- 1.
Helsedirektoratet. Antibiotika i primærhelsetjenesten. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhelsetjenesten Lest 10.2.2023.
- 2.
Bergene EH, Nordeng H, Rø TB et al. Requests for new oral antibiotic prescriptions in children within 2 days: a Norwegian population-based study. Fam Pract 2018; 35: 690–7. [PubMed][CrossRef]
- 3.
Vallet T, Bensouda Y, Saito J et al. Exploring Acceptability Drivers of Oral Antibiotics in Children: Findings from an International Observational Study. Pharmaceutics 2021; 13: 1721. [PubMed][CrossRef]
- 4.
Craig WA. Pharmacokinetic/pharmacodynamic parameters: rationale for antibacterial dosing of mice and men. Clin Infect Dis 1998; 26: 1–10, quiz 11 - 2. [PubMed][CrossRef]
- 5.
Soares N, Mitchell R, McGoff T et al. Taste Perceptions of Common Pediatric Antibiotic Suspensions and Associated Prescribing Patterns in Medical Residents. J Pediatr Pharmacol Ther 2022; 27: 316–23. [PubMed][CrossRef]
- 6.
Levison ME, Levison JH. Pharmacokinetics and pharmacodynamics of antibacterial agents. Infect Dis Clin North Am 2009; 23: 791–815, vii. [PubMed][CrossRef]
- 7.
Felleskatalogen. https://www.felleskatalogen.no/medisin Lest 10.2.2023.
- 8.
Rafii F, Sutherland JB, Cerniglia CE. Effects of treatment with antimicrobial agents on the human colonic microflora. Ther Clin Risk Manag 2008; 4: 1343–58. [PubMed][CrossRef]
- 9.
Bignardi GE. Risk factors for Clostridium difficile infection. J Hosp Infect 1998; 40: 1–15. [PubMed][CrossRef]
- 10.
Korpela K, Salonen A, Virta LJ et al. Intestinal microbiome is related to lifetime antibiotic use in Finnish pre-school children. Nat Commun 2016; 7: 10410. [PubMed][CrossRef]
- 11.
Lekang K, Shekhar S, Berild D et al. Effects of different amoxicillin treatment durations on microbiome diversity and composition in the gut. PLoS One 2022; 17: e0275737. [PubMed][CrossRef]
- 12.
Malhotra-Kumar S, Van Heirstraeten L, Coenen S et al. Impact of amoxicillin therapy on resistance selection in patients with community-acquired lower respiratory tract infections: a randomized, placebo-controlled study. J Antimicrob Chemother 2016; 71: 3258–67. [PubMed][CrossRef]
- 13.
Adamsson I, Edlund C, Sjöstedt S et al. Comparative effects of cefadroxil and phenoxymethylpenicillin on the normal oropharyngeal and intestinal microflora. Infection 1997; 25: 154–8. [PubMed][CrossRef]
- 14.
Sturød K, Dhariwal A, Dahle UR et al. Impact of narrow-spectrum penicillin V on the oral and faecal resistome in a young child treated for otitis media. J Glob Antimicrob Resist 2020; 20: 290–7. [PubMed][CrossRef]
- 15.
Cox LM, Yamanishi S, Sohn J et al. Altering the intestinal microbiota during a critical developmental window has lasting metabolic consequences. Cell 2014; 158: 705–21. [PubMed][CrossRef]
- 16.
World Health Organization. 2021 AWaRe classification. https://www.who.int/publications/i/item/2021-aware-classification Lest 12.2.2023.
- 17.
Folkehelseinstituttet. Norgeshelsa statistikkbank. https://norgeshelsa.no/norgeshelsa/ Lest 9.2.2023.
- 18.
Pottegård A, Hallas J. Børn foretraekker amoxillin–og helst på flaske. Ugeskr Laeger 2010; 172: 3468–70. [PubMed]
- 19.
Gee SC, Hagemann TM. Palatability of liquid anti-infectives: clinician and student perceptions and practice outcomes. J Pediatr Pharmacol Ther 2007; 12: 216–23. [PubMed][CrossRef]
- 20.
Steele RW, Estrada B, Begue RE et al. A double-blind taste comparison of pediatric antibiotic suspensions. Clin Pediatr (Phila) 1997; 36: 193–9. [PubMed][CrossRef]
- 21.
Mennella JA, Spector AC, Reed DR et al. The bad taste of medicines: overview of basic research on bitter taste. Clin Ther 2013; 35: 1225–46. [PubMed][CrossRef]
- 22.
Baquero F, Negri MC. Strategies to minimize the development of antibiotic resistance. J Chemother 1997; 9 (Suppl 3): 29–37. [PubMed]
- 23.
Giske CG, Eriksson M, Hermansson A et al. Penicillin V och hur tre doser blev till två och sedan till tre igen. Historiken bakom behandling av otit, sinuit och faryngotonsillit. Lakartidningen 2010; 107: 2392–5. [PubMed]
- 24.
Almomani BA, Hijazi BM, Awwad O et al. Prevalence and predictors of non-adherence to short-term antibiotics: A population-based survey. PLoS One 2022; 17: e0268285. [PubMed][CrossRef]
- 25.
Strama Nationell. Primärvård. https://strama-nationell.infosynk.se/category/primarvard Lest 16.2.2023.
- 26.
Medicin.dk. Antibiotikavejledning – generelt. https://pro.medicin.dk/Specielleemner/Emner/318020 Lest 16.2.2023.
- 27.
National Institute for Health and Care Excellence. Otitis media (acute): antimicrobial prescribing. Summary of the evidence. No antibiotic. https://www.nice.org.uk/guidance/ng91/chapter/summary-of-the-evidence#no-antibiotic Lest 1.3.2023.
- 28.
UK Paediatric Antimicrobial Stewardship. Antimicrobial paediatric summary for hospitals. https://uk-pas.co.uk/Antimicrobial-Paediatric-Summary-UKPAS.pdf Lest 1.3.2023.
- 29.
NHG-Richtlijnen. NHG-Standaarden. https://richtlijnen.nhg.org/ Lest 16.2.2023.
- 30.
The Royal Children’s Hospital Melbourne. Clinical Practice Guidelines. https://www.rch.org.au/clinicalguide/ Lest 23.2.2023.
- 31.
Skajaa N, Gehrt L, Nieminen H et al. Trends in Antibiotic Use in Danish, Finnish, Norwegian and Swedish Children. Clin Epidemiol 2022; 14: 937–47. [PubMed][CrossRef]
- 32.
Deutsche Gesellschaft für Allgemeinmedizin und Familienmedizin. Ohrenschmerzen. https://register.awmf.org/assets/guidelines/053-009l_S2k_Ohrenschmerzen_2014-12-abgelaufen.pdf Lest 19.2.2023.
- 33.
Lan AJ, Colford JM, Colford JM. The impact of dosing frequency on the efficacy of 10-day penicillin or amoxicillin therapy for streptococcal tonsillopharyngitis: A meta-analysis. Pediatrics 2000; 105: E19. [PubMed][CrossRef]
- 34.
Bax R. Development of a twice daily dosing regimen of amoxicillin/clavulanate. Int J Antimicrob Agents 2007; 30 (Suppl 2): S118–21. [PubMed][CrossRef]
- 35.
Thanaviratananich S, Laopaiboon M, Vatanasapt P. Once or twice daily versus three times daily amoxicillin with or without clavulanate for the treatment of acute otitis media. Cochrane Database Syst Rev 2013; 0: CD004975. [PubMed][CrossRef]
- 36.
Murray CJL, Ikuta KS, Sharara F et al. Global burden of bacterial antimicrobial resistance in 2019: a systematic analysis. Lancet 2022; 399: 629–55. [PubMed][CrossRef]
- 37.
Skarpeid PL, Høye S. Phenoxymethylpenicillin Versus Amoxicillin for Infections in Ambulatory Care: A Systematic Review. Antibiotics (Basel) 2018; 7: 81. [PubMed][CrossRef]
- 38.
Shenoy ES, Macy E, Rowe T et al. Evaluation and Management of Penicillin Allergy: A Review. JAMA 2019; 321: 188–99. [PubMed][CrossRef]
()
Takk til Thaulow og Klingenberg for en nyttig og viktig diskusjon rundt anbefalingen av fenoksymetylpenicillin (heretter kalt penicillin) som førstevalg ved antibiotikakrevende luftveisinfeksjoner hos små barn (1). Her er det mye å være enig i, men vi mener likevel at det er noen momenter å ta tak i.
Det er et stadig press på norske antibiotikaretningslinjer (2), både på grunn av internasjonale føringer, mangelsituasjoner, spørsmål rundt behandlingseffekt og nå altså bekymring rundt etterlevelse hos små barn som følge av bitter smak. Samtidig ønsker andre land en «skandinavisering» av egne retningslinjer mot mer smalspektrede førstevalg (3).
Forrige vintersesongs skarlagensfeber-bølge viste med all tydelighet at tilgangen til barneformuleringer av penicillin i Norge er svært usikker. Det skandinaviske markedet er lite og produsentene er få. Vi har allerede mistet tabletter i barnestørrelse; 165 og 330 mg. Førsteforfatter Thaulow har tidligere beskrevet nettopp dette problemet (4). En rekke initiativer og prosesser er satt i gang for å sikre tilgangen, blant annet økt samarbeid mellom de skandinaviske landene. Det er derfor litt overraskende at forfatterne bringer spørsmålet opp akkurat nå. Her gjelder det som på mange andre områder i medisinen – If you don’t use it, you loose it. Hvis penicillin nedgraderes fra førstevalg hos små barn, kan det være grunn til å frykte at vi mister dette behandlingsalternativet.
Verden kan se annerledes ut fra et sykehusperspektiv enn fra allmennpraksis (2), der de aller, aller fleste av penicillinmiksturene til barn skrives ut. Norske fastleger og legevaktleger er fullstendig klar over vanskene med å få små barn til å ta penicillinmikstur. Likevel synes det som de får dette til, i samarbeid med foreldrene. Forfatterne hevder at i 5 % av tilfellene byttes det fra penicillinmikstur til annen antibiotika (5). Dette gjelder imidlertid kun Weifapenin dråper, som utgjorde 2 % av alle slike miksturer da studien ble gjennomført (5), og som nå er borte fra markedet. For den mest brukte penicillinmiksturen ble det byttet til annen antibiotika i kun 3 % av tilfellene (5). Dette tallet burde i utgangspunktet tyde på at penicillin forsvarer sin plass som førstevalg i primærhelsetjenesten – men vi skulle gjerne hatt mer kunnskap om hvordan inntak av miksturer faktisk fungerer for pasientene og deres foreldre.
Thaulow og Klingenberg får tydelig frem at vi vet for lite om de resistensdrivende egenskapene til penicillin og amoksicillin. Dette skyldes i stor grad at spørsmålet ikke er interessant internasjonalt, ettersom penicillin knapt brukes i størstedelen av verden. Teoretisk er det grunn til å tro at et mer bredspektret antibiotikum er mer resistensdrivende enn et mer smalspektret antibiotikum. Et forskningsprosjekt for å klargjøre dette er under planlegging, som et samarbeid mellom allmennmedisinske forskningsmiljøer i Norge og Sverige.
Alt i alt tydeliggjør Thaulow og Klingenbergs kronikk at det er et konstant behov for gjennomgang og diskusjon rundt de norske antibiotikaretningslinjene. Heldigvis ivaretas dette behovet; Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten (6) revideres årlig. Det vil være naturlig å diskutere kronikkforfatternes spørsmål i kommende revisjonsrunde, som starter i november.
LITTERATUR:
1. Thaulow CM, Klingenberg C. Penicillin for enhver pris? Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143: 842-4.
2. Høye S. Bedre grunnlag for bærekraftig antibiotikabruk. Tidsskr Nor Legeforen 2021; 141: 910.
3. Llor C, Hoyos Mallecot Y, Moragas A et al. New paradigms on antibiotic recommendations for community-acquired infections in Spain. Aten Primaria. 2023 May 9;55(8):102648. doi: 10.1016/j.aprim.2023.102648.
4. Thaulow CM. De yngste trenger barnevennlig antibiotika. Dagens Medisin 18.5.2021
5. Bergene EH, Nordeng H, Rø TB et al. Requests for new oral antibiotic prescriptions in children within 2 days: a Norwegian population-based study. Fam Pract 2018; 35: 690–7.
6. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhelsetjenesten
Takk til Sigurd Høye for hans kommentar til vår kronikk i Tidsskriftet (1). Vi vil berømme arbeidet Høye og resten av redaksjonen gjør for å kontinuerlig oppdatere Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Vi synes også det er positivt at det planlegges en skandinavisk studie som skal gi mer kunnskap om de resistensdrivende egenskapene til penicillin og amoksicillin.
Høye skriver at verden kan se annerledes ut fra et sykehusperspektiv. Vi vil minne om at ca 25 % av antibiotika gitt til barn i norske sykehus gis peroralt (2), og at vi i motsetning til i allmennpraksis kan observere etterlevelse over tid og eventuelt korrigere for dette. En vesentlig del av aktiviteten på en barneavdeling består også av polikliniske vurderinger av infeksjonssyke barn, samt telefonisk rådgivning om antibiotikavalg til allmennleger.
Vi deler bekymringen rundt tilgangen på smalspektret antibiotika i barnevennlig form. I vinter var det mangel på både penicillin- og amoksicillinmikstur. Et nordisk samarbeid og marked, samt statlige insentiver, vil være essensielt. Vi mener likevel at en må ha to tanker i hodet samtidig. I artikkelen Høye refererer til, antydes det nettopp at penicillinmiksturen egentlig ikke kan kalles barnevennlig (3). Etterlevelsen av penicillinmikstur er lav sammenlignet med amoksicillinmikstur, men kan likevel virke akseptabel utfra antall reseptbytter. Gitt den bitre smaken er det dog grunn til å tro at langt flere får ufullstendige doser. For ikke å snakke om dramaet som kan utspille seg i en familie når penicillin skal tvinges i et lite barn fire ganger i døgnet.
Å unngå unødvendig bruk av makrolider mener vi bør være høyt prioritert. Makrolider er klassifisert som resistensdrivende i WHO sin AwARe klassifikasjon, mens verken penicillin eller amoksicillin er det. Det virker som makrolider ofte foretrekkes når penicillin byttes ut (4). Enkelte av disse forskrivningene kan skyldes penicillinallergi eller atypisk pneumoni, men langt fra alle.
Optimal antibiotikabehandling til de minste omfatter også det å være pragmatisk. Bør vi som våre naboland tenke at penicillin tre ganger i døgnet er tilstrekkelig for de fleste? Vi tror også det hadde vært nyttig med konkrete råd i retningslinjene til hvordan etterlevelsen kan optimaliseres, f.eks. målesprøyte langt bak i munnen og noe kaldt å suge på før og etter administrering. Og selv om vi innerst inne ønsker holde oss til penicillin, syns vi det er rimelig at amoksicillin nevnes som et alternativ, ikke minst for å begrense bruken av makrolider.
LITTERATUR:
1. Thaulow CM, Klingenberg C. Penicillin for enhver pris? Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143: 842-4.
2. Thaulow CM, Berild D, Eriksen BH, et.al. Potential for More Rational Use of Antibiotics in Hospitalized Children in a Country With Low Resistance: Data From eight Point Prevalence Surveys. Pediatr Infect Dis J. 2019 Apr;38(4):384-389.
3. Thaulow CM. De yngste trenger barnevennlig antibiotika. https://www.dagensmedisin.no/debatt-og-kronikk/de-yngste-trenger-barnevennlig-antibiotika/401945 Lest 12.07.2023.
4. Bergene EH, Nordeng H, Rø TB, et.al. Requests for new oral antibiotic prescriptions in children within 2 days: a Norwegian population-based study. Fam Pract. 2018 Dec 12;35(6):690-697.