Ventetidsløftet som trumfkort
1. januar 2023 avviklet Støre-regjeringen godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg, med begrunnelse i at det var en privatiseringsreform som ville tappe det offentlige helsevesenet for penger og personell. I tillegg hadde ikke godkjenningsordningen vist seg å redusere ventetidene nevneverdig i henhold til de opprinnelige målene (5).
Etter kort tid som fersk helseminister brakte Arbeiderpartiets nestleder Jan Christian Vestre nye vyer inn i Helse- og omsorgsdepartementet. Gjennom et samarbeid hvor de fleste aktørene innenfor helsevesenet var invitert, skulle Vestre med ventelisteløftet «snu alle steiner» og få ned ventetidene. Vestre ga grønt lys til økt innkjøp fra private aktører som et effektivt supplement betinget i at tilbudene var finansiert, prioritert og organisert av det offentlige. I Helsetalen 2025 den 15. januar påpekte helse- og omsorgsministeren at omtrent 18 000 færre pasienter ventet på helsehjelp i desember 2024 sammenlignet med desember 2023 (6), samtidig som offentlig innkjøp av privat kapasitet hadde økt (7). Dette var antageligvis en merkbar effekt av det systematiske arbeidet i ventetidsløftet.
Med ventelisteløftet forsøker Vestre seg på en klassisk politisk triangulering. Altså en tredje vei hvor han inntar en mellomposisjon mellom en «offentlig alenegang» og høyresidens idé om at det meste løser seg så lenge man bare øker pasienters rettigheter til å velge mellom ulike helsetilbud innenfor et kvasimarked, dette forstått som et marked hvor kommersielle og private aktører kan etablere seg fritt med rett til en innsatsstyrt statsstøtte.
Det ville trolig vært et slag i ansiktet for høyresiden om Vestre og Arbeiderpartiet syntes å forstå seg bedre på hvordan man effektivt anvender private aktører i helsetjenesten enn høyresiden selv
I så måte er høyresidens helsepolitikk på mange måter avvæpnet fram til valget dersom ventetidsløftet representerer en reell og vedvarende trend med synkende ventetider. Dette er slett ikke sikkert, men det ville trolig vært et slag i ansiktet for høyresiden om Vestre og Arbeiderpartiet syntes å forstå seg bedre på hvordan man effektivt anvender private aktører i helsetjenesten enn høyresiden selv.