Den politiske høsten i Legeforeningen

Arendalsuka, Norges største politiske festival, markerer på mange måter slutten på sommerferien og starten på høsten i Legeforeningen. Arendalsuka arrangeres årlig i midten av august, og Legeforeningen deltar hvert år i ulike debatter. I år ble det rekordmange, med over 60 debatter hvor vår stemme ble hørt.

Kunstig intelligens, sosial ulikhet i helse, klimaendringer, prioriteringer og todelt helsetjeneste ble diskutert. I tillegg en rekke mer faglige debatter, blant annet rehabilitering ved hjertesvikt, abort og mammografiscreening. I flere av debattene var vi også så heldige å få møte våre fremste helsepolitikere og helse- og omsorgsminister, Jan Christian Vestre.

Selv om det er vanskelig å måle konkret hva som kommer ut av å delta på en festival som Arendalsuka, så er det uten tvil en viktig arena for å fremme Legeforeningens syn i mange avgjørende medisinske og helsepolitiske spørsmål. Og det vi diskuterte i Arendal kommer til å bli viktig i tiden fremover.

For noen uker siden la finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem perspektivmeldingen, en stortingsmelding som kommer hvert fjerde år. Meldingen drøfter viktige utfordringer for norsk økonomi de neste 50 årene. Det estimerte behovet for flere årsverk i helse- og omsorgssektoren er nå 180 000. Selv om dette tallet var høyere ved forrige perspektivmelding, betyr det likevel at vi trenger ekstremt mange hender i helsesektoren fremover – dersom vi fortsetter som i dag. Finansdepartementet foreslår, ikke uventet, blant annet å løse deler av behovet med ny teknologi.

Legeforeningen er på mange områder teknologioptimister – selv om vi noen ganger blir beskyldt for å være det motsatte når vi påpeker viktigheten av å involvere klinikere i teknologiutvikling. Vi er imidlertid også opptatt av at teknologi aldri kan erstatte møter mellom mennesker. Mellom pasienten, sykepleieren og legen. Derfor er det også viktig å rekruttere og beholde helsepersonell i dag.

Vi vet at mange leger opplever en for høy arbeidsbelastning og for mye arbeidsrelatert stress. Knotete IT-systemer og mangel på merkantilt personell tar tid vekk fra pasientkontakt. Dette virker ikke rekrutterende, tvert imot. Skal vi få folk til å søke seg til legeyrket, må leger ha en arbeidshverdag med trygt arbeidsmiljø, autonomi og gode rammer – med tid til faglig utvikling. Da må myndigheter og politikere bevilge de ressursene som trengs for å opprettholde en god helsetjeneste. Både for de som jobber der, men også for pasientene.

I dag står nemlig for mange pasienter i kø i påvente av hjelp i spesialisthelsetjenesten. For å bøte på dette har helseministeren lansert «ventetidsløftet». En avtale med alle partene i arbeidslivet for å redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten i 2024 og 2025. Det er imidlertid viktig å huske på at de lange ventetidene blant annet har oppstått fordi sykehusene sliter med store økonomiske etterslep. Dette finnes det ingen «quick-fix» for. Vi forventer derfor også større, strukturelle grep, og har nettopp gitt innspill til partiene på Stortinget som nå holder på å utarbeide sine partiprogram frem mot neste høst.

I mellomtiden venter vi spent på statsbudsjettet som legges frem i oktober. Og vi gir oss aldri i kampen for en bedre helsetjeneste.