Pål Gunnes

Overlege dr.med. Pål Gunnes døde 3. desember 2024 etter kort tids sykeleie.

Pål Gunnes ble født i Skien 27. mai 1946 og tok artium ved Skien Gymnas i 1965. Han avla medisinsk embetseksamen i Bonn, Tyskland i 1973, og turnustjenesten ble gjennomført ved Lillehammer fylkessykehus og i Lyngen kommune. Han ble godkjent spesialist i indremedisin i 1987 og i hjertesykdommer i 1988. I 1990 disputerte han for den medisinske doktorgrad ved Universitetet i Tromsø, og han hadde over 40 publikasjoner i internasjonale tidsskrifter. Han arbeidet blant annet ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Royal Brompton National Heart and Lung Hospital i London, Swiss Heart Center, Universitätsklinik Inselspital i Bern, Feiringklinikken og Sørlandet sykehus Arendal.

Pål var en pioner innen norsk hjertemedisin. Allerede i 1990 dro han, som en av de første fra Norge, til London for å lære seg teknikken med kransårerøntgen og behandling av trange kransårer med ballongblokking. Kunnskapen og ferdighetene herfra benyttet han til å bygge opp et behandlingstilbud til pasienter med akutt hjerteinfarkt og kransåresykdom ved Universitetssykehuset Nord-Norge og ved Sørlandet sykehus.

Pål var en faglig pådriver og entusiast med en svært stor arbeidskapasitet. Han var en dedikert og innovativ fagmann, men også lyttende og veloverveid i møte med hver enkelt pasient. Han hadde høy faglig og etisk integritet, og en unik evne til å skape ro og trygghet ved akutt kritisk sykdom.

Som læremester var Pål særdeles god og tydelig, og han gikk aldri på akkord med kvalitet og pasientsikkerhet. Han var en inspirerende foredragsholder og underviser, og bidro til utdanning og videreopplæring av mange leger og sykepleiere. Han markerte seg også tydelig i media med et sterkt engasjement for å fremme faglighet og pasientbehandling i sykehusenes stadig nye organisasjonsmodeller.

For kolleger og venner var Pål en fantastisk støtte. Han viste stor omsorg for alle – uansett yrkesgruppe – og var en trygg bauta i både kritiske pasientsituasjoner og organisatoriske utfordringer. Påls milde vesen, store arbeidskapasitet og enorme entusiasme, bygget på et sterkt faglig og akademisk fundament, har hatt avgjørende betydning for oss personlig og for utviklingen av kardiologien i Nord-Norge og på Sørlandet.

«Ingenting er som å gjøre noe fornuftig klokken tre om natten» blir stående som et mantra for en stor personlighet innen norsk hjertemedisin.

Våre tanker går til Påls kone Live Kristine, døtrene Ane og Gyrid og alle barnebarna. Vi er svært takknemlige for at vi fikk gleden av å «låne» Pål i mange år.