Rune Enger er førsteamanuensis ved Seksjon for anatomi, Avdeling for molekylærmedisin, Universitetet i Oslo og underviser i menneskelig makroskopisk og mikroskopisk anatomi for første- og andreårs medisinstudenter. I tillegg forsker han på gliaceller, søvn og demens. – Etter en dobbeltforelesning om skulderleddets anatomi holder jeg kurs i overflateanatomi og hvordan man undersøker ankel og fot.
Foto: Marte Nordahl
05:18 Mitt eldste barn på fem år våkner, og jeg forsøker desperat å få henne til å sove litt lenger – uten å lykkes.
06:30 Jeg står opp og setter på kaffe. Det blir en rask dusj.
07:00 Mens kona, som er sykehuslege, allerede er på vei til jobb, koser barna og jeg oss med varme rundstykker. De dagene det er undervisning starter jeg litt senere på jobb, som er ganske så behagelig med småbarn i hus.
07:30 Før barnehagen koser vi oss med sang og pianospill. Eldstemann holder på å lære seg «Ikke mobb!» og BlimE-sangen til førskoledag. Både toåringen og femåringen øver ivrig.
08:20 Etter fem minutters gange er vi i barnehagen. Det er et privilegium å bo i gangdistanse til både jobb og barnehage.
08:30 Få minutter senere ankommer jeg kontoret. Det første jeg gjør, er å jobbe videre med gårsdagens dataanalyse av mikroskopidata. Siden det ikke finnes ferdige programmer som kan brukes, lager vi dem fra bunnen av i matematikkprogrammet MATLAB. Her skal jeg registrere signaler fra perivaskulære astrocyttendeføtter i hjernen og korrigere for bevegelsesartefakter i tidsserier av tofotonmikroskopidata fra sovende mus.
09:20 Før forelesningene forbereder jeg undervisning om skulderleddet for andreårsstudentene.
Foto: Marte Nordahl
09:30 Dobbeltforelesning om skulderleddets anatomi starter, og jeg begynner med en kasuistikk om en skulderpasient. Etter gjennomgangen fortsetter jeg med slides og tavleundervisning med illustrasjoner samt bruk av 3D-visualiseringsprogram av menneskekroppen (Complete Anatomy). Studentene følger ivrig med, og mange stiller gode spørsmål mot slutten av timen. Antallet studenter som deltar fysisk på forelesninger er varierende, og i dag var litt over halve kullet til stede. Etter pandemien ønsker studentene seg gjerne opptak fra undervisningen. Dette er noe jeg, og mange med meg, ikke ønsker å legge ut. Tilstedeværelse og interaksjon er nemlig også viktig i forelesninger.
11:20 Kort møte med en kollega om Western blot-resultater til en studie vi straks skal sende til fagfellevurdering. I denne studien forsøker vi å forstå mer om hvordan avfallsstoffer i hjernen renskes ut mens vi sover.
11:30 Uformell veiledning av en forskerlinjestudent og lunsj. Vi mimrer over Per Fugellis fortreffelige humoristiske karakter på Trygdekontorets «Parasite Motel» og koster på oss et gjensyn. Det er viktig å tenke på og snakke om annet enn bare jobb. Etter lunsj svarer jeg på et par e-poster før jeg ser over kursheftet til kommende undervisning.
12:00 Kurs i funksjonsundersøkelse av fot og ankel starter. Studentene skal lære om overflateanatomi og hvordan ankel og fot undersøkes. Som vanlig trengs det mye en-til-en-veiledning for å identifisere strukturer og få tips til undersøkelsesteknikk. En gjenganger på dette kurset er forskjellen på inversjon og eversjon versus pronasjon og supinasjon. Studentene er ivrige til å stille spørsmål og undersøker hverandre etter tur.
Foto: Marte Nordahl
13:45 Etter kurset er jeg tilbake på kontoret igjen og plukker opp MATLAB-programmeringen fra tidligere på dagen. I tillegg setter jeg i gang en tidkrevende analyse som skal rusle og gå gjennom natten.
15:30 Zoom-møte med postdoktor i gruppen for å vinkle vår del av en større internasjonal søknad, der vi ønsker å avdekke effektene av beta-amyloid på blodårefunksjon i hjernen. Vi skal studere sovende mus i mikroskopet og se om blodårepulsasjoner i søvn er annerledes hos mus med Alzheimers sykdom enn hos friske mus.
16:15 Et kort Zoom-møte med internasjonale samarbeidspartnere som er med på søknaden.
16:47 Ti minutters spasertur hjem. Som forsker og underviser er dagen min relativt fri, men det betyr også at det bare er jeg selv som kan sette grenser for når jeg er ferdig for dagen. Det å være forsker er et 24–7-prosjekt som du aldri legger helt fra deg. På vei hjem tenker jeg på alt det jeg må huske å gjøre om kvelden og neste dag.
17:00 Det er godt å komme hjem til familien som venter. Etter hvert forsøker kona og jeg å lage en pastarett, samtidig som vi herjer med barna ute i hagen. Middagen blir middels vellykket.
17:30 Middag med familien. Den avsluttes med at minstemann fremfører sin perfeksjonerte onde latter à la Bond-skurk, som er overraskende gøy for både barn og voksne.
18:30 Barna skal legge seg, og jeg leser Pippi Langstrømpe for femåringen, mens kona legger yngstemann. Etter at eldstemann har sovnet, synger yngstemann fremdeles «Med krøllet hale» og «Ja, vi elsker» med høy røst, og vil ikke sove.
19:10 Etter at barna har sovnet, fortsetter jeg med å bygge forskaling til renovasjon av betongtrapper hjemme og gjør det klart for liming av skiferheller.
Rune Enger
Alder: 37 år.
Gift, to barn.
Studerte medisin med forskerlinjen ved Universitetet i Oslo. Turnustjeneste ved Lillehammer sykehus og legekontoret i Øystre Slidre. Ph.d.-student (ferdig 2016) og postdoktor (ferdig 2019) ved Universitetet i Oslo / Oslo universitetssykehus.
Er siden 2019 førsteamanuensis ved Seksjon for anatomi, Avdeling for molekylærmedisin, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo. Leder for forskergruppen GliaLab som studerer gliaceller, søvn og demens, og leder for Lettensenteret fra 2020.
20:45 Endelig ferdig med forskaling. Kona har gjenfunnet kjøkkenbenken og gulvet i gangen, mens jeg rydder stua og setter på robotstøvsugeren. Uten den og robotgressklipperen hadde alt raknet.
21:00 Jeg svarer på jobbmail som jeg ikke fikk fullført på jobb eller som har dukket opp på ettermiddagen.
21:30 Endelig sofatid med kona, og vi ser nest siste episode av «Succession».
23:00 Jeg legger meg og sovner ganske momentant.