Ørjan Sagvolden Olsen hevder at «zoonoseteorien har god vitenskapelig evidens» (1). Dette har han ikke dekning for. Olsen hevder at undersøkelser av genetisk materiale fra våtmarkedet i Wuhan (2) på avgjørende vis underbygger zoonoseteorien. Som jeg også tidligere har understreket, er det betydelige problemer med disse studiene.
Prøvematerialet som er grunnlaget for studiene, ble innsamlet av kineserne i perioden 1. januar til 2. mars i 2020, altså en god stund etter utbruddet av epidemien som senest skjedde i slutten av november, selv om en rekke «molekylær-klokke»-studier også har konkludert med enda tidligere tidspunkter. I sin presentasjon av prøvematerialet (3) påpeker de kinesiske forfatterne at «The origin of the virus cannot be determined from the analyses available so far». Videre understreker forfatterne de mange og betydelige tolkningsproblemene ved funnene, slik jeg også nevnte i mitt forrige innlegg.
Olsen hevder videre at min påstand om «skjevheter i datainnsamlingen» ikke var korrekt. Dette strider direkte imot de kinesiske forfatternes egen innrømmelse at “the selection of shops for sampling was biased because shops selling wildlife as well as shops linked to early cases were prioritized for sampling” (3). Evolusjonsbiologen Jesse Bloom har analysert dette materialet og konkludert med at det ikke er noen positiv korrelasjon mellom virusfunn og genetisk materiale fra dyrearter som er mottagelige for COVID-19-infeksjon (4). Derimot finner han høyest korrelasjon til ulike fiskearter som ikke infiseres av SARS-CoV-2-viruset. Konklusjonen er at studiene utelukkende kan gi informasjon om hvilke dyrearter som ble solgt på markedet.
De nevnte våtmarkedsstudiene som baserer seg på funn lenge etter epidemiutbruddet, kan altså ikke tas som «evidens» for zoonoseteorien. Det er derimot mulig at markedet kan ha spilt en rolle som «forsterker» av smittespredningen i ukene etter utbruddet.
Olsen avslutter med at «zoonoseteorien har vitenskapelig evidens. Lablekkasjeteorien har ikke vitenskapelig evidens og baserer seg på spekulasjoner». Olsen misbruker her begrepet «evidens». Realiteten er, som jeg tidligere også har understreket, at begge teoriene for COVID-19-virusets opprinnelse hviler på indisier, som er langt svakere enn evidens.
2. Crits-Christoph A, Levy J, Pekar J et al . Genetic tracing of market wildlife and viruses at the epicenter of the COVID-19 pandemic. Cell 2024; 187(19): 5468 - 5482. e11 https://www.cell.com/cell/fulltext/S0092-8674(24)00901-2
4. Bloom JD. Association between SARS-CoV-2 and metagenomic content of samples from the Huanan Seafood Market. Virus Evolution 2023; 9(2). vead050 https://doi.org/10.1093/ve/vead050
Vitenskapelig evidens mangler. S. S. Frøland svarer
Ørjan Sagvolden Olsen hevder at «zoonoseteorien har god vitenskapelig evidens» (1). Dette har han ikke dekning for. Olsen hevder at undersøkelser av genetisk materiale fra våtmarkedet i Wuhan (2) på avgjørende vis underbygger zoonoseteorien. Som jeg også tidligere har understreket, er det betydelige problemer med disse studiene.
Prøvematerialet som er grunnlaget for studiene, ble innsamlet av kineserne i perioden 1. januar til 2. mars i 2020, altså en god stund etter utbruddet av epidemien som senest skjedde i slutten av november, selv om en rekke «molekylær-klokke»-studier også har konkludert med enda tidligere tidspunkter. I sin presentasjon av prøvematerialet (3) påpeker de kinesiske forfatterne at «The origin of the virus cannot be determined from the analyses available so far». Videre understreker forfatterne de mange og betydelige tolkningsproblemene ved funnene, slik jeg også nevnte i mitt forrige innlegg.
Olsen hevder videre at min påstand om «skjevheter i datainnsamlingen» ikke var korrekt. Dette strider direkte imot de kinesiske forfatternes egen innrømmelse at “the selection of shops for sampling was biased because shops selling wildlife as well as shops linked to early cases were prioritized for sampling” (3). Evolusjonsbiologen Jesse Bloom har analysert dette materialet og konkludert med at det ikke er noen positiv korrelasjon mellom virusfunn og genetisk materiale fra dyrearter som er mottagelige for COVID-19-infeksjon (4). Derimot finner han høyest korrelasjon til ulike fiskearter som ikke infiseres av SARS-CoV-2-viruset. Konklusjonen er at studiene utelukkende kan gi informasjon om hvilke dyrearter som ble solgt på markedet.
De nevnte våtmarkedsstudiene som baserer seg på funn lenge etter epidemiutbruddet, kan altså ikke tas som «evidens» for zoonoseteorien. Det er derimot mulig at markedet kan ha spilt en rolle som «forsterker» av smittespredningen i ukene etter utbruddet.
Olsen avslutter med at «zoonoseteorien har vitenskapelig evidens. Lablekkasjeteorien har ikke vitenskapelig evidens og baserer seg på spekulasjoner». Olsen misbruker her begrepet «evidens». Realiteten er, som jeg tidligere også har understreket, at begge teoriene for COVID-19-virusets opprinnelse hviler på indisier, som er langt svakere enn evidens.
Litteratur
1. Olsen ØS. Zoonoseteorien har god vitenskapelig evidens. Tidsskr Nor Legeforen 09.10.24 https://tidsskriftet.no/2024/10/kommentar/zoonoseteorien-har-god-vitenskapelig-evidens#comment-3283 Lest 22.10.24
2. Crits-Christoph A, Levy J, Pekar J et al . Genetic tracing of market wildlife and viruses at the epicenter of the COVID-19 pandemic. Cell 2024; 187(19): 5468 - 5482. e11 https://www.cell.com/cell/fulltext/S0092-8674(24)00901-2
3. Liu WJ, Liu P, Lei W et al. Surveillance of SARS-CoV-2 at the Huanan Seafood Market. Nature 2023; 631: 402–408. https://doi.org/10.1038/s41586-023-06043-24
4. Bloom JD. Association between SARS-CoV-2 and metagenomic content of samples from the Huanan Seafood Market. Virus Evolution 2023; 9(2). vead050 https://doi.org/10.1093/ve/vead050