Kardiolog og seksjonsoverlege Kjell Andersen var gjennom store deler av sitt yrkesaktive liv den faglige bærebjelken for hjertemedisinen ved medisinsk avdeling på Hamar. Det var derfor med sjokk og stor sorg vi mottok budskapet om hans uventede dødsfall den 11. september 2024.
Kjell Andersen ble født 2. april 1954 og trådte sine barnesko på Lillehammer. Han utforsket ulike karriereveier før han i 1979 startet på medisinstudiet i Oslo. Etter turnustjeneste i Florø vendte han etter hvert tilbake til Innlandet, hvor han jobbet som assistentlege både ved Elverum og Lillehammer sykehus. Spesialistutdanningen i indremedisin og i hjertesykdommer ble fullført ved Universitetssykehuset i Tromsø, og det var også her han møtte sin høyt skattede kone og livsledsager Grete. Ferden gikk deretter videre til Hamar med ansettelse som kardiolog fra 1997 og videre avansement til seksjonsoverlege fra 2004, en stilling han beholdt helt frem til han gikk av med pensjon i 2019.
Som fagperson var Kjell alltid engasjert, alltid oppdatert og alltid interessert, både i pasientene og i å lære noe nytt. I avgangsboken fra medisinstudiet i 1985 skrev en kullkamerat: «Kjell er grundig i alt han gjør og gir seg ikke før han vet sikkert, godtar ikke lettvinte, kjappe forklaringer og tenker der andre nikker». Denne tilnærmingen til faget beholdt han gjennom hele sin karriere. Hans dedikasjon og entusiasme inspirerte yngre kollegaer, og hjerteseksjonen på Hamar vokste under hans ledelse. Etter at han gikk av med pensjon, fortsatte han å jobbe redusert. Han interesserte seg spesielt for genetiske hjertesykdommer, oppnådde kompetanse i genetisk veiledning og kartla en populasjon i Innlandet med en særegen mutasjon som forårsaker LMNA -kardiomyopati. Gjennom karrieren publiserte han flere vitenskapelige artikler, og han var til det siste en aktiv bidragsyter til norske anbefalinger for genetisk kardiologi.
Kjell var en livsnyter som satte pris på de gode tingene i livet. Spesielt høyt verdsatte han tiden med kona Grete og deres fire sønner, gjerne på tur med ski eller sykkel. På kongressreiser rundt i Europa bygget vi samhold og et godt arbeidsmiljø med livlige faglige diskusjoner ut i sene nattetimer. Joggesko var helt nødvendig, for pitstopene var mange og omveiene lange, enten vi skulle sykle til kongressen, se det spesielle huset som var omtalt i boken han leste, utforske lokale mat- og kulturskatter eller nyte utsikten fra byens høyeste punkt.
Vi minnes deg med glede og takknemlighet.
Takk for kjærligheten til faget!
Takk for kunnskapen!
Takk for veiledningen!
Takk for kollegialiteten!
Takk for vennskapet!