Overlevende med sterk historie
Masao Tomonaga var to år gammel da hjembyen Nagasaki ble bombet. Han utdannet seg til lege og ble sentral i forskningen på medisinske konsekvenser av atomvåpen. Han ble direktør for Røde Kors-sykehuset i Nagasaki, som behandlet sykdommer og skader som skyldtes atombombeangrep.
– Utover de menneskelige lidelsene og dødsfall der og da, ser vi at de overlevende er preget av senskader i lang tid etterpå. Leukemi og kreftsvulster dukker opp i bølger. Fremdeles spores nye sykdomstilfeller og dødsfall tilbake til atombombene mange tiår etter selve eksplosjonen, uttrykte Tomonaga.
Norske leger mot atomvåpen ønsket med dette møtet å lytte, lære og reflektere over arbeidet som fortsatt må gjøres for å sikre en tryggere verden uten atomvåpen.
– Vår erfaring er at det å møte overlevende fra atombombeangrepene i Hiroshima og Nagasaki er det som gir det sterkeste inntrykket. Å se de bildene som vises i dag og høre hva overlevende forteller om egne opplevelser, men også om de historiene han har møtt gjennom sitt legearbeid, setter seg jo i sjela, sa Skovdahl.
Hun var opptatt av at også Norge må bidra i dette arbeidet:
– Det har vært jobbet over lang tid for å få på plass et atomvåpenforbud, og det er vedtatt i FN. Det er flere og flere land som nå får det verifisert i sine egne lover. Men vi sitter faktisk igjen med at Norge ikke har signert denne avtalen og ikke deltar i diskusjonen om dette internasjonalt, sa Skovdahl.
Norge har ikke signert avtalen ettersom det vil komme i konflikt med landets NATO-medlemsskap, opplyste Utenriksdepartementet i 2023.
– Vi jobber for å påvirke den norske staten til å signere avtalen og jobbe for å forebygge de dramatiske konsekvensene en atomvåpendetonasjon har, sa Skovdahl.