16.01.2023: Pasientsentrert behandling dreier seg om pasienten som person. Systematisk kartlegging av kreftpasienters subjektive tilstand og symptomer bør være integrert i alle pasientforløp fra start. Dette kan gjøres effektivt med elektroniske spørreskjema. Et sykdomssentrert fokus dominerer dagens kliniske praksis, til tross for at kreftpasienter og pårørende forventer et bredere perspektiv. Muligheter for tumorrettet behandling får mye oppmerksomhet både i medisinske tidsskrift og media generelt og setter i stor grad dagsordenen. Dette er forståelig, ettersom de fleste opplever det å overleve...

12.01.2023: Implementering av minste retestingsintervall i systemer for blodprøvebestilling kan sikre bedre ressursutnyttelse i laboratorietjenesten – til fordel for pasienten, helsepersonell og miljøet. Gjør kloke valg-kampanjen har fokus på overdiagnostikk og overbehandling som ikke medfører bedre helse og i verste fall kan skade pasienten (1). Lite gjennomtenkte blodprøver er intet unntak og kan føre til uhensiktsmessige utredninger og uheldige beslutninger. Hyppige blodprøver hos barn og langtidspasienter kan også bidra til iatrogen anemi (2). For barn (og noen voksne) er smertefull prøvetaking i seg...

09.01.2023: Når gebyret for å ikke møte til avtalte timer i spesialisthelsetjenesten økes til 1 500 kroner i 2023, er det grunn til å spørre seg om ikke pasientenes rettssikkerhet også bør bli bedre. I statsbudsjettet for 2023 ligger det en aldri så liten julegave. Fraværsgebyret – ofte kalt ikke møtt-gebyret – økes til den nette sum av 1 500 kroner (1, 2). En julegave for helsevesenet, pasienter og den gjengse samfunnsborger, forutsatt at gebyret bidrar i den ønskede årsakskjeden med følgende formel: Utsiktene til 1 500 kroner i gebyr gjør at flere pasienter motiveres til å møte til avtalt time, eller...

02.01.2023: Usikkerhet rundt mulige tromboemboliske hendelser kan forhindre utstrakt bruk av traneksamsyre i kirurgien. Lokal bruk kan være et alternativ. Fibrinolysehemmeren traneksamsyre brukes rutinemessig intravenøst innen hjertekirurgi og ortopedi, men usikkerhet rundt tromboserisikoen har forhindret allmenn bruk i bløtvevskirurgien. I en placebokontrollert randomisert studie fra The New England Journal of Medicine ble intravenøs traneksamsyre eller placebo gitt som blødningsprofylakse til 9 500 pasienter med forhøyet risiko for blødning og som hovedsakelig gjennomgikk bløtvevskirurgi (1)...

20.12.2022: Vi trenger en ny og attraktiv fastlegeordning. Men regjeringens forslag om ny basisstøtte er ikke godt. Man bør heller vurdere løsninger som likner den man har tatt i bruk i Tromsø. Flere enn 250 000 nordmenn står uten fastlege, og presset på helsetjenesten er større enn noen gang (1). Forrige krise i allmennlegetjenesten var før fastlegeordningen ble innført i 2001 (2). Ordningen var svaret på flere av de utfordringene man da sto overfor, slik som manglende rekruttering til allmennlegevirksomhet i utkantene og bekymring for overetablering av leger i større byer (1). Den skapte en bølge av...

12.12.2022: Flere og flere hudspesialister slutter ved universitetssykehusene og går over til helprivate helsesentre i de største byene. Vi har fått et todelt helsevesen for pasienter med hudsykdommer. Pasienter med hudsykdom som trenger spesialisttilsyn, kan henvises av sin fastlege til hudleger i avtalepraksis og offentlige poliklinikker. Men ventetiden er ofte lang. Mange pasienter velger derfor å søke hjelp ved helprivate helsesentre i Oslo-området og andre store byer, der ventetiden er kortere og betalingen mye høyere. Norge har rundt 260 yrkesaktive hudleger under 70 år (inkludert leger i...

12.12.2022: Tidligere studier tyder på at vitamin-D kan beskytte mot covid-19-infeksjon, men to nyere studier reiser tvil om en slik beskyttende effekt. Jeg mener det er for tidlig å konkludere. To nylige publikasjoner i British Medical Journal om sammenhengen mellom vitamin D-tilskudd og forekomst av covid-19-infeksjoner (1, 2) har blitt sitert i media (3–5) som bevis på at vitamin D-tilskudd ikke reduserer risikoen for covid-19-infeksjon. Jeg skal i nedenstående argumentere for at slike konklusjoner er premature. D-vitaminstatus før tilskudd Populasjonene som ble testet i begge studier, der den ene er...

06.12.2022: I etikkundervisningen lærer studentene å identifisere og drøfte etiske dilemmaer. Men hva skal studentene gjøre når de opplever at en underviser krenker pasienten? Som del av undervisningen i medisinsk etikk benytter vi refleksjonsnotater der studentene belyser etiske problemstillinger som de har opplevd i klinisk undervisning eller i sykehuspraksis. Hensikten med refleksjonsnotatene er å trene studentene i systematisk å identifisere, diskutere og foreslå løsninger på etiske utfordringer. Fra refleksjonsnotater basert på klinisk smågruppeundervisning i sykehus har vi blitt klar over at...

23.11.2022: Den islamske republikken Iran tvinger leger og øvrig helsepersonell til uetisk praksis. De blir tvunget til å skrive falske dødsattester og uriktige journaler, og ambulanser brukes for å arrestere opprørere. «[Jeg er] svært bekymret for økende antall dødsfall og skader i Iran. Det er viktig at uhindret tilgang til helsehjelp gis til de som trenger det, inkludert riktig bruk av medisinske kjøretøy, fasiliteter og helsepersonells evne til å hjelpe pasienter.» Dette var budskapet i en Twitter-melding fra lederen i Verdens helseorganisasjon 28. oktober i år (1). Historisk sett vet vi at leger...

21.11.2022: Mykpreservering av legemer kan være en stor mulighet i anatomisk videreutdanning av kirurger og andre klinikere. Universitetene kan legge til rette, men hvem tar regningen? De siste årene har anatomiske avdelinger i Norge startet samarbeid med utenlandske universiteter. Når det gjelder samarbeid mellom anatomiske avdelinger og de kliniske spesialitetene, ser vi at Norge ligger etter både i etterutdanning av klinikere og i anatomifaget generelt. Men det er positive ting på gang. Siden 2018 har flere klinikere fra ulike spesialiteter jobbet ved anatomiske avdelinger for å utvikle klinisk anatomi...

18.11.2022: Tidligere er det kommet tre offentlige utredninger om kvinnehelse, og det nye kvinnehelseutvalget arbeider med en fjerde. Men per i dag finnes ingen utredning om menns helse, tross utfordringer på flere områder. 19. november er Den internasjonale mannsdagen, og det er en anledning til å rette oppmerksomhet mot menns helseproblemer. I 2020 var forventet levealder 84,9 år for kvinner og 81,5 år for menn. Gjennomsnittsalderen ved død var 82,2 år for kvinner og 76,5 år for menn (1). Spriket er påfallende, og man kan spørre seg om menns helse er et forsømt område? Hjerte- og karsykdom og kreft...

07.11.2022: Med dagens ordning er det ikke mulig å utveksle hele semestre mellom fakultetene i Norge. I år har jeg vært på besøk i Tromsø for første gang i mitt voksne liv. Da jeg var der, tenkte jeg: Her kunne jeg studert. Jeg er medisinstudent i Oslo. Da jeg skulle bestemme meg for studiested, valgte jeg det eneste stedet jeg kjente godt til. Begrunnelsen min, slik det er for mange, er at man skal studere i seks år. Bommer man på studiested, må man leve med det i mange år. Begrensede utvekslingsmuligheter Heldigvis kan man søke utveksling til utlandet i løpet av studiet, og forholdsvis store deler av...

07.11.2022: Kvinner, særlig de yngre, kan ha andre symptomer enn de klassiske hjerneslagsymptomene med vansker med å prate, smile eller løfte armene. Manglende kunnskap om dette kan føre til forsinket behandling. Hjerneslagsymptomer som ikke gjenkjennes prehospitalt er årsak til en stor del av forsinkelsen i akuttbehandling for pasienter som rammes (1). Gjenkjennelse er avhengig av helsepersonells kompetanse i å vurdere akutte henvendelser fra slagrammede pasienter eller deres pårørende og av befolkningens kunnskap om hvilke symptomer som kjennetegner et hjerneslag. For å spre kunnskap om hjerneslag i...

07.11.2022: Vi stiller strenge krav til sjåførers syn, men bør i større grad vektlegge individuell kjøreevne. En avansert kjøresimulator kan gjøre dette mulig. Helsekravene til førerkort og testene vi bruker i den forbindelse, har i den senere tid skapt mye debatt og engasjement (1–4). I snever forstand skal legen kun bruke testene til å avgjøre om helsekravene er oppfylt, men det underliggende spørsmålet er om funn er forenlig med trafikksikker kjøring. Et innspill i debatten har vært at pasientens kjøreevne bør vurderes med en praktisk kjøretest, fordi medisinske tester bare er surrogatmål på kjøreevne...

07.11.2022: Respiratorbehandling ved amyotrofisk lateral sklerose ender ofte i vanskelige etiske vurderinger. Helsedirektoratet bør gjennomgå sine retningslinjer for å gi klinikere tilstrekkelig støtte i slike situasjoner. Klinisk etikk-komiteer (KEK) blir ofte trukket inn i saker der ingen handlingsalternativer framstår som etisk ukompliserte, og der de involverte er i tvil eller uenige om hva som er best å gjøre (1). Et vanlig dilemma er at de behandlingsansvarlige ønsker å avslutte en behandling mot pårørendes ønsker. Et eksempel på dette er avslutning av trakeostomibasert invasiv ventilasjonsstøtte –...

31.10.2022: Vaksinasjonsdekningen blant barn med sykdommer som gjør dem utsatte for alvorlig influensasykdom, er svært lav. Vi må styrke innsatsen for å nå alle barn i risikogruppene med tilbud om vaksine. Influensa er vanlig blant barn. Omtrent 1 % av norske barn får stilt en influensadiagnose hos fastlegen hver vinter (1), og de aller fleste vil vanligvis ha møtt flere influensavirus før de fyller åtte år. Som regel tåler barn rundene med influensa godt, men en del får et mer alvorlig sykdomsforløp. Barn med kroniske eller alvorlige sykdommer er særlig utsatte, og for disse anbefales årlig vaksine...

24.10.2022: Spesialister bør få beholde spesialistlønn hvis de velger å starte i ny spesialitet. For tiden er vi flere spesialister i barnesykdommer som har gått fra legespesialist og overleger til ny tilværelse som lege i spesialisering (LIS) i anestesiologi. Å begynne i ny spesialitet er utfordrende uansett hvilken spesialitet man går til. For sykehusavdelingen vil det utvilsomt være en styrke med kompetanse fra flere spesialiteter. At spesialister må gå ned i lønn hvis de utdanner seg i en ny spesialitet, mener vi er helt feil. Tilgrensende spesialitet I 2020 ble det foretatt en endring av...

24.10.2022: Det finnes utbredte problemer i turnuslegenes arbeidshverdag og farlige brister i organiseringen av norske akuttmottak. Hva risikerer vi om vi ikke gjør endringer? I mai i år skrev jeg at vi turnusleger trenger bedre arbeidsvilkår (1). Det utløste en middels mediestorm (2–4), med tusenvis av likes og støtteerklæringer fra leger over hele landet. Det jeg beskrev er altså ikke et lokalt fenomen. Jeg har fått meldinger fra kollegaer som skriver: «Du setter ord på det som utrolig mange tenker, men ingen gjør noe med!» og «Håper dette kan skape den debatten som for lengst skulle ha vore tatt. Me er...

05.10.2022: Mens 200 000 nordmenn står uten fastlege, står samtlige fastleger med et mangelfullt offentlig tilbud for kunnskapstilgang og faglig oppdatering. Tiden er overmoden for å hjelpe fastleger på alle måter vi kan. Norsk helsevesen er avhengig av en velfungerende fastlegeordning. Dette har hele Norges befolkning blitt oppmerksomme på gjennom den pågående krisen i ordningen. Men fastlegeordningen trenger ikke bare rekruttering av nye kolleger. Fastleger trenger også at forholdene legges til rette for god, effektiv og faglig forsvarlig behandling. Et lite, men viktig bidrag vil være å sikre solid...

09.09.2022: BioAlder er et statistisk verktøy som benytter modningsgrad av skjelett og tenner, og brukes sammen med annen informasjon til å vurdere sannsynlig alder hos unge asylsøkere. Verktøyet er utviklet med henblikk på å vise variasjonen i prediksjon av kronologisk alder. Aarseth og medforfattere kommer i et innlegg i Tidsskriftet med en kritikk av bruken av BioAlder som gir inntrykk av at metoden inneholder en statistisk feil (1). De trekker kun frem én av flere kilder til usikkerhet ved statistisk prediksjon og retter kritikk mot Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus for...

09.09.2022: Utlendingsdirektoratet får kritikk for å stole blindt på biologiske aldersvurderinger i asylsaker. Vi er imidlertid godt kjent med begrensningene ved slike undersøkelser. I en debattartikkel av Aarseth og medforfattere får vi i Utlendingsdirektoratet (UDI) kritikk for ikke å forstå usikkerheten som er knyttet til prediksjon av kronologisk alder på bakgrunn av biologisk modning (1). De ber om at vi revurderer den plassen radiologiske undersøkelser og verktøyet BioAlder skal ha i vurderingen av alder på enslige mindreårige asylsøkere. Forfatterne har likevel ikke noen oppfatning av hva som er...

05.09.2022: Slagambulanser sparer tid fra symptomdebut til behandling ved akutt hjerneinfarkt, har en bærekraftig kostnad–nytte-profil og anbefales nå i europeiske retningslinjer. Vi bør utrede bruk av slagambulanse i den prehospitale helsetjenesten også i Norge. Ideen om slagambulanser kom på begynnelsen av 2000-tallet som et tiltak for å gi pasienter med hjerneinfarkt trombolytisk behandling så raskt som mulig, fordi effekten er svært tidsavhengig (1, 2). Den første slagambulansen rullet ut på tyske veier i 2008, og resultatene viste en halvering av tiden fra symptomdebut til trombolysebehandling...

05.09.2022: Primærhelsetjenesten forventes å veilede gravide i valget om å takke ja eller nei til det nye tilbudet om fosterdiagnostikk, men får lite hjelp fra Helsedirektoratets veileder. Den er en teknisk manual med berøringsangst for det etiske. I løpet av 2022 får alle gravide tilbud om ultralyd i svangerskapsuke 12–14, også kalt tidlig ultralyd. I tillegg får gravide over 35 år tilbud om blodprøven NIPT (non-invasiv prenatal test). Yngre kan også få den, men må betale selv. Vi har studert det offisielle veiledningsmateriellet til gravide på helsenorge.no (1) og Helsedirektoratets veiledning til...

09.08.2022: Seponeringssymptomer etter bruk av antidepressiver er hyppigere, mer langvarige og alvorligere enn tidligere hevdet. Norske behandlingsråd bør revideres. I 2019 endret The National Institute for Health and Care Excellence i England sine anbefalinger for depresjonsbehandling med tydeliggjøring av omfang, lengde og alvorlighet av seponeringssymptomer etter behandling med antidepressiver (selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI)). Norske retningslinjer (1), som ikke er oppdatert siden 2009, bør oppdateres tilsvarende. Forbruket av...

08.08.2022: Dagens bruk av verktøyet BioAlder for å finne sannsynlig aldersspenn hos asylsøkere er basert på en statistisk feilslutning. Mindreårige risikerer å klassifiseres som voksne. Verktøyet BioAlder oppgir et sannsynlig intervall for kronologisk alder gitt grad av skjelett- og/eller tannmodning (1). I praksis mener vi Utlendingsdirektoratet (UDI) og domstolene har tolket disse sannsynlighetene som absolutte. Det er statistisk uriktig og potensielt alvorlig når man ikke kjenner aldersfordelingen i den testede populasjonen. Resultatet kan bli feilklassifisering, både av barn som voksne og voksne som...

02.08.2022: Krigshandlinger gir en betydelig risiko for skader og store blødninger både hos sivile og soldater. Tilgang til tidlig skadebegrensende kirurgi, resuscitering og balansert transfusjon er viktig for å redusere morbiditet og mortalitet. Tilgang på blodtransfusjon er vesentlig for behandling av krigsskadde med alvorlige blødninger, slik generalmajor og tidligere sjef for Forsvarets sanitet Jon Gerhard Reichelt nylig beskrev i en lederartikkel i Tidsskriftet (1). Forsvaret har valgt fullblod som sitt foretrukne transfusjonsalternativ primært av logistiske årsaker for å sikre tilgang til tidlig...

02.08.2022: Tapping av fullblod fra nødblodgivere kan redde liv ved livstruende blødninger som oppstår på steder langt fra sykehus. Transfusjon av fraksjonerte blodprodukter fremfor fullblod er rutine ved behov for blodtransfusjon på norske sykehus. De fleste av sykehusene har erytrocytter og plasma i beredskap, men tilgang på trombocytter kan være mer utfordrende. Nissen-Meyer og medforfattere uttalte nylig i en kommentarartikkel i Tidsskriftet at det er hensiktsmessig å satse på bruk av blodkomponenter fremfor fullblod, også i kriser som for eksempel krig (1). Strategien kan imidlertid føre til...

01.08.2022: Norske leger trenger et langt bedre tilbud om anatomisk etterutdanning enn hva de får i dag. Et økende antall utenlandske utdanningsinstitusjoner tilbyr klinisk vinklet anatomiundervisning for leger (klinisk anatomi), i hovedsak basert på makroanatomisk ferdighetstrening på kadavre (1, 2). Høydepunktet for allmenne anatomikunnskaper er for de fleste når de avlegger eksamen i anatomi under medisinstudiet. I løpet av spesialiseringen er man for det meste kun interessert i strukturene som har relevans for de enkelte diagnostiske og terapeutiske prosedyrene innen feltet. Den generelle...

25.07.2022: Antibiotika som uvurderlig ressurs er under trippel ild: mangel på nye antibiotika, økende resistens og manglende finansiering for antibiotikastyring. Det er på høy tid med en ny handlingsplan mot antibiotikaresistens. Forrige regjerings handlingsplan for 2015–20 definerte en rekke tiltak mot antibiotikaresistens (1). For sykehusene innebar dette hovedsakelig et kvantitativt mål om å redusere forbruket av bredspektrede antibiotika med 30 % sammenlignet med tall fra 2012. En landsomfattende kartlegging i 2021 viste at sykehusledelsen er svakt involvert i slik antibiotikastyring, og at...

27.06.2022: I Helse Sør-Øst har helsepersonell og teknologer samarbeidet om å forbedre og forenkle arbeidsprosessen for legemiddelhåndtering på føde- og barselavdelingene. «Det er altfor mange klikk! Dette tar altfor lang tid!» Slike uttalelser hører vi ofte fra helsepersonell som har tatt i bruk digitale arbeidsverktøy. Man må klikke mange ganger på pc-en for å få oversikt over nødvendig informasjon eller å få utført én enkelt oppgave. Dårlig funksjonalitet vekker frustrasjon. I Helse Sør-Øst har vi samarbeidet for å forenkle en digital arbeidsprosess som i utgangspunktet var svært tungvint og...