12.01.2016: Menn som har sex med menn er mer utsatt for hivsmitte. Preeksponeringsprofylakse kan bli et virkemiddel i kampen mot økte smittetall I Norge har holdningsskapende kampanjer og satsing på kondom vært bærebjelker i det forebyggende arbeidet mot hiv blant menn som har sex med menn. Internasjonalt er dette i endring. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at personer med høy risiko for hivsmitte, deriblant grupper av menn som har sex med menn, bør tilbys preeksponeringsprofylakse, basert på individuell risiko (1). Preparatet består av to komponenter, tenofovir og emtricitabine, som allerede...

15.12.2015: Skillet mellom «psykisk» og «fysisk» står i veien for en integrert forståelse av mennesket. Vi er ikke et sinn og en kropp, men begge deler uatskillelig og på én gang Jeg bestemmer meg for å løfte armen. Den beveger seg. Så enkelt. Likevel rommer dette hele gåten – for hvordan kan en tilsynelatende immateriell vilje manifestere seg i en materiell handling? Den materielle virkelighet synes for de fleste av oss å være intuitivt vesensforskjellig fra den mentale, som bare er tilgjengelig gjennom vår egen subjektive bevissthet. En slik vesensforskjellighet står i motsetning til eksemplet med armen...

01.12.2015: Jordens og menneskenes helsetilstand er tett sammenvevd. Det burde forplikte oss leger 30. november 2015 startet FNs 21. klimatoppmøte i Paris. Der samles representanter fra over 190 land til det som er et av verdens største diplomatiske arrangementer (1). Målet er en ny, internasjonalt forpliktende klimaavtale for å unngå en global oppvarming på mer enn to grader. Få tror at avtalen som forhåpentlig vil bli signert innen møtets avslutning 11. desember, vil være tilstrekkelig for å nå dette målet. Etter fiaskoen ved klimatoppmøtet i København i 2009 er det likevel godt håp om at man denne gang...

17.11.2015: Vår forståelse av kjønnsidentitet er i endring. Trenger vi i det hele tatt å dele inn befolkningen etter juridisk kjønn? Plutselig kan det virke som om de er overalt; sterke, selvbevisste transpersoner i TV-serier som Sense8, Transparent og Orange is the new black. Selv Barack Obama har, som den første amerikanske president, offentlig ytret ordet «transgender» (1). I Norge har en ny generasjon stolte unge transpersoner løftet arven etter Esben Esther Pirelli Benestad for å synliggjøre de som ikke passer inn i våre snevre kjønnskategorier. Deres innsats er viktig. Flere undersøkelser viser...

03.11.2015: Flere arbeidsoppgaver i dagens arbeidsliv tas over av ny teknologi. Er legenes arbeid truet? Ifølge en rapport initiert av Kunnskapsdepartementet vil en tredel av jobbene i Norge i stor grad bli automatisert som følge av digitalisering i løpet av de neste 20 år (1). Digitalisering har allerede snudd opp ned på bransjer innenfor blant annet underholdning og varesalg, og nå spår flere at medisinen står for tur (2). Det er liten tvil om at legens jobbhverdag vil endres betydelig i årene som kommer som følge av ny teknologi, men står vi også i fare for å miste jobben? Internasjonalt står Norge i...

20.10.2015: Å forske er å frembringe kunnskap. Det bør også leger være stolte av å bidra til Mange kolleger spør hva jeg egentlig driver med når jeg sier at jeg har brukt dagen til forskning. Jeg ønsker å svare at jeg har investert min dyrebare tid til å forsøke å forstå verden vi lever i, har formulert originale tanker og er blitt klokere. Det førstnevnte er ofte riktig, de to sistnevnte er dessverre sjelden det. Tittelen forsker er ikke beskyttet, og det er mange som kaller seg forsker i dag (1). I likhet med legeyrket er forskning forbundet med høy status (2). Da skulle man tro at det å være både lege...

06.10.2015: Hvordan vi tar imot mennesker i nød, er avgjørende Europa står overfor den største flyktningkrisen siden den annen verdenskrig. Over 440 000 flyktninger og migranter har hittil i år kommet til vårt kontinent via Middelhavet (1). Mange av dem kommer fra Syria, som etter fire år med borgerkrig er det landet i verden med flest fordrevne mennesker (2). Bildet av tre år gamle syriske Aylan Kurdi livløs på en tyrkisk strand er et hjerteskjærende symbol på de menneskelige lidelsene bak statistikken (3). Barna er de mest sårbare i den humanitære katastrofen. I Syria beretter leger om barn som får...

22.09.2015: Vi vet lite om hva som skjer bak allmennlegens lukkede dører. Av og til bør døren holdes på gløtt Alene på kontoret med pasienten, i ferd med å prøve å løse problemene han tar opp, kan jeg noen ganger misunne kolleger på sykehuset. Sett fra den allmennmedisinske tosomhetens side synes sykehuslegene nærmest å bade i veiledning, faglige samtaler og kvalitetsforbedringsarbeid. For ble problemene håndtert på den best mulige måten? Ville mer erfarne kolleger ha gjort det annerledes? Har min praksis en slagside – og i tilfelle i hvilken retning? Såfremt jeg ikke selv aktivt ber om råd, vil ingen...

08.09.2015: Mange helsepolitiske reformer kan være mer styrt av ideologi enn av rasjonell analyse. Å avsløre slike ideologier er en viktig faglig oppgave Legeyrket forutsetter fornuft. Vi kan være uenige om hva som er fornuftig i en gitt situasjon, og vi kan også diskutere ulike typer av fornuft. Men ingen betviler nødvendigheten av fornuft i seg selv, herunder at medisinsk praksis må korrigeres av erfaringer. Dette er et adelsmerke, men kan samtidig hemme oss i forståelsen av helsepolitikk. Vår vektlegging av rasjonalitet kan gjøre oss blinde for at politiske prosesser ikke trenger å ha noen rasjonell...

25.08.2015: Man kan si noe om det meste, men måten man gjør det på er avgjørende Jeg har vært ansatt som assisterende medisinsk redaktør i Tidsskriftet i ett år. Dette er en slags opplæringsstilling i redaktøryrket. I løpet av dette året har jeg lært mye om hvordan en vitenskapelig redaksjon jobber og hvor mye arbeid som ligger bak hver enkelt artikkel. Det gjøres en rekke redaksjonelle vurderinger rundt aktualitet, nyhetsverdi, publiseringsetikk, sjangerkriterier og – ikke minst – om budskapet vil nå leseren. I Tidsskriftets redaksjon er det ansatt rundt 30 medarbeidere i varierende stillingsprosenter...

11.08.2015: En diagnostisk prosess er basert på de samme prinsippene i alle spesialiteter: Lytt til pasientens historie, undersøk pasienten systematisk og gjennomfør et resonnement Som klinisk lærer på medisinstudiet starter jeg gjerne et nytt semester med å spørre studentene: Hva skal en allmennlege gjøre for å finne ut om en pasient har kreft? Det vanligste svaret jeg får, er at det må tas tester: blodprøve, biopsi, røntgenundersøkelse, skopiundersøkelse, MR eller PET-skan. Det er tankevekkende for oss lærere at knapt noen sier det selvsagte: at legen først må spørre om pasientens plager og bekymringer...

30.06.2015: Tilliten til forfattere og tidsskrifter er avhengig av åpenhet om økonomiske interessekonflikter Når redaktørene i to av verdens ledende generelle medisinske tidsskrifter barker sammen i noe som kan minne om et akademisk bikkjeslagsmål, er det grunn til å følge med. Det begynte med at New England Journal of Medicine (NEJM) nylig publiserte tre kommentarartikler av Lisa Rosenbaum, ledsaget av en leder av sjefredaktør Jeffrey M. Drazen (1) –  (4). Budskapet var, enkelt sagt, at bekymringene knyttet til fagmedisinske forfatteres økonomiske interessekonflikter ofte er overdrevet og står i veien...

16.06.2015: Den digitale tidsalder endrer tidsskriftenes rolle. Men mye er ved det samme «I dette Tidsskrift skal skrives til fælles Belærelse og Nytte; det er som sagt de mange Bække smaa, som her skal gjøre den store Aa. Vi har derfor den Fortrøstning, at vor Vanskelighed som Redaktion ikke vil ligge i at skaffe Stof men heller deri: under den store tilgang at rede og at ordne» (1). Dette skrev redaktørene i den første lederartikkelen i første nummer av Tidsskriftets forløper, Tidsskrift for Praktisk Medicin, i 1881. Og «rede og ordne» var det de gjorde: Redaktørene hentet inn stoff fra inn- og utland...

02.06.2015: Lindrende tiltak kan gi en bedre avslutning på livet enn livsforlengende behandling. Overbehandling kan gi redusert livskvalitet I vår del av verden bruker vi store ressurser på kritisk syke. Dermed får mange mulighet til å overleve alvorlige sykdommer og skader. Men det skjer også mye overbehandling, der svært gamle eller svært syke pasienter behandles med full intensivmedisinsk innsats til tross for dårlig prognose. Det fører til at mange av disse menneskene gjennomgår et langvarig intensivopphold forbundet med mye ubehag, lidelse og sorg før de dør. Som anestesilege tilbringer jeg en stor...

19.05.2015: Tidsskriftet er Legeforeningens medlemsblad – og en vitenskapelig publikasjon. For å opprettholde en troverdig profil som medisinsk tidsskrift kreves bevissthet rundt redaktørens rolle og hva redaksjonell frihet innebærer Tidsskrift for Den norske legeforening er mer enn et medlemsblad – det er et medisinskvitenskapelig tidsskrift som publiserer ny forskning, oppsummert medisinsk kunnskap og faglig og helsepolitisk debattstoff i tråd med målsettingen (1). For å utføre disse oppgavene på en troverdig måte er det riktig og viktig at vurderingene av hva som skal publiseres, skjer på et uavhengig...

05.05.2015: Til tross for at helseforskningsloven fra 2008 synes å fungere ganske bra, klager fortsatt mange forskere over kompliserte og langvarige behandlingsprosesser. Har juristene fått for stor makt? Innføringen av helseforskningsloven (1) i 2009 kuttet flere gordiske knuter. Ett eksempel: Ti år tidligere overtok jeg ansvaret for en prospektiv multisenterstudie (2). Utfordringen den gang gjaldt Datatilsynets godkjenning av oppbevaring av personidentifiserbare data. Konsesjonen fra 1986 presiserte at dataene skulle slettes når prosjektet var avsluttet. All korrespondanse i årene frem til 2009 omfattet...

21.04.2015: Det er viktig å holde seg oppdatert ved å lese fagartikler. Enda viktigere er det å huske det man leser En student spurte meg nylig i en fullsatt sal: «Må vi lese hele kapitlet til eksamen?» Han skjønte ikke vitsen med å lese alt, siden det meste uansett ville bli glemt. Hva handlet det om, det siste sammendraget du leste? Hvem var førsteforfatter? Og hva sto i diskusjonen? Klarer du å svare på dette, er det imponerende. Mange klarer det ikke. Artikler man leser, kan glemmes fort. Det er dessuten en formidabel oppgave å holde styr på alt som kommer på trykk. Har det da i det hele tatt noe for...

24.03.2015: Livssyn har stor betydning for medisinsk virksomhet. Men det hersker en uttalt berøringsangst – Gud er blitt en elefant i rommet. Det må vi gjøre noe med For noen år siden hadde jeg ansvaret for en alvorlig syk gutt fra en muslimsk familie. Faren fremsto i perioder som svært frustrert, og ikke bare over sønnens sykdom. En lengre samtale avslørte hvorfor: Han mistrivdes med sykehuset teknologiske ensporethet. Han syntes vi var absurd sekulære, til tider kyniske, i vår holdning til liv og død. Han ønsket å finne Gud på hospitalet – men alt han fant var maskiner. Sønnen hans døde etter et langt...

10.03.2015: Jo mer avanserte diagnostiske metoder vi får, desto vanskeligere kan det være å avgrense diagnosen Den unge pasienten hadde vært gjennom en omfattende utredning. Både kliniske, biokjemiske og radiologiske funn viste at noe var galt. Men tilstanden passet ikke inn i noen medisinsk diagnosekategori. Ved annen gangs utskrivning fra sykehuset hadde jeg nye lange samtaler med pasienten og de pårørende. Behandlingen var effektiv. Pasienten aksepterte at vi ikke hadde en diagnose. Men det gjorde ikke fastlegen. I et brev til avdelingen skrev han: «Det må da, i vår moderne tid, gå an å gi pasienten en...

24.02.2015: Leger har forhøyet selvmordsrate, men utviklingen går trolig i riktig retning To nyutdannede leger kastet seg nylig i døden med få dagers mellomrom i New York. Selvmordene vakte forferdelse og førte til ny oppmerksomhet omkring selvmord blant leger (1, 2). Selvmord i legeprofesjonen har vært studert og debattert i flere tiår (3). Resultatene har vært forbausende samstemte. Leger har forhøyet selvmordsrate, både over tid og i mange land. Vi har gode data også fra Norge. I en studie for perioden 1960 – 2000 ble det registrert 111 selvmord blant norske leger (4). I løpet av denne 40-årsperioden...

10.02.2015: Vi liker å anklage massemediene for å påvirke folks helse i negativ retning. Vi skulle bare så gjerne visst om det stemte Å være lege er å kommunisere. Mesteparten av tiden i pasientkonsultasjonen brukes til informasjonsoverføring – fra pasienten om livet, plagene og egen forståelse av dem, fra legen råd, trøst og ganske ofte beroligelse. «Det er ikke farlig,» sier jeg når jeg sitter i allmennlegestolen. «Dette trenger du ikke bekymre deg for. Ikke slutt med den medisinen.» Men selv om pasienten har mottatt og forstått min informasjon på vei ut av døren, er det ikke godt å si hvor stor...

27.01.2015: Medisinen utvikler seg hurtig. Men mye er ved det samme Vi liker å si at medisinen er inne i en rivende utvikling. Fremskritt innen diagnostikk og behandling gir bedre muligheter for mange. Stadig flere kan hjelpes, pasientenes livskvalitet blir bedre, og det man tidligere kalte «håpløse tilfeller», får nå ofte et tilbud. Denne forestillingen gir håp. «Legene er blitt så flinke,» sier folk. «Det går nok bra.» Moderne medisin er en suksesshistorie. Men klisjeen om en rivende utvikling maskerer en annen virkelighet – at på mange områder går utviklingen langsomt. Noen eksempler: Generelt er...

13.01.2015: Hvem skal selektere og kvalitetssikre den publiserte kunnskapen i fremtiden? Informasjonsteknologien endrer samfunn, kulturer og maktforhold. Når det blir billigere og enklere å dele informasjon og kunnskap, åpner det seg uventede muligheter for utvikling, demokratisering og desentralisering. Det blir vanskeligere for en liten elite å holde (privilegert) informasjon for seg selv. Dermed endres maktforholdene. Nei, jeg tenker ikke på internett, verdensveven – world wide web – eller nye sosiale medier, men på den informasjonsteknologiske revolusjonen som boktrykkerkunsten utløste fra midten av...

18.09.2012: De sakkyndige kom til ulike konklusjoner i rettssaken etter 22. juli. Det er ikke et problem Ingen sak har preget oss mer det siste året enn tragedien som rammet nasjonen 22. juli 2011. Saken har hatt omfattende ringvirkninger. Også norsk medisin ble satt på prøve, både den akutte livreddende behandlingen og den psykososiale oppfølgingen av overlevende og pårørende. Men det ble rettspsykiatrien som havnet i sakens sentrum. Da psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby leverte sin sakkyndige uttalelse 29.11. 2011 og konkluderte med utilregnelighet, førte det til en intens debatt, som kom til å...

04.09.2012: Hvis 22. juli hadde skjedd i helsevesenet, ville vi fått en Sønderland-rapport eller en Gjørv-rapport? «Yes, ’n’ how many times can a man turn his head, Pretending he just doesn’t see?» Bob Dylan, Blowin’ in the Wind, 1962 Det tok meg litt tid å identifisere hvorfor jeg følte meg så uvel i dagene etter offentliggjøringen av rapporten fra 22. juli-kommisjonen (1). Det var mange åpenbare grunner til å føle seg utilpass: Gjenoppfriskningen av de grusomme detaljene, de hjerteskjærende scenene, de voldsomme ødeleggelsene. Alt som gikk galt som ikke burde gått galt, selv i en kaotisk situasjon...

21.08.2012: Nye eksamensformer i medisinstudiet har medført bedre og mer valid testing av kunnskaper og kliniske ferdigheter Eksamen er en nødvendig del av legeutdanningen. Eksamen skal sikre at studentene har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å være leger. Samtidig styrer eksamen studentenes studieatferd: De prioriterer kunnskap og ferdigheter som de vet kan inngå i eksamen. For lærerne gir eksamensprestasjonene ideer til forbedringer av undervisningen. To eksamensformer har lenge stått sentralt innen medisinsk utdanning: skriftlig eksamen, der studentene skal redegjøre for ett eller flere...