Engangshansker bidrar til et betydelig klimaavtrykk
En studie fra England fant at karbonavtrykket av personlig verneutstyr er betydelig (4). Den største andelen kom fra engangshansker.
Man kan anslå at norsk helsetjeneste har et unødvendig forbruk på mellom 70 og 175 millioner engangshansker hvert år
For norsk helsetjeneste er det utfra innkjøpstall anslått et forbruk på 300 millioner lateks- og nitrilhansker i 2019 (5). Utenlandske studier og en mindre observasjonsundersøkelse gjennomført ved norske sykehjem, fant at i 24–58 % av situasjonene der hansker ble benyttet, var hanskebruk ikke indisert (6–9). Gitt et totalforbruk på 300 millioner, kan man anslå at norsk helsetjeneste har et unødvendig forbruk på mellom 70 og 175 millioner engangshansker hvert år. Dette tilsvarer inntil 1 225 tonn unødvendig avfall årlig.
Videre kan man grovt anslå, basert på innkjøpstall for sykehus i Helse Sør-Øst, at samlet innkjøp av hansker for primær- og spesialisthelsetjenesten steg fra 300 millioner i 2019 til 400 millioner i 2023. Vi antar at denne økningen etter pandemien utgjør et ytterligere overforbruk, da den ikke kan forklares utfra endrede anbefalinger.
Studier viser også at overforbruk av hansker fører til redusert etterlevelse av håndhygiene og derved redusert pasientsikkerhet
Verneutstyr skal benyttes der det er nødvendig for å forebygge smitteoverføring. Overforbruk av verneutstyr, som hansker, utgjør imidlertid unødig ressursbruk og miljøbelastning. Studier viser også at overforbruk av hansker fører til redusert etterlevelse av håndhygiene og derved redusert pasientsikkerhet (6, 10). I tillegg til fokus på overforbruk av hansker utenfor gjeldende anbefalinger, planlegger Folkehelseinstituttet (FHI) en kritisk gjennomgang av indikasjoner for alt verneutstyr. Dette for å se om det kan identifiseres potensial for å redusere bruken uten å øke smitterisikoen.