Kommentarer

13.09.2016: Vi setter stor pris på at vår studie om manustitler vekker interesse hos erfarne forskere. Det er riktig at noen manuskripter blir refusert av redaksjonen uten ekstern fagvurdering, men det er ikke riktig, slik Benestad & Laake skriver, at redaksjonen i den endelige avgjørelsen om et manuskript legger stor vekt på tittelens kvalitet. Tvert imot understreket vi at et manuskript aldri blir refusert på grunn av en dårlig tittel (1). Alle refusjoner er basert på en vurdering av manuskriptets kvalitet - med eller uten ekstern fagvurdering. Titlene i studien ble kvalitetsvurdert av to personer med...

13.09.2016: Medisinsk redaktør i Tidsskriftet og professor i samfunnsmedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Geir W. Jacobsen gir i Tidsskriftet nr. 2/2014 svært hederlig omtale av det allmennmedisinske forskermiljøet med base i Grandgården, Arendal (1). Vi takker og bukker for alle gode ord, men vil gjerne fortelle Tidsskriftets lesere at den primærmedisinske forskergruppen i Agder helt fra starten i 1994 har bestått av medlemmer fra mange legekontorer i Arendal og omegn og fra 2003 også av svært kompetente medlemmer fra Vest-Agder (2). Bare tre av de 13 nåværende gruppemedlemmene...

13.09.2016: Når forfatteren her legger frem konflikten i debatten om reservasjonsrett som et dilemma mellom et «pragmatisk» og et «idealistisk» livssyn, har han berørt en kjerne i denne kampen (1). Og han legger frem konsekvensene veldig klart: «Pragmatikeren ... mener at moral hovedsakelig kommer til uttrykk gjennom samfunnets lover.... Helsearbeidere må underordne seg disse lovene, fordi de gjennom en kontrakt forvalter en oppgave på samfunnets vegne. .... Samvittigheten er derimot en privatsak og dessuten en usikker kilde til moralsk innsikt fordi den er koplet til følelseslivet.» I sin konklusjon...

13.09.2016: Ole Kristian Losvik har skrevet en fin artikkel med viktig innhold (1). Det kan lett begås overtramp i lojalitetens navn når det gjelder det å kunne ytre seg fritt. Man må aldri slutte å gi tilbakemeldinger og ytre seg, men vi er farlig nær der nå. Byråkratiet styrer for mye, også innenfor helsevesenet! Litteratur 1. Losvik OK. Ytringsfrihed burde funnet sted. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 818.

13.09.2016: Clausen og medarbeidere konkluderer med at det går dårlig med dem som avbryter LAR-behandling (1). For å unngå at pasienter dropper ut av LAR, mener jeg man trenger leger som tar pasienten seriøst og at pasienten ikke blir straffet for ærlighet med reaksjoner som strengere henteordning og hyppigere urinprøver. Dette er ekstremt viktig hvis man skal løse problema. Folk må bli behandlet med respekt, uansett. Ivar Skeie, som har forsket på LAR, fant i sitt doktorgradsarbeid at selv de som sprekker har godt av LAR (2). Litteratur 1) Clausen T, Åsland R, Kristensen Ø. Pasienter som avbryter LAR...

13.09.2016: La det være sagt med en gang: Det er alltid artig å lese hva andres hjerner oppfatter av hva en selv har produsert og satt på papiret. Så også denne anmeldelsen av boken «Ja takk, begge deler!», som jeg er medforfatter på (1). Som forfatter og forlegger har jeg hatt stor glede av de bitreste og kritiske tilbakemeldinger, like mye som overstrømmende ros. Som pedagog, foredragsholder, forfatter og forlegger bruker jeg tid på å studere kommunikasjon og analysere hvordan ulike mennesker reagerer på samme budskap. Jeg har da erfart at reaksjonene beror på det vi i neurolingvistikken kaller...

13.09.2016: I en kommentarartikkel i Tidsskriftet nr 7 skriver Kjetil Løland at norske faglige retningslinjer og forskrivningspraksis bør oppdateres etter gjeldende kunnskap og ikke baseres på spekulative statistiske ekstrapolasjoner og gamle vaner (1). Han mener at de norske retningslinjene (2), der tiazider anbefales som aktuelt førstevalgpreparat, ikke er tillitvekkende fordi dokumentasjonen på tiazider også omfatter klortalidon, et preparat som er avregistrert i Norge. Han henviser til NICE-retningslinjene og til dokumentasjon på blodtrykkseffekter for å begrunne at tiaziddiuretika er mindreverdige...

13.09.2016: På lederplass i Tidsskriftet nr 16/2014 kommer Brænd & Strand med en påstand jeg synes er oppsiktsvekkende (1). De skriver at det finnes informasjon om de fleste legemidler som brukes av pasienter i dag, som holdes tilbake, angivelig av aktører som utvikler legemidler: «...det finnes ukjente mengder ikke-tilgjengelig dokumentasjon om de fleste medisiner pasienter bruker i dag». Jeg vil være takknemlig om artikkelforfatterne kan oppgi referansen for denne påstanden. Litteratur 1. Brænd A M, Strand J. Sant om legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1542

13.09.2016: Rune Karlson mener at kronisk utmattelsessyndrom er en tilpasning i evolusjonær forstand som har fungert som en adaptiv barriere mot kollaps i fortiden (1). Jeg mener det er mer sannsynlig at sentrale årsaker til kronisk utmattelsessyndrom er nye miljøfaktorer som ikke eller i langt mindre grad var til stede i fortidsmiljøet og som vi derfor verken tåler godt eller har effektive forsvarsmekanismer mot (2). Når sykdomstilstanden først er utløst av infeksjoner, vaksiner eller dramatiske livshendelser, vil slike evolusjonært sett nye faktorer bidra til å vedlikeholde den. Dette kan for eksempel...

13.09.2016: At flere fikk narkolepsi etter Pandemrix, er en katastrofe, altså en uforutsigbar ulykke, men ikke en skandale. Skandale forbindes med at noen har gjort noe feil, noe jeg mener ikke er tilfellet her. Ulvestad var uredelig da han gjenga mitt syn ved å bytte ut katastrofe med skandale og attpåtil legge til sitattegn. Ulvestad delte i januar 2010 sin etterpåklokskap (1): «Svineinfluensaen var imidlertid ikke bare en mild og ufarlig sykdom, den kunne også være farlig og en sjelden gang drepende. En rekke pasienter havnet på intensivavdeling.» Det var som et ekko av helsedirektørens utsagn tre...

13.09.2016: Dette var en god artikkel å lese. Jeg har selv 2,5 års erfaring med besvær etter at min sistefødte fikk påvist svært alvorlig sykdom. Etter å ha vokst opp på sykehus ser nå situasjonen ut til å begynne å stabilisere seg. For det første. Takk til forfatterne for en velformulert artikkel. Tematikken er særs viktig for oss foreldre som står i aktuelle situasjoner. Vi er stort sett ikke i posisjon til å arbeide systematisk mot nødvendige endringer. Sårbar situasjon Vi familier som rammes av alvorlig sykdom hos ett eller flere barn er i en særs sårbar situasjon. En situasjon som smerter på så...

13.09.2016: I denne kronikken bruker forfatterne begrepet «subjektive lidelser» (1). Jeg mener dette er et farlig begrep i medisinen. Man står i fare for å overse viktige sykdommer fordi man allerede har skapt seg en forklaringsmodell som låser pasienten i et teoretisk modellsystem det kan være vanskelig å komme ut av. Hvor mange lidelser har ikke med tiden vist seg å ha biologiske forklaringer bare man leter nøye nok? Og hvem ville ansett slike modeller like relevante ved behandling av mer anerkjente sykdommer som kreft eller MS? Ved å kalle dette integrert forståelse, gir forfatterne inntrykk av at man...

13.09.2016: Svært mange bruker android-plattformen. Jeg synes ikke vi skal diskrimineres. Derfor: Kommer Tidsskriftet på iPad, bør det samtidig komme på androidplattformen!

13.09.2016: Jeg har tidligere i Tidsskriftet påpekt en tendens til å knytte utsagn i lederartikler til referanser som handler om noe helt annet enn utsagnet ("Helseøkonomi og anekdotiske referanser" Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1595). I Wyller sin lederartikkel stusset jeg over formuleringen "Enkelte helseøkonomer vedstår seg en politisk rolle, men argumenterer for at denne rollen er nødvendig for at prioriteringsbeslutningene skal bli rettferdige (9)." Kildereferansen er en debattartikkel av Alfred I Tauber. Tauber er mest kjent som filosof og vitenskapshistoriker, opprinnelig er han iflg Wikipedia...

13.09.2016: Feil om fett Rune Blomhoff rune.blomhoff@medisin.uio.no Avdeling for ernæringsvitenskap Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo og Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus Haakon E. Meyer h.e.meyer@medisin.uio.no Avdeling for samfunnsmedisin Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo og Divisjon for epidemiologi Nasjonalt folkehelseinstitutt Kontaktforfatter: Rune Blomhoff, telefon 99571968 eller 22851395 Kort bibliografi Rune Blomhoff (f. 1955) er dr. philos. fra Universitetet i Oslo. Fra 1991 har han arbeidet som professor i ernæring ved...

13.09.2016: Det er viktig å selv ta kontroll over sitt liv. En ubehagelig opplevelse av at e-posten styrer livet skyldes trolig to ting: - en tanke om "svarplikt" på henvendelser via e-post - man tillater e-posten å avbryte for mange av livets øvrige aktiviteter E-post er et kraftfullt kommunikasjonsverktøy, men grunnet den overveldende informasjonsmengden som formidles via denne kanalen, opplever brukerne manglende mestring. Det tar i gjennomsnitt 3 sekund å scanne en uviktig e-post inkl. overskrift og innhold, ta stilling til den og så slutthåndtere den enten i form av sletting eller arkivering. Det...

13.09.2016: Interessant utvikling, og takk for tips på Twitter! En annen fordel med åpne publiseringsprosesser er at de vil redusere risikoen for seleksjonsbias (SB). SB vil fremdeles være til stede, men fjerner man fagfeller og reduserer redaktørers innflytelse, vil det være færre med forhåndsantakelser om "korrekte" funn. Jeg kjenner ikke medisinfeltet, men innen økonomi har en meta-meta-analyse av 65 forskningstema påvist SB i 2/3 (se Doucouliagos & Stanley 2008 http://www.deakin.edu.au/buslaw/aef/workingpapers/papers/2008_06eco.pdf). SB vil fremdeles oppstå med åpne publiseringsprosesser, men det vil...

13.09.2016: Det er ikke lett å være lege i en oljerik velferdsstat. Jeg deler Magelssens og Melands virkelighetsbeskrivelse et godt stykke på veg. Likeledes er det gode grunner til å stå sammen i kampen mot detaljstyring og forskriftsfesting av faget. Legen skal og må opprettholde en profesjonell rolleforståelse som er noe mer og annet enn å ekspedere bestillinger. Når det er sagt ser det ut til at forfatterene hengir seg kritikkløst til sin egen forusetning om pasientene som krevende, selvbevisste og rettighetsfokuserte. De følger i henhold til en slik logikk opp med en forståelse av legene som...

13.09.2016: Det var en stor glede å lese artikkelen som viser med all ønskelig tydelighet hvordan diagnosekulturen har utviklet seg og blitt misbrukt. Sykehus og helsevesen forøvrig er etter hvert så økonomibasert og diagnosen utløser pengene, så dette er et utrolig viktig dokument. Det er helt grunnleggende å vite hva innholdet, beskrivelsen, av hva en diagnose i det psykiatriske systemet i forskjellige systemer egentlig er. Til tross for det blir de behandlet som separate sykdommer som finnes, det gjelder bare å finne den rette. Skjemadiagnostikerne med avkryssingsteknikker har også en tendens til å...

13.09.2016: Hei, turnuskandidat Losvik. Du savner tilbakemeldinger, så det fikk jeg lyst til å gi deg. Dette var en skarpsynt, velformulert, ærlig men dessverre trist rapport. Du peker på fenomener som jeg også har grublet mye over i mine 23 år som kliniker. Hvorfor helsevesenet så ofte tilbyr fremmedgjørende dynamikk for oss som jobber der. Og den kollegiale taushet om det. Og medisinerverdenens manglende bevissthet om hva som er gode, trygge opplæringsforhold. Ikke slik at dette er absolutt., men jeg kjenner meg dessverre godt igjen i det du skriver. Hvor kommer dette fra? Det henger nok, som mange ting...

13.09.2016: Robin Kåss tror visst at «trygd» betyr «refusjon». Så feil kan man ta! Jeg burde ha forklart hvorfor jeg bruker begrepet «syketrygd» om det faktum at befolkningen i Norge har rett til offentlig finansierte naturalytelser medisinsk undersøkelse og behandling) ved sykdom. Sykeforsikringen, senere syketrygden, ble innført i 1909 og gradvis utvidet til å gjelde hele befolkningen (1956), og innlemmet i Folketrygdloven i 1966. Den er aldri avskaffet, men finansieringen er forandret slik at mesteparten i dag gis som rammebevilgning. Det har imidlertid ikke noe å si for omfanget av retten til...

13.09.2016: Tusen takk til Ulvestad og Henriksen som har en ydmyk tilnærming til pasientgruppen som pr. idag nærmest står uten behandlingsrilbud. Debatten som foregår bl.a i avisene er IKKE fruktbar, men svært ødeleggende for pasientene det gjelder. Kan gode krefter samle seg og gjøre noe konstruktivt? Vi trenger ikke de mest aktive/negative legene Aavitsland og Reimer, som tilsynelatende kun har et mål: Få disse brysomme pasientene ut av borreliosetenkningen, gi dem en annen diagnose og bli kvitt problemet....så enkelt er det nok ikke! Faren er som Ulvestad sier: Selvmedisinering og stadige nye aktører...

13.09.2016: Barry Marshall er australier, ikke amerikaner.

13.09.2016: Per Brodal gjentar i sitt innlegg kritkken mot å innføre et karaktersystem som kombinerer bokstavkarakterer og bestått/ikke bestått på medisinstudiet i Oslo (1). Brodal hevder at en overgang til A-F-skala vil skape problemer når det gjelder grensen for ikke bestått, og han mener vi ikke forholder oss til dette. Spørsmålet var ikke tema i vår kommentartikkel (2). Problemstillingen er omtalt i den reviderte studieplanen, hvor det fastslås at de faglige kravene til å få beståttkarakter ved medisinstudiet i Oslo ikke skal nedjusteres: "Grensen for ikke bestått vil ikke nedjusteres" (3). Jan Frich...

13.09.2016: K. Salvesen svarer: I kommentarartikkelen fremgår det at analyse av cellefritt føtalt DNA i mors blod er en metode, ikke en spesifikk test. Dersom man tester på rhesusblodgruppe hos fosteret, får man ingen informasjon om fosteret kan ha et kromosomavvik.

13.09.2016: A. Heiberg og medarbeidere svarer: I sitt kommentarinnlegg er Nord uenig i at status som sjelden diagnose bør tillegges vekt ved prioriteringer i helsevesenet, og han hevder at vi misforstår QALY-begrepet . I vår artikkel skrev vi: «Gjennom størrelsen «kvalitetsjusterte leveår» (QALY) kan man få et mål for hvordan befolkningen verdsetter et ekstra leveår for en person i gruppe A og en person i gruppe B, og man vil kunne legge dette til grunn når man skal prioritere». La oss presisere at vi med «verdsetter» i sitatet over viser til hvordan respondenter i en befolkning verdsetter kvaliteten på...

13.09.2016: Mellingsæter svarer: Vi er enige med Johan Halse i at osteoporose er en svært viktig årsak til de sørgeligste resultatene av fall. En vurdering av om det foreligger osteoporose og om det er aktuelt å henvise til bentetthetsmåling, hører med i en fallpoliklinikk. Vår erfaring er også at mange har en osteoporosediagnose fra tidligere, men uten at de får anbefalt behandling. Dette er en del av forklaringen på at så mange som 21% av pasientene fikk D-vitamin, eventuelt med kalsium, ved fallpoliklinikken, slik vi skriver i tabell 4 (1). Både kalsium/vitamin D, bisfosfonater og hoftebeskyttere er...

13.09.2016: Det er uenighet om hvor mange prosent overdiagnostikk av brystkreft det er ved mammografiscreening. Tallene varierer fra 10% til 50%. Falk hevder at forskjellene kan forklares med hvorvidt man bruker aggregerte data eller individdata og med lengde på oppfølgingstid (1). Dette mener jeg er galt. I Norge ville det vært rundt 1000 tilfeller av brystkreft i aldersgruppen 50-69 år uten screening (2). Innføring av screening medførte i tillegg rundt 500 overdiagnostiserte brystkrefttilfeller (svulster som aldri ville blitt diagnostisert i pasientens levetid hvis det ikke var screening) i...

13.09.2016: Utviklingen med stadig høyere pasientbelegg som Gjessing beskriver i sin leder i Tidsskriftet nummer 14/2014 (1), gir ringvirkninger over i kommunal helsetjeneste. Når pasienter skrives ut i betydelig dårligere tilstand enn før, stilles økte krav til fastleger, hjemmesykepleie og sykehjem. Samtidig øker antall reinnleggelser av pasienter som skrives raskt ut fra sykehus. Fastlegekorpset er ikke styrket i takt med økt ansvar for dårlige, hjemmeboende pasienter. Det er derfor også mange kommuner og fastleger som har nådd et "tipping point", og dette vil merkes i økende grad når en høy andel av...

13.09.2016: Hjertelig takk for hyggelig og lærd artikkel om anatomisk etymologi. Mer slikt i Tidsskriftet, sier jeg! Når det gjelder rostralt antyder dere jo at dette er fuglerelatert, men angir også at en alternativ betydning til "mot nebbet" er "mot snuten". Roten til ordet rostrum er jo rod- som har å gjøre med å gnage, altså relatert til munn generelt og ikke bare nebb. Se f eks engelsk rodent for gnager, eller ulcus rodens som egentlig altså betyr et sår som ser ut som om det er gnagd (og ikke la oss assosiere til Gottfried Benn og hans dikt om jenta hvis munn "sah so angeknabbert aus"). Føren på en...