Behandling
Selv om enkelte velger å gi anfallsforebyggende legemidler til pasienter med akutte symptomatiske anfall, anbefaler vi verken primær eller sekundærprofylakse ved slike anfall.
Ved senere opptredende anfall derimot bør man vurdere å gi slike legemidler. Dersom anfallene er sjeldne og lite sjenerende, kan man av og til la være å behandle, men i de aller fleste tilfeller er det riktig å iverksette behandling.
Ved valg av legemiddel for denne pasientgruppen er det mange hensyn å ta. Mange eldre har nedsatt lever- og nyrefunksjon samt redusert serumalbumin, noe som gjør at doseringshastighet og første måldose bør være lav. Legemidlenes referanseområder har ikke samme gyldighet i denne gruppen som hos yngre voksne.
Selv om det ikke er noen vesensforskjeller i den anfallsreduserende effekten mellom de gamle og nye legemidlene, går resultatene av kliniske studier i favør av de nye (21). Dette skyldes hovedsakelig at de nye ser ut til å ha bedre toleranse og mindre tendens til legemiddelinteraksjoner. Det siste er spesielt viktig i denne pasientgruppen der mange eldre blir behandlet for flere andre sykdommer.
Valget av legemiddel bør skreddersys til den det gjelder siden det må tas hensyn til alder, kjønn, vekt, samsykelighet og annen behandling. Lamotrigin, levetiracetam og lakosamid er foretrukne legemidler for denne pasientgruppen (22, 23). Valproat kan også være et godt alternativ, men ikke som førstevalg etter vår mening. Tabell 1 viser startdose, doseopptrappingstakt, første måldose og de vanligste bivirkningene ved bruk av disse legemidlene. Videre dosering avhenger av effekt og eventuelle bivirkninger.
Tabell 1
Forslag til legemidler brukt ved postapoplektisk epilepsi, inkludert startdoser, doseopptrappingstakt, første måldose og de vanligste bivirkningene. Forslagene er basert på egen klinisk erfaring.
| Legemiddel | Startdose | Doseopptrappingstakt | Første måldose | Vanlige bivirkninger |
|---|
| Lamotrigin | 25 mg daglig (monodose) | Øke med 25 mg daglig hver 2. uke (monodose) | 100 mg daglig (monodose)1 | Hudutslett, insomni, hodepine |
| Levetiracetam | 500 mg daglig (250 mg × 2) | Øke til 1000 mg daglig etter 2 uker | 1000 mg daglig (500 mg × 2) | Tretthet, irritabilitet |
| Lakosamid | 50 mg daglig | Øke til 100 mg daglig etter 1 uke | 100 mg daglig (50 mg × 2) | Tretthet, svimmelhet |
Gamle leverenzyminduserende legemidler som karbamazepin, fenytoin og fenobarbital bør for denne pasientgruppen helst unngås. Dels fordi de gir opphav til mange farmakokinetiske legemiddelinteraksjoner, og dels på grunn av deres tendens til å øke markører for vaskulær sykdom og å svekke skjelettet (24, 25). Okskarbazepin, som er mindre enzyminduserende enn karbamazepin, bør også unngås på grunn av stoffets tendens til å gi hyponatremi, særlig hos eldre (26).
Pasientene bør følges opp med hyppige polikliniske kontroller i starten. Ved manglende effekt eller mistanke om bivirkninger, interaksjoner eller sviktende etterlevelse av behandlingen, bør det tas en medikamentanalyse av blodet. Om pasienten blir anfallsfri uten sjenerende bivirkninger, er det tilstrekkelig med årlige kontroller hos nevrolog eller fastlege.