Kommentarer
01.07.2019:
I debattinnlegget beskriver artikkelforfatterne at kreftpasienter med hjernesvulst får et mangelfullt rehabiliteringstilbud og at det er behov for mer systematikk rundt utredning av rehabiliteringsbehov og rehabiliteringspotensiale blant pasienter med hjernesvulst. Denne pasientgruppen har særskilte utfordringer, samtidig er det problematikk som gjelder flere kreftpasienter også med andre diagnoser. Kreftbehandling kan for mange være en stor påkjenning fysisk, psykisk og sosialt, både under behandling, men også i lang tid etter behandling i form av ulike seneffekter. Kreftforeningen har nylig...
30.06.2019:
Kommentaren fra Ledal i Hjernesvulstforeningen er i tråd med funnene i pilotstudien ved Sunnaas sykehus som ble utført for å få oversikt over rehabiliteringsbehovene hos pasienter etter behandling for hjernesvulst. Studien var et samarbeid med Radiumhospitalet som henviste utvalgte pasienter til en tverrfaglig vurdering av rehabiliteringsbehov. Pasientenes rehabiliteringsbehov viste seg å være forskjellige og kunne ikke uten videre tegnes inn i et pasientforløp basert på svulsttype alene. Halvparten av pasientene hadde behov for tverrfaglig høyspesialisert rehabilitering, og en tredjedel hadde...
26.06.2019:
Dette debattinnlegget etterlyser en sentralisert behovsvurdering, utført av et tverrfaglig team i løpet av en hel dag eller et prøveopphold, og gjerne etter noe tid, etter at uavdekkede vansker har begynt å melde seg. Et forventet tilsvar vil være at "pakkeforløp hjem" snart blir lansert, med et system for vurdering av rehabiliteringsbehov. Sannsynligvis blir det i de nye pakkeforløpene en anbefaling om at pasienten selv fyller ut et skjema, med noe hjelp fra en fagperson. For mange kreftformer kan det være tilstrekkelig metode for avdekking av behov. Det er verd å merke seg at denne kronikken...
25.06.2019:
Hjernesvulstforeningen gjennomførte i vinter Hjernesvulstundersøkelsen 2019, en åpen spørreundersøkelse blant rammede og pårørende, hvor spørsmål vedrørende rehabilitering viste seg å gi svar som mildt sagt var ganske så deprimerende. Det behovet som Bjune et al trekker frem i sitt innlegg er så absolutt til stede hos pasientene. Det er alt for mange som ikke får tilbud, ev. får tilbud om rehabilitering så sent at det går ut over livskvaliteten. Den kompleksitet ved skadevolder etter sykdom og behandling som vi ser hos enkelte gjør at de også ikke anerkjenner eget behov. Når vi spør hvor mange...
25.06.2019:
Hva tenker forfatterne om at det kun er 6 år mellom de to kohortene? Er det vesentlig forskjell i arbeidssituasjonen mellom kohortene? Dette representerer jo kun at den ene gruppen brev ferdige på legestudiet samtidig som den andre begynte. Er det virkelig grunn til å tro på en endring på så kort tid eller er det mer sannsynlig at dette representerer statistisk støy?
24.06.2019:
I Tidsskriftets utgave 27. mai 2019 kan vi lese at dødeligheten ved sepsis i norske sykehus er « uakseptbabelt høy», og at « uakseptable behandlingsresultater» skyldes « utstrakt neglisjering av alvorlige infeksjoner i spesialisthelsetjenesten». (1) Vi leser også om «den autoritative infeksjonsforeningen i USA» som argumenterer mot retningslinjer der samme antibiotikabehandling anbefales til alle med sepsis og at «konsensus om innholdet i Nasjonal retningslinje for bruk av antibiotika i spesialisthelsetjenesten er viktig for å unngå unødig mistro til den.» Konklusjonen er at dersom alle...
23.06.2019:
Kommentaren ovanfor må byggja på ei forveksling. Vonleg er CO2-nivå i inneklimasamanheng berre valt som ein praktisk peikepinn på oksygenmengd og luftkvalitet elles. Det treng då ikkje vera nokon direkte samanheng mellom sjølve karbondioksidet og den registrerte sløvinga av hjernen når nivået stig. CO2-nivået ute indikerer ikkje det same som nivået inne. Men noko står ved lag: Svært mange menneske vel å ha lite lufting på soverommet, mellom anna fordi dei risikerer å bli vekte av støy når dei luftar. Begge delar kan på helsa laus.
22.06.2019:
Takk for en svært nyttig kommentar fra Karoline Bragstad om at dødeligheten i befolkningen kontinuerlig overvåkes og at det er tilgjengelige ukesvise rapporter fra Folkehelseinstituttet. Ved å følge disse rapportene kan vi dermed følge med i perioder der vi vet at det har vært svært høye, eller svært lave temperaturer. Vi fant ikke økt dødelighet hos de over 75 år eller de over 85 år, som rapportene fra Folkehelseinstituttet ikke gir spesifikke dødelighetstall for, og mener derfor at vår rapport gir viktig informasjon. Til tross for at vi nå, heldigvis, ikke fant økt dødelighet hos eldre...
21.06.2019:
Bleskestad og Brauts kommentarer (1) kan forankre feilaktige oppfatninger. Loven om persondata og EU-forordningen (GDPR) setter strenge krav til bearbeiding av persondata, men inneholder også regler om lemping på de generelle kravene når data bearbeides i forskning, forutsatt at prosjektet er være forhåndsgodkjent. Problemet oppstår ved den praksis som REK/NEM følger. For å løse den floken, som har eksitert før GDPR, har ”The International Epidemiological Association” forelsått at "some epidemiologic research to be removed from ethics committees and instead be approved by people versed in data...
20.06.2019:
Ein treng diverre ikkje trekkja inn klimaet for å grunngje at lækjarar bør arbeida mot aukande CO2-utslepp. Det finst fleire studiar som tyder på at hjerneverksemda blir råka allereie før CO2-nivået når 1000 ppm, som blir rekna som grensa for greitt inneklima (1, 2). Den grensa er nokså høgt sett; folk som er glade i frisk luft, luftar gjerne kring 700 ppm. (Kven som helst kan forresten skaffa seg ein CO2-målar og finna si eiga tolegrense. Ei natt med for høgt CO2-nivå gjev m.a. dundrande hovudverk dagen etter.) CO2-nivået auka med over 3 ppm frå mai i fjor til mai i år. Det går berre éin veg...
20.06.2019:
Når en gensekvens tilføres eller mister et nukleotid, affiseres leserammen. Da blir det uttrykte proteinet abnormt. Samme fenomen kan tydeligvis ramme debatter. Og i dette tilfellet ser det ut til at leserammeforskyvning har gitt grobunn til både konspirasjonsantakelser, skjulte budskap og misforståelser. Vårt sentrale anliggende er transparens i sentrale, overnasjonale beslutningskjeder. Likevel leser Aavitsland fortsatt Folkehelseinstituttet anno 2009 og seg selv inn i alt vi skriver. Det er muligens derfor han også leser at vi flørter med en «utbredt» konspirasjonsteori om at...
20.06.2019:
Vi takker Stig Frøland for verdifulle kommentarer til vårt innlegg om tarmflorabehandling. Vi er enige i at fekal transplantasjon er en dekkende norsk oversettelse av den engelske betegnelsen «fecal microbiota transplantation». Imidlertid ser vi nå en utvikling der bruk av avføringsdonorer etter hvert fases ut til fordel for mer spesifikk tarmfloramodulering – av noen kalt «next generation microbiota therapeutics» (1). Vi ønsket derfor å argumentere for at tarmflorabehandling er en mer overordnet og fremtidsrettet betegnelse enn fekal transplantasjon. Videre er vi enige med Frøland om at...
19.06.2019:
Rapporten påpeker nødvendigheten av at dødelighet overvåkes, og offentlige varslingssystemer vurderes. Folkehelseinstituttet overvåker generell dødelighet i den norske befolkning. Siden mai 2015 har instituttet mottatt ukentlig oppdaterte, anonyme data fra Folkeregisteret over registrerte dødsfall i Norge. Data fra overvåkingen brukes i beredskapssammenheng som et supplement til overvåkingen av smittsomme sykdommer, blant annet influensa. Overvåkingen er en del av et internasjonalt samarbeid der Norge deltar som partner i det europeiske nettverket EuroMOMO som overvåker dødeligheten i Europa...
18.06.2019:
Frederik Emil Juul og Jørgen Valeur ønsker å innføre betegnelsen tarmflorabehandling for den behandlingsformen som i engelskspråklig litteratur kalles «fecal microbiota transplantation» eller, i økende grad bare «fecal transplantation» (1). Jeg synes ikke deres argumenter for dette er overbevisende. Slik behandlingen i dag utføres, må den norske betegnelsen «fekal transplantasjon» være dekkende. Når forfatterne under henvisning til Store medisinske leksikon innvender at transplantasjon skal være «overføring av celler, vev eller organer innen et individ eller mellom to individer», og de videre...
18.06.2019:
StatMed – den nye oljen har vært en av Tidsskriftets mest leste artikkel siden den ble publisert den 27.mai. Mange har tatt kontakt, og alle har vært entusiastiske. Bortsett fra Karita Bekkemellom og Line Walen fra Legemiddelindustriforeningen (LMI), en bransjeforening som har som formål å ivareta medlemmenes interesser, og Olav Flaten, som i mange år jobbet for GlaxoSmithKline. De argumenterer med at legemiddelproduksjon krever store investeringer, stiller strenge krav til produksjon, er en krevende bransje og at det er ikke «vanlig med statlig legemiddelutvikling» (1). De fremsynte menn på...
17.06.2019:
Veldig hyggelig at du skriver om Legevakthåndboken. Det står at den er gratis, men den er gratis for helsepersonell i Norge fordi vi på Helsebiblioteket.no kjøper tilgang til alt helsepersonell i Norge til nettutgaven og appen, så den er altså i utgangspunktet ikke gratis.
15.06.2019:
Takk til Arne Vaaler for hans gode orientering om benzodiazepiner ved alvorlige psykiatriske tilstander. Spesielt er benzodiazepiner førstevalg ved katatoni (ved siden av ECT), der antipsykotika som regel er kontraindisert. Benzodiazepiner må selvsagt kunne brukes som ledd i tvangsbehandling. Helsedirektoratet har merkelig nok ikke kommentert Vaalers innlegg. Det mener jeg direktoratet må gjøre snarest, fordi referanse 1 strider imot faglige retningslinjer og representerer en fare for pasienters liv og helse. Referansen er dessverre ikke lengre å oppdrive på nettet.
14.06.2019:
Når Ulvestad og Slørdal blir utfordret til å bevise sine påstander om 2009, altså selve premisset for deres artikkel, skygger de banen. De vil ikke diskutere beslutningen om vaksinasjonsanbefalingen i 2009, for den er ikke «tema for vår artikkel», «gjort er gjort», og «beslutningen kan ikke reverseres». De foretrekker at deres mistanker blir hengende ved norske helsemyndigheter og flere titalls medarbeidere ved blant annet Folkehelseinstituttet og dermed bidra til å svekke deres troverdighet. Det er uredelig. Det er derfor nødvendig at Ulvestad og Slørdal enten erklærer at påstandene ikke...
14.06.2019:
En svært interessant artikkel. Undertegnede har en diagnose på Aspergers syndrom selv, og opplever gjennomgående at svært mange leger oppfatter denne diagnosen nettopp etter den biologiske "sykdoms"forklaring Asperger skal ha hatt. Håndteringen virker overhodet så lemfeldig, at jeg har begynt å lure på om en slik atferdssymptombeskrivende diagnose har livets rett i moderne medisin. 30-tallets medisin virker i hvert fall utdatert som grunnlag for noen diagnosesetting pr i dag. Særlig når barn og voksne med potensiell diagnose ikke utredes etter samme retningslinjer. Det virker faktisk...
14.06.2019:
Det å være helt avhengig av legemiddelproduksjon i land som vi ikke har et veldig nært forhold til, og som vi periodevis har et spent forhold til, gjør oss ganske sårbare. Dette har vel også begynt å gå opp for noenhver under opptrappingen av USAs handelskrig med Kina - kombinert med de aktuelle problemene med legemiddelmangelen. En sårbarhetsanalyse bør ligge til grunn for statlige grep for å løse dette problemet - gjerne i samarbeid med legemiddelindustrien. Men - den sårbarheten vi ser nå, må reduseres. StatMed vil møte tilsvarende opposisjon mot dette som Statoil hadde i forhold til Shell...
13.06.2019:
Mette Kalager vil etablere StatMed og kjøpe opp legemiddelfirmaer med kompetanse og patenter. StatMed skal bli verdensledende. Astra Zeneca (AZ) har en markedsverdi på ca 82 milliarder NOK, og har en markedsandel i Norge på mellom 4 og 5 %. Skal vi få en noenlunde dekning av alle legemiddelområder og alle kunnskapsområder for StatMed, må vi kjøpe mange AZ. Og jeg tror neppe AZ er til salgs. I hvertfall ikke til 82 milliarder. Kanskje kunne vi få kjøpt AZ ved en "hostile take over" for 100-110 milliarder, noe som ville skaffe jobb til en flokk advokater i et par år. Hvis Kalager mener oppkjøpet...
13.06.2019:
Kollega Halvor Næss går i sin kommentar i mot vår oppfordring til leger og Legeforeningen om å engasjere seg mer i arbeidet mot global oppvarming. Næss uttrykker tvil om den pågående temperaturstigningen på jorden er menneskeskapt. Han plasserer seg dermed i den stadig mer marginale gruppen av klima-skeptikere og klima-fornektere. Mot disse står et overveldende flertall klimaforskere, som baserer sine konklusjoner på tusenvis av vitenskapelige studier. En nylig publisert artikkel konkluderte med at det bare er 1 sjanse av 3,5 millioner for at klimaendringene ikke er menneskeskapte (1). Næss...
13.06.2019:
Jeg lurer bare litt på hva Ebbing, som selv jobber i Bergen, mener med at tilbudet mht fødested er større i det sentrale østlandsområdet enn i resten av landet. Bergen VAR i hvert fall stedet hvor hjemmefødselsjordmødre var ganske tilgjengelige for noen år siden. Avstanden til nærmeste sykehus er jo også kort - og Storken er der ennå, meg bekjent. Kanskje en bedre beskrivelse av muligheter for fødested kunne komme som et tillegg til bokanmeldelsen her, i stedet for den upresise avfeiingen av bokas aktualitet "utenfor det sentrale østlandsområdet" ?
11.06.2019:
Arne Høiseth (1) tillegger oss en oppfatning om at bruken av pasientopplysninger i en klinisk observasjonsstudie (2) mangler et behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven. Dette vil vi gjerne avvise. Vi har ikke grunnlag for verken å bekrefte eller avkrefte om det finnes et behandlingsgrunnlag som tilfredsstiller kravene i personopplysningsloven. Det vi har etterlyst, er en nærmere omtale av dette (3). Det er noe helt annet enn å påstå at det ikke finnes. Høiseth etterlyser også en begrunnelse for å hevde at helseforskningsloven ikke kommer til anvendelse for studier som REK har funnet...
09.06.2019:
Hvis vi hadde vært redd for ny teknologi, manglende kunnskap og investeringer i store prosjekter, ville vel aldri Norge fått oppleve oljeeventyret? Bekkemellem synliggjør motforestillinger som nok var høyst relevante i forbindelse med starten på oljeeventyret også. Think big – not small!
06.06.2019:
Vi takker Lasse Pihlstrøm for hans treffende kommentar til vår artikkel (1). Pihlstrøm gir viktige tilleggsargumenter for at Legeforeningen og leger som enkeltpersoner bør engasjere seg sterkere i klimakampen. Han viser også til det viktige budskapet i en lederartikkel i BMJ fra 1. mai i år (2): “Now is the time for health professionals to share the demands of schoolchildren and Extinction Rebellion activists, to insist that all governments tell the truth about climate change, declare an ecological and climate change emergency, and act urgently to halt biodiversity loss and to reduce...
05.06.2019:
I totally concur that this vicious cycle is what keeps many sufferers of this condition in the down.
05.06.2019:
Med fare for å gjenta oss selv ad nauseam: Vår hensikt med debattartikkelen var ikke å kritisere beslutningene som ble gjort i 2009; massevaksinasjonen med Pandemrix kan ikke reverseres. Debattartikkelen vår var en henstilling om transparent og fullstendig informasjonstilgang neste gang liknende tildragelser skulle inntre. Å diskutere kontrafaktisk slik Aavitsland legger opp til med påstanden «Hadde Pandemrix vært tilgjengelig i Norge bare noen få uker tidligere, kunne mesteparten av pandemien vært unngått», er formålsløst. Utsagnet kan verken avkreftes eller bekreftes. På en slik bakgrunn er...
05.06.2019:
Forfatterne krever at leger går på barrikadene for å bekjempe klimaendringer. Jeg krever at forfatterne besinner seg. Klima, klimaendringer, årsak til klimaendringer, konsekvensen av klimaendringer, tiltak mot klimaendringer og effekten av slike tiltak er så komplekse problemstillinger at ingen med sunn fornuft kan påberope seg å ha løsningene. En teori er sann hvis den korresponderer med virkeligheten, og når det gjelder klimateoriene, er det fortsatt betydelig usikkerhet. Konsensus eller ungdommers meninger endrer ikke på dette. Det er relativt stor enighet om at den globale...
Avklarende om influensavaksinasjon i 2009