Artikkel
Kunstig intelligens, spesialistutdanning og bedre dokumentasjon var noen av sakene som ble diskutert under årets faglandsråd som fant sted på Soria Moria 17.- 18. april.
ØNSKET VELKOMMEN: Leder av fagstyret i Legeforeningen, Ståle Onsgård Sagabråten, innledet faglandsrådet 2024. Foto: Legeforeningen/Thomas B. Eckhoff
Faglandsrådet arrangeres én gang i året og setter faget i sentrum. Møtet løfter og videreutvikler faget gjennom faglige innlegg, diskusjoner og vedtak. Til stede var 72 delegater fra de fagmedisinske foreningene.
– På vegene av hele fagstyret vil jeg som leder få ønske dere alle sammen hjertelig velkommen til faglandsråd her i Legeforeningens egen storstue, Soria Moria. Dette er syvende gang faglandsrådet arrangeres og legger føringer for det medisinskfaglige arbeidet i Legeforeningen, åpnet leder av fagstyret, Ståle Onsgård Sagabråten, med å si til salen.
I faglandsrådet er alle de 46 fagmedisinske foreningene i Legeforeningen representert med både ferdige spesialister, og leger underveis i sine utdanningsløp. Fagstyret med sine ni medlemmer er faglandsrådets utøvende organ, og skal også være et koordinerende organ som ivaretar det fagmedisinske interessefeltet i bred forstand, fra grunnutdanning til videre- og etterutdanning samt forskning og innovasjon.
– Fagstyret har sett frem til å møte engasjerte representanter fra de fagmedisinske foreningene for å få nye innspill og tanker, uttrykte Sagabråten fra scenen og fortsatte:
– Vi har som mål at faglandsrådet gjennom de neste to dagene skal løfte og videreutvikle faget gjennom innlegg, diskusjoner og vedtak som legger føringer for det medisinskfaglige arbeidet i foreningen. Jeg bruker å omtale faglandsrådet som et fagmedisinsk verksted hvor vi arbeider frem det vi ønsker skal bli Legeforeningens fagpolitikk.
Et variert program
Et variert program
Etter tilbakemeldinger fra tidligere faglandsrådsmøter var det i år lagt opp mer tid til diskusjon i plenum og gruppearbeid.
– Som tidligere år ba vi om innspill til tema for felles drøftinger under møtet. Vi fikk det vi må kalle voldsomt god respons. Med utgangspunkt i alle forslagene pekte vi ut tre fagsaker som vi håpet ville fenge. De andre forslagene er tatt vare på, og kan bli aktuelle å bruke på fremtidige faglandsråd eller i andre sammenhenger, forklarte Sagabråten.
De tre fagsakene som var oppe var spesialistutdanning, kunstig intelligens og bedre dokumentasjon.
Hvordan vurdere legers kompetanse?
Hvordan vurdere legers kompetanse?
Den faglige delen av programmet hadde blant annet en bolk om hvordan vurdere legers kompetanse. Kjerneelementet i kompetansebasert spesialistutdanning er den reelle kompetansevurderingen av leger i spesialisering. Utdanningsvirksomheten skal sørge for at legen får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd. I vurderingen skal det innhentes anbefalinger fra veilederen, og minst en av dem som har deltatt i supervisjonen. Men hvordan gjøres reell kompetansevurdering? Hvilke verktøy finnes for ferdighetsevaluering? Hvordan bygges læringsfremmende tilbakemeldingskultur? Og hva sikrer lik spesialistkompetanse nasjonalt?
Som innledning til temaet og påfølgende gruppearbeid, fikk faglandsrådet høre hvordan det legges til rette for kompetansevurdering fra et LIS-perspektiv, fra spesialisthelsetjenestens perspektiv og fra kommunenes perspektiv. Ulike sider ved dette ble diskutert videre i mindre grupper og presentert dagen etter.
Kunstig intelligens
Kunstig intelligens
Den teknologiske utviklingen øker i tempo. Muligheter man ikke så for seg for noen år siden er nå klare for implementering. Kunstig intelligens er allerede tatt i bruk, også i helsetjenesten, og mulighetene er mange. Samtidig blir veien til mens man går, og det gir lite rom for refleksjon. Finnes det utfordringer vi ikke helt har tenkt på? Hvem skal sørge for at utviklingen kommer pasientene og helsepersonell til gode? Og hvordan går man frem for å få dette til?
Etter innledernes innslag ble det en paneldebatt med innspill, kommentarer og spørsmål fra delegatene. Styret tok også med seg tilbakemeldinger på hvilke emner og saker innenfor kunstig intelligens det bør jobbe videre med.
Vedtok resolusjon
Vedtok resolusjon
Helsepersonellkommisjonen (2023) og Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024) legger vekt på at teknologi og digitalisering skal forenkle helsepersonells arbeidshverdag. Fagstyret har derfor ønsket å belyse hvordan Legeforeningens fagmiljøer kan bidra til dette arbeidet. En utfordring som går igjen er at mengden av informasjon i journalen har økt, og ofte er preget av gjentagelser. Leger og annet helsepersonell opplever at de bruker mye tid på å finne viktig informasjon om pasienten. I tillegg opplever de at å skrive journal tar for lang tid. Samlet skaper denne utviklingen behov for et faglig forbedringsarbeid for enklere og raskere dokumentasjonspraksis.
Fagstyret ønsket å se på kvaliteten på hva som dokumenteres, slik at oppfølgingen av pasienten blir bedre og mer effektiv. Under årets faglandsråd ble det vedtatt en resolusjon som et bidrag i dette arbeidet. Resolusjonen må ses i lys av at pasienten gjennom digitalisering raskt får tilgang til flere egne helseopplysninger. Dette skaper nye behov for trygg og god dialog mellom helsepersonell og pasient og pårørende. Resolusjon finnes på Legeforeningens nettsider.
Åpen post
Åpen post
Det hele ble avsluttes med to saker som ble presentert av Norsk Forening for arbeidsmedisin. De ville benytte muligheten til å spre kunnskap om arbeidsmedisinen til de andre spesialitetene og hvordan arbeidsmedisinerne kan bistå andre spesialiteter gjennom kjennskap til eksponeringer, påkjenninger og tilretteleggingsmuligheter. Den siste saken under åpen post ble om samhandling – et samarbeid mellom Norsk karkirurgisk forening, Norsk endokrinologisk forening, Norsk samfunnsmedisinsk forening og Norsk forening for allmennmedisin.
Gjennom disse sakene ønsket fagstyret å legge til rette for at faglandsrådet skal være en arena hvor de fagmedisinske foreningene har mulighet til å drøfte utfordringer og erfaringer som har delingsverdi.
Legeforeningens grunnutdanningspris
Legeforeningens grunnutdanningspris
Åsmund Flobak ble tildelt Legeforeningens grunnutdanningspris. Formålet med grunnutdanningsprisen er å løfte frem den eller de som gjør en spesielt god jobb og er gode rollemodeller for medisinstudentene. Det kan enten være en underviser eller et fagmiljø i medisinsk grunnutdanning som bidrar til å skape gode leger.
Flobak er lege på Kreftklinikken ved St. Olavs hospital, og forsker og underviser ved NTNU og Sintef. Flobak ble nominert av førsteklassingene på kull 23 der begrunnelsen blant annet var: «Åsmund Flobak er nominert til prisen for «Årets foreleser» fordi han lærer bort på en enkel og forståelig måte med en god miks av humor og anekdoter, uten at det tar fokuset vekk fra temaene vi lærer om».
Det var en tydelig takknemlig prisvinner som mottok prisen på scenen under faglandsrådet.
– Det var høyst uventet og en stor ære. Høyst uventet fordi jeg vet studentene har mange gode forelesere. Jeg har jo selv vært student en gang, og jeg husker jeg hadde forelesere jeg så opp til som dyktige undervisere. Jeg føler meg egentlig som en student fortsatt, jeg lurer fortsatt på hva som er beste svar på det ene og det andre, så det er rart å forstå at andre ser på meg som en foreleser som kan gi svar. Det er en stor ære å oppleve at nye studenter tydeligvis tenker slik om meg, uttrykte Flobak.