Debatt

Dette skal en legeerklæring inneholde

Debatt

12.01.2024: Forsvaret mottar altfor mange mangelfulle legeerklæringer. En god legeerklæring skal inneholde personopplysninger, pasientens beskrivelse av sykehistorien, legens undersøkelser og vurderinger og et samtykke. En legeerklæring er aktuell ved sykdom eller skade som kan ha betydning for tjenestevurdering i forbindelse med sesjon og ved innrykk til førstegangstjeneste og repetisjonsøvelser (1). Slike legeerklæringer blir alltid vurdert av en av Forsvarets leger eller i legenemnd. Forsvarets leger fastsetter vedtak om hvem som oppfyller kravene til tjeneste, og som har tilfredsstillende...

De nye nordiske kostrådene bygger på solide systematiske kunnskapsoppsummeringer

Debatt

21.12.2023: De nye nordiske kostrådene (NNR2023) er vitenskapelige råd til helsemyndighetene i nordiske og baltiske land. Rapporten er utarbeidet av flere hundre internasjonale forskere og har fått internasjonal anerkjennelse. Psykolog Siv Hilde Berg, høyskolelektor Marit Kolby og professorene Elling Bere og Simon Nitter Dankel har i en rekke artikler kritisert de vitenskapelige metodene og konklusjonene i NNR2023. Senest i et debattinnlegg 27. november 2023 skriver de at «de nye kostrådene har metodiske svakheter» (1). Bakgrunnen for kritikken er en rapport som et amerikansk analysefirma, EpiX Analytics...

Abortlov til vurdering

Debatt

14.12.2023: Å søke abort etter 12. svangerskapsuke er en stor påkjenning. Et nytt system for andretrimesteraborter bør i større grad ta inn over seg kvinnenes sårbare situasjon. Dagens abortlov har, med noen få justeringer, vært uendret i over 40 år. I løpet av denne perioden har over 27 000 nemndsbehandlede andretrimesteraborter blitt utført (1). Det er imidlertid lite forskning på hvordan kvinner opplever å få sine søknader om andretrimesterabort behandlet i abortnemnd. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennomførte vi våren 2023 en kvalitativ intervjustudie om kvinners erfaringer med...

Sement – ikke for alle

Debatt

08.12.2023: Innsetting av sementerte proteser hos eldre med underliggende sykdommer og lårhalsbrudd har gitt flere uønskede effekter. På tide å justere praksis? Plastmaterialet polymetylmetakrylat ble tatt i bruk for nesten hundre år siden innen tannmedisinen. I mellomkrigstiden ble materialet formet til proteser og satt inn i ødelagte hofteledd. Disse implantatene smuldret opp og ble forsøkt erstattet av metallproteser. Disse destruerte benet og løsnet (1, 2). Metallproteser var ingen suksess inntil en engelsk kirurg, sir John Charnley, i perioden 1950–60 utviklet en teknikk der akrylsement ble sprøytet...

Ryggproblem eller smerteproblem?

Debatt

01.12.2023: Det mest sentrale symptomet ved kroniske rygglidelser er smerte. Til tross for dette opplever vi lite fokus på fagområdet smertemedisin i det ryggfaglige miljøet. Livstidsprevalensen for rygglidelser i Norge er 60–80 % (1). Antallet uføre grunnet rygglidelser er ca. 34 000, dvs. ca. 1 % av livstidsprevalensen (2). Det er denne «1 %-gruppen», som har smerter med sterk innvirkning på livet (funksjonelt, arbeidsmessig og sosialt), som er utgangspunktet for dette innlegget. Så mye som 85 % av kroniske korsryggsmerter angis som uspesifikke fordi vi mangler en presis etiologisk forståelse av...

De nye kostrådene har metodiske mangler

Debatt

27.11.2023: Store mengder ernæringsvitenskap ble saumfart for å lage nye nordiske kostråd. En uavhengig rapport viser at arbeidet manglet metodisk forankring og transparens. Rådene bør derfor ikke danne basis for norske kostråd slik de står nå. Nordic Nutrition Recommendations 2023 (1) skal danne kunnskapsgrunnlaget for utforming av norske kostråd, som nå revideres og forventes publisert i 2024. Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund, uttalte under Arendalsuka: «Alle skal være trygge på at når vi kommer med råd til den norske befolkningen, er det basert på den best tilgjengelige...

Felles fundament for digital patologi i Helse Sør-Øst – snart i mål

Debatt

24.11.2023: Digitalisering og elektronisk bildebehandling er nødvendig for å møte det økende behovet for patologiundersøkelser. Felles regionale IKT-systemer er derfor innført i ulike helseregioner. Å møte det økende behovet for patologiundersøkelser krever digitalisering (1). Undersøkelsene må kunne deles effektivt mellom helseforetakene, og det må legges til rette for bruk av kunstig intelligens i beslutningstøtte for patologene (2). Man har derfor ønsket å få på plass digital patologi med felles regionale IKT-systemer (3). LabVantage Medical Suite (LVMS), det felles regionale systemet for patologi i...

Menneskeretten brytes i Gaza

Debatt

22.11.2023: Menneskerettighetsutvalgene i Legeforeningen og Psykologforeningen krever at norske myndigheter øker innsatsen for permanent humanitær våpenhvile. Skadevirkningene av det som skjer i Gaza i disse dager vil prege generasjoner fremover. Bruddene på menneskerettighetene er mange og hjerteskjærende, de overlevendes fysiske og psykiske helseskader ufattelig store. Norge er et lite land, men vi har innflytelse. Menneskerettighetsutvalgene i Legeforeningen og Psykologforeningen mener norske myndigheter ikke går langt nok i å be om permanent våpenhvile. Forholdene i Gaza For sivilbefolkningene i begge...

Søskenbarn bør kunne gifte seg

Debatt

16.11.2023: Et lovforslag som forbyr søskenbarn å gifte seg, begrunnes med reduserte helseskader hos barn. Forslaget vil kun ha marginal betydning for folkehelsen og er menneskerettslig problematisk. Representanter fra Fremskrittspartiet fremmet i 2020 et forslag til lovendring som sikrer forbud mot ekteskap mellom søskenbarn (1). Begrunnelsen var at «søskenbarnekteskap er en ukultur som Fremskrittspartiet mener at ikke hører hjemme i Norge», og representantene viste til Oslo-politiet når de hevdet at det ville være «et effektivt virkemiddel for å forebygge og bekjempe kriminalitet knyttet til negativ...

Leger må høres – også gjennom tilsyn

Debatt

08.11.2023: Ledere har et ansvar for å lytte til sine medarbeidere. Tilsynsmyndighetene skal følge med på om slik medvirkning ivaretas både i risikoforebyggende og kvalitetsforbedrende arbeid. I kjølvannet av #legermåleve-oppropet har både leger i klinisk arbeid og ledere i helsetjenesten satt søkelys på norske legers arbeidsvilkår. Det er liten tvil om at legeyrket er krevende og at det stilles flere og andre krav til leger nå enn tidligere. Det er strengere krav til dokumentasjon, strammere budsjetter og lengre ventelister. Pasientene har på sin side høye forventninger til diagnostisering og utredning...

Taushetsplikt, opplysningsrett og avvergingsplikt

Debatt

06.11.2023: Skadelegevakten varslet politiet om en livstruende voldsepisode, men nektet senere å utlevere taushetsbelagt informasjon. Dette medførte flere runder i rettsapparatet, og resultatet ble en prinsipiell avklaring som helsepersonell må kjenne til. Skadelegevakten ved Oslo universitetssykehus ble oppsøkt av en skadet person. Legevakten vurderte at personen hadde vært utsatt for livstruende vold. Det ble også vurdert som nødvendig å varsle politiet slik at fare for ytterligere alvorlig skade på andre kunne avverges der og da. Personens identitet eller annen taushetsbelagt informasjon ble ikke...

En avansert klinisk allmennsykepleier kan utføre overlegeoppgaver

Debatt

06.11.2023: En avansert klinisk allmennsykepleier kan ta beinmargsprøver og følge opp hematologiske pasienter poliklinisk. Vi tror mange sykehusavdelinger kan ha utbytte av å tenke nytt. Helsepersonellkommisjonen stadfester at «prinsippet om riktig oppgavedeling har oppslutning blant de aller fleste aktører» og begrunner dette med de mange innspillene til kommisjonens rapport (1). Helsepersonell er en begrenset ressurs, og bruken må forvaltes hensiktsmessig. Vi ønsker å ta denne forvaltningen på alvor og utfordrer de tradisjonelle oppfatningene om hva som utgjør legeoppgaver og sykepleieroppgaver...

Perioperativ antibiotikaprofylakse hos barn i gastroenterologisk kirurgi

Debatt

06.11.2023: Antibiotikaprofylakse ved intraabdominal kirurgi hos barn bør standardiseres. Nyere kunnskap viser at samme antibiotikaregime kan gis til både barn og voksne. Barn som opereres for sykdommer i gastrointestinaltraktus, får i dag varierende antibiotikaprofylakse avhengig av sykehus og kirurg. Dagens standardiserte regime til voksne er doksysyklin og metronidazol, men doksysyklin har vært ansett som kontraindisert til barn grunnet antatt fare for misfarging av tenner. Nyere kunnskap viser at det ikke er fare for misfarging av tenner hos barn ved korttidsbehandling med doksysyklin (1). Barn bør...

Moralsk skade – relevant begrep for norsk helsepersonell?

Debatt

31.10.2023: Overskrifter i mediebildet om utbrenthet, slitasje, angst og depresjon er med på å beskrive arbeidsforholdene i norsk helsevesen. Er moralsk skade en mulig årsak til de belastninger helsepersonell står i? Nylig publiserte Tidsskriftet en kronikk av Espegren om arbeidsforholdene til norske leger der de formulerte følgende: «Enkelte har foreslått at vi slutter å snakke om utbrenthet hos leger, og heller snakker om moralsk slitasje» (1). Moralsk skade, ikke utbrenthet? Det er nærliggende å kalle det som mange leger føler på for utbrenthet. Men det er ikke nødvendigvis det å jobbe mye som er...

Tilsvar fra MatPrat: Når fakta og fordommer kolliderer

Debatt

24.10.2023: Vi som er tilknyttet landbruket, opplever stadig grunnløse påstander som gjelder vår agenda og motivasjon i diskusjonene rundt husdyrproduksjon, klima og bærekraft. Det må være åpenhet nok i debatten til å kunne kommunisere faglige nyanser i diskusjonene rundt mat og bærekraft. Opplysningskontoret for egg og kjøtt, også kjent som MatPrat, finansieres som John Georg Riisdal påpeker (1), av norske husdyrprodusenter via omsetningsavgiften for kjøtt og egg. Det betyr imidlertid ikke at vi har som formål å tjene oss rike på kjøttsalg. På vegne av den norske bonden har vi som mål, i tillegg til å...

Legeopprop for sivilbefolkningen på Gaza

Debatt

24.10.2023: Respekt, sannhet og rettferdighet: Leger må stå sammen mot brutale angrep på sivile i Palestina og Israel. Den 7. oktober i år angrep Hamas sivile i Israel, og Israel svarte med total blokade og bombing av Gaza. Leger og medisinstudenter må ta til motmæle når menneskerettigheter brytes og sivile liv angripes, slik som vi har vært vitne til de siste ukene. Dette er vår oppfordring til kollegiet om å tørre å ta standpunkt til det som nå utspiller seg på Gaza. En krig med en lang historie Den katastrofale situasjonen for Gazas 2,3 millioner mennesker må forstås i en historisk kontekst. Israel har...

Spis plantebasert – for kloden og for helsa

Debatt

17.10.2023: Som enkeltindivid kan man lett bli oppgitt over hvor liten innflytelse man har på håndteringen av globale katastrofale klimaendringer. Å spise plantebasert er imidlertid et helt konkret og enkelt tiltak alle kan gjøre, og samtidig fremmer det folkehelsen. De mye omtalte kostholdsrådene Nordic Nutrition Recommendations 2023 ble publisert denne sommeren (1), og Miljødirektoratet har også oppdatert rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030 (2). I begge disse trekker man fram matproduksjon som en vesentlig kilde til klimagassutslipp, og førstnevnte siterer FNs klimapanels estimat som angir at disse...

Svangerskap, fødsel og barseltid – mer enn bare overlevelse

Debatt

12.10.2023: Det er en økende erkjennelse av at ikke alle kvinner føler seg trygge og behandlet med respekt på norske fødeavdelinger. Selv om Norge har et av verdens beste helsevesen innen fødselshjelp, har vi fremdeles en lang vei å gå for at alle skal føle seg godt ivaretatt. Mødredødelighet står øverst på prioriteringslisten over FNs helserelaterte bærekraftsmål (1). Antallet kvinner som dør under svangerskap og fødsel globalt, er bortimot halvert, fra 532 000 i 1990 til 303 000 i 2015 (2), men fødende har fortsatt svært ulike muligheter for overlevelse og god helse. Studier fra ulike land har vist at...

Tannløse spesialitetskomitéer

Debatt

11.10.2023: Spesialitetskomitéene har i praksis mistet sitt tidligere mandat. Dersom vi ønsker å opprettholde den høye kvaliteten på norsk spesialistutdanning, må det endringer til. Det er i dag 46 ulike medisinske spesialiteter i Norge. Tidligere hadde spesialitetskomitéene i Legeforeningen en tydelig rolle i oppfølging, godkjenning og vurdering av spesialistutdanningen i Norge. Fra 2019 ble denne myndigheten i praksis tilbakeført til Helsedirektoratet (1). Det innebar en ny modell for spesialistutdanningen av leger i Norge. Formålet med reformen var å sikre god kvalitet og bedre samordning for effektive...

Milliardprosjekt i Helse Sør-Øst på ville veier

Debatt

09.10.2023: Helse Sør-Øst innfører et kostbart IT-system, mot patologenes råd. Det vil medføre forsinkede diagnoser og betydelig økt arbeidsbelastning for legene. Helse Sør-Øst inngikk i 2012 kontrakt med firmaet Softwarepoint for leveranse av det altovergripende dataprogrammet LabVantage Medical Suit – LVMS. Programmet skulle dekke alle behov for flertallet av laboratoriefagene i Helse Sør-Øst (1). Elleve år senere er kontrakten sagt opp for de fleste fagene, uten at vi vet hvorfor. Unntaket er patologi (2). Innføringen av programmet på Oslo universitetssykehus, Vestre Viken og Sykehuset Innlandet er...

Kombinasjonsbehandling med biologiske og andre avanserte legemidler

Debatt

03.10.2023: Kanskje enkelte pasienter med krevende kroniske inflammatoriske tilstander trenger kombinasjonsbehandling? Særlig innen spesialitetene revmatologi, gastroenterologi og hudsykdommer behandles kroniske sykdommer med biologiske og andre avanserte legemidler, som såkalte biologiske sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (bDMARD) eller målrettede syntetiske legemidler (tsDMARD). De nedregulerer den immunologiske inflammasjonsprosessen og brukes blant annet i behandlingen av revmatoid artritt, spondyloartritter, inflammatorisk tarmsykdom og psoriasis. Behandlingsalternativer ved...

Er det etisk forsvarlig å fortsette med Helseplattformen?

Debatt

21.09.2023: Helseplattformen ved St. Olavs hospital synes å være en vedvarende trussel mot pasientsikkerhet og sykehusøkonomi og planlegges innført ved flere sykehus i Midt-Norge. Dette krever en etisk refleksjon. Etisk bevissthet er en viktig del av legeidentiteten. Helt siden antikken har vi gjennom den hippokratiske ed hatt normer for legers yrkesutøvelse. Den kanskje mest kjente etiske regelen er primum non nocere, som på norsk oversettes med «først og fremst, å ikke volde skade». Regelen finner vi igjen i dagens etiske regler for leger (§ 9): «En lege skal ved undersøkelse og behandling kun ta i bruk...

Redusert kreftrisiko etter fedmekirurgi

Debatt

13.09.2023: Fedme er assosiert med økt risiko for kreft. Nyere observasjonsstudier rapporterer om redusert kreftrisiko etter fedmekirurgi. Funnene understreker betydningen av vekttap i forebyggingen av kreft. Ifølge World Cancer Agency er det stor sannsynlighet for en sammenheng mellom fedme og 13 krefttyper (1). Spesielt synes risikoen å være økt for livmorkreft og kreft i spiserøret. Årsaksmekanismene er ikke helt kartlagt. Kreftrisiko etter fedmekirurgi Observasjonelle studier og metaanalyser viser redusert forekomst av total kreftrisiko etter fedmekirurgi (2–4). Resultatene synes relativt konsistente...

I skyggen av en krig

Debatt

11.09.2023: Noe av det beste med medisinen er at den er internasjonal. Den gir mulighet til å samarbeide om pasienter og forskning på tvers av landegrenser. Men heller ikke det internasjonale medisinske fellesskapet er – eller kan være – upåvirket av den brutale krigen i Ukraina. Nylig gikk The Annual Congress of the European Academy of Neurology (EAN) av stabelen i Budapest. Dette er den store kongressen for europeiske nevrologer og hjerneforskere. Etter magre koronaår med puslete digitale varianter, slo årets kongress alle rekorder med 5 748 deltakere fysisk og 2 000 digitalt, spredt på over 116 land (1...

Rasisme og diskriminering må inn som tema på medisinstudiet

Debatt

04.09.2023: Som lege i spesialisering møter jeg jevnlig pasienter fra marginaliserte grupper. Likevel har jeg hatt svært få, om noen, forelesninger om diskriminering, rasisme og annen systematisk forskjellsbehandling i studiet som kunne ha forberedt meg på dette. Ubevisste fordommer og ulik behandling av pasienter ut fra blant annet hudfarge, kjønn, seksuell legning og språk er en viktig kilde til uhelse i disse gruppene (1). Likevel har det i svært liten grad vært tema på medisinstudiet, i hvert fall ikke i Oslo, der jeg studerte. Studenter burde i større grad lære hvordan implisitte og ofte ubevisste...

Demens og stemmerett

Debatt

25.08.2023: Vi må alle bli noenlunde voksne for å få stemmerett, men forutsatt norsk statsborgerskap er dette en rett vi aldri siden kan bli fratatt. Det stunder mot nytt lokalvalg, og som vanlig ved sykehjemmet der jeg jobber som lege, kommer valgpersonell og er behjelpelige med stemmeavviklingen. Det er bra. Men jeg har vært vitne til flere uverdige situasjoner med pårørende som får beboere til å stemme også når det er åpenbart at de gamle ikke vet hva de gjør. Skal egentlig alle kunne stemme? Det kan framstå som et provoserende spørsmål, men tenk etter. En del gamle har så uttalt demens at de «ikke er...

Hva skal vi gjøre med koleraepidemien i Norge?

Debatt

25.08.2023: Statistikken viser at kolera er en hyppig innleggelsesgrunn ved norske sykehus. Kan vi løse dette med store mengder væske og elektrolytter, eller er det mer hensiktsmessig å kode oss bort fra koleraepidemien? Ifølge Norsk pasientregister (NPR) har 854 personer med kolera vært innlagt ved norske sykehus de siste fem årene (1). Har vi oversett en nasjonal koleraepidemi? Har covid-19-pandemien overskygget en annen alvorlig helsetrussel? For dette har verken fagpressen eller dagspressen rapportert om! Man bør selvsagt kontrollere slike funn med alternative kilder. Ifølge Meldingssystem for...

CT som primærdiagnostikk ved mistenkt hoftebrudd

Debatt

23.08.2023: Sykehuset Østfold bruker CT som primær radiologisk undersøkelse ved mistenkte hofte- og bekkenbrudd, mens norske retningslinjer anbefaler konvensjonell røntgen. Våre erfaringer tilsier at CT-undersøkelse kan gjennomføres raskt og skånsomt, og diagnostikken blir mer nøyaktig. Brudd i hofte og bekken er blant de vanligste ortopediske problemstillingene ved norske sykehus. Pasienter med hoftebrudd trenger kirurgisk behandling, mens de med bekkenbrudd som regel skal behandles uten operasjon, men med god smertelindring og rask mobilisering. I Norge opererer vi rundt 9 000 med hoftebrudd hvert år (1...

Forskjeller i mortalitet hos traumepasienter

Debatt

16.08.2023: Mortaliteten blant norske traumepasienter i perioden 2015–18 var på linje med de beste resultatene fra andre land, men fortsatt fant vi regionale forskjeller og forskjeller mellom sykehusnivåer. Selv om resultatene er bra, kan vi bli bedre. Traumer er den viktigste dødsårsaken for personer under 44 år på verdensbasis, også i vår del av verden. Mortalitet er et internasjonalt anerkjent effektmål i behandlingen av alvorlige skader. Det er fortsatt uklart om mortaliteten for alvorlig skadde pasienter er lavere dersom de transporteres til traumesentre fremfor akuttsykehus med definert...

Arbeidsmiljøloven gjelder også for leger

Debatt

14.08.2023: Arbeidsmiljøloven gir oss verktøy for systematisk å endre arbeidsmiljøet til det bedre. Legers arbeidsmiljø er satt på dagsordenen etter at en kollega nylig tok sitt eget liv. I sosiale medier og andre medier samles leger under bevegelsen #legermåleve. Der deles historier fra arbeidslivet som gjør inntrykk (1, 2). Mye av det som kommer fram, kan sorteres under begrepene organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer (3–6), blant annet lange arbeidsuker, dårlig balanse mellom jobbkrav og -kontroll samt jobbkrav som forstyrrer privatlivet. På mange av disse faktorene skårer leger som...