- 1.
Referansegruppen for Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser. Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom. https://helse-stavanger.no/seksjon/NKB/Documents/Nyhetsbulletin/Nyhetsbulletin%202014%20-%20nr.%202.pdf Lest 12.2.2023.
- 2.
Deutsche Gesellschaft für Neurologie. Idiopathisches Parkinson-Syndrom. Leitlinien für Diagnostik und Therapie in der Neurologie. Https://dnvp9c1uo2095.cloudfront.net/wp-content/uploads/2013/01/030010_LL_kurzfassung_ips_2016.pdf Lest 12.2.2023.
- 3.
Socialstyrelsen. Nationella riktlinjer för vård vid multipel skleros och Parkinsons sjukdom. Stöd för styrning och ledning. Stockholm: Socialstyrelsen, 2016.
- 4.
UK NICE Guideline. Parkinson's disease in adults. www.nice.org.uk/guidance/ng71 Lest 12.2.2023.
- 5.
Postuma RB, Berg D, Stern M et al. MDS clinical diagnostic criteria for Parkinson's disease. Mov Disord 2015; 30: 1591–601. [PubMed][CrossRef]
- 6.
Müller B, Larsen JP, Wentzel-Larsen T et al. Autonomic and sensory symptoms and signs in incident, untreated Parkinson's disease: frequent but mild. Mov Disord 2011; 26: 65–72. [PubMed][CrossRef]
- 7.
Tysnes OB, Vilming ST. Atypisk parkinsonisme. Tidsskr Nor Lægeforen 2008; 128: 2077–80. [PubMed]
- 8.
Larsen JP, Boas J, Erdal JE. Does selegiline modify the progression of early Parkinson's disease? Results from a five-year study. Eur J Neurol 1999; 6: 539–47. [PubMed][CrossRef]
- 9.
Fahn S, Oakes D, Shoulson I et al. Levodopa and the progression of Parkinson's disease. N Engl J Med 2004; 351: 2498–508. [PubMed][CrossRef]
- 10.
Bjørnestad A, Forsaa EB, Pedersen KF et al. Risk and course of motor complications in a population-based incident Parkinson's disease cohort. Parkinsonism Relat Disord 2016; 22: 48–53. [PubMed][CrossRef]
- 11.
Rascol O, Brooks DJ, Korczyn AD et al. A five-year study of the incidence of dyskinesia in patients with early Parkinson's disease who were treated with ropinirole or levodopa. N Engl J Med 2000; 342: 1484–91. [PubMed][CrossRef]
- 12.
Dietrichs E, Odin P. Algorithms for the treatment of motor problems in Parkinson's disease. Acta Neurol Scand 2017; 136: 378–85. [PubMed][CrossRef]
- 13.
Erga AH, Alves G, Larsen JP et al. Impulsive and Compulsive Behaviors in Parkinson's Disease: The Norwegian ParkWest Study. J Parkinsons Dis 2017; 7: 183–91. [PubMed][CrossRef]
- 14.
Giladi N, Gurevich T, Djaldetti R et al. ND0612 (levodopa/carbidopa for subcutaneous infusion) in patients with Parkinson's disease and motor response fluctuations: A randomized, placebo-controlled phase 2 study. Parkinsonism Relat Disord 2021; 91: 139–45. [PubMed][CrossRef]
- 15.
Bjerknes S, Toft M, Brandt R et al. Subthalamic nucleus stimulation in Parkinson's disease: 5-year extension study of a randomized trial. Mov Disord Clin Pract (Hoboken) 2021; 9: 48–59. [PubMed][CrossRef]
- 16.
Kvernmo N, Konglund AE, Reich MM et al. Deep brain stimulation for arm tremor. Ann Neurol 2022; 91: 585–601. [PubMed][CrossRef]
- 17.
Moosa S, Martínez-Fernández R, Elias WJ et al. The role of high-intensity focused ultrasound as a symptomatic treatment for Parkinson's disease. Mov Disord 2019; 34: 1243–51. [PubMed][CrossRef]
()
Dietrichs og medarbeidere nevner ikke ECT som alternativ under avansert behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom (1). Jeg kan heller ikke se at ECT er nevnt i terapianbefalingene som de viser til.
I 2015 skrev Kellner og Kellner at New England Journal of Medicine nylig hadde publisert et perspektiv på dyp hjernestimulering ved Parkinsons sykdom uten å nevne ECT (2). De påpekte at ECT er vist å ha effekt både på de motoriske kjernesymptomene og de hyppig ledsagende psykiatriske symptomene ved denne sykdommen. De mente at ECT og dyp hjernestimulering burde testes for å avgjøre hvilken behandling som best øker pasientenes livskvalitet.
Effekt av ECT ved Parkinsons sykdom har vært rapportert fra 1950-tallet. I 2021 publiserte Takamiya og medarbeidere en systematisk oversikt og meta-analyse, men inkludert bare studier som hadde brukt numeriske graderingsskalaer (3), og kasus-rapporter med bare én eller to pasienter ble ekskludert. Studiene var publisert i perioden 1981-2018 og inkluderte 129 pasienter fra 13 observasjonsstudier (ni prospektive, fire retrospektive) og én randomisert dobbelt blind studie versus simulert ECT.
ECT ble funnet å bedre motoriske symptomer signifikant i hele gruppen og i subpopulasjonen uten psykiatriske symptomer. Av-faser ble signifikant redusert. Det samme gjaldt depresjon og psykotiske symptomer. Kognitive funksjoner ble også bedret, men etter korreksjon for publikasjons-skjevhet var dette ikke signifikant. ECT kunne trygt og effektiv brukes også hos pasienter med elektroder for dyp hjernestimulering, som slås av under ECT-sesjonene.
Effekten på de motoriske symptomene inntrer raskere enn på de psykiatriske, men varigheten er som regel kortvarig, oftest uker til måneder (3, 4). Vedlikeholds-ECT for Parkinsons sykdom er kort nevnt i en kasusrapport fra 1983. Men Aarsland og medarbeidere var de første som i 1997 beskrev dette grundig (5). En mann og en kvinne, begge 63 år gamle, hadde avtagende effekt av antiparkinsonmidler og var sterkt invalidisert etter henholdsvis 6 og 17 års sykdomsforløp. De hadde god effekt av høyresidig ECT-serier, som imidlertid måtte gjentas pga. tilbakefall. Derfor ble vedlikeholds-ECT gitt med 2-4 ukers intervall. Da publikasjonen ble skrevet hadde den første pasienten fått totalt 57 ECT-sesjoner over 33 måneder, den andre 53 sesjoner over 4 år. De var da fortsatt veldig mye bedre og klarte seg alene hjemme etter 3 og 4 år. De hadde ingen bivirkninger av betydning pga. ECT.
1. Dietrichs E, Alves G, Benjaminsen E et al. Behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143. doi: 10.4045/tidsskr.22.0804
2. Kellner CH, Kellner DA. Deep brain stimulation versus electroconvulsive therapy in Parkinson's disease. J ECT. 2015; 31: 23. doi: 10.1097/YCT.0000000000000213
3. Takamiya A, Seki M, Kudo S et al. Electroconvulsive Therapy for Parkinson's Disease: A Systematic Review and Meta-Analysis. Mov Disord. 2021; 36: 50-8. doi: 10.1002/mds.28335
4. Rosenquist PB, Youssef NA, Surya S et al. When All Else Fails: The Use of Electroconvulsive Therapy for Conditions Other than Major Depressive Episode. Psychiatr Clin North Am. 2018; 41: 355-71. doi: 10.1016/j.psc.2018.04.002
5. Aarsland D, Larsen JP, Waage O et al. Maintenance electroconvulsive therapy for Parkinson's disease. Convuls Ther. 1997; 13: 274-7.
Vi setter pris på interessen for vår artikkel om behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom (1). Per Bergsholm mener at elektrokonvulsiv terapi (ECT) bør være med som et alternativ under avansert parkinsonbehandling (2). Han har helt rett i at ECT også kan ha positive effekter på motoriske parkinsonsymptomer. Flere av medforfatterne i vår oversiktsartikkel har sett det hos egne pasienter. Vi mener likevel at ECT ikke kan sidestilles med dyp hjernestimulering eller pumpebehandling som et alternativ til avansert behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom.
Indikasjonen for avansert parkinsonbehandling er som regel enten motoriske fluktuasjoner eller terapiresistent tremor. Hos parkinsonpasienter benyttes ECT vanligvis bare der det foreligger psykiske symptomer som ledd i alvorlig depresjon eller psykose. Som Bergholm påpeker, har enkelte studier også rapportert motorisk bedring hos en subgruppe av parkinsonpasienter uten depresjon. Den eneste tilgjengelige meta-analysen av ECT-behandling ved Parkinsons sykdom refererer til enkelte rapporter som beskriver bedring i terapiresistent tremor og reduksjon av motoriske fluktuasjoner (3). Foreløpig er slike observasjoner gjort bare hos et lite antall pasienter, og konklusjonen fra meta-analysen er at ECT kan være et verdifullt behandlingsalternativ for pasienter med avansert Parkinsons sykdom som har depresjon og/eller psykose. Men de presiserer at det er mangel på undersøkelser med tilstrekkelig kvalitet, og at det er behov for store kontrollerte multisenterstudier for å dokumentere effekten. (3) Helt tilsvarende konklusjon ble trukket i en ny klinisk studie der 15 parkinsonpasienter fikk ECT i 12 sesjoner over seks uker: Undersøkelsen indikerte at ECT potensielt kan være en aktuell behandling for de parkinsonpasientene som har refraktære psykiske symptomer. Men på grunn av den avtagende effekten av ECT anbefalte forfatterne at slike parkinsonpasienter får konvensjonell behandling sammen med periodisk ECT for å sikre et optimalt medisinsk resultat. (4)
Vårt flytskjema gir en oversikt over de best dokumenterte metodene for motorisk parkinsonbehandling. ECT kan være et godt alternativ for parkinsonpasienter som krever intervensjon på grunn av alvorlige psykiske symptomer. Men hittil finnes det ikke tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag til at vi kan anbefale ECT som et generelt tilbud til parkinsonpasienter som trenger avansert behandling. Derfor er ECT ikke med blant de anbefalte former for avansert behandling av motoriske symptomer, verken i vår norske anbefaling eller i de internasjonale evidensbaserte terapianbefalingene som er del av grunnlaget for flytskjemaet (1). Og derfor er heller ikke Parkinsons sykdom nevnt i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer om bruk av ECT (5).
Litteratur:
1. Dietrichs E, Alves G, Benjaminsen E et al. Behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143. doi: 10.4045/tidsskr.22.0804
2. Bergsholm P. Elektrokonvulsiv terapi (ECT) ved Parkinsons sykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143.
3. Takamiya A, Seki M, Kudo S et al. Electroconvulsive Therapy for Parkinson's Disease: A Systematic Review and Meta-Analysis. Mov Disord. 2021; 36: 50-8. doi: 10.1002/mds.28335
4. Afshari D, Shakeri J, Khodamoradi M, et al. Efficacy of electroconvulsive therapy in Parkinson’s disease: A clinical trial. Neurosci Lett 2022;772:136449.
5. Nasjonal faglig retningslinje om bruk av elektrokonvulsiv behandling – ECT. Nasjonale faglige retningslinjer IS-2629. Oslo: Helsedirektoratet 2017.
Vi har med interesse fulgt diskusjonen mellom Bergsholm og Dietrichs med kolleger vedrørende nytten av elektrokonvulsiv terapi (ECT) ved Parkinson sykdom (1-3). Undertegnede var fagrepresentanter i arbeidsgruppen som utviklet Helsedirektoratets retningslinje for ECT (4). Dietrichs og kolleger skriver at det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for å anbefale ECT som et generelt tilbud til parkinsonpasienter som trenger avansert behandling og skriver videre "...derfor er heller ikke Parkinsons sykdom nevnt i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer om bruk av ECT".
Man kan, med denne formuleringen, få inntrykk av at anbefalinger vedrørende ECT og Parkinsons sykdom ble valgt bort på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag. Det medfører imidlertid ikke riktighet; Parkinsons sykdom ble ikke drøftet i arbeidet med retningslinjen. Ved en eventuell revisjon, kan ECTs rolle ved Parkinsons sykdom selvfølgelig være et aktuelt område å undersøke nærmere.
Litteratur:
1. Dietrichs E, Alves G, Benjaminsen E et al. Behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143: doi: 10.4045/tidsskr.22.0804
2. Bergsholm P. Elektrokonvulsiv terapi (ECT) ved Parkinsons sykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143: 620-3. doi: 10.4045/tidsskr.22.0804
3. Dietrichs E, Alves G, Benjaminsen E et al. Dietrichs og medarbeidere svarer. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143: 1023. doi: 10.4045/tidsskr.23.0533
4. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje om bruk av elektrokonvulsiv behandling - ECT. IS-2629. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/ elektrokonvulsiv-behandling-ect/ Elektrokonvulsiv%20behandling%20 ECT)%20%E2%80%93%20
Nasjonal%20faglig%20retningslinje.pdf Lest 9.9.2023
Aakhus og Luth mener at vi har utrykt oss upresist vedrørende ECT (1). Vi beklager hvis vår kommentar kan misforstås når det gjelder konklusjonene fra Helsedirektoratets arbeidsgruppe for ECT (2). Vårt lille tilleggspoeng var bare at motoriske plager ved Parkinsons sykdom heller ikke er en anbefalt indikasjon i de norske retningslinjene for ECT, uten at vi kjenner begrunnelsen for det (3).
Bakgrunnen for hele denne diskusjonen er at vi i vår artikkel om anbefalt behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom, helt bevisst ikke har nevnt ECT (4). ECT kan ha god effekt på alvorlige og refraktære psykiske symptomer hos parkinsonpasienter, og i slike tilfeller har det også vært observert positiv effekt på motoriske symptomer (5). Men vitenskapelig dokumentasjon vedrørende bruk av ECT til behandling av motoriske symptomer hos parkinsonpasienter uten alvorlige psykiske plager, er svært mangelfull – nærmest fraværende. Vi ønsker derfor å gjenta vår klare konklusjon: ECT er ikke en metode vi kan føre opp som anbefalt behandling for rent motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom.
Litteratur:
1. Aakhus E, Luth SM. Upresist av Dietrichs og kolleger om ECT. https://tidsskriftet.no/2023/09/kommentar/upresist-av-dietrichs-og-kolleger-om-ect Lest 20.9.2023
2. Dietrichs E, Alves G, Benjaminsen E et al. Dietrichs og medarbeidere svarer. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143: 1023. doi: 10.4045/tidsskr.23.0533,
3. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje om bruk av elektrokonvulsiv behandling - ECT. IS-2629. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/ elektrokonvulsiv-behandling-ect/ Elektrokonvulsiv%20behandling%20 ECT)%20%E2%80%93%20
Nasjonal%20faglig%20retningslinje.pdf Lest 20.9.2023
4. Dietrichs E, Alves G, Benjaminsen E et al. Behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143: doi: 10.4045/tidsskr.22.0804
5. Takamiya A, Seki M, Kudo S et al. Electroconvulsive Therapy for Parkinson's Disease: A Systematic Review and Meta-Analysis. Mov Disord. 2021; 36: 50-8. doi: 10.1002/mds.28335