Kampen mot jomfruhinnen

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Ordet skjedekrans har på relativt kort tid slått rot i dagligspråket.

    Allegori med en jomfru (1480). Maleri av Hans Memling (1430–93).
    Allegori med en jomfru (1480). Maleri av Hans Memling (1430–93).

    Debatten om ordet jomfruhinne har gått flere runder, men over ganske få år. I Sverige ble mödomshinna foreslått erstattet med nyordet slidkrans i 2009 (1, 2), og etter hvert ble kønskrans den danske betegnelsen (3, 4).

    Skjedekrans dukket første gang opp i Nasjonalbibliotekets digitalbibliotek i 2011, da det ble brukt i metodeboka til organisasjonen Sex og samfunn. Norges største jenteblad skrotet ordet jomfruhinne i 2015, fordi de mente at uttrykket bidro til sexifisering og mytifisering av kvinner, og de anbefalte å bruke bløt slimhinnefold eller skjedekrans i stedet (5). På engelsk er det tilsvarende uttrykket maidenhead merket med «Now archaic» i Oxford English Dictionary (6). Den engelske betegnelsen for skjedekrans er vaginal corona.

    En del av diskusjonen dreide seg om at unge jenter med minoritetsbakgrunn ble tatt med til lege av foreldre som ville undersøke om de hadde hatt sex. «Myten må avlives, og begrepet må bort», uttalte Svein Aarseth, lederen i Rådet for legeetikk (5). Betenkelighetene ved såkalt hyminalplastikk hadde blitt diskutert i flere år (7). I 2017 erstattet Store norske leksikon oppslagsordet jomfruhinne med skjedekrans (8).

    Myten om hymen

    Myten om hymen

    Hymen er en medisinsk betegnelse (9) som har gitt opphav til en lang rekke faguttrykk, slik som hymen anularis, hymen cribriformis, hymen imperforatus osv. (10). Det er tett forbundet med det latinske ordet for jomfru, virgo, der virgo intacta, uberørt jomfru, bærer på tung kulturell ballast.

    Disse betegnelsene har en lang forhistorie. De var for eksempel tema i den første forskningsartikkelen på norsk skrevet av en kvinnelig lege i 1905. Den handlet om deflorasjonens anatomiske tegn (11). Så sent som i 2010 sto det i læreboka i rettsmedisin at man tidligere fokuserte mye på å måle vidden av skjede- og jomfruåpningen, «men med støtte i nyere forskning vektlegges ikke dette lenger» (12).

    Problemet med ordet jomfruhinne er at det inneholder to myter: at den er en hinne, og at den kan si om noen er jomfru

    I den første utgaven av bestselgeren Gleden med skjeden foreslo forfatterne å bruke det internasjonale ordet hymen. Men i den nye utgaven anbefaler de skjedekrans, blant annet fordi hymen betyr membran på gresk, «noe som strengt tatt ikke er stort bedre enn hinne» (13). Ordet ser ut til å ha etablert seg i dagligspråket. Skjedekrans gir 33 treff i bøker og 43 i aviser i Nasjonalbibliotekets digitalbibliotek (2.8.2023).

    Warsan Ismail, lege og samfunnsdebattant, har påpekt at ord alltid har flydd inn og ut av ordbøker, leksikon og dagligtale uten særlig stor ståhei. «I dag sier vi kjønnslepper og ikke skamlepper, tuberkulose og ikke tæring, epilepsi og ikke fallesyke. Om femten, tjue eller tretti år vil også 'skjedekrans' være såpass innarbeidet i språket at 'jomfruhinne' vil oppleves like gammelmodig og utdatert som 'dåsemikkel' og 'døgenikt'», skriver hun (14).

    Når nye ord erstatter gamle, mister man noe og vinner noe annet. Problemet med ordet jomfruhinne er at det inneholder to myter: at den er en hinne, og at den kan si om noen er jomfru. Å bytte ut jomfruhinne med skjedekrans gir et mer presist språk, det er mer i tråd med den fysiologiske virkeligheten, og vi kvitter oss med et syn på kvinnelig seksualitet som hører fortida til (15).

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler