Helsefarlige stoffer på avveie

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Helsefarlige stoffer som er forbudt eller strengt regulert i Norge, skal nå spres på norsk matjord. Vi må arbeide for å hindre spredning i grunnvann og i næringskjeden.

    Foto: Gorm Kallestad / NTB
    Foto: Gorm Kallestad / NTB

    I Norge er det lave konsentrasjoner av farlige miljøgifter i drikkevannet. Dette er en uvurderlig ressurs som vi må forvalte godt. Forurensningsloven skal verne grunnvannet mot forurensning, der de viktigste kildene er landbruksaktivitet, avfallsdeponier, industri, bebyggelse og trafikk. Det er en rekke internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til, slik som FNs vannkonvensjon av 1992 og vanndirektivet (1).

    I andre deler av verden er drikkevannet mange steder betydelig forurenset, noe som er assosiert med alvorlig helseskade, som misdannelser og kreft (2, 3). I Danmark fant man nylig at risikoen for kongenital hjertesykdom økte med mengden arsen i mors drikkevann (4). Oddsratio for kongenital hjertesykdom var 1,33 ved arsennivå 1,0–4,9 μg/L og 1,42 ved arsennivå ≥ 5,0 μg/L. Også i Norge har man funnet enkelte drikkevannskilder med høyt arsennivå, opptil 14 µg/L (5).

    Globalt problem

    Globalt problem

    Miljøforurensning med arsen er et globalt problem (6). Mange land, særlig i Asia, har høye konsentrasjoner i grunnvannet. Arsen tas bl.a. opp i ris fra jordsmonnet (7). I Sørøst-Asia lider store deler av befolkningen av kronisk arsenforgiftning, som bl.a. fører til hudforandringer, økt forekomst av diabetes og hjerte- og karsykdom samt økt risiko for kreft (8, 9).

    Mange steder er miljøgifter og organisk materiale i ferd med å ødelegge livet i fjordene

    Norge har i dag et betydelig utslipp av arsen og tungmetaller. For å mate over 500 millioner oppdrettsfisk i merdene langs kysten, ble det i 2022 brukt over 2 millioner tonn fiskefôr (tørrvekt) (10). Basert på data fra Mattilsynets overvåkningsprogram, inneholdt fiskefôret som ble brukt fra 2003 til og med 2020, totalt 79 tonn arsen, 1,7 tonn bly, 5,8 tonn kadmium og 0,7 tonn kvikksølv (11). Arsen og tungmetaller er grunnstoffer og blir ikke nedbrutt. Også mange organiske miljøgifter som er vanskelig nedbrytbare, akkumuleres i miljøet og har alvorlige negative helseeffekter (12). I fiskefôr som ble brukt i 2022, var det blant annet 11 kg DDT og 200 kg glyfosat (13), som er det aktive stoffet i Roundup. Begge disse er vist å ha epigenetiske effekter og vil derved kunne påvirke også fremtidige generasjoner (14, 15). Noe av dette havner i fisken, men halvparten av fôret forblir uspist og havner i fjorden sammen med avføringen fra fisken (16).

    Mange steder er miljøgifter og organisk materiale i ferd med å ødelegge livet i fjordene (17). Folk som bor nær oppdrettsanlegg, kan selv observere tilgrisingen av strandsonen, at lokalt fiske blir ødelagt og at livet i fjorden kveles.

    Hvor blir det av fisken?

    Hvor blir det av fisken?

    I 2023 døde 62,7 millioner oppdrettslaks i sjøfasen. Det tilsvarer en dødelighet på 16,7 % (18). Hver sjette laks dør altså i merdene av sykdom og andre påkjenninger. Utover at dette er dårlig dyrevelferd, kan man spørre hvor oppdrettsnæringen har gjort av over 60 millioner døde og uspiselige oppdrettsfisk? NRK har avdekket at både selvdød og sterkt skadet fisk er solgt til konsum for mennesker (19), men hvor er det blitt av resten? Hvis død fisk brukes til produksjon av fiskemel og fiskeolje, følger både uorganiske og organiske miljøgifter med, og når dette settes til kraftfôr, havner giften til slutt i kjøtt og egg.

    Oppdrettsindustriens avfallsproblem omfatter altså både store mengder åpen kloakk, direkte utslipp av giftstoffer og store mengder uspiselig fisk

    Det er anført at man i dag kan samle opp omkring 334 000 tonn fiskeslam og bruke det til produksjon av biogass og gjødsel (20, 21). Ved slik oppsamling av avfallet kan man, hevdes det, øke fiskeproduksjonen i de eksisterende oppdrettsanleggene uten å øke miljøbelastningen (22). Dette skal gi betydelig økte inntekter for oppdretterne.

    Det hadde vært ønskelig at slik oppsamling ble benyttet for å redusere miljøbelastningen, heller enn å øke inntekten. Slikt avfall er problematisk av flere grunner (23). I 2009 fikk man et forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall i Norge (24). Hovedbegrunnelsen var at nedbrytbart avfall fører til betydelige utslipp av klimagassen metan og miljøskadelige sigevannsutslipp fra deponiene.

    Fiskeslam som gjødsel

    Fiskeslam som gjødsel

    Ved å spre oppdrettsslam på matjorden kan norske bønder spare store mengder kunstgjødsel. Men det fører også til at jorden forurenses med miljøgifter. Vitenskapskomiteen for mat og miljø gjorde i 2022 en risikovurdering av gjødselvarer og fant at arsen og tungmetaller i gjødsel akkumuleres i jord over tid, og medfører økt innhold i vekster som blir dyrket. Slik kan bruk av gjødsel med opphav fra akvakultur føre til et høyere innhold av arsen og tungmetaller i miljøet. «Inntak av arsen, kadmium, kvikksølv og bly fra mat er allerede høyt i forhold til giftigheten og all økning av inntak av disse er uønsket», sier komiteen (25). Dyr som beiter på forurensede områder, vil ta opp miljøgiftene, og giftene vil fortsette å sirkulere i miljøet (26, 27).

    Fiskeavfall er altså et problemavfall av stort omfang. Grunnstoffer blir ikke nedbrutt – uansett hva man gjør med avfallet, følger arsen og tungmetallene med på lasset.

    Fiskeslam er ikke godkjent i EU som gjødsel, og det er ikke godkjent som ingrediens i økologisk gjødsel (28, 29). Men man har funnet et nytt marked for slammet: Det blir tørket, pelletert og sendt til Vietnam, der det blir solgt som gjødsel (30). Det sendes altså til et land som fra før har store problemer med forurenset drikkevann (7). I tillegg havner noe av fiskeslammet i norsk matjord.

    Ved å spre avfallet i miljøet bidrar man til å spre helseskadelige stoffer over hele vår næringskjede og forgifte grunnvannet

    Langsom forgiftning

    Langsom forgiftning

    Det er knapphet på gjødsel i verden, og samtidig blir livet i fjordene våre ødelagt av overgjødsling med avfall fra oppdrettsanleggene. Det kan derfor være fristende å lete etter bedre måter å håndtere fiskeavfallet på. Men ved å spre avfallet i miljøet bidrar man til å spre helseskadelige stoffer over hele vår næringskjede og forgifte grunnvannet. Dessverre ser det ut til at aktørene på området ignorerer dette problemet. Dessuten er det grunn til å minne om at miljøgiftene i fiskeavfallet har sitt opphav i fiskefôret, som hovedsakelig er importert. Vi importerer altså et miljøproblem og et potensielt folkehelseproblem. Og importen skal fortsette å øke.

    Forurensning av arsen og tungmetaller i gjødsel, og dermed i grunnvannet, er et globalt problem (6, 9) som også Norge bør ta på alvor. Men så lenge man er mer opptatt av å øke fiskeproduksjonen enn å redusere miljøbelastningen, vil enorme mengder avfall fortsette å forurense våre fjorder, vår natur og våre matfat, og dermed langsomt forgifte oss alle.

    Artikkelen er skrevet på vegne av interessegruppen Miljøgifter og folkehelse.

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler