Kommentarer

06.03.2019: Astma er en av de vanligste kroniske sykdommene i befolkningen, og prevalensstudier tyder på fortsatt økende tendens globalt (1). Økt forskning på astma siste 20 årene har ført til stadige fremskritt for å forstå de komplekse immunologiske mekanismene bak inflammasjonen i luftveiene. Det ultimate målet er mer skreddersydd behandling av astma i fremtiden. Det er fortsatt en lang vei å gå, og mange ubesvarte spørsmål. Mekanismen for astma som vi kjenner den i dag, inkluderer bronkial hyperreaktivitet, luftveisinflammasjon og utvikling av strukturelle forandringer i luftveiene. Tradisjonelt deles...

06.03.2019: I diskusjonen om personvern og forskning bør man unngå omtrentlighet. Dette er ikke et nytt problem som følger innføringen av EU-forordningen om personvern. Allerede i 2010 beskrev Universitas problemet (1). Behandlingsgrunnlag er en gammel forutsetning for å behandle personidentifiserbare data, gitt i personvernloven. Behandlingsgrunnlaget har vært en forutsetning for å få Datatilsynets konsesjon. For medisinsk, helsefaglig forskning har Datatilsynet definert Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk sin anbefaling som et Behandlingsgrunnlag. Men anbefalingene fra...

06.03.2019: Det vises til kommentar fra Kenneth Sandström. Jeg har gått gjennom den publikasjon det ble vist til (1). Det er en omfattende studie av antistoffmønstre ved Lyme-borreliose og såkalte koinfeksjoner. Det jeg påpekte i min debattartikkel var mangel på gode aktivitetsmarkører hos Lyme-borreliosepasienter etter behandling/i rekonvalesensen. Det kan vanskelig sees at nevnte publikasjon gir noe overbevisende bidrag på det punkt. Per H.Bjark Litteratur 1. Garg K, Meriläinen L, Franz O et al. Evaluating polymicrobial immune responses in patients suffering from tick-borne diseases. Scientific Reports...

01.03.2019: I 1953, da arkitekttegningen ble presentert i Tidskriftet først gang, var det nok ikke noe som het universal utforming. Toaletter på legekontor anno 2019 er nok mer universelt utformet. Men god lydisolering via doble vegger høres bra ut. Å minne om universal utforming med regler for både dører, terskler og snumulighet er det fint å benytte alle anledninger til å nevne.

01.03.2019: Det er forståelig at leger som venter på LIS1-stilling, er frustrerte. Spesielt når vi ser at helseforetakene i hver runde ansette leger uten norsk tilknytning, også utenfor EØS. Jeg savner imidlertid en analyse av fordelingen mellom LIS1 og øvrige LIS-stillinger på sykehusene. Det er ikke ubegrenset kapasitet innenfor utdanningsstillinger, og 200 nye LIS1 vil kunne redusere behovet for LIS2. Og da er vi like langt. Eller kort, vil man kunne hevde. Nå som turnustjenesten er historie, savner jeg også et løft for allmennpraksis. Jeg hadde ansvar for tunusleger en periode, og de fleste som kom...

01.03.2019: Arne Vaaler finner ikke at vi «bringer nøktern, oppdatert informasjon til de behandlerne som møter mennesker i akutte livskriser og utvalgte pasienter med kroniske angstplager eller depressive tilstander». Han mener tydeligvis at vi burde ha skrevet en annen artikkel. Formålet vårt var å sette søkelys på faktorer som truer vår tradisjonelt restriktive politikk for forskrivning av rusmulige avhengighetsskapende legemidler, og særlig når det gjelder pasienter med rusproblemer. Vi er enige i at benzodiazepiner har en raskt innsettende angstdempende effekt, og at midlene er indisert ved flere...

27.02.2019: Jørg Mørland og Helge Waal diskuterer nye trender i bruken av fortrinnsvis opiater og benzodiazepiner i Norge (1). Kronikken tar i liten grad opp forskjeller i bruken av benzodiazepiner mellom pasienter som har et sammensatt, alvorlig rusmiddelbruk og andre pasientpopulasjoner. Dette gjør at budskapet deres lett kan mistolkes. Forfatterne har rett i at benzodiazepiner kan misbrukes, men problemet er mye mindre enn det de fleste behandlere tror. De aller fleste pasienter som bruker benzodiazepiner, misbruker ikke legemidlene, de øker ikke dosen (2). Pasienter som misbruker og øker dosen, har...

26.02.2019: Det er ikke helt klart for oss hva Andreas Blomkvist og Sverre Eika mener vi skal beklage. I kronikken vår insinuerer vi ikke at behandlingen ved 24sju har «resultert i overdosedødsfall». Den inneholder ingen evaluering av arbeidet ved 24sju som vi for øvrig har betydelig respekt for. Den omtaler heller ikke noen av de tilsynssakene mot Eika som blir nevnt. Det som gjenstår er at vi har brukt sitat fra et intervju med Eika i Dagsavisen som overskrift. I følge Blomkvist og Eika er frasen «hele felleskatalogen» bare en måte å formidle til lekfolk at man skal bruke de midlene man «på forsvarlig...

25.02.2019: Jørg Mørland og Helge Waal går over streken i sin kritikk av «enkelte leger» ved klinikken 24sju – Bymisjonens lavterskeltiltak for de mest utsatte rusavhengige i Oslo sentrum (1). Professorene insinuerer langt på vei, med referanse til Dagsavisens intervju av lege Sverre Eika (2), at klinikkens forskrivning av rusgivende medikamenter i substitusjonsbehandling har resultert i overdosedødsfall, til tross for at ingen overdosedødsfall er dokumentert i løpet av de ti årene Eika arbeidet ved klinikken. Eikas mer fleksible tilnærming til de tyngste rusavhengige har hjulpet hundrevis av pasienter...

20.02.2019: Her kommer jo faktisk Hellevik med medforfattere med en mulig løsning på det Gjerden og Bjørke-Bertheussen finner problematisk med det nye lovverket. Hvis det blir mulig å anvende §4-6 i pasient og brukerrettighetsloven (dvs. representert samtykke) ved alvorlig sinnslidelse , kan man altså ha psykotiske pasienter uten samtykkekompetanse innlagt uten å bruke tvangshjemmel, gi slike pasienter psykofarmaka om de ønsker det uten vedtak og slippe å tenke på konverteringsforbudet om de mister samtykkekompetansen underveis i et behandlingsforløp på sykehus. Rettssikkerheten kan etter min mening...

20.02.2019: Bertheussen stiller i sin kommentar spørsmål om hvordan man skal forholde seg til frivillig innlagte pasienter som mister samtykkekompetansen i løpet av innleggelsen, men hvor unntaket fra konverteringsforbudet ikke er oppfylt. Spørsmålet er forsøkt avklart i tredje siste og nest siste avsnitt i vår artikkel.

18.02.2019: Helsedirektoratet hevder at psykotiske pasienter ikke nødvendigvis må behandles med tvang. Etter gjeldende lovverk skal pasienter uten samtykkekompetanse utelukkende behandles med tvang; behandling på frivillig grunnlag er ulovlig. En pasient i en aktivt psykotisk fase er per definisjon preget av vrangforestillinger og manglende realitetsorientering. Helsedirektoratet synes å mene at mange psykotiske pasienter "erkjenner lidelsen" og "kan treffe et informert valg i en situasjon med flere handlingsalternativer, der disse innebærer fordeler og ulemper som må holdes mot hverandre" (1) - og at de...

18.02.2019: Artikkelforfattarane skal ha takk for å forsøke å klargjere praksis kring pasienter som misser samtykkekompetansen i løpet av ei frivilleg innlegging. Det er imidlertid eitt punkt som framleis er problematisk, slik underteiknade ser det. Dei skriv: "Konverteringsforbudet innebærer at en frivillig innlagt pasient må få forlate institusjonen dersom vedkommende ønsker det, før tvungent vern etableres, jf. psykisk helsevernloven §3-4. Dersom pasienten ikke ønsker å forlate institusjonen, eller dersom farevilkåret vurderes oppfylt, kan tvungent vern etableres uten at pasienten først har forlatt...

18.02.2019: Det finns et test där man mäter round bodies, dvs. den viloform borreliabakterien har (1). Man får svar både på IgG och IgM. Då viloformen har unika antigena egenskaper och påverkar sjukdomsförloppet. Litteratur 1. Garg K, Meriläninen L, Franz O et al. Evaluating polymicrobial immune responses in patients suffering from tick-borne diseases. Scientific Reportsvolume 8, Article number: 15932 (2018)

08.02.2019: Jeg takker Lars Prag Antonsens for hans kommentarer. Noen er basert på unøyaktig lesing av mitt innlegg. Jeg påstår ikke at «...kompleksitetsteori er ikke det samme som kaosteori» slik Antonsen hevder. Antonsens eksempler om kompleksitetsteori omhandler blant annet bronkialtreet, koronararterier, purkinjefibre, hjertefrekvens og EEG-signaler. Eksemplene bygger på kaosteori og fraktaler. Jeg påpekte to mangler i hans omtale av kaosteori som har negative konsekvenser for nytten av kompleksitetsteori. Jeg har hørt om membrankanaler og hormoner og hevder selvsagt ikke at biologiske systemer er...

07.02.2019: Kommentaren stiller spørsmål om bruk av alger som kilde til jod. I Norge er det økende interesse for bruk av tang og tare (makroalger) som vokser langs kysten og også omsettingen av importerte algeprodukter øker. Dette er ikke uproblematisk. Jodinnholdet i tang og tare kan være svært høyt og ukritisk inntak kan innebære helserisiko, spesielt for gravide, ammende og personer med thyreoideasykdommer. Som vi har understreket i artikkelen, er både lavt og høyt jodinntak assosiert med økt risiko for thyreoideaforstyrrelser. Jodinnholdet varierer mellom ulike tarearter og mellom prøver av samme art...

06.02.2019: Lars Prag Antonsen sin kronikk om kompleksitetsteori er interessant for klinikere og administratorer. Teorien har et par begrensninger som ikke berøres. Kaosteori gjelder hovedsakelig for åpne systemer: en sommerfugl i Atlanterhavet kan skape storm i Stillehavet (1). Derimot foregår de fleste biologiske prosesser i isolerte kammer. De fleste molekylære prosesser i hjernen er isolert fra tilsvarende prosesser i alle andre organer. Ulike organeller i samme celle har forskjellige metabolske stier. Forutsigelser fra kaotiske prosesser er kritisk avhengig av initialbetingelsene (2). De er...

06.02.2019: Min kronikk om hva kompleksitetsteori kan lære oss om sykdom og organisering har vakt stor interesse, og jeg takker Carl-Fredrik Bassøe for hans engasjement. Han innvender at den har begrenset verdi fordi "kaosteori primært gjelder åpne systemer, mens biologiske prosesser foregår i lukkende kammer". Jeg mener at hans kommentar bygger på to helt sentrale misforståelser: 1) kompleksitetsteori er ikke det samme som kaosteori, og 2) biologiske systemer er ikke lukkede. For det første er jeg uenig i at organsystemer er lukkede. Selv om molekylære prosesser foregår i adskilte celler og langs ulike...

05.02.2019: Takk for et veldig godt og helt eksakt innlegg. Mange av oss på 6. året i Tromsø har gjort oss lignende erfaringer. Kun unntaksvis dessverre, for eksempel distriktspraksis på små sykehus og enkelte avdelinger, blir dette løst på en god måte. Det burde være intuitivt at å lære opp neste generasjons leger burde prioriteres, slik du skisserer fra Frankrike. Nå som nesten ferdig utdannet lege øyner jeg lite håp om at en større del av vår generasjon med undervisere begynner å bry seg om dette. Men da dette tydeligvis er en erfaring mange studenter av vår generasjon gjør seg, oppfordrer jeg oss til...

04.02.2019: Takk til Fred Andersen for kommentar til min artikkel om vår økende kunnskap om kjønnsutviklingens kompleksitet og at kjønnsbiologien ikke er binær (1). Andersen bringer inn et nytt moment i diskusjonen, nemlig en frykt for at ikke-invasiv prenatal testing (non-invasive prenatal testing, NIPT) en gang i fremtiden skal kunne brukes til å identifisere seksuell orientering hos fosteret i svangerskapet. NIPT-testen reiser viktige medisinske, praktiske og etiske problemstillinger (2, 3), men jeg er redd Andersens innlegg bidrar mer til forvirring enn opplysning. Først en liten oppklaring: Andersen...

04.02.2019: I denne artikkelen anvendes uttrykk som religiøs fundamentalisme, nasjonalkonservatisme samt autoritære heteroseksuelle, aldrende menn" som karakteristikk av personer eller miljøer som er kritiske til det ideologiske bidraget enkelte forskningsmiljøer gir til populistisk kjønnspluralisme. Artikkelen redegjør for nylig identifiserte genetiske markerer på Y-kromosomet (SRY-genet) og deres bidrag til utviklingen av gonader og til samspillet mellom genetiske mekanismer ved kjønnsutviklingen. Kunnskapsutviklingen på dette feltet er viktig, men når det sammenblandes med ideologiske føringer, er det...

04.02.2019: Hvis vi mangler jod er vel ikke nødvendigvis melk, fisk eller salt tilsatt jod den beste løsning. Jeg har selv nettopp fått konstatert et vel lavt nivå. Og fikk råd av min lege og nutriterapeut å spise mer alger. Med den kysten vi har hadde det vært interessant (har lenge vært mitt ønske) å lære om hvilke arter vi helst kan spise. Hvorfor ikke lage algeprodukter til salg? Vi kan jo også kjøpe i helsekostbutikker. Deilig på salaten for eksempel.

28.01.2019: Vi har en artikkel med stor hjerteproblematikk, men kan ikke se at det noen gang blir referert til auskultasjonsfunn. Ble det gjort grundig preoperativ auskultasjon? Ville en såpass omfattende tricuspidalpatologi kunne medføre auscultasjonsfunn?

28.01.2019: Vi takker Ingvild Haram Stige og medarbeidere for en interessant kasuistikk. Vi diskuterte artikkelen livlig på vår internundervisning og lurer på om dere kunne belyse noen momenter grundigere og kommentere andre aktuelle differensialdiagnoser? Det beskrives at man utfører narkosen på «vanlig måte». Hva ligger i dette? Ble det gitt muskelblokkade? I så fall hvilken type og ble det gitt reversering? Det er flere kasuistikker om pasienter som har utviklet lungeødem etter bruk av neostigmin for reversering (1). Pasienten hadde tidligere brukt lang tid på å våkne fra narkose. Vet dere hvordan...

28.01.2019: En nærliggende forklaring til "smitteeffekten" av fravær mener jeg kan være merbelastningen det blir på kolleger når en eller flere er borte fra arbeidsplassen. Ofte blir det ikke satt inn vikar, arbeidsmengden er uendret og øker belastningen på friske kolleger. Denne ekstrabelastningen kan føre til at merbelastningen over tid ikke blir til å bære og dermed mer fravær. I kvinnedominerte "trøste og bære" - yrker er dette uten tvil en viktig årsak til fravær.

25.01.2019: Forfatterne beskriver en interessant sykehistorie der man måtte reversere narkosen hos en mann i femtiårene fordi han fikk sirkulasjonssvikt. Årsaken til sirkulasjonssvikten var en klaffefeil, og kartlegging og behandling av denne er godt beskrevet og lærerik. Det forfatterne etter min mening ikke diskuterer tilstrekkelig i artikkelen er at det først ved tredje gangs opptak av sykehistorie kom fram at pasienten ble anpusten ved påkledning og trappegang. Hadde man visst dette før man la psaienten i narkose ville man muligens gjort litt mer preoperativ utredning. I vår mer og mer datafiserte og...

25.01.2019: Jeg vil takke fagsjef for pediatri og nyfødtmedisin i Statens helsetilsyn, Bjørn Øglænd, for hans kommentar til min artikkel om lokalisering av fødsler i fremtidens Oslo universitetssykehus (OUS). Øglænd konsentrerer seg om forsvarlighetsaspektet i organiseringen av norsk fødselsomsorg i tråd med sin rolle i tilsynsmyndighetene. Han argumenterer imidlertid som om det hevdes i den aktuelle leder at man ikke kan drive medisinsk forsvarlig føde- og nyfødtomsorg ved en deling mellom Aker og Rikshospitalet. Det medfører ikke riktighet. Hovedpoenget med lederartikkelen gjenspeiles i tittelen: «Godt...

22.01.2019: Astrid Lang målbærer bekymring for pasientsikkerheten om ikke alle 13 000 fødslene i Oslo kan skje ved et sykehus der det er nyfødtleger, hjertekirurger og støttefunksjoner som kan gi høyintensiv behandling til premature og syke nyfødte. Hun skriver: "det store fødevolumet vil tilsi at selv sjeldne, uforutsette hendelser ikke blir sjeldne i absolutte tall. 2–3 barn per dag vil trenge initial assistert ventilasjon etter fødsel, 100 barn per år vil trenge avansert hjerte- og lungeredning ". Hvordan skal familiene som er i lykkelige omstendigheter tenke om dette ? Vil det fortsatt være trygt å...

21.01.2019: I Finland har man gjort tilsvarende endring og gått fra risikobasert screening til "almen" screening av gravide. Etter endret retningslinje så man følgende: Andel kvinner som fikk diagnosen GDM økte, og keisersnitt ble vanligere blant dem. Færre fikk insulinbehandling etter ny retningslinje. Gjennomsnittelig fødselsvekt ble redusert og neonatal hypogkykemi økte (1, 2). Litteratur 1. Koivunen S, Kajantie E, Torkki A et al. The changing face of gestational diabetes: the effect of the shift from risk factor-based to comprehensive screening. Eur J Endocrinol. 2015 Nov;173(5):623-32. doi: 10.1530...

21.01.2019: Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten har krevende oppgaver overfor store målgrupper, men er likevel med få unntak, sterkt underbemannet for å kunne ivareta sin nisjespesialiserte virksomhet. Denne omfatter eksempelvis tverrfaglig behandling av alvorlig adferdsproblematikk hos personer med autisme og utviklingshemming, følgetilstander etter tidlig hjerneskade og sykdom, utviklingsforstyrrelser i hjernen, evneutredninger og diagnostikk av psykisk utviklingshemning (1). Sykehuset Innlandet er et av flere eksempler hvor det er for dårlig faglig bemanning for å kunne ivareta dette (2)...