Ulike debatter
Det har ikke vært en tilsvarende diskusjon om motivasjon og altruisme ved sæddonasjon (2). Kompensasjonssatsen er nå på 0,7 % av 1 G (i dag 830 kroner) per donasjon, og det er forventet at sæddonorer donerer sæd mellom 10 og 15 ganger (3, s. 36). Ettersom kompensasjonen for eggdonasjon til slutt endte på 5 % av 1 G (i dag 5 931 kroner), betyr det at eggdonorer får mindre i økonomisk kompensasjon enn hva sæddonorer kan forvente å få utbetalt totalt. En eggdonor kan riktignok donere egg inntil tre ganger, men må da gjennom tre donasjonssykluser, hver av dem beregnet til 37,5 timer i ren tidsbruk (3, s. 34). Reiseutgifter dekkes i tillegg til kompensasjonen for både egg- og sæddonasjon.
Siden sæddonasjon krever mindre tid og er mindre belastende enn eggdonasjon, fremstår det bakvendt at sæddonorer skal få utbetalt mer enn eggdonorer
Stortinget anmodet regjeringen om å finne et kompensasjonsnivå som reflekterer tidsbruken og belastningen ved donasjon av kjønnsceller (3, s. 8). Siden sæddonasjon krever mindre tid og er mindre belastende enn eggdonasjon, fremstår det bakvendt at sæddonorer skal få utbetalt mer enn eggdonorer. Selv ved én donasjonssyklus burde eggdonorer i det minste få utbetalt det samme som sæddonorer. Helsedirektoratet foreslo selv 10 % av 1 G (i dag 11 862 kroner) etter å ha estimert tidsbruken og vurdert belastningen ved å donere egg (3, s. 33–35). Imidlertid valgte Helse- og omsorgsdepartementet det laveste alternativet som ble tegnet opp (5 % av 1 G), fordi de var bekymret for at pengene skulle bli en motivasjon for å donere egg (1).
Under et møte i mars 2021 som Bioteknologirådet arrangerte om økonomisk kompensasjon til egg- og sæddonorer, ble det løftet frem at praksisen med å kompensere sæddonorer ikke har vært problematisert «hverken i fortid eller nåtid». Rådet for legeetikk innrømmet i den sammenheng at «vi stusset i etterkant litt over vårt eget resonnement i høringssvaret» (4, 34:20–35:42). Bakgrunnen for uttalelsen var at selv om rådet ikke hadde hatt motforestillinger mot å øke kompensasjonen for sæddonasjon, fryktet de at en kompensasjon ut over faktiske utgifter og inntektstap kunne føre til at økonomisk svakerestilte kvinner donerte egg med inntekt som primær motivasjon (1).
Den asymmetriske behandlingen av egg- og sæddonasjon kan like gjerne handle om dyptgående og seiglivede kulturelle forestillinger om hva det vil si å være kvinne og mann