I vitenskapen kan en sjelden med skråsikkerhet sette to streker under et svar. Det gjelder også estimering av overdødelighet, noe Knudsen og kolleger (1) har diskutert. Ved å benytte befolkningsstandardisering, aldersstandardisering og bl.a. sesongjusterte ARIMA-modeller med årene 2010-2019 som referanseperiode, estimerte de norsk overdødelighet i 2022 til 11,5% og 5,2% for 2020-2022.
En enklere metode som bruker 2016-2019-snittet som referanseperiode estimerer overdødelighet i 2022 til 12,3% og 5,0% for 2020-2022 (2). Avvikene er moderate siden referanseperioden i sistnevnte estimat er kort og derfor ikke gir særlig utslag i fravær av bl.a. standardiseringer. Imidlertid er det første optimalt, men er det andre underordnet? Det kommer an på. Er hensikten å estimere norsk overdødelighet er det første å foretrekke. Er hensikten derimot å sammenligne overdødelighet mellom land uten samme data og beregninger som i Norge, eller hvor ulik metode er benyttet, er det andre å foretrekke. Årsaken er at sammenligning av suboptimale, men konsistente estimater på tvers av land er mer hensiktsmessig enn ingen sammenligning. Tilsvarende er suboptimale sammenligninger med konsistent metode bedre enn ikke-konsistente sammenligninger med ulik metode.
En viktig vurdering er uansett om suboptimale konsistente estimater kan forrykke statistiske konklusjoner, noe Eurostats månedlige målinger av overdødelighet i 31 europeiske land, EU pluss EØS, illustrerer. De tar utgangspunkt i 2016-2019-snittet for hver respektiv måned, og viser store variasjoner. For EU samlet viser imidlertid statistikken at det med unntak av en kort periode på nyåret var overdødelighet gjennom 2023 (3). I lys av få covid-assosierte dødsfall fram til nylig i 2023 (4) er det motsatt av forventet pga. overdødelighet årene før (3).
Det vil selvsagt være avvik i estimatene mot et antatt perfekt mål, men over tid og mellom land er de delvis tilfeldige, noe som kalles «hvit støy». I den grad avvikene er systematiske kan en videre anta at de trekker i samme retning mellom land, siden befolkning- og aldersutvikling ikke er helt ulik i EU og EØS.
I fravær av suboptimale, men hensiktsmessige mål kunne en ikke observert den påpekte variasjonen i overdødelighet i EU og EØS gjennom 2023. Spesielt siden det gjennomgående har vært overdødelighet i EU gjennom store deler av året, motsatt av forventet, er dette forhold som en må komme til bunns i. Selvsagt med så gode estimater som mulig.
Optimale vs. hensiktsmessige mål på uforklarlig overdødelighet
I vitenskapen kan en sjelden med skråsikkerhet sette to streker under et svar. Det gjelder også estimering av overdødelighet, noe Knudsen og kolleger (1) har diskutert. Ved å benytte befolkningsstandardisering, aldersstandardisering og bl.a. sesongjusterte ARIMA-modeller med årene 2010-2019 som referanseperiode, estimerte de norsk overdødelighet i 2022 til 11,5% og 5,2% for 2020-2022.
En enklere metode som bruker 2016-2019-snittet som referanseperiode estimerer overdødelighet i 2022 til 12,3% og 5,0% for 2020-2022 (2). Avvikene er moderate siden referanseperioden i sistnevnte estimat er kort og derfor ikke gir særlig utslag i fravær av bl.a. standardiseringer. Imidlertid er det første optimalt, men er det andre underordnet? Det kommer an på. Er hensikten å estimere norsk overdødelighet er det første å foretrekke. Er hensikten derimot å sammenligne overdødelighet mellom land uten samme data og beregninger som i Norge, eller hvor ulik metode er benyttet, er det andre å foretrekke. Årsaken er at sammenligning av suboptimale, men konsistente estimater på tvers av land er mer hensiktsmessig enn ingen sammenligning. Tilsvarende er suboptimale sammenligninger med konsistent metode bedre enn ikke-konsistente sammenligninger med ulik metode.
En viktig vurdering er uansett om suboptimale konsistente estimater kan forrykke statistiske konklusjoner, noe Eurostats månedlige målinger av overdødelighet i 31 europeiske land, EU pluss EØS, illustrerer. De tar utgangspunkt i 2016-2019-snittet for hver respektiv måned, og viser store variasjoner. For EU samlet viser imidlertid statistikken at det med unntak av en kort periode på nyåret var overdødelighet gjennom 2023 (3). I lys av få covid-assosierte dødsfall fram til nylig i 2023 (4) er det motsatt av forventet pga. overdødelighet årene før (3).
Det vil selvsagt være avvik i estimatene mot et antatt perfekt mål, men over tid og mellom land er de delvis tilfeldige, noe som kalles «hvit støy». I den grad avvikene er systematiske kan en videre anta at de trekker i samme retning mellom land, siden befolkning- og aldersutvikling ikke er helt ulik i EU og EØS.
I fravær av suboptimale, men hensiktsmessige mål kunne en ikke observert den påpekte variasjonen i overdødelighet i EU og EØS gjennom 2023. Spesielt siden det gjennomgående har vært overdødelighet i EU gjennom store deler av året, motsatt av forventet, er dette forhold som en må komme til bunns i. Selvsagt med så gode estimater som mulig.
Litteratur
1. Knudsen AKS, Forthun I, Madsen C. Ingen fasit for beregning av overdødelighet. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143. doi: 10.4045/tidsskr.23.0463
2. Eurostat. Deaths and crude death rate. https://ec.europa.eu/eurostat/databrowser/view/tps00029/default/table?lang=en. Lest 2.1.2024.
3. Eurostat. Excess mortality by month. https://ec.europa.eu/eurostat/databrowser/view/DEMO_MEXRT__custom_1210067/bookmark/table?lang=en&bookmarkId=fc27a3a9-082b-461d-830b-a4c7b36caf4f. Lest 2.1.2024.
4. Our World in Data. Coronavirus (COVID-19) Deaths. https://ourworldindata.org/covid-deaths Lest 2.1.2024.