Kommentarer

13.09.2016: Gjersvik har en god litteraturliste i sin artikkel, men mangler referanser for et av kjerneargumentene for å endre karaktersystem ved medisinstudiet i Oslo. Hvordan kan vi vite at flere og flere av de norske studentene i fremtiden vil søke jobb utenfor Norge? Og tror vi at norske beståttleger vil bli arbeidsløse når A-leger fra inn- og utland strømmer inn over grensene? Det er også vanskelig å forstå hva eventuelle langtidseffekter av karakterfastsettelse skal være. Er man bekymret for at beståttlegene lettere skal glemme sitt pensum, og at de etter 20 år skal være mindre kunnskapsrike enn A...

13.09.2016: Marit Halvorsen tar opp viktige temaer om prioritering i politikk og i helsetjenesten. Hun slår korrekt fast at politikerne har ansvar for prioritering, og at det bør følge med bevilgninger når politikere vedtar ulike rettigheter. Så langt er vi enige. Men forslaget om å fjerne budsjettrammer, og gå over til å styre gjennom juridiske rammeverk mener jeg er udemokratisk og vil gi dårligere kvalitet. Det har tjent Norge vel at politikere vedtar rammene, mens ledere og fagpersoner i tjenesten skal få best mulig tjenester til innbyggerne for det som bevilges. Jeg mener Halvorsen undervurderer...

13.09.2016: Til tross for at stadig mer effektive solkremer er tatt i bruk de siste 50 årene, er forekomsten av malignt melanom 8-doblet siden Kreftregisteret ble opprettet i 1952. Rådene om måtehold og solforbrenning er ganske godt kjent i befolkningen, men resultatene fra Kreftregisteret kan indikere at rådene ikke er korrekte. Det synes ikke å være sikker sammenheng mellom dose og respons når det gjelder soling. Bruk av høy solfaktor innebærer at man kan oppholde seg i sterk sol mange flere timer enn man kunne på 50-tallet, og antall soltimer er derfor kanskje viktigere enn overdose av UV-bestråling...

13.09.2016: Og igjen blir vi diabetes-2 patienter avfeied ved å ikke nevne oss i det hele tatt. Man kan rett og slett ikke legge primær ansvaret hos fastlegene!!! Jeg har hatt problemer med min type 2 siden mars ifjor (har hatt type 2 siden 2003) og hverken ahus eller aker ville til slutt gjør noe for meg. De svarte ikke engang min fastlege da hun ba om hjelp, så jeg måtte til nederland for å få hjelp. Min advokat la inn en klage og truet med rettsak men begge sykehus sa de skulle ordne med privatspesialist. Den fikk jeg og han karakteriserte handlingsmåte av de 2 sykehus som helt SYKT!!!!! Nå er jeg i...

13.09.2016: Kanskje dei som var med i forsøket var for friske? Etter ein stor operasjon begynte eg å bruka slike sko. Første 4-5 år var det einaste måten å koma seg gjennom eit besøk på handlesenteret på. Gode joggesko hadde eg også, men dei gjer først nytta si no.

13.09.2016: Til lykke med kategorien "anonym".Et rom for en som faller utenfor firkantene.Samme også for et års tid siden om narcissistenes herjinger. Til Tidsskriftets heder.Denne oppgitte som har håpet at han/hun skulle ha en fremtid med sin utdanning. Nå stoppet av fordommer og kastet ut i oseanet med tusener andre for å finne en vei blant de oppsatte kategorier.En alvorlig psykologisk lidelse kom i veien, og denne antagelig unge person behøver noe som er mellom administrative forenklinger - som handler om interesse og fantasi for å forsøke noe for en enkelt som som kan hende kunne komme videre. Vi får...

13.09.2016: Artikkelen fra Rådet for legeetikk refererer til en sak fra et akuttmottak, men handler reelt om fastlegeordningen (1). «Snarveien» som problematiseres gjelder gjerne henvisning til avdeling for øyeblikkelig hjelp. Den mottakende avdelingen er uenig med én eller flere leger om hvordan de henviser til øyeblikkelig hjelp, eller om henvisningene i det hele tatt er indiserte. Dermed er det et anliggende for avdelingen å ta fatt i sammen med henvisende lege(r) hva de oppfatter forskjellig, og hva det innebærer. Kollegialitet er et godt fundament for trygt å kunne være uenige om fag og praksis. Er...

13.09.2016: Jeg stiller meg litt undrende til at Tidsskriftet har valgt nettopp en akupunktør til å anmelde Gunnar Tjomlids bok (1). Det kan jo, med tanke på innholdet, ha vært vanskelig å skille det subjektive og det objektive for anmelderen, noe som jeg også synes preger teksten. Det virker som om anmelderen først og fremst er opptatt av, noe overbærende, å beskrive boken som en bagatell, heller enn å skildre spesifikt hvilke svakheter den måtte ha. Jeg stusser også på den siste linjen «... jeg forstår at bloggeren innimellom sliter med prøve å fylle rollen som vitenskapsmann, og enda verre, som...

13.09.2016: Stovner har med sine kommentarer brakt oss i forskjellige retninger, og det kan være på sin plass å summere litt. For det første, Stovner har i sitt siste innlegg ikke nevnt noe mer om den betydelige mannsovervekten i Litauen-materialet. Dette innebærer kanskje at han innser at han må leve med denne skavanken ved materialet. For det andre, vi skrev opprinnelig at tidsintervallet fra nakkeslengskade til studiestart var gjennomsnittlig 21.7 måneder, og dette viser klart tilbake på Schrader og medarbeideres første artikkel i Litauen-undersøkelsene (1). Stovner repliserer: «For det første er dette...

13.09.2016: Jeg er enig mye av det Kristoffersen skriver i sin kommentar om abortvalget for kvinner og legens rolle i denne sammenhengen (1). Spesielt er jeg enig i at legen ikke skal gi kvinnen konkrete råd, men hjelpe henne med å finne den rette beslutningen for henne. Derfor faller jeg også av i siste avsnitt når Kristoffersen samtidig skal bringe inn legenes personlige etiske oppfatninger som en del av beslutningen. Er det ikke innlysende at leger sender et signal når de har reservert seg? Hvordan kan leger ha en nøytral rolle i kvinnens beslutning hvis han eller hun i forkant har avvist sin tjeneste...

13.09.2016: Ulvestad svarer: Aavitsland har en lei tendens til å fjerndiagnostisere dem han er uenig med, og så også i denne debatten der han finner behov for å psykologisere mine argumenter. Han har likeledes en lei tendens til å se på seg selv som formidler av «den enkle og sanne forklaringen», nå ved henvisning til tre «evalueringsrapporter» han selv har bidratt til utformingen av. Som jeg har prøvd å påpeke, bør en utøvende instans ikke settes til å evaluere seg selv. Selvevalueringens mare er nettopp at den så lett ender opp med å rettferdiggjøre handlingsforløpet. Derfor lot vi for eksempel ikke...

13.09.2016: Her fyres det av i alle retninger; noe treffer, mye bommer og samlet blir dette kun tidvis underholdende lesning. Grad av politisk styring av helsesektoren er et viktig tema, men må det være lov å argumentere for en debatt som ikke først og fremst dreier seg om direktøren i Helse Sør-Øst og departementsråden i Helse- og omsorgsdepartementet er gode eller dårlige mennesker. En slik debatt kunne for eksempel ta opp: 1: Hvor skal grensen gå mellom helsepolitikk og helseadministrasjon? Dette spørsmålet har en kompleksitet som ikke kan ivaretas gjennom henvisninger til "ansiktsløse byråkrater" og...

13.09.2016: Takk for en interessant inndeling av voldsbruk i hjemmet(1). Etter min oppfatning anerkjenner for få at det også ved fravær av fysisk vold finnes sterke elementer av krenkelse og traumatisering. Trusselen om vold og verbal vold, kan oppleves like traumatiserende som fysisk vold. I tillegg er slike voldsepisoder nesten umulig å bevise, og det blir enda vanskeligere for offeret å få gehør for sin situasjon. Det én kan oppleve som en «vanlig irrettesettelse», kan offeret selv oppleve som nok et overgrep. Dermed kan offeret bli fanget i en verden der ens opplevde virkelighet ikke anerkjennes av...

13.09.2016: Hvilke prosjekter bør vurderes av de regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning (REK)? Helseforskningsloven har fungert i tre år, og det ser ut som den har fungert godt. Det kan likevel være grunn til å vurdere endringer i bestemmelsene om hvilke prosjekter som skal fremlegges. Etter innføring av helseforskningsloven (hfl) har mye, kanskje for mye tid gått med til å diskutere hvilke prosjekter som er fremleggelsespliktige. Loven omfatter medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale og helseopplysninger der formålet er å skaffe tilveie ny kunnskap...

13.09.2016: I en kommentar og debattartikkel i Tidsskriftet 21, 2014 hevder Jodal og medarbeidere at mortaliteten av prostatakreft i befolkningen som helhet er stabil (1). Kreftregisteret derimot, skriver: «Mortality (of prostate cancer) has declined from around 1996......» (2). Av figur 10-0 i årsrapport for 2011 fra Kreftregisteret (3) ser vi at standardisert (world) mortalitetsrate for prostatacancer i Norge har falt fra ca. 24 til 17 per 100 000 fra 1996 til 2011. Det er sannsynlig at denne reduksjonen i mortalitet bl.a. skyldes bedre og mer individuelt PSA-styrt hormonbehandling, bedre onkologisk...

13.09.2016: Denne artikkelen er etter min mening ett av mange eksempler på at spesialister ikke ser helhetlig på problemstillinger, men bare drøfter dem innenfor sitt snevre fagfelt. Det vel godt kjent og dokumentert at Omega 3 har positiv effekt både når det gjelder hjernen og ikke minst ledd. Da blir det jo litt snevert å konkludere med at "alle slike pasienter" ikke bør få Omega 3 tilskudd. Sannsynligheten for at mange "slike pasienter" også har andre medisinske behov enn dem som relaterer seg til hjertet, vil jeg tro er ganske stor. Hjerteproblemer er vel overrepresentert hos eldre. Det samme er...

13.09.2016: Det eneste jeg fikk ut av denne artikkelen var at vi stadig skiller ut avfallsstoffer i urinen og at vi mangler forskning på langtidseffekten av sprøytemidler etc. i menneskekroppen.

13.09.2016: Det er fint at en artikkel kan invitere til kritisk refleksjon, men Wyllers lederkommentar (1) bærer dessverre preg av at han har benyttet anledningen til å ytre seg langt utover temaet ‘sykdommens alvorlighetsgrad’ (2) og inn på et fagområde han synes å ha begrenset kompetanse på. Wyller knytter sine refleksjoner til det han anser å være «helseøkonomiens grunnutfordringer» rundt stikkordene validitet, politikk og rettferdighet. Om validitet: Hans kritikk mot QALYs er basert på intuisjonen (hans egen?) om at livskvalitet ikke kan måles på en endimensjonal skala. Alle kan ha sine intuisjoner...

13.09.2016: Takk for at noen tar slike pasienter alvorlig! Det er positivt, ikke overraskende, men dessverre sjelden å høre at pasienter innenfor Lyme/flått-relaterte sykdommer og symptom-beslektede sykdommer som CFS/ME og Fibromyalgi tas alvorlig på denne måten. Normalresponsen er: "Gå hjem og se om det bedrer seg." Mange grundige og velvillige leger gjør sitt beste for pasientene, enten som fastlege eller som spesialist, og mitt inntrykk er at gjennomsnitts-moralen hos leger er godt over befolkningen ellers. At vi pasienter opplever en krig i media mot en liten gruppe leger synes jeg er vanskelig å...

13.09.2016: Takk for et godt og interessant intervju. Det er prisverdig at Tidsskriftet løfter fram de som målbærer en annen tilnærming til et såpass vanskelig tema. Konsensusetikk har vi nok av. Derimot reagerer jeg på E. Swensen sitt journalistiske arbeid. Som intervjuer pådytter hun leseren sine egne standpunkter. Sitat: " Det er vel kjent for mange av Tidsskriftets lesere at intervjuer og intervjuobjekt står på hver sin side i en tildels opphetet debatt..." Som leser er det totalt uinteressant og til dels forstyrrende hva Swensen mener i denne saken, og for den del i alle andre saker. Vil hun fremme...

13.09.2016: Vi vil takke Russwurm & Finsen (1) for interessen for vår artikkel om nevrografi ved karpaltunnelsyndrom (2). Den kliniske delen av diagnosen er selvfølgelig svært viktig, men vi er også enig med den amerikanske ortopediforeningen som i sine retningslinjer anbefaler nevrografi før en operasjon (3). Vi tror at pasienten er tjent med at diagnosen er så sikker som mulig før et operativt inngrep blir gjennomført. Det er kombinasjonen av typisk klinikk og typisk nevrografi som gir optimal informasjon om diagnosen karpaltunnelsyndrom (4). Mange studier viser en høy korrelasjon mellom klinikk...

13.09.2016: Hr. redaktør Det er ekstremt skjelden jeg reagerer på en bokanmeldelse. Men etter å ha lest den totalt negative anmeldelsen i “tidsskriftet"av Atle Roness sin selvbiografi, “ Å ville og våge", fant jeg virkelig grunn til å reagere. Jeg har selv lest boken som jeg fant interessant, spennende og kunnskapsrik. Atle Roness har hatt et mere innholdsrikt liv enn de fleste leger og dette er greit og lettfattelig beskrevet i hans selvbiografi. Han har vært filuftsmenneske, aktiv fotballspiller og alpinist, sjømann og jazzpianist. Hans yrkeskarriere er spennende lesning, hvor han som eneste normann i...

13.09.2016: I sitt innlegg i Tidsskriftet 14/ 2013, under Språkspalten : "Bakterier og andre mikroorganismer", etterlyser Øystein Haarklau-Johansen hvorfor ikke Tidsskriftet skriver bakterienavn korrekt. Han gir selv et eksempel på hvordan fullt navn skal skrives, inkludert genus og species (Staphylococcus aureus) og deretter forkortes (S. aureus). Bruk av forkortelsen forutsetter at navnet er skrevet fullt ut første gang. Faktisk skal det forkortes videre i et manuskript, unntatt når gjentatt i kapiteloverskifter. Bruk av kursiv er i det ovenstående eksempel obligatorisk. Forskjellig skrifttype benyttes...

13.09.2016: Rettsaken etter terrorhandlingene 22.7 11 druknet i stor grad i krangel mellom ulike psykiatere og psykologer med sterke meninger. Handlingenes ideologiske og sosiale røtter ble mindre viktig enn hvilke symptomer som støttet hvilken psykiatrisk diagnose. Heldigvis skar dommeren til slutt gjennom og trakk konklusjoner på allmennmenneskelig og juridisk grunnlag med støtte i et uttrekk av de mange konflikterende psykiatriske utsagn. Professorene Alv A Dahl og Ulrik F Malt har fortsatt diskusjonen utenfor rettsalen, blant annet i Tidsskriftet (1-3). Hvem bruker hvilke diagnosekriterier riktigst...

13.09.2016: Malignt melanom - diagnostikk, behandling og oppfølging i Norge I det siste tidsskriftet (nr. 20/2013) står det en interessant oversiktsartikkel basert på oppdatert kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av malignt melanom. Hovedbudskapet fokuserer på at det per i dag ikke eksisterer annen kurativ behandling enn kirurgi både når det gjelder primærtumor og ved metastatisk sykdom, men at både lokal og generell cytostatikabehandling samt strålebehandling kan stabilisere sykdommen i kortere perioder. Artikkelen henviser til det nasjonale handlingsprogramet for maligne melanomer utgitt...

13.09.2016: T K Larsen skriver "... Forskningen viser at det finnes en viss arvelig faktor, at komplikasjoner ved fødselen øker risikoen, og det samme gjør bruk av narkotika og traumer tidlig i livet. Likevel er det et faktum at vi vet for lite om hva som forårsaker psykoser...." Søvnforskningen har vist at mangel på søvn forårsaker hallusinasjoner, vrangforestillinger eller tankeforstyrrelser. Når vi er stresset og har mye å tenke på, kan det lett gå ut over søvnen. Dermed kommer vi inn i en ond sirkel - vi blir i minkende grad i stand til å løse våre egne tankefloker. Foregår det i dag forskning som...

13.09.2016: Morain og medforfattere skriver i sin artikkel om DNA-basert testing (cfDNA) [1]: “It has a sensitivity exceeding 98% and a specificity above 99.5%". Dette ER også bekreftet i populasjoner som ligner på vår [2]. Dagens KUB-test kan ikke måle seg med en slik spesifisitet uten bekostning av sensitivitet. Morain og medforfattere skriver også: "Although sensitivity and specificity are unaffected by the condition’s prevalence in the test population, PPV and negative predictive value (NPV) vary considerably with prevalence." Selvsagt varierer de prediktive verdier med prevalensen! Men hvis man...

13.09.2016: Jeg er litt ukjent med formatet for "rask respons" i Tidsskriftet, men ditt svar til meg minner mer om debatten som foregår i nettavisenes kommentarfelter. Du skriver at "Dine uttalelser om at MS-pasientene ville blitt glade hvis det var så "enkelt" som en borreliainfeksjon, tyder på at du ikke tar innover deg lidelsen borreliapasientene også gjennomlever. Ikke så rart, siden manges erfaring er at nevrologer sender dem videre til psykiatri og anser seg ferdig med dem." Dette er helt useriøst - du kjenner ikke meg og aner ikke noe om hvordan jeg forholder meg til slike pasienter, utover dette...

13.09.2016: I debatten om fastlegers «behov» for «reservasjonsmulighet», og også i denne kommentarartikkelen, henvises det til legenes samvittighetsfrihet (1). Av min bruk av hermetegn, skjønner dere sikkert mitt syn på dette spørsmålet. Det foreligger ikke noe behov for «reservasjonsmulighet» for fastleger, fordi det alt finnes en utmerket reservasjonsmulighet for leger: De kan avstå fra å inngå fastlegeavtale! Når en lege inngår en fastlegeavtale, forplikter legen seg til å levere alle de helsetjenester felleskapet har funnet det formålstjenlig å legge inn i fastlegeordningen, inklusive tjenesten...

13.09.2016: Så lenge helsevesenet ikke kan gi svar og hjelp, vil de som sliter, fortsette å lete. Det er naturlig. Å kalle det å «shoppe» helsetjenester, er devaluerende. Mange har fått hjelp hos private klinikker som har funnet matintoleranser, vitaminmangel etc. Forfatteren skriver: «Onde sirkler vil da kunne etableres og opprettholdes, og familiens bekymring og engstelse for hva barnet feiler kan over tid forsterke de fysiske plagene.» (1). Jeg tolker det slik at man i artikkelen skylder på at foreldrene opprettholder symptomer hos barn. En slik påstand må skyldes grundig og langvarig forskning. På...