). Det er først og fremst for ressurssterke og motiverte individer at midlet har dokumentert...

12.06.2003: P-pillen kom på markedet i 1960-årene og gav kvinner en unik kontroll over egen fertilitet. I dag er det ca. 90 millioner p-pillebrukere (1). Brukerne er potensielt friske, og dette setter store krav til sikkerheten. Det er skrevet oversiktsartikler der enten de totale konsekvensene av p-pillebruk (2) eller risikoen for grupper av lidelser som hjerte- og karsykdommer (3, 4) eller kreft (1, 5) har vært vurdert. I 2002 publiserte Bjørge & Engeland en artikkel i Tidsskriftet hvor bruk av p-piller og risiko for noen krefttyper ble gjennomgått (6). Konklusjonen deres var at samlet kreftrisiko...

12.06.2003: Prostatakreft er den kreftformen blant menn i Norge som har høyest insidens og mortalitet (1). I tillegg er det også høy morbiditet (2). Pasientens livskvalitet reduseres ofte i betydelig grad ved avansert prostatakreft (3). Hvert år utføres ca. 250 radikale prostatektomier i Norge, og tallet er stigende (4). Åpen radikal retropubisk prostatektomi er den mest utbredte kurative operasjonsmetoden ved denne kreftformen (5) –  (7). Inngrepet har lav mortalitet (< 0,5 %), men har to viktige bivirkninger: Urinlekkasje og ereksjonssvikt (8) –  (18). En rekke studier er blitt utført for å kartlegge...

12.06.2003: Den kliniske nytteverdien av opioidantagonisten naltrekson begrenses av at pasientene ofte avslutter behandlingen for tidlig (1, 2). Det er derfor gjort forsøk med depotpreparat (3) og med implantater (4, 5). Enkelte alvorlige komplikasjoner knyttet til bruk etter avrusning i narkose er beskrevet (6). Et økende antall norske pasienter har fått implantater innsatt i utlandet. Dokumentasjonen av sikkerhet er sparsom. Vi utviklet derfor et behandlingstilbud med bedret kontroll. Implantatene ble importert på særskilt tillatelse. Statens rettstoksikologiske institutt utviklet en metode for måling...

28.05.2003: Alzheimers sykdom er en kronisk progredierende nevrodegenerativ hjernesykdom som medfører gradvis svekkelse av hukommelse og andre mentale funksjoner, redusert evne til å gjennomføre daglige praktiske oppgaver og psykiatriske og atferdsmessige endringer. Prevalensen av Alzheimers sykdom er 4 % hos personer over 65 år. I Norge lider omkring 60 000 av demens, hvorav anslagsvis 40 000 har Alzheimers sykdom (1), og tallet vil øke i takt med økende antall eldre. I tillegg til redusert helse, funksjon og livskvalitet hos pasientene medfører sykdommen betydelige praktiske og følelsesmessige...

28.05.2003: Intervensjonsbronkoskopi (terapeutisk bronkoskopi) utviklet seg som en gren av den lungemedisinske spesialiteten i slutten av 1970-årene. Her i Norge begynte man ved et par større sykehus med slik virksomhet midt i 1980-årene. Forutsetningen for dette var utviklingen av laserteknikken, mer spesifikt konstruksjonen av Nd YAG-laseren (neodynium yttrium aluminium garnet laser). Dette gav nye terapeutiske muligheter og skapte alternativer til tradisjonell operativ behandling. Endoskopiske inngrep får stadig økt bruk, takket være medisinsk-teknisk utvikling både når det gjelder endoskoper...

15.05.2003: Stortinget vedtok i 1991 lov om listepasientforsøk i kommunehelsetjenesten. Formålet med loven var å undersøke om en slik ordning gav mer effektiv primærhelsetjeneste som var bedre tilpasset brukernes og samfunnets behov (1). Tromsø, Trondheim, Lillehammer og Åsnes ble med i forsøket som varte fra mai 1993 til mai 1996. Før fastlegeordningen ble det reist kritikk av legevaktene (2) –  (4). Et argument for ordningen var å få redusert legevaktbruk ved å øke tilgjengeligheten til primærlegene (5). Befolkningen oppsøker hovedsakelig legevakten med problemer som kunne vært løst hos allmennlegen på...

15.05.2003: Trombolytisk behandling og primær koronar angioplastikk er alternative behandlinger ved akutt hjerteinfarkt med ST-segmentelevasjon i EKG. Godt kontrollerte kliniske studier har vist at koronar angioplastikk er bedre enn trombolytisk behandling, idet man kan oppnå raskere og mer komplett åpning av den okkluderte arterien (1, 2), bedre overlevelse og bedre bevart myokardfunksjon (3). Primær angioplastikk ved akutt hjerteinfarkt er nå tatt i bruk som rutine ved de større sykehusene i landet, og de gode erfaringene er tidligere omtalt (4, 5). En stor del av den norske befolkningen bor utenfor de...

15.05.2003: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID-preparater) virker ved å hemme enzymet cyklooksygenase (COX), som omdanner arakidonsyre til prostaglandiner. Dette enzymet finnes i flere ulike isoformer, hvorav COX-1 og COX-2 er de mest sentrale. COX-1 produserer prostaglandiner som har regulerende og beskyttende funksjoner i mage- og tarmkanalen, blodplater, endotel m.m. COX-2 er induserbar, og produserer prostaglandiner som blant annet bidrar til inflammasjonsrespons og smerte. Markedsføringen har lagt vekt på at midler som selektivt hemmer COX-2 gir terapeutisk effekt uten mange av de...

15.05.2003: Land med en velfungerende primærhelsetjeneste synes å oppnå bedre resultater til lavere kostnader enn andre land (1), og det anbefales derfor at primærlegene får en mer sentral rolle i helsetjenesten (2). Redskapet for omorganisering har gjerne vært ulike former for listesystemer eller fastlegeordninger. Man skulle kanskje vente at allmennpraktikerne ville hilse denne utviklingen velkommen, men mange har vært skeptiske. Forsøksprogrammer har gitt til dels motstridende erfaringer (3) –  (9). Legene kan oppleve økt ansvar og stress (10), særlig hvis de ikke kan kontrollere arbeidsmengden sin...

15.05.2003: Allmennpraktikernes holdning til fastlegeordningen i forkant av innføringen var relativt positiv. I Aplfs uravstemning ønsket 61 % av allmennpraktikerne fastlegeordning (1), mens en undersøkelse blant spesialister i allmennmedisin viste at 57 % var positive til ordningen (2). I en analyse av debatten om fastlegeordningen på Eyr (e-postliste for allmennpraktikere) i tiden før reformen, rapporterer Sandvik at de fleste meldingene var nøytrale til fastlegeordningen, mens 10 % var negative og 8 % var positive (3). Vi har undersøkt legenes positive og negative erfaringer med fastlegeordningen et...

30.04.2003: I mange år har helsepersonell og publikum diskutert hvorvidt sykehussengene i Norge blir riktig brukt. Ord som flaskehalser, for tidlig utskrivning og feilslått behandling er brukt, og ikke minst har begrepet ferdigbehandlet vært opphav til uenighet og bekymring. Ferdigbehandlet kan bety flere ting. Pasienten kan enten være ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten som helhet eller ferdigbehandlet på det nivået innenfor denne som vedkommende befinner seg i. Det siste er altså flaskehals innenfor selve systemet, men de to betydningene glir ofte over i hverandre. De samme problemene går igjen i...

30.04.2003: Albuminløsninger ble utviklet av det amerikanske forsvaret under den annen verdenskrig. De ønsket seg et bedre produkt enn blod og tørket plasma for å gjenopprette sirkulerende blodvolum hos skadede soldater (1). Produktet har få bivirkninger, men fra å være eneste tilgjengelige kolloid for over 50 år siden er albumin nå delvis erstattet av syntetiske kolloider (2, 3). I tillegg til å være et rent volumtilskudd har de viktigste indikasjoner for albumininfusjoner vært å opprettholde kolloidosmotisk trykk samt transport- og depotfunksjoner. Mange mener nå at albumin bare skal brukes på spesielle...

30.04.2003: Ménières sykdom er karakterisert ved akutt vertigo, hørselstap og øresus samt en følelse av å ha dott i øret. Sykdommen er sannsynligvis ikke én enkelt sykdom, men heller et resultat av flere begivenheter som kan føre til skade av det indre øre og dermed til utvikling av endolymfatisk hydrops. Tilstanden ble først beskrevet av Prosper Ménière i 1861 (1), mens Hallpike & Cairns ved autopsi påviste endolymfatisk hydrops som årsak i 1938 (2). I Norge regner vi med at det finnes ca. 4 000 personer med Ménières sykdom (0,1 % av befolkningen), men tallet er usikkert. Ménières sykdom debuterer gjerne...

30.04.2003: Asthma bronchiale regnes som en inflammatorisk sykdom karakterisert ved gjentatte episoder med luftveisobstruksjon (1). Årsaken til og forløpet av sykdommen er forskjellig, og behandlingen må individualiseres. Økende forekomst av astma i løpet av de siste dekader er påvist både i norske og internasjonale studier (1) –  (4). Økningen kan delvis skyldes diagnostiske endringer med bruk av nye kriterier og økt oppmerksomhet omkring sykdommen både blant leger og i befolkningen (3, 5). Det er publisert en rekke studier som omtaler hvilken rolle livsstilsforhold og ulike miljøfaktorer synes å spille...

30.04.2003: Benigne og maligne spolecellede svulster i gastrointestinalkanalen kan deles inn i tre hovedgrupper. Den ene gruppen innbefatter svulster som er utgått fra glatte muskelceller, disse klassifiseres som leiomyomer eller leiomyosarkomer. Den andre gruppen er svulster av nevral opprinnelse, de klassifiseres som schwannomer, nevrofibromer etc. Den tredje og største gruppen spolecellede svulster har ikke sikker muskel- eller nevral opprinnelse. Disse svulstene er bærere av en transmembran tyrosinkinasereseptor (KIT) som farges ved immunhistokjemiske metoder. De klassifiseres som gastrointestinale...

10.04.2003: Oslo-undersøkelsen av hjerte- og karsykdom i 1972/73 var den første av en serie liknende hjerte- og karundersøkelser som Statens helseundersøkelser (SHUS nå Nasjonalt Folkehelseinstitutt (Folkehelseinstituttet)) har utført i Norge gjennom 30 år. For å estimere samlet risiko for å utvikle fremtidig hjerteinfarkt utarbeidet Knut Westlund en risikoskåre, her kalt Westlunds risikoskåre (WSC) som bestod av et multiplum av tre delskårer, en for totalkolesterol, en for systolisk blodtrykk og en for røykt sigarettmengde. Denne poengberegningen er blitt benyttet for å invitere screenede individer med...

10.04.2003: Kvaliteten på akutt behandling av svære traumer er de siste tiårene blitt stadig bedre. Hurtig og effektiv førstehjelp (optimal væsketilførsel og kontroll med respirasjonen på skadestedet, rask transport til sykehus og akutt foreløpig kirurgi) har gjort det mulig å overleve med skader som tidligere var ensbetydende med en sikker død. Mange norske helsearbeidere har fått erfaring i akutt traumebehandling fra konflikt- og katastrofesituasjoner i FN-tjeneste eller i arbeid for humanitære organisasjoner (1) –  (3). Innenlands drives det også utstrakt opplæring i effektivt traumemottak (4, 5) og...

10.04.2003: Fra tid til annen får vi henvendelser fra pasienter eller helsepersonell angående analyseresultater fra kelatortester som er utført i forbindelse med spørsmål om kvikksølveksponering fra amalgam i tennene. Kelatortestene, som også kalles mobiliseringstest eller Dimavaltest, går ut på å gi pasienten et medikament – en kelator – som øker kvikksølvmengden i urin. Kelatorer for tungmetaller er medikamenter som er utviklet for å behandle metallforgiftninger. Virkningsmekanismen er at det dannes kelator-metall-komplekser (kelater) som skilles ut i urin (1, 2). Det finnes ulike typer kelatorer, men...

10.04.2003: Pasientoverlevelsen ved bruk av levende giver ved nyretransplantasjon er bedre enn ved bruk av nyre fra avdød giver (1). Siden nyretransplantasjon ble en etablert behandlingsform i Norge i 1969, har bruk av organer fra levende givere stått sentralt (2). I perioden 1.1. 1969 – 31.12. 2000 ble det utført 4 543 nyretransplantasjoner i Norge, hvorav 1 766 (38,8 %) med nyre fra levende givere (eget materiale). Dette er en større andel enn i noe annet europeisk land. En slik bruk av friske personer stiller store etiske og medisinske krav til de involverte. De norske organgiverne har fått regelmessig...

03.04.2003: Sammenliknet med andre europeiske land er prosentandelen av psykiatriske tvangsinnleggelser i Norge svært høy. En sammenlikning av data fra 21 europeiske land fra 1993 viser at Norge lå nest høyest både vedrørende tvangsinnleggelser per 100 000 innbyggere og prosentandelen av psykiatriske innleggelser som skjer ved tvang (1). Det hevdes samtidig at forskjeller i lovverk, registreringsrutiner og begreper kan gjøre direkte sammenlikninger mellom land vanskelig (1, 2). Uavhengig av sammenlikninger med andre land viser nasjonale data at andelen av psykiatriske tvangsinnleggelser i Norge er høy, og...

03.04.2003: Bruk av tvang innen psykiatrien har i den senere tid vært gjenstand for oppmerksomhet både i mediene og gjennom Legeforeningens Gjennombruddsprosjekt psykiatri. Et område som imidlertid har vært svært lite berørt av dette, har vært tvangsbehandling med legemidler. Det er i de senere år kommet flere publikasjoner som tar for seg etiske implikasjoner ved bruk av tvang (1) –  (3), mens de faktiske forhold omkring tvangsbehandling i liten grad finnes omtalt i vitenskapelige publikasjoner nasjonalt eller internasjonalt. Psykiatriske pasienters rett til å nekte behandling er stadig gjenstand for...

03.04.2003: Muskel- og skjelettsmerter er utbredt i Norge, med en ettårsprevalens på 85 % (1). I et fåtall av tilfellene er det mulig å tilskrive plagene en sikker medisinsk diagnose (2), men andelen hvor smerten har sitt opphav fra en muskel med dens tilhørende sene (omtales i det følgende som muskelsmerte), antas å være meget høy. Hensikten med denne artikkelen er å belyse hvordan resultater fra ulike modeller kan benyttes for at dyreeksperimentelle resultater skal kunne gi klinisk relevant kunnskap om perifere mekanismer som kan ligge til grunn for muskelsmerter. Muskelbruk og utvikling av muskelsmerte...

20.03.2003: I perioden 1991 – 2000 utgjorde de fleste legemiddelgruppene en tilnærmet konstant andel av total kostnadsmessig omsetning av legemidler i Norge (1). Imidlertid økte andelen av legemidler med virkning på nervesystemet (gruppe N i ATC-systemet; dvs. Anatomical Therapeutic Chemical Classification System) fra ca. 15 % til ca. 20 %. Økningen skyldtes vesentlig en kraftig økning i salget av nyere antidepressiver. Forbruket var fordoblet i 1996 i forhold til 1993, økte med 13,5 % i 1999 og med 15,5 % i 2000. Gruppe N er kostnadsmessig den nest største gruppen i 2000 (etter gruppe C – Hjerte og...

20.03.2003: Blant voksne er selvrapportert helse vist å predikere sykelighet og dødelighet (1). Blant tenåringer i Norge er det vist at opplevd helse er assosiert med helseplager og grad av depressive tendenser (2). Barn og unge ser, i tråd med Verdens helseorganisasjons definisjon, ut til å forstå helse som mer enn bare fravær av sykdom. Studier av barns og unges helseforståelse har tradisjonelt vært knyttet til to ulike retninger av utviklingsteorier: Piagets teori, som knytter helseforståelse til stadieutviklingen i kognitive ferdigheter, og teorier som forklarer helseforståelse ut fra faktorer som...

20.03.2003: Antall sykehusinnleggelser (1) og antall døde som følge av obstruktiv lungesykdom har vært jevnt økende i Norge de siste 40 årene (2). De samfunnsøkonomiske kostnadene ved denne sykdommen er betydelige og vil øke kraftig frem til 2020 i både industriland og utviklingsland (3). Sykehusinnleggelsene skyldes forverring av luftveissymptomer og allmenntilstand, vanligvis på grunn av mikrobielle infeksjoner eller luftforurensning (2). Hos 1/3 av pasientene er imidlertid årsakene ukjent (3). Pasienter kan allerede ha, eller kan ved en forverring få, respirasjonssvikt med hyperkapni ( pCO 2 > 6,5 kPa)...

06.03.2003: Lyme-borreliose er en multisystemisk infeksjonssykdom forårsaket av den flåttbårne spiroketbakterien Borrelia burgdorferi. Tidlig infeksjon (stadium 1) er lokalisert til hud (erythema migrans). Etter dager eller uker kan infeksjonen dissemineres (stadium 2), og rammer da særlig nervesystemet (nevroborreliose), hjerte eller ledd. Det er sammenheng mellom det kliniske bildet og infiserende borreliaart. B garinii gir nevroborreliose, B burgdorferi sensu stricto assosieres med artritter, og kronisk dermatoborreliose forårsakes mest av B afzelii. Ubehandlet Lyme-borreliose rammer nervesystemet hos...