Takk til kollega Erlend Johan Skraastad for en god og tankevekkende kronikk om mangel på miljøvennlige tiltak og bærekraft i anestesi (1). Vi har noen få kommentarer, spesielt vedrørende medisinsk bruk av lystgass.
Vi takker for positiv omtale av lystgass til bruk ved smertefulle og skremmende prosedyrer til barn. I tillegg opplever vi at lystgass er høyst anvendelig ved maskeinnledning av narkose. Dette kan vi gjerne gjøre i kombinasjon med avledningsteknikker som å fortelle et eventyr. Vår erfaring er at mange barn har en utpreget evne til å visualisere og at denne effekten forsterkes av lystgass. Vi lar barnet puste lystgass 50 - 70 % en kort stund før vi gradvis introduserer sevofluran. Lystgass vil også dempe luktesans slik at lukten av sevofluran ikke oppleves ubehagelig (2). Etter innledning kan vi i de aller fleste tilfeller skru av gass når venekanyle er etablert. Narkosen vedlikeholdes da med intravenøs propofol. Vi ser at gassforbruket blir lavt ved en slik strategi. Bruk av tvang til narkoseinnledning av barn som er eldre enn 1 - 2 år tilhører etter vårt syn fortiden.
Lystgass er også et meget godt middel til angstdemping og sedasjon på tannlegekontoret (3).
Det er godt dokumentert at skremmende og smertefulle prosedyrer i helsevesenet kan få alvorlige konsekvenser som angst, unngåelse, økt smerteopplevelse (4, 5). Bruken av lystgass i Norge de siste 10 år har vært et stort fremskritt for å forebygge traumatiske opplevelser hos barn på sykehus og legevakt – samt for å gjennomføre prosedyrer hos de som allerede er traumatisert (6).
Vi mener at prosedyreangst og prosedyresmerte må forebygges med ikke-medikamentelle metoder sammen med sukkervann/amming og lokalanestesi (krem, plaster, spray) - hver gang. Frem til alle sykehus, legevakter, fastleger, tannleger, helsestasjoner og laboratorier har innført dette som rutine er vi helt avhengige av lystgass.
Ethvert utslipp av klimagasser bør selvsagt unngås, men vil vi minne om at lystgass fra helsevesenet utgjør en svært liten del av Norges totale utslipp av lystgass. Jordbruk og industri er de viktigste kildene. Helsevesenet inngår i "andre kilder" som utgjør kun 1,2 % av utslippene (7).
Til slutt vil vi berømme Skraastad for å ta opp problemet med alt avfall vi genererer, ikke minst engangsutstyr og emballasje. Vi har kolleger på Oslo universitetssykehus som gjentatte ganger har bedt ledelsen om å etablere kildesortering på operasjonsstuene (spesielt av plast og EE-avfall), henvendelser som dessverre har falt på stengrunn.