Artikkel
Norge er et globalt symbol på velstand og trivsel, men et økende sosioøkonomisk gap gir større helseforskjeller. Dette er budskapet i en nylig lederartikkel i tidsskriftet The Lancet Regional Health – Europe. «Den nordiske modellen svikter i å beskytte sårbare barn», skriver forskerne Věra Skalická og Terje Andreas Eikemo i en artikkel i samme nummer, og peker på at Norge er på 35. plass av 39 OECD- og EU-land i arbeidet med å redusere barnefattigdom. I perioden 1999–2001 levde 3,3 % av barn i Norge i familier med en samlet inntekt på under 60 % av medianinntekten. I perioden 2020–22 var andelen økt til 10,6 %.
Barnefattigdom har negative helseeffekter som videreføres i generasjoner. Særlig utsatt er sårbare grupper, som enslige forsørgere, innvandrere og personer med lav utdanning. Dette fremgår også av en rapport fra 2024 om helseforskjeller i Norge, publisert av Institute of Health Equity på oppdrag fra Helsedirektoratet. Velstanden i landet stiger fortsatt, men gradvis øker også inntektsforskjellene, og dermed helseforskjellene. Det er et paradoks vi må ta på alvor.