Foto: Folkehelseinstituttet
Med dyp sorg mottok vi budskapet om at vår kjære kollega Are Stuwitz Berg døde 6. juli, bare 53 år gammel (1972–2025), etter noen måneders sykdom.
Are vokste opp på Romsås og utdannet seg til lege ved Universitetet i Oslo i år 2000. Turnustjenesten ble gjennomført på Lillehammer sykehus og i Nordre Land kommune. Før han ble ansatt som overlege ved Folkehelseinstituttet i 2017, var han lege ved Oslo legevakt, senere barnelege på Akershus universitetssykehus og ved Haydom-sykehuset i Tanzania. Han tok doktorgrad ved Universitetet i Oslo om pneumoni hos barn i 2018. Han hadde flere lederstillinger før han i 2024 ble direktør for smittevernområdet ved Folkehelseinstituttet.
Under koronapandemien fikk Are en sentral rolle ved Folkehelseinstituttet, der han ledet den praktiske gjennomføringen av koronavaksinasjonsprogrammet, noe som inkluderte møter med statsforvaltere og kommuneleger for å støtte dem og dele kunnskap om vaksinefordeling og praktisk organisering. Are jobbet utrettelig i denne svært krevende perioden og sto alltid støtt bak sine medarbeidere. Vanskelige beslutninger ble formidlet på en klar og tydelig måte. Han fremstod alltid nær, klok og troverdig, og han var lett å spørre for både kolleger og eksterne samarbeidspartnere.
Vi som kjente Are gjennom Folkehelseinstituttet hadde stor glede av hans faglige tyngde og gode strategiske vurderinger. Han evnet å se både det nære og det store perspektivet. Han var opptatt av å sikre like helsemuligheter for alle, både i Norge og i verden. Han var et godt forbilde og tro mot sine verdier. Are lyttet til andres perspektiver og bidro med kloke vurderinger og gjerne med lun humor.
Vennekretsen fra oppvekst, studier, nabolag og jobb var stor, og alle vi som kjente Are føler at han var «litt vår». Det var likevel aldri tvil om at de som hadde høyest prioritet i Ares liv var hans familie: Anne Cecilie og barna Erle, Even og Iver. Han stilte opp for barna som loppegeneral i Tonsenhagen skolekorps, var stolt heiagjeng på musikaloppsetninger og andre forestillinger og gjorde en stor innsats som basketballtrener i hverdagen og på turneringer rundt i landet.
Vi på Folkehelseinstituttet vil huske Are som en unik og tilstedeværende leder, fremstående fagperson og varm og omsorgsfull kollega. Han var høyt respektert både på Folkehelseinstituttet og blant samarbeidspartnere i helseforvaltningen i Norge og i utlandet, samtidig var han en person man ble svært glad i. Han etterlater seg et stort tomrom på instituttet.
Vi sender varme tanker til Ares kone, tre barn og øvrige familie.