Overlege dr.med. Kjetil Unneberg døde 5. mai 2025, 71 år gammel.
Kjetil ble født 8. mars 1954 og vokste opp på en gård på Gardermoen sammen med sine tre yngre brødre.
Etter artium ved Forsøksgym, studerte han medisin i Oslo. Senere flyttet familien til Lofoten, der han og hans Marianne hadde turnustjeneste ved Gravdal sykehus og på Sortland i Vesterålen. Kjetil ønsket å bli kirurg og hadde vikariater i Førde, Stord, Odda og ved Akershus universitetssykehus, før han startet sin kirurgiske karriere ved Regionsykehuset i Tromsø. Han ble ferdig spesialist i generell kirurgi og gastrokirurgi i 1990.
Kjetil forsket ved Kirurgisk forskningslab ved Universitetet i Tromsø og Regionsykehuset i Tromsø. Han disputerte i 1996 med avhandlingen «Metabolic and circulatory effects of growth hormone treatment in trauma and sepsis. From postoperative patients to a porcine model». I 1995 flyttet familien til Oslo, hvor Kjetil jobbet ved både Rikshospitalet og Drammen sykehus. Han savnet imidlertid nærheten til fjell og natur, og i 1997 flyttet de videre til Rjukan, der Kjetil jobbet som kirurg på sykehuset frem til 2005. I denne perioden var han også internasjonal hjelpearbeider og feltkirurg i Kenya, Rwanda og Iran. I 2006 ble han påkjørt under en sykkeltur og pådro seg en skade som medførte at han måtte legge kirurgkniven fra seg. Tapet av muligheten til å praktisere yrket han elsket, var stort.
Kjetil var begavet og en dyktig kirurg. Han var kunnskapsrik og ble høyt verdsatt av sine kolleger. Han opponerte ofte mot det bestående og var opptatt av å være et selvstendig tenkende menneske. Han var påvirket av Friedrich Nietzsches filosofi, som utfordret etablerte sannheter innen religion, moral, vitenskap og kultur. Kjetil hadde et anarkistisk livssyn. Han var bredt litteraturinteressert, opptatt av billedkunst og malte mye selv. Likeledes satte han stor pris på musikk, teater og opera. Tiden i Tromsø var Kjetils glanstid. Han elsket naturen, med toppturer året rundt og skiturer alene i indre Troms. Han løp maraton og syklet overalt. Kjetil og Marianne hadde et nært forhold, med en stor utstråling og tiltrekningskraft som gjorde inntrykk på omgivelsene.
Familien betydde alt for Kjetil, og han tok fullt og helt sin del av foreldreansvaret, både i studietiden og gjennom hele yrkeskarrieren. Han var til uvurderlig støtte for sine barn.
De siste par årene ble Kjetil rammet av en alvorlig nevrologisk sykdom, og han gikk bort altfor tidlig. Hans familie var samlet rundt ham da han reiste videre. Våre tanker går til Marianne og barna Mia, Siv, Sofus, My, Oline og Ulrik, samt svigerbarn og barnebarn.
Vi minnes Kjetil som en god venn og kollega, og lyser fred over hans minne.