Hvorfor skrive cor, pulm og abdomen i år 2025?

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Kirken i Norge sluttet å bruke unødvendig latin for snart 500 år siden. Når skal medisinen følge etter?

    Latin dominerte som akademisk språk i Norge frem til tidlig på 1800-tallet. På Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania ble «latintvangen» for doktoravhandlinger opphevet først i 1845 (1). I kirken forsto man imidlertid langt tidligere at det ikke var enkelt for nordmenn å forstå latin. I katolske gudstjenester i Norge frem til reformasjonen forkynte prestene delvis på latin, men som et ledd i reformasjonen var Martin Luther opptatt av at forkynnelse skulle skje på morsmålet. Det førte til at prekener i den norske kirke ble holdt på dansk-norsk fra en gang på 1600-tallet (2).

    Medisinsk latin

    Medisinsk latin

    Innen medisinen holdt imidlertid latinen stand. Det er mange årsaker til dette. Alle anatomiske strukturer og en rekke patologiske tilstander har latinske navn. Innen norsk sykehusmedisin har man også beholdt en rekke latinske fraser i journalopptak samt i betegnelse av sykdommer og anatomiske forhold. Går man til engelskspråklig litteratur, det sentrale medisinske språket i dag, er de fleste begrep imidlertid oversatt til engelsk.

    I en artikkel i Tidsskriftet fra 2005 ble det argumentert for at man burde styrke latinens plass i medisinstudiet (3). Vi er enig i at man bør han en grunnleggende forståelse av medisinsk terminologi på latin. Men det betyr ikke at man må benytte et kvasilatin, uten grammatisk forståelse, når man skriver en innkomstjournal eller et sammendrag til pasienten ved utskrivning, altså epikrisen.

    I 2025 kan alle norske borgere logge seg inn på helsenorge.no og lese sin egen medisinske journal. Hvor mange norske borgere uten medisinsk utdannelse vet at cor, pulm og abdomen betyr hjerte, lunger og buk? Hvorfor skal man skrive cavum oris når munnhulen betyr det samme? Og hvem kan forstå at o.d. i et brev fra øyelegen betyr høyre øye? Likevel er det slike uttrykk som angis i Norsk medisinstudentforenings generelle mal for innkomstjournal, publisert på Legeforeningens nettsider (4).

    Pasientens rett

    Pasientens rett

    I pasientrettighetsloven § 3-2 står det: «Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen». Vi mener at vedvarende bruk av kvasilatin og overdreven bruk av forkortelser ikke er forenlig med denne lovens intensjon. Vi ønsker opplyste og informerte pasienter. Da må vi kommunisere både muntlig og skriftlig på et språk pasienten forstår.

    Det finnes naturligvis spesialuttrykk for anatomiske strukturer og sykdommer man ikke har gode norske ord for. I 2025 er det imidlertid unødvendig å skrive fractura colli femoris og appendicitt når vi har fullgode norske ord for de samme tilstandene. Noen kan til og med mene at å bruke latin der det finnes gode norskspråklige alternativer, opprettholder hierarki og unødvendig avstand mellom behandler og pasient. Vi støtter derfor Magne Nylenna sitt råd om å bruke allmennspråk når det er mulig, og medisinske fagtermer når det er nødvendig (5).

    Vi oppfordrer de ansvarlige for opplæring av medisinstudenter i journalopptak ved norske universiteter og de overordnet journalansvarlige ved norske sykehus til å reformere malen for språk i den medisinske journalen, snart 500 år etter Luther.

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler