10.12.2001:
Uteliggeren Eskil fra Naustdal på Fagerborg i Oslo er 35 år med fast benk ved Akerselva. Han tigger ikke, og han samler bare tomgods nok til neste flaske. Han setter papirbåter med ferdigskrevne tanker på vannet, som en filosof. Som profet er han ”heilt utan makt . . , berre ein skugge på benken, berre ei stemme i mørkret, berre eit nakent blikk”. Fra stillingen som hjelpepleier har han valgt uteliggerlivet i seks år, tre år etter at vågestykket med nærhet og avstand i et kjærlighetsforhold er prøvd. Den ene, Bell, forlot ham. Hemingways For whom the Bell tolls blir innledningsvis i Sprekk...