22.10.2009: Miljøterapien i psykiatriske institusjoner er ikke nødvendigvis lagt til rette for at pasientene kan vende tilbake til livet utenfor. Det er behov for å tenke nytt. I avhandlingen Dagliglivet i en psykiatrisk institusjon – en analyse av miljøterapeutiske praksiser retter Ania Skorpen og Christine Øye et kritisk lys mot allmennpsykiatriske avdelingers bruk av miljøterapi. Avhandlingen, som peker på en rekke spenningsfelter, bygger på et ni måneders feltarbeid i to allmennpsykiatriske avdelinger. Både personalet og de innlagte var informanter. – Dagliglivet ved avdelingene er en lukket...

22.10.2009: Dagens diagnostisering av hjernesvulster kan bli sikrere og mer effektiv ved bruk av matematiske modeller. Der det er mistanke om hjernesvulst, blir pasienten normalt henvist til MR-undersøkelse. Bildene gir en indikasjon på svulstens alvorlighetsgrad, noe som er viktig når man skal avgjøre den videre behandling. Men metodene som ligger til grunn for dette, har mange usikkerhetsmomenter og avhenger mye av den som tolker bildene, mener Kyrre Eeg Emblem. I sin avhandling Combined structural, microvascular and functional mapping of brain tumors for improved diagnosis and treatment planning har...

08.10.2009: Forskning ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet viser at prøverørsbehandling uten hormonstimulering er egnet ved endometrioseassosiert barnløshet, men ikke ved uforklarlig barnløshet. Behandlingsmetodene ved assistert befruktning har stor betydning for resultatene, og må vurderes for hvert enkelt par. Anne Omland har sett på hvilke metoder som egner seg best ved uforklarlig barnløshet (UI) og minimal eller mild endometrioseassosiert barnløshet (EI). – Ulike metoder gir forskjeller både i graviditetsrate, antall tidlige aborter, og andel av flerlingsvangerskap i de ulike gruppene...

08.10.2009: Smerte og angst er underdiagnostisert hos pasienter med multippel sklerose, og bare en tredel av pasientene får behandling for smertene sine. I sin avhandling Non-motor symptoms in multiple sclerosis har Antonie Giæver Beiske bl.a. undersøkt hvilke symptomer pasienter med multippel sklerose har i tillegg til de motoriske, og hva slags behandlingstilbud de får. 40 % av pasientene oppga at smerte hadde stor innvirkning på dagliglivet, men bare en tredel av dem fikk behandling for smertene. Tretthet, angst og depresjon har også stor innvirkning på livskvaliteten. 50 % av pasientene oppga at de...

08.10.2009: Universitetet i Oslo Tonje Holte Stea, ph.d. Changes in health risk profile after a 5-months dietary intervention focusing on increased intake of fruits, vegetables and whole grain bread among young male adults. Utgår fra Det medisinske fakultet. Disputas 27.8. 2009. Bedømmelseskomité: Inga Thorsdottir, Unit for Nutrition Research, Landspitali University Hospital, Reykavik, Helle Margrete Meltzer, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, og Dag Steinar Thelle, Forskerlinjen medisin, Universitetet i Oslo. Signe Spetalen, ph.d. Rectal visceral sensitivity and autonomic function in female patients...

24.09.2009: Dødeligheten blant pasienter som har forgiftet seg selv er høy i 20-årsperioden etter forgiftningen. Likevel utskrives én av fem uten tilbud om videre oppfølging. Mari Asphjell Bjørnaas mener helsetilbudet til forgiftningspasientene må forbedres, både for å forebygge selvmord og for å sikre en bedre generell helsestatus for pasientene. De fleste selvpåførte forgiftninger skyldes enten rusmisbruk (overdose) eller selvmordsforsøk. – De fleste overlever selve forgiftningen, men langtidsprognosen er ikke like god. Av 946 personer som ble behandlet for forgiftning i Oslo i 1980, var halvparten av...

24.09.2009: Resistens mot et protein som hindrer koagulasjon kan forklare hvorfor pasienter med blodkreft har økt risiko for blodpropp. Økt blodkardanning har betydning for prognosen. Pasienter med blodkreft har økt risiko for å få blodpropp. Helene Negaard har undersøkt blodprøver fra pasienter med ulike blodkreftsykdommer for å identifisere faktorer som kan forklare dette. – Pasienter med blodkreft hadde økt tendens til blodpropp, spesielt pasienter med akutt myelogen leukemi. Tendensen til blodpropp ble redusert under behandlingen. Risiko for blodpropp kunne knyttes til ervervet resistens mot aktivert...

10.09.2009: Nye ultralydmetoder gjør at man på et sikrere grunnlag og på et tidligere stadium kan avgjøre hvilke pasienter som bør opereres for aortastenose. Sykdommen utvikles langsomt over mange år og oppdages ofte først når pasienten får symptomer. Da kan hjertemuskelen være irreversibelt svekket. Dana Cramariuc har i et internasjonalt forskningssamarbeid studert mer enn 1 800 pasienter med aortastenose av ulik grad. – Tradisjonelt har venstre ventrikkels størrelse og funksjon ved aortastenose vært sett på som en direkte konsekvens av alvorlighetsgraden av klaffesykdommen. Men vi fant blant annet at...

10.09.2009: Enkle hurtigtester som ikke krever laboratorieutstyr kan gi bedre diagnostikk og behandling av seksuelt overførbare sykdommer i utviklingsland. Seksuelt overførbare infeksjoner er et stort helseproblem i mange utviklingsland, de gir sykdom og død – spesielt hos kvinner. I land uten laboratoriemuligheter baseres diagnosen på pasientens symptomer og på den kliniske undersøkelsen. – I Botswana er forekomsten av seksuelt overførbare sykdommer høy. Vi har spesielt lagt vekt på gravide, fordi disse infeksjonene kan gi komplikasjoner i svangerskapet og smitte fra mor til barn under fødselen. Å bedre...

10.09.2009: Universitetet i Oslo www.uio.no/forskning Vegard Øksendal Haaland, ph.d. Neuropsychological functioning in patients with borderline personality disorder. Utgår fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Disputas 20.8. 2009. Bedømmelseskomité: Thomas Beblo, Klinik für Psychiatrie und Psychotherapie Bethel Abteilung für Forschung, Qualitätssicherung und Dokumentationen, Evangelisches Krankenhaus Bielefeld, Tyskland, Ingrid Melle, Oslo universitetssykehus, Ullevål, og Kjetil Søren Sundet, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Veileder: Nils Inge Landrø. Tonje Kristin Haug, ph.d. Cognitive...

27.08.2009: Ultralydundersøkelser som gir informasjon om fosterets nivå i fødselskanalen kan brukes for å forutsi fødselsforløpet. Komplikasjoner under fødsel kan oppstå plutselig og uventet. Det er viktig å vite fosterhodets posisjon og nivå i forhold til fødselskanalen når fødselen starter. Torbjørn Eggebø har undersøkt nytten av ultralydmålinger i slike vurderinger. – Vi har undersøkt kvinner med ett foster i hodeleie og uten tidligere keisersnitt. Kvinnene var fordelt på to grupper. Hos kvinner med naturlig vannavgang ga ikke ultralydundersøkelse av fosterhodets posisjon noen informasjon om utfallet...

27.08.2009: Leger og sykepleiere utfører lederoppgaver på ulike måter. Overgangen til enhetlig ledelse er mange steder kun en reform på papiret. Sosiolog og sykepleier Monica Skjøld Johansen har studert ledelsesmodellene ved norske sykehus, med hovedvekt på tiden etter 2001. Da vedtok Stortinget å innføre enhetlig ledelse med én ansvarlig leder på alle nivåer ved sykehus, og leger og sykepleiere skulle vurderes likt. – Sykepleiere som går inn i lederrollen, har oftere formell lederutdanning enn legene. Over 80 % av sykepleierne har tatt lederutdanning, mens tilsvarende tall for legene er 50 %. Til...

27.08.2009: Universitetet i Oslo Yusman Kamaleri, ph.d. Number of pain sites. Does it matter? Epidemiological studies of musculoskeletal pain. Utgår fra Det medisinske fakultet. Disputas 22.6. 2009. Bedømmelseskomité: Peter Croft, Institute for Primary Care and Health Sciences Research, Keele University, Staffordshire, Storbritannia, Roar Johnsen, Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, og Nina Vøllestad, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag, Universitetet i Oslo. Jan Oldenburg, ph.d. Long-term outcome after treatment of testicular cancer. Utgår fra Oslo...

13.08.2009: Leger vil heller utføre analyser med noe dårligere kvalitet på eget legekontor enn å risikere lang ventetid på prøvesvar ved eksternt laboratorium. Siri Fauli Munkerud har sett på hvilke valg legene på legekontoret gjør i forhold til laboratorieanalyser, med utgangspunkt i en pasient med dyspepsi og mistanke om Helicobacter pylori. Utfører de laboratorieanalysen på legekontoret eller sender de prøven til et eksternt laboratorium? Hva bestemmer hvilke laboratorieanalyser de ulike legekontorene har, hvor stor effekt har analysesvaret for legens valg av behandling, og hvor viktig er kvaliteten? –...

13.08.2009: Norske menn som behandles for testikkelkreft får sjelden tilbakefall, men mange får plager pga. cellegiftbehandlingen. Spesielle genvarianter kan beskytte mot plagene. Norske menn har høy risiko for å utvikle testikkelkreft, men mer enn 95 % blir helbredet. I avhandlingen Long term outcome after treatment for testicular cancer har Jan Oldenburg studert langtidseffekter hos pasienter som ble behandlet for testikkelkreft ved Radiumhospitalet i perioden 1970 – 97. – Vi har sett på forekomsten av sene tilbakefall. I vårt materiale fikk 1,3 % av pasientene sene tilbakefall, og dette er lavt...

13.08.2009: Universitetet i Oslo Carola Elisabeth Henriksson, ph.d. On the procuagulant properties of human monocytes. Utgår fra Det medisinske fakultet. Disputas 2.6. 2009. Bedømmelseskomité: Ulla Hedner, Novo Nordisk A/S, Research and Development, Måløv, Danmark, John-Bjarne Hansen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø, og Tom Eirik Mollnes, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Hege Bentzen, ph.d. Prevention of hip fractures in nursing homes. A comparative study of the adherence with and effect of soft-shelled and hard-shelled hip protectors. Utgår fra Det medisinske fakultet...

25.06.2009: Pasienter med små eller middels store balansenervesvulster har redusert livskvalitet både før og etter kirurgisk behandling. Disse pasientene bør derfor ikke behandles. Vestibularisschwannomer er godartede, langsomtvoksende svulster på en av balansenervene. Symptomene er hørselstap på det ene øret, øresus, svimmelhet og ustøhet. Store svulster fjernes i et kirurgisk inngrep, små svulster fjernes enten kirurgisk eller ved hjelp av strålekniv. Haukeland universitetssykehus er det eneste sykehus i Norge som har strålekniv, derfor henvises de fleste av disse pasientene dit. Nevrokirurg Erling...

25.06.2009: Universitetet i Oslo Inger Therese Laugsand Lillegaard, ph.d. Validation of dietary assessment methods used among Norwegian children and adolescents. Utgår fra Institutt for medisinske basalfag. Disputas 19.5. 2009. Bedømmelseskomité: Gunnar Johansson, Statens Folkhälsoinstitut, Östersund, Sverige, Anne Lise Brantsæter, Avdeling for mattrygghet og ernæring, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo, og Haakon Meyer, Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo. Veileder: Lene Frost Andersen. Trond Tjerbo, ph.d. The multileveled...

25.06.2009: Overvektige kvinner som er lite aktive fysisk, som hadde lav fødselsvekt og fikk første menstruasjon i ung alder, har ofte høye østrogennivåer. Dette gir økt risiko for brystkreft. Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. I Norge er brystkreft også vanligste dødsårsak hos kvinner i alderen 35 – 55 år. Antall nye brystkrefttilfeller øker parallelt med økende forekomst av overvekt og lite fysisk aktivitet i befolkningen. I avhandlingen Metabolic profile, physical activity, estradiol and breast cancer har Aina Emaus undersøkt faktorer som påvirker brystkreftrisiko og overlevelse. –...

11.06.2009: Studier av levende nerveceller fra rotteøyne gir ny innsikt i hvordan ulike typer nerveceller i netthinnen kommuniserer og genererer synsinntrykk i dunkel belysning. Synssansen er en av våre mest komplekse sanser og den spiller en avgjørende rolle for vår interaksjon med miljøet rundt oss. Svein Harald Mørkve har undersøkt hvordan cellene i netthinnen kommuniserer. – Netthinnen omdanner lysimpulser til elektriske signaler ved hjelp av spesialiserte nerveceller. Signalene prosesseres gjennom kretser av ulike typer nerveceller og koder synsinntrykk som videresendes til hjernen. Vi har undersøkt...

11.06.2009: Pasienter som blir lagt inn i sykehus der liggetiden er kort og gjennomstrømningen høy, har større risiko for snarlig reinnleggelse. Det er en av konklusjonene i Torhild Heggestads avhandling Hospital readmissions and the distribution of health care. Analyses of Norwegian national register data. Krav om økt produktivitet har påvirket sykehusenes praksis, og innsatsstyrt finansiering (ISF) gir også incentiv til flere kortere sykehusopphold. Heggestad har bl.a. undersøkt om dette kan ha ført til en høyere andel ikke-planlagte reinnleggelser i somatiske og psykiatriske sykehus. Datamaterialet er...

11.06.2009: Universitetet i Oslo Jan Inge Herseth, ph.d. Particle-induced inflammatory responses: the importance of cellular interactions. Utgår fra Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Disputas 30.4. 2009. Bedømmelseskomité: Asbjørn Nilsen, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Dagny Sandnes, Farmakologisk institutt, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, og Guro Valen, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo. Veiledere: Per E. Schwarze, Magne Refsnes og Marit Låg. Marte Schrumpf Heiberg, ph.d. Clinical...

28.05.2009: Allmennleger i Norge foretrekker den elektroniske pasientjournalen og mener den gjør arbeidet lettere og gir bedre kvalitet. Men de ønsker forbedringer på flere områder. Dette viser Tom Christensen i avhandlingen Bringing the GP to the forefront of EPR development. Avhandlingen bygger på en nasjonal spørreundersøkelse, fokusgruppeintervjuer med allmennpraktikere og observasjonsstudier. – I spørreskjemastudien undersøkte vi hvordan elektronisk pasientjournal ble brukt ved gjennomføring av 24 forskjellige kliniske oppgaver, brukertilfredshet og hvordan kvaliteten ved arbeidet påvirkes. Vi...

28.05.2009: Universitetet i Oslo Armin P. Piehler, ph.d. Identification and characterization of human ATP-Binding Cassette (ABC) transporter genes. Utgår fra Oslo universitetssykehus, Ullevål. Disputas 16.4. 2009. Bedømmelseskomité: Karl Kuchler, Department of Medical Biochemistry, Medical University Vienna, Østerrike, Gunhild M. Mælandsmo, Tumorbiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, og Dag Undlien, Oslo universitetssykehus, Ullevål, Universitetet i Oslo. Veileder: Peter B. Kierulf. Kjersti Jørgensen, ph.d. Studies on regulation and biological function of MAPK signaling in...

28.05.2009: Pasienter med inflammatorisk tarmsykdom har økt risiko for tykktarmskreft etter ti år, men mange får kreft tidligere. Forekomsten av inflammatorisk tarmsykdom i Norge er blant de høyeste i verden. Disse pasientene har økt risiko for tykktarmskreft, og den øker for hvert år etter at diagnosen er stilt. – Tidligere har man trodd at kreftrisikoen oppstår minst ti år etter sykdomsdebut, og det er da man har startet regelmessig screening. Men våre funn viser at en overraskende høy andel utvikler kreft før det er gått ti år. Pasienter som får stilt diagnosen i voksen alder er mer utsatt enn de som...

14.05.2009: Forekomsten av primært lymfom i sentralnervesystemet hos norske pasienter med aids er redusert i perioden 1989 – 2003, men er økt hos andre. Prognosen er ikke blitt bedre. Dette viser Ingfrid Salvesen Haldorsen i avhandlingen Primary central nervous system lymphoma in Norway, 1989 – 2003. Incidence, clinical features, histopathological findings, imaging characteristics, treatment, and outcome in a 15-year national material. Studien er basert på data fra Kreftregisteret. – I løpet av perioden var det 127 nye tilfeller av primært lymfom i sentralnervesystemet i Norge. Selv om...

14.05.2009: De fleste som henvises til genetisk veiledning for arvelig kreft takler situasjonen bra. Det betyr ikke at det er uproblematisk for alle. Personer som har opphopning av bryst-, eggstokk- eller tykktarmskreft i familien kan henvises til genetisk utredning og veiledning. Cathrine Bjorvatn ved Universitetet i Bergen ville finne ut hvordan disse menneskene opplever sin situasjon, både før og etter veiledningen. 214 personer besvarte et spørreskjema ved seks ulike tidspunkter før og etter konsultasjonene. – De fleste som kom til oss hadde det rimelig bra, med få symptomer på angst og depresjon og...

14.05.2009: Universitetet i Oslo Aina Emaus, ph.d. Metabolic profile, physical activity, estradiol and breast cancer. Utgår fra Det medisinske fakultet. Disputas 27.3. 2009. Bedømmelseskomité: Anne McTiernan, Fred Hutchinson Cancer Research Center, Seattle, USA, Anders Ekbom, Department of Medicine, Karolinska Universitetssjukhuset, Stockholm, og Giske Ursin, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo. Liv Hege Aksnes, ph.d. Health in long-term survivors of bone sarcoma. Utgår fra Radiumhospitalet. Disputas 17.4. 2009. Bedømmelseskomité: Stefan Bielack, Klinikum Stuttgart, Olgahospital...

30.04.2009: Lite søvn kan være en forklaring på barselkvinners problemer med tretthet og manglende krefter, men det kan også være tegn på depresjon. Kvinners søvn forandres i barseltiden, men det har vært lite forskning på sammenhengen mellom endret søvnmønster og depresjon. Signe Karen Dørheim har undersøkt forekomst og risikofaktorer for depresjon etter fødselen hos kvinner i Norge og Nepal. I Norge ble også søvnmønsteret etter fødselen studert. – I begge landene var depresjon i barseltiden relatert til dårlig søvn, et dårlig forhold til partneren, tidligere depresjon, depresjon under svangerskapet og...

30.04.2009: Blodtrykksmedisinen Atacand (candesartan) ser ut til å være effektiv som forebyggende behandling mot migrene. Atacand er en angiotensin II-reseptorblokker, og brukes til å behandle høyt blodtrykk. Erling Tronvik har i sin avhandling undersøkt om medikamentet også kan forebygge migrene. 60 pasienter inngikk i studien. – Vi fant at Atacand egner seg godt til denne pasientgruppen, som i hovedsak er unge mennesker. Antall dager med hodepine ble redusert med 26 % i behandlingsperioden sammenliknet med placeboperioden. Antall timer med migrene ble redusert med 36 %. Medikamentet gir dessuten få...