17.01.2008: I Norge får hvert år om lag 300 kvinner diagnosen livmorhalskreft og om lag 100 kvinner dør av sykdommen (1). Plateepitelkarsinomer utgjør omkring 80 % av tilfellene, og de utvikler seg over tid gjennom ulike stadier av celleforandringer i slimhinnen. Disse forandringene og eventuelt utvikling av kreft er knyttet til infeksjon med humant papillomvirus (HPV) (2). Viruset overføres ved seksuell aktivitet og hudkontakt, og er utbredt også i Norge (3). Det finnes svært mange typer, og bare noen av disse, de såkalte høyrisiko-HPV, er knyttet til utvikling av kreft. Infeksjon med HPV-type 16 og 18...

03.01.2008: Dødelighetsratene for hjerte- og karsykdommer (ramme 1) er mer enn halvert i Norge og andre skandinaviske land siden 1970 (1, 2). Dette kan skyldes en rekke faktorer som samlet sett kan ha bidratt til endringer ved at færre rammes (forebyggingseffekt) eller at færre dør (behandlingseffekt) (2). I Norge har vi imidlertid mangelfull kunnskap om sykeligheten av hjerte- og karsykdom (3, 4). Norge er det eneste landet i Norden som hittil ikke har registrert diagnoser fra sykehusopphold i nasjonale pasientregistre med personidentifikasjon. Dette er en alvorlig hindring for etiologisk forskning og...

03.01.2008: Et av norsk sykehusvesens store mysterier er den vedvarende forekomsten av korridorpasienter. Dette beskrives som et særnorsk fenomen, ukjent i andre land vi normalt sammenlikner oss med (1, 2). Korridorpasientenes lidelseshistorier er blitt jevnlig omtalt i tallrike avisartikler, men det er få vitenskapelige artikler om korridorpasienter og enda færre analyser av årsakene til at pasienter legges på korridor i Norge (1, 3) –  (5). Internasjonal litteratur om korridorpasienter er begrenset til rapporter fra Norge, selv om overbelegg også er rapportert fra Sverige (3) og Danmark (6). I...

03.01.2008: En forutsetning for god sykehusdrift og tilfredshet hos pasientene er at utskrivning kan skje så snart de er utskrivningsklare, slik at nye pasienter kan mottas raskt. En viktig målsetning er å få til en god pasientflyt mellom helsetjenestenivåene, slik at ressursene utnyttes på en best mulig måte (1). Tidligere var det særlig byene og de bynære kommunene som ikke maktet å «ta hjem» sine pasienter (2). Sosial- og helsedepartementet foretok i 1990 en kartlegging på landsbasis som viste at ca. 15 % av medisinske og 10 % av kirurgiske døgnplasser var belagt med utskrivningsklare pasienter som...

03.01.2008: Stortingsmelding nr. 25 (1996 – 97) Åpenhet og helhet (1) målbar en sterk kritikk av det psykiske helsevern og la grunnlaget for opptrappingsplanen (2) som ble politisk vedtatt i 1998. Tjenestene skulle fremme selvstendighet, mestring og økt livskvalitet hos pasientene. Tilbudene skulle øke i volum og preges av kvalitet, tilgjengelighet, redusert bruk av tvang samt brukermedvirkning. De mest synlige resultatene av opptrappingsplanen er utbygging av en rekke distriktspsykiatriske sentre og en kraftig utbygging av tjenestetilbudet i kommunene. «Kriseplass» er et tilbud som sikrer lett adgang til...

03.01.2008: Tradisjonelt har fleksorsenekirurgi i hånden gitt dårlige postoperative resultater med stor morbiditet (1). En fullgod bøyning av en finger forutsetter at senene kan gli uhindret i seneskjeden. Arrdannelser og sammenvoksninger gir raskt vanskeligheter med bevegelse. Særlig gjelder dette lesjoner i Verdans sone 2 (fig 1). I de siste årtier har imidlertid forbedret kirurgisk teknikk, suturmateriale og postoperativ rehabilitering ført til bedret prognose for denne pasientgruppen (2, 3). Likevel gjør den kompliserte anatomien og fysiologien at fleksorseneskader fortsatt er en av de mest krevende...

13.12.2007: Etter første hjertetransplantasjonen i 1967 (1) er det på verdensbasis utført over 73 000 slike (2). Prognosen for overlevelse ble betydelig bedre med introduksjonen av nye typer immunsuppressive medisiner i 1980-årene. I Norden ble den første hjertetransplantasjonen foretatt ved Rikshospitalet i 1983 (3), og ved utgangen av 2006 var mer enn 560 personer blitt hjertetransplantert her. Halvparten av disse lever i mer enn 12 år etter operasjonen. I de senere årene har man lagt mer vekt på psykiske symptomer, livskvalitet og selvvurdert helse etter hjertetransplantasjonen enn tidligere (4). Flere...

13.12.2007: Infeksjoner forårsaket av Chlamydia trachomatis er som regel asymptomatiske. Screening og smitteoppsporing er derfor viktige tiltak for å hindre spredning. Urinbasert testing anbefales av Folkehelseinstituttet for påvisning av Chlamydia (1). Norske mikrobiologiske laboratorier er pålagt årlig rapportering om antall utførte tester og antall positive funn av Chlamydia trachomatis til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Fra 2005 rapporteres i tillegg demografiske data for diagnostiserte tilfeller. Data fra MSIS viser en økning i antall positive prøver hvert år fra 1998, til over 21...

13.12.2007: Postkoital antikonsepsjon (nødprevensjon, angrepille) er kommet i bruk i mange land i de senere år og antas å være egnet til å forhindre uønskede graviditeter og abort (1). I Norge kom slik prevensjon reseptfritt i handelen fra 2000 (2), men det har ikke vært noe fall i abortratene etter dette (3). Ifølge en britisk studie hadde det ingen effekt på abortratene da nødprevensjon ble introdusert i enkelte engelske byer (4). En svensk intervensjonsstudie med intensiv informasjon til høyrisikogruppene om slik prevensjon tyder heller ikke på særlig effekt på abortratene (5). En annen svensk studie...

29.11.2007: Melk inneholder verdifulle næringsstoffer og har vært en integrert del av dietten i Nord-Europa helt siden husdyrhold tok til for 7 000 – 10 000 år siden (1). Melk inneholder disakkaridet laktose som brytes ned i kroppen av enzymet laktaseflorizinhydrolase (laktase). Laktase kodes for av genet laktaseflorizinhydrolase (LPH). Genet og proteinet er aktivt frem til 8 – 12 års alder hvorpå laktosemalabsorpsjon kan inntreffe dersom aktiviteten avtar (1). Et sterkt positivt seleksjonspress for livslang laktosetoleranse, det vil si evnen til å bryte ned laktose ved hjelp av et kontinuerlig aktivt...

29.11.2007: Borreliose skyldes infeksjon med borreliabakterier overført ved flåttbitt. William Burgdorfer påviste sammenhengen mellom flåttbitt og sykdom i byen Old Lyme i Connecticut i 1975. Borreliabakterier ble vist å være etiologisk agens i 1982 (1). Tidlig infeksjon er lokalisert til hud (erythema migrans). Etter dager eller uker kan infeksjonen dissemineres, og rammer da særlig nervesystemet (nevroborreliose), hjerte eller ledd (2). Hudmanifestasjoner etter flåttbitt ble første gang beskrevet i 1910, nevrologiske komplikasjoner til flåttbitt i 1922 (1). Erythema migrans og meningopolyradikulitt ble...

29.11.2007: Gjennom Rektumcancerregisteret (fra januar 2007 kalt Colorectalcancerregisteret) foreligger i Norge en nasjonal oversikt over primær rectumcancer og forekomsten av lokale residiver. I motsetning til ved primær cancer, foreligger det ingen klare nasjonale retningslinjer for hvordan residiv etter kirurgi for endtarmskreft skal behandles. Formålet med undersøkelsen var å undersøke om sykehusene hadde en passiv holdning til behandling av lokalt residiv, og om det forelå variasjon i holdninger til utredning og behandling. Materiale og metode Avdelingsoverleger ved kirurgiske avdelinger ved 61...

15.11.2007: Undersøkelser har vist at barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn, og de første månedene i barnehage medfører størst risiko (1, 2). En spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehager i Oslo og Akershus vinteren 2000 viste at 97 % av barna hadde hatt en eller flere infeksjoner i løpet av siste år, og 65 % var blitt behandlet med antibiotika i samme periode (3). Fire av fem hadde kontaktet lege, og av disse var 80 % blitt behandlet med antimikrobielle midler. Vel vitende om at 70 – 80 % av luftveisinfeksjoner skyldes virus som ikke påvirkes av antibiotika...

15.11.2007: Fysisk aktivitet vert ofte brukt som eit samleomgrep for ulike former for fysisk utfalding som aukar energiomsetnaden (1). Auka fysisk aktivitet for alle er eit prioritert område for styremaktene (2). Utfordringane er å leggje til rette for auka fysisk aktivitet i barnehage, skule og på arbeidsplassen (2). I nasjonale retningslinjer for fysisk aktivitet er det anbefalt minimum 60 minutt med fysisk aktivitet av moderat til høg intensitet for born og unge kvar dag (2). Baquet og medarbeidarar (3) hevdar at for born er intensitet høgare enn 80 % av maksimal hjartefrekvens nødvendig for å kunne gi...

01.11.2007: Frem til slutten av 1980-årene ble det ved Gades Institutt i Bergen utført mellom 700 og 1 000 sykehusobduksjoner årlig. I 1994 så avdelingen seg av kapasitetsgrunner tvunget til å halvere antallet (fig 1). Den nye obduksjonsforskriften av 1.4. 2004 (1) krever at pårørende må informeres der det er ønskelig å få utført obduksjon av avdøde. De pårørende har rett til å nekte, og de kan nekte at organene brukes til undervisning eller forskning. Tidligere ga loven grunnlag for presumert samtykke til obduksjon. De pårørende kunne også da nekte, men informasjon om deres rettigheter ved obduksjon var...

01.11.2007: De siste årene er det kommet flere nye administrasjonsformer for hormonell antikonsepsjon på det norske markedet. I 2002 ble vaginalringen (NuvaRing) og et av implantasjonspreparatene (Implanon, 2002/Jadelle, 2004) introdusert, og prevensjonsplasteret (Evra, 2003) kom året etter. Dessuten er det kommet en ny minipille (Cerazette, 2004) og en ny p-pille (Yasminelle, 2006). Samtidig er flere p-piller (Eugynon, Follimin, Trinordiol og Trionetta) og minipiller (Exlutona, Microluton) avregistrert. Statistisk sentralbyrå gjennomførte landsomfattende prevensjonsvaneundersøkelser med ti års mellomrom...

18.10.2007: Pasientsikkerhet og sikkerhetskultur har de siste årene fått stadig større oppmerksomhet. Mye startet med publiseringen av To err is human hvor det ble gitt en rekke anbefalinger om sikkerhetskultur og pasientsikkerhet (1). Sikkerhetskultur er etter hvert beskrevet utførlig i flere bøker (2, 3, 4) og vitenskapelig artikler (5). Menneskelige feil angis å være den vanligste årsaken til uønskede hendelser i helsevesenet (1, 6, 7). Tilsynsrapporter fra Helsetilsynet avdekker ofte at sikkerhetskulturen ikke er god nok på norske sykehus. Basert på tall fra Norsk Pasientskadeerstatning, klagesaker og...

18.10.2007: Kreft er den nest hyppigste dødsårsak i Norge etter hjerte- og karsykdommer. De fleste kreftpasienter opplever smerter og andre plagsomme symptomer når livet går mot slutten. Plagene kan noen ganger bli så store at livet blir preget av uutholdelig lidelse. Det kan dreie seg om store smerter, kvalme, dyspné, angst eller eksistensielle kriser. Plagene kan være vanskelig å lindre selv med optimale symptomlindrende tiltak. I de senere år er lindrende sedering i økende grad blitt diskutert som alternativ behandling der andre palliative tiltak ikke gir tilstrekkelig lindring (1, 2). I slutten av...

18.10.2007: Tykktarms- og endetarmskreft er en av de vanligste kreftformer på verdensbasis. Det er anslagsvis 650 000 nye tilfeller hvert år i de industrialiserte land, nesten på linje med antall tilfeller av kreft i lunge og bryst (1). I Norge ble det registrert bortimot 3 500 nye tilfeller i 2005 (2), det gjør kreft i tykktarm/endetarm til nest hyppigste kreftdiagnose hos menn (etter prostatakreft) og hos kvinner (etter brystkreft). Antall tilfeller av tykktarmskreft er omtrent likt fordelt mellom kvinner og menn, mens endetarmskreft er omtrent 50 % hyppigere hos menn. Et markant trekk ved...

18.10.2007: Bruken av SSRI-antidepressiver og venlafaksin hos barn og unge har vært gjenstand for debatt. Dette skyldes at dokumentasjonen av disse midlenes effekt på depresjoner hos barn og unge er dårlig (1). Effekten av fluoksetin er tilfredsstillende dokumentert (2), men selv for dette midlet vurderes effekten som liten. SSRI-antidepressivers og venlafaksins bivirkningsprofil hos unge har vakt bekymring (2). Spesielt har man påpekt en økt forekomst av selvmordstanker og suicidalatferd hos unge (3), selv om man i en nyere studie setter spørsmålstegn ved dette forholdet (4). Dette er problematisk fordi...

04.10.2007: Legevakt er i utgangspunktet en obligatorisk del av fastlegenes arbeid. Det kommer på toppen av ordinær arbeidstid og oppleves ofte som en belastning (1). Arbeidsbetingelsene kan være vanskelige, med risiko for å gjøre feil (2) –  (5). Hver tiende tilsynssak i Helsetilsynet handler om legevakt (6). Avtaleverket gir fastlegene rett til fritak fra legevaktarbeid ved fylte 60 år, dersom de ønsker det. Sykdom, svangerskap og vektige sosiale grunner kan også være gyldige fritaksgrunner. Kommunen kan gi fritak når legen av personlige grunner ber om det og arbeidet uten skade kan utføres av øvrige...

04.10.2007: I Norge økte hjerte- og kardødeligheten med 100 % blant menn og 50 % blant kvinner fra 1951 – 55 til 1970 (1). Dette ledet tidlig til forskningsaktivitet for å kartlegge individuelle risikofaktorer og bakenforliggende årsaker. Systematisk forebyggende innsats nasjonalt og lokalt mot de klassiske risikofaktorene ble iverksatt tidlig på 1970-tallet. Dødelighetsratene er siden halvert for 40 –  69-åringer (1). Nedgangen har vært særlig markant de siste 10 – 15 årene. Vi vet mindre om utviklingen i sykeligheten. I perioden 2000 – 06 økte antallet sykehusinnleggelser med hoveddiagnose hjerteinfarkt...

04.10.2007: Hjerte- og karsykdom var årsak til 38 % av alle dødsfall i Norge i 2004 (1). For hjerteinfarkt er det vist nedgang både for dødelighet og sykelighet i aldersgrupper under 80 år (1, 2). Prevalensen av diabetes har derimot økt (3). For koronar hjertesykdom er det først og fremst blodlipider, tobakksrøyking og blodtrykk som påvirker risikoen, fulgt av diabetes, abdominal fedme (bukfedme) og fysisk inaktivitet (4) –  (6). For hjerneslag er høyt blodtrykk viktigste risikofaktor (5), mens overvekt og fysisk inaktivitet er de viktigste risikofaktorene for type 2-diabetes (7, 8). Når dødeligheten av...

04.10.2007: Antall par som søker hjelp for ufrivillig barnløshet, har vært sterkt økende de siste 25 år. Dette er ikke bare fordi antallet infertile par har økt, men også fordi mulighetene for behandling er blitt stadig bedre. Gjennombruddet for moderne reproduksjonsbehandling kom i slutten av 1970-årene med in vitro-fertilisering (IVF). De første parene i Norge fikk barn etter slik behandling i Trondheim i 1984 (1). In vitro-fertilisering er i prinsippet en metode for behandling av kvinnelig infertilitet, hvor sædcellene selv må finne frem til egget for at befruktning skal finne sted. Et stort fremskritt...

04.10.2007: Allmennlegen kjennetegnes ved sin rolle som generalist. Dette innebærer et faglig ansvar for pasienter i alle aldre, av begge kjønn og i alle sykdomsgrupper (1). Innføring av fastlegeordningen i 2001 var ment å sikre pasientene tilhørighet, kontinuitet og tilgjengelighet til én lege i sitt nærmiljø. Dette innebærer en formalisering av pasient-lege-forholdet som på sikt kan føre til spesielle utfordringer for allmennlegens generalistrolle. Før innføringen av fastlegeordningen var det fritt allmennlegevalg. Pasienten kunne forholde seg til flere allmennleger samtidig og kunne bytte lege uten...

20.09.2007: Familiær hyperkolesterolemi er en sykdom som skyldes en mutasjon i low density lipoprotein (LDL)-reseptorgenet, og som er karakterisert ved autosomalt dominant hyperkolesterolemi, xantomer og økt risiko for hjerte- og karsykdom (1). Prevalensen av familiær hyperkolesterolemi i Norge er beregnet til ca. 1/300 (2) på bakgrunn av en prevalensundersøkelse fra Østfold (3). Diagnosen kan enten stilles ved bruk av kliniske og biokjemiske kriterier eller ved påvisning av en mutasjon i LDL-reseptorgenet. Den mest kostnadseffektive måten å diagnostisere personer med familiær hyperkolesterolemi på, er å...

20.09.2007: Medikamentelt indusert svangerskapsavbrudd har vært praktisert i Europa siden 1988 (1). Den vanligste behandlingsprosedyren er en kombinasjon av antiprogesteronet mifepriston og prostaglandinet misoprostol. Ved Kvinneklinikken ved Ullevål universitetssykehus benyttes 200 mg mifepriston peroralt poliklinisk, kombinert med 0,8 mg misoprostol vaginalt 1 – 3 døgn senere i sykehus. Prosedyren medfører komplett abort hos opptil 97 % (1) –  (3) av de abortsøkende gravide med svangerskapsvarighet på inntil 63 dager. Vi tilbyr medikamentell abort ved graviditetsvarighet på opptil 63 dager. Dagens...

20.09.2007: Pulmonal luftlekkasje (spesielt pneumothorax) oppstår ikke sjelden hos nyfødte. I en studie med røntgenundersøkelse av normalt vaginalt fødte fullbårne barn forekom pneumothorax og/eller pneumomediastinum hos 2,3 %, og halvparten av disse var asymptomatiske (1). Det er økt risiko for luftlekkasje hos premature barn med åndenødssyndrom, hos barn der det foreligger andre typer primær lungesykdom (f.eks. lungehypoplasi), hos nyfødte med behov for resuscitering etter fødselsasfyksi (spesielt ved mekoniumaspirasjon) og hos dem som har behov for respiratorbehandling (2). I noen tilfeller kan...

20.09.2007: Hyperkinetisk forstyrrelse eller AD/HD/ADD anses som en nevrobiologisk forstyrrelse med en betydelig genetisk komponent, og innebærer vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet. Andre kjennetegn kan være hyperaktivitet, uro og impulsivitet, og ofte er det problemer med eksekutive funksjoner. Diagnosen er basert på en helhetsvurdering og stilles bare hvis vanskene er så store at de skaper problemer for en persons evne til å fungere i flere livssituasjoner (1). Det finnes ikke sikre tall for hvor mange som har AD/HD i Norge, men Sosial- og helsedirektoratet regner med at 3 – 5 % av barn og unge...

06.09.2007: Bevisstheten om frukt og grønnsakers betydning for helsen økte betydelig rundt 1990. Flere oversiktsartikler viste at høyt inntak av frukt og grønnsaker kunne minske risikoen for kreft (1, 2). Dette er bekreftet i nyere epidemiologisk forskning som også viser at et høyt inntak av frukt og grønnsaker bidrar til å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom (3) –  (5). Nasjonale kostholdsundersøkelser gjennomført i 1993 viste at frukt og grønnsakskonsumet (inkludert poteter og juice) i Norge i gjennomsnitt lå på omtrent 400 g per dag, tilsvarende omtrent tre porsjoner (6). Det er også vist at der...