Jarle Aarstad ved Høgskolen på Vestlandet er uenig i konklusjonen i vår inviterte minileder Ansvar i klimakrisens tid, om klimaendringer og helse (1).
I sin kommentar hevder Aarstad at klimaendringene neppe utgjør noen trussel mot verdens folkehelse (2). Vi er faglig sett dypt uenige.
Vår artikkel er fagfellevurdert av Tidsskriftets medarbeidere. Slike artikler baserer seg primært på summen av solid internasjonal vitenskap. Kunnskapsoppsummeringene vi viser til, bl.a. fra WHO (3) og The Lancet (4), gir stor grunn til bekymring.
Fra norsk side konkluderer bl.a. Folkehelsa (5), Cicero (6) og velrefererte artikler i TDNLF (7-8) med at klimaendringene truer helsetilstanden til jordens befolkning.
Klimarettsaker vinnes i økende grad. EMD, Den europeiske menneskerettsdomstolen, dømte i 2024 for de sveitsiske «Klimaseniorinnen», som saksøkte staten fordi klimaendringene truet deres liv og helse (9).
Norsk Høyesterett har også langt på vei dømt for klima ved å gi saksøkerne rett i at internasjonale CO2-utslipp som skyldes bruk av vår olje også må telle med i norsk klimaregnskap (10-11). Norges bidrag til helseskadelige klimaendringer globalt er formidabelt.
Domstolenes grundige gjennomgang av evidens bekrefter klimaendringene. Som vi belegger i vår artikkel er det hevet over tvil at temperaturøkning allerede er en stor trussel mot liv og helse i mange land.
Aarstad og likesinnedes offentlige ytringer forleder sannsynligvis noen til å fornekte at klimaendringene truer oss alle. Kan et mulig bidrag til norsk klimaskepsis være at vi her til lands i liten grad merker følgene av den globale oppvarmingen – ennå?
Slik utviklingen i dag ser ut globalt må vi rike tilpasse oss et endret klima. Kanskje endre livsstil? Fly mindre? Finne nye feriesteder. De fattige i verden vil dø.
Fortsatt tvil hos enkelte om at klimautviklingen går i gal retning må ikke føre til handlingslammelse. Da mister menneskeheten verdifull tid i forsøket på å snu utviklingen.
La tvilen komme dem til gode – verdens barn i generasjonene etter oss. Jorden er ikke flat!
Litteratur
Nylander G, Endsjø TØ, Halvorsen R. Ansvar i klimakrisens tid. Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0292
G. Nylander og medarbeidere svarer
Jarle Aarstad ved Høgskolen på Vestlandet er uenig i konklusjonen i vår inviterte minileder Ansvar i klimakrisens tid, om klimaendringer og helse (1).
I sin kommentar hevder Aarstad at klimaendringene neppe utgjør noen trussel mot verdens folkehelse (2). Vi er faglig sett dypt uenige.
Vår artikkel er fagfellevurdert av Tidsskriftets medarbeidere. Slike artikler baserer seg primært på summen av solid internasjonal vitenskap. Kunnskapsoppsummeringene vi viser til, bl.a. fra WHO (3) og The Lancet (4), gir stor grunn til bekymring.
Fra norsk side konkluderer bl.a. Folkehelsa (5), Cicero (6) og velrefererte artikler i TDNLF (7-8) med at klimaendringene truer helsetilstanden til jordens befolkning.
Klimarettsaker vinnes i økende grad. EMD, Den europeiske menneskerettsdomstolen, dømte i 2024 for de sveitsiske «Klimaseniorinnen», som saksøkte staten fordi klimaendringene truet deres liv og helse (9).
Norsk Høyesterett har også langt på vei dømt for klima ved å gi saksøkerne rett i at internasjonale CO2-utslipp som skyldes bruk av vår olje også må telle med i norsk klimaregnskap (10-11). Norges bidrag til helseskadelige klimaendringer globalt er formidabelt.
Domstolenes grundige gjennomgang av evidens bekrefter klimaendringene. Som vi belegger i vår artikkel er det hevet over tvil at temperaturøkning allerede er en stor trussel mot liv og helse i mange land.
Aarstad og likesinnedes offentlige ytringer forleder sannsynligvis noen til å fornekte at klimaendringene truer oss alle. Kan et mulig bidrag til norsk klimaskepsis være at vi her til lands i liten grad merker følgene av den globale oppvarmingen – ennå?
Slik utviklingen i dag ser ut globalt må vi rike tilpasse oss et endret klima. Kanskje endre livsstil? Fly mindre? Finne nye feriesteder. De fattige i verden vil dø.
Fortsatt tvil hos enkelte om at klimautviklingen går i gal retning må ikke føre til handlingslammelse. Da mister menneskeheten verdifull tid i forsøket på å snu utviklingen.
La tvilen komme dem til gode – verdens barn i generasjonene etter oss. Jorden er ikke flat!
Litteratur